Steigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Steigen

Våpen

Kart over Steigen

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Adm. senter Leinesfjord
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1006.78&1 006,78 km²
3&502&963.2&963,2 km²
3&501&43.58&43,58 km²
Befolkning 3&503&2 579&2 579[a]
Kommunenr. 1848
Målform Bokmål
Internettside www.steigen.kommune.no
Politikk
Ordfører Asle Schrøder (SP) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Steigen

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Steigen (lulesamisk: Stajggo) er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser mot kommunene Hamarøy i øst og Sørfold i sørøst og sør. I nord ligger Sagfjorden, i vest Vestfjorden og i sørvest Folda.

Steigen, Hamarøy og Tysfjord omtales samlet ofte som Nord-Salten og i enkelte interkommunale sammenhenger som HTS-kommunene.

Steigen har et areal på 1 007 kvadratkilometer og et folketall på litt over 2 500. Administrasjonssenteret er Leinesfjord. Andre befolkningssentre er Leines, Nordfold, Nordskot og Bogen.

Steigens kommunevåpen ble vedtatt av kommunestyret 12. oktober 1988 og viser tre øksehoder på gul bunn.[1] Vennskapskommune er Podporozje i Leningrad oblast i Russland.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Breivik mot Brattfjorden

Steigen omfatter Steigenhalvøya, deler av Stábánjárgga, et landområde på østsiden av Vinkfjorden og en rekke større og mindre øyer og øyvær. I overgangen mellom Vestfjorden og Sagfjorden ligger Lundøya og Engeløya med areal på henholdsvis 27 og 69 kvadratkilometer. Hjartøya med et areal på litt over 8 km² ligger helt sør. Langs vestkysten ligger Brunvær, Lauvøyvær, Engelvær, Måløyvær og Husøyværet fra nord til sør.

Landskapet splittes av en rekke fjorder og sund med Nordfolda som den lengste. Leinesfjorden og Skotsfjorden går innover i østlig retning fra Vestfjorden. Skjettenfjorden og Straumfjorden går sørover fra kystlinja i nord.

Steigens to største innsjøer er Storvatnet og Straumfjordvatnet i den østlige delen av kommunen. Helldalisen, helt i sør, er Steigens høyeste punkt og eneste isbre med en høyde på 1 351 meter.

Naturreservater[rediger | rediger kilde]

Steigen har seks naturreservater. Langs vestkysten ligger Prestegårdsskogen, Brunvær, Engelvær og Brennvika. Storvatnet og Hopvasslia verner deler av fjellområdene i øst.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Vei- og sjøtransport[rediger | rediger kilde]

Engeløybruene over Flagsundet gir Engeløya fastlandsforbindelse

Fylkesvei 835, med utgangspunkt i Nordfold, knytter Steigens lokale veinett til europavei 6. Engeløya knyttes til fastlandet over Engeløybruene. Lokale veier langs nordsiden av Skotsfjorden, langs Leinesfjorden og langs deler av Nordfolda. De områdene i Steigen som ligger sør for Nordfolda har ingen veiforbindelser.

Nordlandsekspressen har fem anløp i Steigen på ruten mellom Svolvær og Bodø: Bogøy, Holkestad, Nordskot, Helnessund og Brennsund. I tillegg går det en egen hurtigbåtrute fra Bodø, via Brennsund, til Helnessund.[2] Med utgangspunkt i Nordfold går det en hurtigbåtrute som betjener flere bebyggelser langs nord- og sørsiden av Nordfolda.

Mellom 1957 og 1990 var det fergeforbindelse mellom Bogøy og Skutvik i Hamarøy, og fra 1964 til 1990 fra Nordfold til Røsvik i Sørfold. Begge sambandene ble erstattet av Steigentunnelen.

Etter åpningen av Steigentunnelen mot europavei 6 begynte Steigen kommune et arbeid for å få flyttet fergeforbindelsen til Svolvær fra Skutvik til Mortenstranda. Saken skapte i lang tid en politisk strid og et dårlig samarbeidsklima mellom de to nabokommunene og en lokal uenighet mellom deler av befolkningen i de to involverte kommunene. Saken ble avgjort, til Skutviks fordel, i 1996 av samferdselsminister Kjell Opseth.

Medier[rediger | rediger kilde]

Radio Nord-Salten ble etablert i 26. april 1992 som en lokalradio for kommunene i Nord-Salten. Radioen sender fra Leinesfjord.[3]

Lokalavisa NordSalten / Bájkkeavijjsa NuorttaSállto og Avisa Nordland er de viktigste formidlerne av lokalt nyhetsstoff fra Steigen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Steigens utstrekning[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig utgjorde Steigen formannskapsdistrikt den nordlige og vestlige delen av Steigenhalvøya. Etter en større kommunesammenslåing i 1964 fikk kommunen sitt nåværende areal.

Fra 1837 til 1900[rediger | rediger kilde]

Steigen utgjorde landområdene nord for vannskillet fra Brenntinden, sør for Brennvika, i sørvest, via Nordfoldeidet og Allmenningsvatnet til Reinkalvtinden. Fra Reinkalvtinden nordøstover i det smale beltet langs vannskillet mellom Sagfjorden og Balkjosen til Langvikodden øst for Skranstad og videre nordover i Økssundet. Steigen hadde grenser til Hamarøy i øst, Nordfold i sør og Kjerringøy i sørvest. Området hadde et sammenlagt areal på 450,9 kvadratkilometer.

