Kuling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kuling er i meteorologien definert som vind med styrke mellom frisk bris og liten storm, dvs. med fart fra 10,8 m/s (22 knop) til 20,7 m/s (40 knop). Dette gjelder gjennomsnittsvinden i en periode på 10 minutter, målt 10 m over bakken (tilsvarer 3.-4. etasje i et vanlig hus). Kulingbyger er mer kortvarige perioder med vind av kulings styrke.

Det er tre grader av kuling:[1]

  • Liten kuling er vind med fart fra 10,8 m/s til 13,8 m/s (22–27 knop), og nivå 6 på Beauforts skala.
  • Stiv kuling er vind med fart fra 13,9 m/s til 17,1 m/s (28–33 knop), og nivå 7 på Beauforts skala.
  • Sterk kuling er vind med fart fra 17,2 m/s til 20,7 m/s (34–40 knop), og nivå 8 på Beauforts skala.

Når det blåser kuling, rører trær på seg. Ved stiv kuling er det tungt å gå mot vinden.[1] Til fjells reduserer snøfokk sikten til 1 km ved liten kuling og til under 100 m ved sterk kuling.[1] Til sjøs forekommer bølger på opptil 5,6 m ved liten kuling, og opptil 9,5 m ved sterk kuling. Bølgene bryter, det dannes sjøsprøyt, og ved stiv eller sterk kuling driver skummet med vinden. [2]

Ikke ekstremvær, men…[rediger | rediger kilde]

Normalt utsendes ikke ekstremvarsler når meteorologene forventer kuling, dvs. at kuling normalt ikke antas å medføre betydelig risiko for liv og eiendom. Under visse forhold er likevel kuling noe som bør unngås, og enkelte ganger har kuling utløst eller bidratt til alvorlige ulykker. Eksempler:

  • I åpen sjø kan kuling, særlig sterk kuling, være farlig for småbåter – og selv erfarne seilere bør unngå kuling.
  • Hvis vinden er mer byget enn normalt, dvs. at de sterkeste vindkastene er sterkere enn normalt ved en gitt vindstyrke, kan også skadene bli tilsvarende mer alvorlige. Det gjelder særlig i områder hvor sterk vind ikke er vanlig, f.eks. mange indre lavlandsstrøk på Østlandet.
  • Skiturer på høyfjellet i kuling er en alvorlig utfordring selv for veltrente personer.
  • Ved langvarig tørke øker brannfaren svært mye når vinden øker til kuling. svensk statistikk kan tyde på at de fleste bybranner har forekommet når det har blåst kuling[3] (storm øker selvfølgelig brannfaren enda mer, men er sjelden inne i landet de fleste steder). Det samme gjaldt etter all sannsynlighet f.eks. brannen i Chicago 1871 og flere av historiens mest dødbringende branner i fredstid, som Peshtigo-brannen og Cloquet-brannen 1918.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet kommer fra nederlandsk i form av «koeling».[4] Dette stammer i sin tur fra nederlandsk koelen (eldre coelen), kjøle[5]. Urbetydningen er altså kjølig vind. På norsk har ordet sammenheng med verbet «å kule», som betydde «å blåse friskt».[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]