Rjukan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rjukan
Rjukan
Rjukan strekker seg 8 kilometer nedover i Vestfjorddalen, midtveis mellom Møsvatnet og Tinnsjå
Land Norge Norge
Fylke Telemark
Kommune Tinn
Areal 2.59 km²
Befolkning 3 309[a] (2013)
Bef.tetthet 1 277,6 innb./km²

Rjukan er en liten, langstrakt by i Tinn kommune samlet mellom bratte fjellsider langs elva Måna i Vestfjorddalen vest for Tinnsjøen i Telemark. Fabrikkene ligger i hovedsak på sørsida av elva, den regulerte bebyggelsen på nordsida.
Vemork kraftstasjon ved Rjukanfossen innerst i Vestfjorddalen like vest for byen. Kraftverket stod ferdig 1911. Lokalene huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum.
Ovnsskjoldet til en type lysbueovner brukt på Rjukan fra 1912 til 1940, oppstilt i en park på Rjukan
Demontert synteseovn plassert på en spesialvogn som ble tilpasset frakt av synteseovnene når gjødselsproduksjonen ble avviklet på Rjukan

.

Såheim kraftverk og «Rjukan II» ble satt i drift i 1916. Kraftverket eies og driftes fortsatt av Norsk Hydro.
Rjukanbanen fra Rjukan mot Vemork kraftstasjon 1911. Jernbanen ble bygd til Norsk Hydros industrianlegg på Rjukan og åpnet 1909. Rjukanbanen var tilknyttet Tinnsjø jernbaneferge og Tinnosbanen til Notodden. Banen ble stengt i 1991.
Rjukan kirke stod ferdig i 1915. Den har 350 sitteplasser.
Krossobanen er en taubane som går fra Rjukan sentrum og opp den nordre dalsida av byen, nesten 500 meter høyere.
Arkitekt Thorvald Astrups Rjukan-Admini, Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskabs administrasjonsbygning fra 1908.
Sørvest for Rjukan og Vestfjorddalen reiser Gaustatoppen seg 1 883 moh.
Industrigründeren Sam Eyde (1866–1940) skapte bysamfunnet Rjukan da han regulerte fossen og etablerte nitrogenindustri på stedet fra 1907.

Rjukan er en by og administrasjonssenteret i Tinn kommune i Telemark. Byen ligger i Vestfjorddalen, midtveis mellom Møsvatnet og Tinnsjå, og har sitt navn etter Rjukanfossen («den rykende fossen») vest for byen. Tinn kommunestyre vedtok bystatus for Rjukan i 1996. Byen har 3 309 innbyggere per 1. januar 2013, og inkluderes tettstedet Miland kan det legges til 296 innbyggere. De nærmeste byene er Notodden og Kongsberg. Byelva Måna renner gjennom byen, helt ned til Tinnsjøen som er en del av Rjukanvassdraget. Det jobbes nå med vannspeil oppover hele elva. Rjukan ligger på Østlandet og er landsdelens 33. største by av 37 byer.

Norsk Hydro begynte kraft- og industriutbygging på stedet i 1907. I 1910 hadde Rjukan vel 2000 innbyggere, i 1920 vel 8000 og i 1960 vel 6500. Rjukan regnes som en av de første byene i Norge som ble planlagt fra grunnen og tegnet av arkitekter. Selv postkassene og parkbenkene ble designet spesielt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Rjukan var tidligere et vesentlig industrisenter i Telemark med over 12 000 innbyggere, bygget opp rundt Norsk Hydros etablering av «Rjukan salpeterfabrikker» på begynnelsen av 1900-tallet. Byen fikk sitt navn av Rjukanfossen, etter en intern navnekonkurranse. Opprinnelig het stedet Saaheim, som også var et mulig navn på byen. Norsk Hydros etablering skjedde i hovedsak på grunn av god tilgang på større mengder elektrisk kraft ved regulering av elva Måna og dens hovedkilde Møsvatn. Ingeniøren og industrigründeren Sam Eyde (1866–1940) regnes for å være Rjukans grunnlegger, og har fått en bronsestatue på Rjukan torg. Han skapte den norske nitrogenindustrien (kunstgjødselproduksjon) basert på Kristian Birkelands metode, bygde ut blant annet fossene Rjukan og Svelgfoss, og skapte dermed bysamfunnene Rjukan og Notodden. Rjukan fikk jernbaneforbindelse i 1909, med Norges største privatbane, Rjukanbanen (opprinnelig kalt Vestfjorddalsbanen), som ble offisielt åpnet av Kong Haakon VII 10. august 1909.