Delingen av Steigen[rediger | rediger kilde]

1. januar 1900 ble et 185 km² stort landområde i den sørvestlige delen av Steigen skilt ut som Leidingen kommune. Leidingen, senere Leiranger, strakte seg fra Skotsfjorden i nord til Brennsund sør for Brennvika og østover til Allmenningsvatnet. Tilsammen bodde det 1 248 innbyggere i området.

Kommunesammenslåingen i 1964[rediger | rediger kilde]

1. januar 1964 ble det foretatt en større kommunesammenslåing og flere grenseendringer i regionen. Leiranger, Nordfold og Kjerringøy opphørte å eksistere. Leiranger ble tilbakeført til Steigen. Nordfold, med unntak av områdene rundt Mørsvikbotn, ble slått sammen med Steigen og Brennsund-området i Kjerringøy ble overført til Steigen. Det ble foretatt en grensejustering der landområder langs Sagfjorden fra Veggfjellan til Langvikodden, øst for Straumfjorden, og sørover rundt Storvatnet ble overført fra Hamarøy til Steigen.

Kommune Steigen Leiranger Nordfold Hamarøy Kjerringøy Steigen siden 1964
Areal overført til Steigen 266 km² 185 km² 425 km² 117 km² 14 km² 1007 km²
Antall innbyggere overført til Steigen 1829 1397 1212 77 30 4545

Tabellen viser areal og innbyggertall i de berørte kommunene som ble overført eller innlemmet til det «nye» Steigen (fra 1. januar 1964).

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Hovedgården på Grøtøy

Grøtøy gamle handelssted (stiftet 1690) var omkring 1900 Nordlands største handelssted. For alle fiskere som bodde sønnafor, var det siste stoppested før Vestfjorden. Fiskere leide utstyr og soveplass der, og betalte tilbake med fisk eller, hvis de ikke fikk stor nok fangst, gården sin.

Steigen kirke er gammel steinkirke, hvor den eldste delen er fra midten av 1200-tallet. Kirken er fremdeles i bruk, og i forholdsvis god stand. I kjelleren er det gamle graver.

Vollmoen-anlegget som det er i dag

Bø- og Vollmoanleggene er begge forhistoriske tunanlegg, henholdsvis datert til rundt år 300 og 600. Bø-anlegget ligger under traséen til hovedveien, mens Vollmoen-anlegget ligger mellom Vollmoen Amfi og Steigen kirke. Der er det tydelige spor etter kokegroper og 16 langhus, som til sammen kunne romme rundt 600 personer.

Batterie Dietl på Engeløya er fra den andre verdenskrig, og er en av Nord-Europas største kanonstillinger. Det ble bygd av russiske krigsfanger. Fra denne kanonstillingen kunne skip i Vestfjorden beskytes. Dette befestet Engeløya som ett av Norges viktigste militær-strategiske punkter. Kanonene er nå borte, og stedet er åpent for turister.

Steigen sagaspill er et skuespill skrevet av Bjørn Stemland som blir satt opp annet hvert år i Steigen med hundrevis av frivillige. Det er basert på sagaen om Hagbard og Signe som av mange er knyttet til Vollmoen.

Steigen bygdetun har mange gamle ting bevart, og har omvising for gjester. Tunet har husmannshus, et hovedhus (tidligere legegård), en gammel butikk og i fjøset er det utstilling av gamle landbruksredskaper.

Sørskott er det en naturlig bygdeborg. Det er en naturformasjon som er endret for å bli et tilfluktssted hvor bygdefolk kunne forsvare seg mot strandhugg fra vikingene.

Ytterst i Lakså er det ett sagbruk fra 1815, av den typen som var drevet av vannkraft. Sagbruket er ikke i bruk, men like fullt intakt og kan brukes ennå. Det har nylig blitt restaurert.

Det er to store huler i Steigen, Resshola og Dryppsteinhola. Sistnevnte har fått sitt navn fordi den brukte å ha store forekomster av dryppstein. Nå er nesten all dryppsteinen hakket løs og ødelagt og tatt med av turister og andre turgåere. Bare ganske lite er igjen.

Det finnes tre ordentlig store og rene sandstrender i Steigen; Brennvikstranden, Bøstranden og Breivikstranden. Den første er den mest populære.

Kjente steigværinger[rediger | rediger kilde]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • På tur i Hamaray, Tysfjord, Steigen og Sørfold av kommunene, ISBN 82-993952-2-4
  • Bygdebok for steigen, i tre bind, av Svein Fygle, ISBN 82-7416-029-0
  • Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over 18 D.4: Nordlands amt Salten og Lofoten og Vesteraalen Fogderi. Aschehoug, Kristiania 1908

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steigen kommunes hjemmeside: Kommunevåpen. Besøkt 22. februar 2013.
  2. ^ Torghatten Nords hjemmeside. Besøkt 23. februar 2013.
  3. ^ Bedriftsdatabasen: Radio Nord-Salten SA. Besøkt 23. februar 2013.