Kuling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kuling er et uttrykk for styrken til vind med fart fra 10,8 m/s (22 knop) til 20,7 m/s (40 knop).

Det er tre grader av kuling:[1]

  • Liten kuling er vind med fart fra 10,8 m/s til 13,8 m/s (22–27 knop), og nivå 6 på Beauforts skala.
  • Stiv kuling er vind med fart fra 13,9 m/s til 17,1 m/s (28–33 knop), og nivå 7 på Beauforts skala.
  • Sterk kuling er vind med fart fra 17,2 m/s til 20,7 m/s (34–40 knop), og nivå 8 på Beauforts skala.

Når det blåser kuling rører trær på seg. Ved stiv kuling er det tungt å gå mot vinden.[1] Til fjells reduserer snøfokk sikten til 1 km ved liten kuling og til under 100 m ved sterk kuling.[1] Til sjøs dannes store bølger ved liten kuling.[1]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet kommer fra nederlandsk i form av «koeling».[2] På norsk har ordet sammenheng med verbet «å kule», som betydde «å blåse friskt».[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Vindpiler og -skala», yr.no.
  2. ^ «kuling», Bokmålsordboka.
  3. ^ «kule», Bokmålsordboka.