Så tidlig som i 1935 ble det sendt ut en brosjyre rikt utstyrt med bilder: «Reis til Rjukan – eventyrbyen». Rjukan var den første byen i Norge som markedsførte seg direkte til turister.[trenger referanse]

I 1934 bygget Norsk Hydro verdens første kommersielle tungtvannsanleggVemork på Rjukan. Det var den senere nobelprisvinneren Odd Hassel som fortalte Norsk Hydro at de faktisk produserte tungtvann, og at han godt kunne drikke dette vannet. Anlegget ble drevet av tyskerne under andre verdenskrig, og senere sabotert flere ganger av de allierte styrkene. Se egen artikkel om Vemork-aksjonen.

I dag er anlegget på Vemork gjort om til Norsk Industriarbeidermuseum hvor man forteller Rjukan og industriarbeiderens historie, i tillegg til krigs- og sabotasjehistorien som er knyttet til stedet.

Etter 1960 ble det meste av salpeterproduksjonen på Rjukan overført til Hydros fabrikkanlegg på Herøya i Porsgrunn. Noe industri finnes fremdeles på Rjukan, blant annet eksportbedriftene Scana Skarpenord, Yara og Eka Chemicals. Rjukan hadde også Telemarks første generatorbil som kom til Rjukan allerede i juni 1940. Generatoren var innkjøpt av Tinn Kommune og ble montert på en buss som tilhørte Tinn Billag. Bussen gikk ruta TessungdalenAustbygda – Rjukan. Generatoren var levert av Strømmen verksted.

I dag[rediger | rediger kilde]

Rjukan satser i dag i stor grad på turisme. Blant attraksjonene er skimuligheter, fjellvandring, historie, og isklatring. Rjukan blir sett på som en av de bedre destinasjonene i Europa for isklatring, med mange fosser og stabil is i en lang sesong. Byen har flere festivaler og fester som Rjukan Rockfestival, Rjukan trubadurfestival og Solfesten, som byen feirer rundt tiden da solen når Fabrikkbrua 12. mars. Rjukan står som arrangør for World Cup i skiidretten Telemark, og avholdt VM i telemarkski i 2011. De naturgitte forholdene har gjort Rjukan til et attraktivt område for fritidsboliger. De mest kjente områdene er Gaustablikk og Møsvatn/Skinnarbu. Fylkesvei 37, som også er Sam Eydesgate gjennom byen, er hovedveien til og fra Rjukan. På vinteren er det to lyskastere som lyser opp fjellveggene i Rjukan sentrum. Byen holdt 100-årsjubileum i 2008, og i august 2009 ble det holdt 100-års jubileum for Rjukanbanen, både toget og tinnsjøfergene på Mæl ble satt i drift for noen dager. Rjukan har også Norges 19. høyeste byggverk, Saaheim kraftverk, kjent som Saaheimsoperaen, med sine 60 meter.

Søknad om verdensarv[rediger | rediger kilde]

Rjukan ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Notodden, Odda og Tyssedal. I januar 2013 besluttet Miljøverndepartementet at serienominasjonen skulle splittes i to faser, 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og fase 2, det jobbes videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016. I januar 2014 ble verdensarvsøknaden sendt til UNESCO. Rjukan og Notodden blir her foreslått listeført som fremragende representanter for den andre industrielle revolusjonen og nominasjonen består av fire komponenter: industri, vannkraft, transportsystemer, fabrikkbyer. Følgende industrielt produksjonsutstyr er foreslått listeført:

  • En AEG pumpe bevart in situ i pumpehuset på Rjukan
  • Ett av tidligere totalt 50 syretårn på Rjukan
  • Et ovnskjold til en tidligere lysbueovn, flyttet og oppstilt i en park på Rjukan
  • En demontert synteseovn liggende på en jernbanevogn ved Mæl stasjon
  • Tanker bevart in situ på Hydrogenfabrikken (1926) på Notodden
  • En elektrisk lysbueovn (1905), flyttet fra Vassmoen ved Arendal og oppstilt ved Hydros bedriftshistoriske samling, Notodden
  • To keramiske krukker flyttet og oppstilt ved Hydros bedriftshistoriske samling, Notodden.[1]

Bydeler[rediger | rediger kilde]

Krosso, Bøhagen, Flekkebyen, Rødbyen, Bøen, Granli, Saaheim, Ingolfsland, Tveito, Bjørkhaug, Øverland, Svadde, Tvergrot og Dale Bakhus.

Kirker[rediger | rediger kilde]

Rjukan kirke, Den katolske Kirke, Frøystul kapell, Baptistkirken, Dal kirke, Filadelfia. I tillegg har Jehovas Vitner Rikets Sal på Svadde.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Rjukan barneskole, Rjukan ungdomsskole, Rjukan videregående skole, Miland skole, Tinn Montessoriskole, Rjukan Voksenopplæring.

Parker[rediger | rediger kilde]

Gunnar Sønstebys Park (Kjakanparken) tidligere kjent som Adminiparken, Tveitoparken, Rallarparken, Bråvollparken.

