Luftforsvaret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Luftforsvaret
Luftforsvaret
Basisdata
Tidsperiode: 1944-
Land: Norge
Størrelse: 57 kampfly[1]
Kriger: 2. vk, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Afghanistan og Libya.
Rundel
Luftforsvaret
Emblem
Luftforsvaret
Flytyper
Angrepsfly: Kun multirolle
Multirolle: F-16
Jagerfly: Kun multirolle
Patruljefly: P-3 Orion
Treningsfly: Saab Safari
Transportfly: C-130J Hercules

Luftforsvaret er den grenen av Norges forsvar som leverer luftmakt som hovedprodukt.

Luftforsvarets historie[rediger | rediger kilde]

Hærens flyvevesen ble opprettet i 1912, Marinens flyvevesen i 1916. I 1941 ble de to våpnene underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. De to våpen ble 10. november 1944 forenet til en egen forsvarsgren, Luftforsvaret.[2]

Navnet på forsvarsgrenen har endret seg noen ganger siden opprettelsen, alt etter som Luftvernartilleriet (LVA) har blitt inkludert eller utskilt. I 1946 ble LVA utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortingsproposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.[3]

Luftforsvarets oppgaver[rediger | rediger kilde]

  • overvåking, kontroll og varsling av luftrommet over norsk territorium og tilstøtende havområder
  • politimessig inngripen og kontroll av ukjente fly i fred
  • luftforsvar mot angrep på Norges territorium
  • offensive flyoperasjoner mot angripers invasjonsstyrke til sjøs og i luften
  • maritim flyrekognosering over Norges territorialfarvann og tilstøtende havområder
  • lufttransport av personell med utstyr for innsetting i invasjonsforsvaret
  • opprettholde og forsvare en baseorganisasjon for egen virksomhet og for mottak av alliert hjelp
  • deltakelse i norske beredsskapsstyrker i FN
  • sjørednings- og ambulansetjeneste og lufttransport til støtte for det sivile samfunn og som ledd i internasjonal hjelp.

Styrke i fred: 1 430 personer er ansatt i Luftforsvaret, i tillegg kommer ca. 100 befalselever og 600 vernepliktige soldater[1]. Styrke ved mobilisering: 5 518 personer[1].

Luftforsvaret består av syv flystasjoner, to kontroll- og varslingsstasjoner, to utdanningssentre, ti skvadroner samt to luftvernartilleribataljoner.

Flystasjoner[rediger | rediger kilde]

F-16B
NASAMSII
P-3N Orion
Sea King redningshelikopter

På hver av flystasjonene er det stasjonert en luftving og en logistikkorganisasjon. Luftvingen består av operative avdelinger – selve spydspissen i Luftforsvaret. Flystasjonene og Forsvarets logistikkorganisasjon stiller infrastruktur og støtte tilgjengelig for at luftvingen skal kunne utføre sine operative bidrag.

Bodø hovedflystasjon Motto: Fred Ved Styrke

Ørland hovedflystasjon Motto: Innsats Gjennom Samarbeid

Sola flystasjon Motto: Trygghet i vest

Banak flystasjon

    • 330 skvadron (Sea King redningshelikopter)- formelt underlagt Bodø Hovedflystasjon

Rygge flystasjon Motto: På Vakt For Frihet

Bardufoss flystasjon Motto: For Fred og Frihet

Andøya flystasjon Motto: Forsvar i Fellesskap

Gardermoen flystasjon Motto: I Felles Løft

Ikke-operative flystasjoner[rediger | rediger kilde]

Flystasjonene er ikke nedlagt, men det eksisterer ingen militær flyoperativ aktivitet ved disse flystasjonene.

Nedlagte flystasjoner[rediger | rediger kilde]

Ingen militær aktivitet ved disse flystasjonene.

Kontroll- og varslingsstasjoner[rediger | rediger kilde]

Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjoner sørger for å overvåke luftrommet over norsk territorium, og er en del av NATOs luftvarslingstjeneste.

Nedlagte kontroll- og varslingsstasjoner[rediger | rediger kilde]

Materiell[rediger | rediger kilde]

Dagens materiell[rediger | rediger kilde]

Bell 412SP helikopter på NATO-øvelse ved Orkanger i 2002
Norsk F-16 i Roma 2004

Luftforsvaret er i 2013 oppsatt med følgende fly og helikoptre[6]:

Materiell Prod. Type Versjon Antall Notater
Bell 412 USA USA Transporthelikopter 412SP/412HP 18 [7] Kan utstyres med maskingevær.
Dassault Jet Falcon Frankrike Frankrike Passasjerfly Falcon 20C-5 3 [8] Flyene betegnes av Forsvaret som DA-20. To fly er innredet for elektronisk signalinnhenting, og ett fly er innredet for persontransport.
Lockheed Martin C-130 Hercules USA USA Transportfly C-130J-30 4 Fire fly levert mellom november 2008 og juni 2010. Ett erstatningsfly levert september 2012.[9]
General Dynamics F-16A/B USA USA Kampfly F-16 block 10
F-16 block 15
24
33
Utstyrt for missiler og kanon for angrep mot luftmål og bomber for angrep mot bakkemål. Forsvaret har 47 stk F-16A (ensetere) og 10 stk F-16B (tosetere). Med unntak av to erstatningsfly (levert 1988) ble samtlige norske F-16 montert av Fokker i Nederland og levert 1980-1984.
Lockheed P-3 Orion USA USA Overvåkningsfly P-3C
P-3N
4
2
Brukes i fredstid til kartlegging av utenlandske ubåter og overvåkning av aktivitet i havområder. Ubåtjakt med synkebomber og torpedeoer i krigstid. [10][11]
NHIndustries NH90 EU EU Helikopter NFH 3 Under innfasing pr juli 2013.
SAAB Safari Sverige Sverige Skolefly MFI-15 16 [12]
Westland Lynx Storbritannia Storbritannia Kystvakthelikopter Lynx Mk.86 3 Er i ferd med å fases ut til fordel for NH90. Stasjoneres regelmessig på kystvaktfartøy.
Westland Sea King Storbritannia Storbritannia Redningshelikopter Sea King Mk.43B 12 Eies av Justisdepartementet og disponeres av Redningstjenesten. Kan også benyttes for støtte til militære oppdrag til politiet.

