Luftforsvaret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Luftforsvaret
Luftforsvaret
Basisdata
Tidsperiode: 1944-
Land: Norge
Størrelse: 57 kampfly[1]
Kriger: 2. vk, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Afghanistan og Libya.
Rundel
Luftforsvaret
Emblem
Luftforsvaret
Flytyper
Angrepsfly: Kun multirolle
Multirolle: F-16
Jagerfly: Kun multirolle
Patruljefly: P-3 Orion
Treningsfly: Saab Safari
Transportfly: C-130J Hercules

Luftforsvaret er den grenen av Norges forsvar som leverer luftmakt som hovedprodukt.

Luftforsvarets historie[rediger | rediger kilde]

Hærens flyvevesen ble opprettet i 1912, Marinens flyvevesen i 1916. I 1941 ble de to våpnene underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. De to våpen ble 10. november 1944 forenet til en egen forsvarsgren, Luftforsvaret.[2]

Navnet på forsvarsgrenen har endret seg noen ganger siden opprettelsen, alt etter som Luftvernartilleriet (LVA) har blitt inkludert eller utskilt. I 1946 ble LVA utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortingsproposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.[3]

Luftforsvarets oppgaver[rediger | rediger kilde]

  • overvåking, kontroll og varsling av luftrommet over norsk territorium og tilstøtende havområder
  • politimessig inngripen og kontroll av ukjente fly i fred
  • luftforsvar mot angrep på Norges territorium
  • offensive flyoperasjoner mot angripers invasjonsstyrke til sjøs og i luften
  • maritim flyrekognosering over Norges territorialfarvann og tilstøtende havområder
  • lufttransport av personell med utstyr for innsetting i invasjonsforsvaret
  • opprettholde og forsvare en baseorganisasjon for egen virksomhet og for mottak av alliert hjelp
  • deltakelse i norske beredsskapsstyrker i FN
  • sjørednings- og ambulansetjeneste og lufttransport til støtte for det sivile samfunn og som ledd i internasjonal hjelp.

Styrke i fred: 1 430 personer er ansatt i Luftforsvaret, i tillegg kommer ca. 100 befalselever og 600 vernepliktige soldater[1]. Styrke ved mobilisering: 5 518 personer[1].

Luftforsvaret består av syv flystasjoner, to kontroll- og varslingsstasjoner, to utdanningssentre, ti skvadroner samt to luftvernartilleribataljoner.

Flystasjoner[rediger | rediger kilde]

F-16B
NASAMSII
P-3N Orion
Sea King redningshelikopter

På hver av flystasjonene er det stasjonert en luftving og en logistikkorganisasjon. Luftvingen består av operative avdelinger – selve spydspissen i Luftforsvaret. Flystasjonene og Forsvarets logistikkorganisasjon stiller infrastruktur og støtte tilgjengelig for at luftvingen skal kunne utføre sine operative bidrag.

Bodø hovedflystasjon Motto: Fred Ved Styrke

Ørland hovedflystasjon Motto: Innsats Gjennom Samarbeid

Sola flystasjon Motto: Trygghet i vest

Banak flystasjon

    • 330 skvadron (Sea King redningshelikopter)- formelt underlagt Bodø Hovedflystasjon

Rygge flystasjon Motto: På Vakt For Frihet

  • 139 Luftving
    • 339 skvadron avdeling Rygge
    • 330 skvadron (Detasjement) (Sea King redningshelikopter)
    • BOS (bakkeoperativ skvadron) Utdanning av vakt og sikringspersonell for luftforsvaret
    • Basesett 2 (deployerbar støtteavdeling)

Bardufoss flystasjon Motto: For Fred og Frihet

Andøya flystasjon Motto: Forsvar i Fellesskap

Gardermoen flystasjon Motto: I Felles Løft

Ikke-operative flystasjoner[rediger | rediger kilde]

Flystasjonene er ikke nedlagt, men det eksisterer ingen militær flyoperativ aktivitet ved disse flystasjonene.

