Hattfjelldal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 65°35′52″N 13°59′22″Ø

Hattfjelldal

Våpen

Kart over Hattfjelldal

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Adm. senter Hattfjelldal
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&2684.28&2 684,28 km²
3&503&2427.33&2 427,33 km²
3&502&256.95&256,95 km²
Befolkning 3&503&1 500&1 500[a]
Kommunenr. 1826
Målform Nøytral
Internettside www.hattfjelldal.kommune.no
Politikk
Ordfører Asgeir Almås (AP) (2002)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Hattfjelldal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Hattfjelldal (sørsamisk: Aarborte) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Hemnes, i vest mot Grane og Vefsn, og i sør mot Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag. I øst ligger Sverige (kommunene Storuman og Vilhelmina i Västerbottens län).

Kommunen har administrasjonssentrum i tettstedet Hattfjelldal, som har 613 innbyggere per 1. januar 2012. Her ligger også Sameskolen, som gir opplæring i sør-samisk språk. Skogbruk og landbruk er de viktigste næringsveiene i kommunen. Den største industribedriften er sponplatefabrikken Arbor. Kommunen har riksveiforbindelse til Sverige og til Trofors.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Fjellet «Hatten»

Store deler av kommunen består av skog- og fjellområder. Kommunen har fått navn etter fjellet «Hatten». Størsteparten av Norges nest største innsjø, Røssvatnet, ligger i kommunen. Andre innsjøer er Krutvatnet, Elsvatnet og Daningen.

Verneområder[rediger | rediger kilde]

Berggrunnen tilhører Seve-Köli-komplekset i Sverige, som består av to grupper av skifre hvorav den underste fører marmor (Pieske kalk). Regionalt ligger dette innenfor en kaledonsk provins som dekker det meste av Nordland unntatt Lofoten. I sør går Hattfjelldal-bergartene over i skyvedekkene som tilhører Grongfeltet.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Hattfjelldal var opprinnelig en del av Vefsn, men ble utskilt som egen kommune i 1862. Fjell- og skogsområdene var opprinnelig bosatt av samer. Fra midten av 1800-tallet begynte nybyggere å etablere gårdsbruk i distriktet, noe som gjorde at beiteområdene til samene ble redusert.

Under 2. verdenskrig bygget tyskerne en flyplass i kommunen samt en bunker. Allerede før krigen var det flyaktivitet i Hattfjelldal da man brukte slettene ved sentrum som landingplass. Under 2. verdenskrig ble landingsforholdene forbedret og etter krigen fikk flyplassen betongdekke som gav den det utseendet den har i dag. (Se lenke til flyklubben lenger ned).

Kommunen ble landskjent da de i likhet med flere andre norske kommuner, investerte i et komplisert spareprodukt i det amerikanske obligasjonsmarkedet og tapte store penger. Saken er kjent som den såkalte Terra-skandalen.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Hattfjelldal

I kommunesenteret finnes det et sørsamisk kultursenter. Kommunen deltok i Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Alveborg»[2], ferdig i 1993. I 2008 fikk sponplatefabrikken Arbor ny fasade. Fasaden er muligens Norges største kunstverk,[trenger referanse] og heter «Industrialisering i rødt, hvitt og blått».

Kirker og kapell[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted var planlagt å være Fjellfolkets hus. Dette er et nybygg som ikke er blitt realisert i ettertid.

Kommunens tusenårstre, en hengebjørk, ble plantet foran bo- og servicesenteret. I tillegg ble det plantet tusenårstrær ved alle kommunens tre skoler. Dette ble gjort i samarbeid med Det norske hageselskap og Fylkeslandbruksstyret.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3
  2. ^ Alveborg @ kulturnett.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]