I andre land med vesentlig større militære styrker enn Norge har gjerne hæren og marinen egne avdelinger for luftfartøyene de bruker, men i Norge er det kun Luftforsvaret som opererer luftfartøyer. Et unntak er MUAS-droner, som opereres av Hæren.

Fremtidig materiell[rediger | rediger kilde]

Luftforsvaret skal i årene som kommer få en del nytt materiell[13]

  • Westland Lynx (6 stk) skal erstattes av 8 stk NH90.[15] Levering skulle startet i 2008, men er flere år forsinket. Planlagt referanse er nå høsten 2010.
  • 5 nye luftvarslingsradarer til erstatning for Vardø, Iskuras, Gråkallen, Kongsvinger, og Mågerø (utfaset 2003)[trenger referanse]

Tidligere materiell[rediger | rediger kilde]

Historisk har Luftforsvaret brukt følgende materiell. Tallene er sammenlagt, og ikke i tjeneste på én gang. Listen er ikke uttømmende.

Et tidligere Canadair CF-104 Starfighter fra 334 skvadron
En C-130H i 1984
Northrop N-3PB
Type Ant. Tidsrom Diverse
Agusta-Bell 47J/J-2
Bell 47D-1
Bell 47G-3
5
6
3
1958-1967
1953-1971
1954-1970
Airspeed Oxford I/II 22 1947-1953
Avro Anson I 10 1947-1951
Bell UH-1B 37 1963-1990
Cessna L-19A (O-1A) 27 1960-1992
Consolidated Catalina IV A: (3)
IV B: 12
PBY-5A: 6
1945-1946
1945-1954
1954-1961
de Havilland Canada DHC-3 Otter 10 1953-1968
de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter 5 1967-2001
de Havilland Mosquito T.III: 3
FB VI: 19
1947-1952
1945-1952
de Havilland Vampire T.55: 6
F.III: 20
FB 52: 36
1952-1955
1948-1957
1949-1957
Douglas C-47A 7
10
1945-1946
1950-1974
Douglas C-53D 3 1945-1946
Fairchild M-62 74 1945-1957
Fairchild C-119G Flying Boxcar 8 1956-1969
Fieseler Fi 156 Storch 30 1945-1954
Grumman HU-16B (ASW) Albatross 18 1961-1969
Junkers Ju 52/3m 18 1945-1951
Lockheed C-56B/C-60A Lodestar 7 1945-1950
Lockheed C-130E/H Hercules 6 1969-2008
Lockheed F-104 Starfighter
(Canadair CF-104)
F-104G: 19
TF-104G: 4
CF-104: 19
CF-104D: 3
1963-1981
1963-1983
1973-1983
1973-1983
Lockheed T-33A 22 1953-1968
Noorduyn Norseman IV/VI 24 1945-1959
North American Harvard II/IIB/SNJ3/4 39 1945-1956
North American F-86 Sabre F-86F: 115
F-86K: 64
1957-1967
1955-1967
Northrop N-3PB 2 1945-1956
Northrop F-5 Freedom Fighter A: 78
B: 14
RF-5A: 16
1966-2000
1966-2000
1969-2000
Piper L-18C 16 1955-1992
Republic F-84 Thunderjet F-84E: 6
F:84G: 200
RF-84F: 35
1951-1956
1952-1960
1956-1970
SAAB 91B/B-2 Safir 30 1956-1988
Short Sunderland Mk V (11) 1945
Sikorsky H-19D-4 4 1958-1967
Supermarine Spitfire LF.IXe: 73
PR XI: 3
1945-1952
1946-1954
Focke-Wulf Fw 189A-2 1 1945-1946
Messerschmitt Bf 108 Taifun 2 1945
Junkers W 34 1 1945-1946


Luftvernbatterier

Utdanningsinstitusjoner[rediger | rediger kilde]

Luftforsvarets skoler og utdanningssentre sørger for utdanning og kompetanseheving til både Forsvarets fellesavdelinger og til Luftforsvarets organisasjon.

Tidligere merking av fly[rediger | rediger kilde]

1946-1951:Merking etter flytype

  • Spitfire:A
  • Mosquito:F
  • Vampire: B
  • Lodestar:T
  • Dakota: T
  • Norseman:R
  • Ju52: Y
  • Catalina:K
  • Cornell: L
  • Harvard: M
  • Oxford: V
  • Anson: W
  • Storch: N
  • N-3PB: S (ble ikke tatt i bruk)

Fra 1952 gikk man tilbake til to-bokstavers skvadronmerking som ble innført av skvadronene i Storbritannia under krigen, og videreførte denne tradisjonen også for skvadroner som ble opprettet etterpå.

  • 330: WH
  • 331: FN
  • 332: AH
  • 333: KK
  • 334: RI
  • 335: BW
  • 336: PX
  • 337: ZK
  • 338: MU
  • 339: SI
  • 717: T3, AZ
  • 718: DP
  • 719: XJ
  • 720: JT

Merkingen av fly med bokstavkoder opphørte i 1972.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Royal Norwegian Air Force – bilder, video eller lyd