Nedlagte flystasjoner[rediger | rediger kilde]

Ingen militær aktivitet ved disse flystasjonene.

Kontroll- og varslingsstasjoner[rediger | rediger kilde]

Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjoner sørger for å overvåke luftrommet over norsk territorium, og er en del av NATOs luftvarslingstjeneste.

Nedlagte kontroll- og varslingsstasjoner[rediger | rediger kilde]

Materiell[rediger | rediger kilde]

Dagens materiell[rediger | rediger kilde]

Bell 412SP helikopter på NATO-øvelse ved Orkanger i 2002
Norsk F-16 i Roma 2004

Luftforsvaret er i 2013 oppsatt med følgende fly og helikoptre[7]:

Materiell Prod. Type Versjon Antall Notater
Bell 412 USA USA Transporthelikopter 412SP/412HP 18 [8] Kan utstyres med maskingevær.
Dassault Jet Falcon Frankrike Frankrike Passasjerfly Falcon 20C-5 3 [9] Flyene betegnes av Forsvaret som DA-20. To fly er innredet for elektronisk signalinnhenting, og ett fly er innredet for persontransport.
Lockheed Martin C-130 Hercules USA USA Transportfly C-130J-30 4 Fire fly levert mellom november 2008 og juni 2010. Ett erstatningsfly levert september 2012.[10]
General Dynamics F-16A/B USA USA Kampfly F-16 block 10
F-16 block 15
24
33
Utstyrt for missiler og kanon for angrep mot luftmål og bomber for angrep mot bakkemål. Forsvaret har 47 stk F-16A (ensetere) og 10 stk F-16B (tosetere). Med unntak av to erstatningsfly (levert 1988) ble samtlige norske F-16 montert av Fokker i Nederland og levert 1980-1984.
Lockheed P-3 Orion USA USA Overvåkningsfly P-3C
P-3N
4
2
Brukes i fredstid til kartlegging av utenlandske ubåter og overvåkning av aktivitet i havområder. Ubåtjakt med synkebomber og torpedeoer i krigstid. [11][12]
NHIndustries NH90 EU EU Helikopter NFH 3 Under innfasing pr juli 2013.
SAAB Safari Sverige Sverige Skolefly MFI-15 16 [13]
Westland Lynx Storbritannia Storbritannia Kystvakthelikopter Lynx Mk.86  ? 1 stk er i drift til 31.12.2014, er i ferd med å fases ut til fordel for NH90.[14]
Westland Sea King Storbritannia Storbritannia Redningshelikopter Sea King Mk.43B 12 Eies av Justisdepartementet og disponeres av Redningstjenesten. Kan også benyttes for støtte til militære oppdrag til politiet.

I andre land med vesentlig større militære styrker enn Norge har gjerne hæren og marinen egne avdelinger for luftfartøyene de bruker, men i Norge er det kun Luftforsvaret som opererer luftfartøyer. Et unntak er MUAS-droner, som opereres av Hæren.

Fremtidig materiell[rediger | rediger kilde]

Luftforsvaret skal i årene som kommer få en del nytt materiell[15]

  • Westland Lynx (6 stk) skal erstattes av 8 stk NH90.[14] Levering skulle startet i 2008, men er flere år forsinket. Planlagt referanse er nå høsten 2017.
  • 5 nye luftvarslingsradarer til erstatning for Vardø, Iskuras, Gråkallen, Kongsvinger, og Mågerø (utfaset 2003)[trenger referanse]

Tidligere materiell[rediger | rediger kilde]

Historisk har Luftforsvaret brukt følgende materiell. Tallene er sammenlagt, og ikke i tjeneste på én gang. Listen er ikke uttømmende.

