Hattfjelldal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koordinater: 65°35′52″ N 13°59′22″ Ø

Hattfjelldal
Basisdata
Adm. senter		Hattfjelldal
Status		Kommune
Land		Norge
Fylke		Nordland
Karakteristikker
Areal		2682 km²
Befolkning		1 438[a]
K.nummer		1826
Målform		Nøytral
Internettside		Internettside
Politikk
Ordfører		Asgeir Almås (AP) (2002)
Befolkningsutvikling 1951–2008[b]
Hattfjelldal på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2009) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Hattfjelldal (sørsamisk Aarborte) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Hemnes, i sør mot Røyrvik, og i vest mot Grane og Vefsn kommuner. I øst ligger Sverige.

Kommunen har administrasjonssentrum i tettstedet Hattfjelldal. Her ligger også Sameskolen, som gir opplæring i sør-samisk språk. Skogbruk og landbruk er de viktigste næringsveiene i kommunen. Den største industribedriften er sponplatefabrikken Arbor. Kommunen har riksveiforbindelse til Sverige og til Trofors.

Innhold 1 Geografi 1.1 Verneområder 2 Historie 3 Kultur 3.1 Kirker og kapell 3.2 Tusenårssted 4 Referanser 5 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Store deler av kommunen består av skog- og fjellområder. Kommunen har fått navn etter fjellet «Hatten». Størsteparten av Norges nest største innsjø, Røssvatnet, ligger i kommunen. Andre innsjøer er Daningen og Elsvatnet.

[rediger] Verneområder

• Børgefjell nasjonalpark
• Austre Tiplingan landskapsvernområde
• Favnvassdalen landskapsvernområde
• Skarmodalen naturreservat
• Storveltlia naturreservat
• Varnvassdalen naturreservat
• Storslettmyra naturreservat.

Berggrunnen tilhører Seve-Köli-komplekset i Sverige, som består av to grupper av skifre hvorav den underste fører marmor (Pieske kalk). Regionalt ligger dette innenfor en kaledonsk provins som dekker det meste av Nordland unntatt Lofoten. I sør går Hattfjelldal-bergartene over i skyvedekkene som tilhører Grongfeltet.^[1]

[rediger] Historie

Hattfjelldal var opprinnelig en del av Vefsn, men ble utskilt som egen kommune i 1862. Fjell- og skogsområdene var opprinnelig bosatt av samer. Fra midten av 1800-tallet begynte nybyggere å etablere gårdsbruk i distriktet, noe som gjorde at beiteområdene til samene ble redusert.

Under 2. verdenskrig bygget tyskerne en flyplass i kommunen samt en bunker. Allerede før krigen var det flyaktivitet i Hattfjelldal da man brukte slettene ved sentrum som landingplass. Under 2. verdenskrig ble landingsforholdene forbedret og etter krigen fikk flyplassen betongdekke som gav den det utseendet den har i dag. (Se lenke til flyklubben lenger ned).

Kommunen ble landskjent da rådmann og politikere, uten å helt vite hva de gjorde og uten rådgivningshjelp, investerte i et komplisert spareprodukt i det amerikanske obligasjonsmarkedet og tapte store penger. Saken er kjent som den såkalte Terra-skandalen.

[rediger] Kultur

I kommunesenteret finnes det et sørsamisk kultursenter. Kommunen deltok i Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Alveborg».

[rediger] Kirker og kapell

• Hattfjelldal kirke
• Susendal kapell
• Varntresk kapell

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted var planlagt å være Fjellfolkets hus. Dette er et nybygg som ikke er blitt realisert i ettertid.

Kommunens tusenårstre, en hengebjørk, ble plantet foran bo- og servicesenteret. I tillegg ble det plantet tusenårstrær ved alle kommunens tre skoler. Dette ble gjort i samarbeid med Det norske hageselskap og Fylkeslandbruksstyret.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Portal for Hattfjelldal
• Kultur i Hattfjelldal på kart fra Kulturnett.no
• Hattfjelldal Flyklubb
• [1]