Gater og veier[rediger | rediger kilde]

Arbeidergata, Arbeidergaten, Atrågata, Bakkhusveien, Birkelands gate, Birkelunden (Rjukan), Bjønnlandsveien, Brogata, Bøhagenlia, Bøens gate, Bøenstunet, Dalelia, Dalgate, Delegaten, Ekornveien, Fiskumgate, Fjellveien, Fossoveien, Gaustavegen, Gunleiks gate, Gyvingjordet, Haakons gate, Hans Torgersens gate, Haralds gate, Haugåkerveien, Håndverkergaten, Ing. Waadens gate, Jernbanegaten, Knut Dahles vei, Kleiva, Klonteigs gate, Kraftledningsveien, Ligata, Lyngvegen, Maanaveien, Moflåtveien, Mogata, Moe Vestre, Moe Østre, Mosletta, Mælandsgate, Mælgate, Mårvegen, Olavsgate, Professor Tronstads gate, Sam Eydes gate, Skogveien, Skriugata, Solliveien, Steinbekkveien, Storgaten, Storstulgaten, Svaddeveien, Svineroiveien, Sykehusveien, Sølvvoldveien, Såheimsveien, Telemarksgaten, Tinngata, Tjønnstadgata, Tveito Allé, Tveitolia, Tvergrot, Vestre Tverrgate, Vestfjorddalsgata, Villaveien, Våer, Øistein Hansens gate, Østbygdens gate, Østre Tverrgate, Øyan, Åsmund Vinjes gate.

Fosser[rediger | rediger kilde]

Kvitåi, Rjukanfossen, Brudesløret, Pissern. Det er mange småfosser og bekker oppover i Vestfjorddalen men alle har ikke navn.

Sykehjem og sykehus[rediger | rediger kilde]

Rjukan sykehjem, Eldres hus, ligger i en av de nedre bydelene Bjørkhaug, ved brua til Svadde. Rjukan sykehus ligger ovenfor Rjukan kirke. Sykehuset er lokalsykehus for Tinn, Vinje, Tokke og sammen med Notodden sykehus en del av helseforetaket Helse Sør, som grupperingen Sykehuset Telemark.

Buss og kollektivtransport[rediger | rediger kilde]

Tinn Billag driver kollektivtrafikken i byen og Rjukan-ekspressen til og fra Tinn. Rjukanekspressen har flere daglige avganger mellom Rjukan – NotoddenKongsbergDrammenOslo og Rjukan – Notodden – SkienPorsgrunn og er en del av bussnettverket til NOR-WAY Bussekspress.

Rjukan Taxisentral ligger i Sam Eydesgate vis-à-vis Park Hotel.

Media[rediger | rediger kilde]

  • Rjukan Arbeiderblad (RA) er lokalavisa for Rjukan og Tinn, med 5 utgivelser i uken. RA holder til i Storgata på Rjukan.
  • Radio Rjukan (RR) er lokalradioen for Rjukan og Tinn. RR holder til i gamle Rjukan stasjon på Jernbaneplassen. RR er eneste lokale nettavis.

Flyplass[rediger | rediger kilde]

Nærmeste flyplass er 7 mil fra Rjukan. Notodden flyplass, som er en ruteflyplass som går til og fra Bergen (Flesland). Notodden lufthavn ligger på industriområdet Tuven vest for Notodden by. Nest nærmest er Geiteryggen, utenfor Skien, 16 mil unna. Torp flyplass ved Sandefjord er 17 mil fra Rjukan, mens Norges hovedflyplass er fjerde nærmeste 20 mil unna, mens Rygge ved Moss er også rimelig nær, med i underkant av 3 timers kjøretur fra Rjukan.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Solfesten, Kjerringsveiven, Marispelet, FIS World Cup Telemark, Rjukan Rockfestival, Rjukan Trubadurfestival, Bilens dag på Rjukan, Rjukan IceFestival, TelemarkHelten, Tinnsjø Dandbandtreff.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Breddeidretten har vært viktig på Rjukan i alle år. Største idrettslag er fleridrettslaget Rjukan Idrettslag, som ble stiftet i 1911, og som består av 16 ulike grupper. Viktigste toppidrettssatsing er gjennom Stiftelsen Rjukan Idrett, som er en integrert del av Rjukan videregående skole.

Idrettsanlegg på Rjukan:

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

  • Varkaus
  • Sandviken
  • Nakskov (Har i brevs form i 2011 gitt beskjed om at de ønsker å trekke seg som vennskapsby, av rasjonaliseringsårsaker.)

Personer med tilknytning til Rjukan[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nomination Dossier, s.81, besøkt 5. februar 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rjukan – bilder, video eller lyd