Et tidligere Canadair CF-104 Starfighter fra 334 skvadron
En C-130H i 1984
Northrop N-3PB
Vampire F. III
Type Ant. Tidsrom Diverse
Agusta-Bell 47J/J-2
Bell 47D-1
Bell 47G-3
5
6
3
1958-1967
1953-1971
1954-1970
Airspeed Oxford I/II 22 1947-1953
Avro Anson I 10 1947-1951
Bell UH-1B 37 1963-1990
Cessna L-19A (O-1A) 27 1960-1992
Consolidated Catalina IV A: (3)
IV B: 12
PBY-5A: 6
1945-1946
1945-1954
1954-1961
de Havilland Canada DHC-3 Otter 10 1953-1968
de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter 5 1967-2001
de Havilland Mosquito T.III: 3
FB VI: 19
1947-1952
1945-1952
de Havilland Vampire T.55: 6
F.III: 20
FB 52: 36
1952-1955
1948-1957
1949-1957
Douglas C-47A 7
10
1945-1946
1950-1974
Douglas C-53D 3 1945-1946
Fairchild M-62 74 1945-1957
Fairchild C-119G Flying Boxcar 8 1956-1969
Fieseler Fi 156 Storch 30 1945-1954
Grumman HU-16B (ASW) Albatross 18 1961-1969
Junkers Ju 52/3m 18 1945-1951
Lockheed C-56B/C-60A Lodestar 7 1945-1950
Lockheed C-130E/H Hercules 6 1969-2008
Lockheed F-104G Starfighter

Canadair CF-104 Starfighter

F-104G: 19
TF-104G: 4
CF-104: 19
CF-104D: 3
1963-1981
1963-1983
1973-1983
1973-1983
Lockheed T-33A 22 1953-1968
Noorduyn Norseman IV/VI 24 1945-1959
North American Harvard II/IIB/SNJ3/4 39 1945-1956
North American F-86 Sabre F-86F: 115
F-86K: 64
1957-1967
1955-1967
Northrop N-3PB 2 1945-1956
Northrop F-5 Freedom Fighter A: 78
B: 14
RF-5A: 16
1966-2000
1966-2000
1969-2000
Piper L-18C 16 1955-1992
Republic F-84 Thunderjet

Republic RF-84F Thunderflash

F-84E: 6
F-84G: 200
RF-84F: 35
1951-1956
1952-1960
1956-1970
SAAB 91B/B-2 Safir 30 1956-1988
Short Sunderland Mk V (11) 1945
Sikorsky H-19D-4 4 1958-1967
Supermarine Spitfire LF.IXe: 73
PR XI: 3
1945-1952
1946-1954
Focke-Wulf Fw 189A-2 1 1945-1946
Messerschmitt Bf 108 Taifun 2 1945
Junkers W 34 1 1945-1946


Luftvernbatterier

Utdanningsinstitusjoner[rediger | rediger kilde]

Luftforsvarets skoler og utdanningssentre sørger for utdanning og kompetanseheving til både Forsvarets fellesavdelinger og til Luftforsvarets organisasjon.

Tidligere merking av fly[rediger | rediger kilde]

1946-1951:Merking etter flytype

  • Spitfire:A
  • Mosquito:F
  • Vampire: B
  • Lodestar:T
  • Dakota: T
  • Norseman:R
  • Ju52: Y
  • Catalina:K
  • Cornell: L
  • Harvard: M
  • Oxford: V
  • Anson: W
  • Storch: N
  • N-3PB: S (ble ikke tatt i bruk)

Fra 1952 gikk man tilbake til to-bokstavers skvadronmerking som ble innført av skvadronene i Storbritannia under krigen, og videreførte denne tradisjonen også for skvadroner som ble opprettet etterpå.

  • 330: WH
  • 331: FN
  • 332: AH
  • 333: KK
  • 334: RI
  • 335: BW
  • 336: PX
  • 337: ZK
  • 338: MU
  • 339: SI
  • 717: T3, AZ
  • 718: DP
  • 719: XJ
  • 720: JT

Merkingen av fly med bokstavkoder opphørte i 1972.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Royal Norwegian Air Force – bilder, video eller lyd