Vennesla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vennesla

Våpen

Kart over Vennesla

Land Norge Norge
Fylke Vest-Agder
Status Kommune
Adm. senter Vennesla
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&384.46&384,46 km²
3&502&362.83&362,83 km²
3&501&21.63&21,63 km²
Befolkning 3&504&13 986&13 986[a]
Kommunenr. 1014
Målform Nøytral
Internettside www.vennesla.kommune.no
Politikk
Ordfører Torhild Bransdal (KrF) (2003)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Vennesla

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
En del av tettstedet Hægeland sett fra sør over Hægelandsvannet.
Hele dagens setesdalsbane på 8 km er i Vennesla kommune.
Vigelands verk, ca. 1925
Øvrebø kirke

Koordinater: 58°18′N 7°51′Ø Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder. Den grenser til Kristiansand i sør, Songdalen og Marnardal i vest, Evje og Hornnes i nord og Iveland og Birkenes i øst.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Vennesla kommune har 13 986 innbyggere, hvorav ca. 75 % er bosatt i kommunens to tettsteder, Vennesla og Skarpengland. Tettstedet Vennesla, kommunens administrasjonssentrum, har 12 055 innbyggere per 1. januar 2013, og er med dette det nest største tettstedet i Vest-Agder, og det tredje største tettstedet på Sørlandet, etter Kristiansand og Arendal. Vennesla er også det 3. største tettstedet i landet som ikke har bystatus, etter Askøy og Nesoddtangen. Tettstedet Skarpengland hadde på samme tidspunkt 533 innbyggere. Til tettstedet Vennesla hører også Mosby, som ligger over grensen til Kristiansand, med 2 000 innbyggere.

Innbyggertallet i kommunen økte sterkt i årene etter 1. verdenskrig som følge av at kommunens industribedrifter hadde et stort behov for arbeidskraft. I de senere årene har veksten avtatt. I perioden 1995-2005 økte folkemengden med 6,0 %.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

De første vendølene bosatte seg på Kvarstein, den sydligste bygda i kommunen, allerede i steinalderen. Siden bosatte det seg også mennesker lenger nord i kommunen. Fram til industrialiseringen på slutten av 1800-tallet, livnærte vendølene seg av jordbruk, skogbruk og laksefisking. Otra, elva som renner gjennom de sentrale delene av Vennesla på sin vei fra Hovden til Kristiansand, var grunnlaget for den etter hvert ganske betydelige tømmereksporten fra Vennesla, ved at man fra 1500-tallet tok i bruk oppgangssager til å sage opp tømmeret til planker, for deretter å fløte det langs elva til ladesteder på Lund og Kristiansand, for utskipning, i hovedsak til Holland.

Venneslas bønder levde av trelasthandelen fram til 1800-tallet, hvor den moderne industrien etter hvert tok over som viktigste nærinngsvei, ved siden av jordbruket. Industrien omfattet i første rekke Hunsfos Fabrikker, og senere også aluminiumfabrikken på det tidligere sagbruket Vigeland Brug. Da Setesdalsbanen ble anlagt i 1896, ble endestasjonen i sør lagt til Grovane i Vennesla, og banen medførte økt handel som transittsted mellom Kristiansand og Setesdalen. Den største vekst i trafikk kom likevel med Sørlandsbanen som ble framført til Vennesla og Kristiansand i 1938. Jernbanen ga mulighet for å frakte papir østover i landet, eller ned til Kristiansand havn hvor det fortsatt utskipes.

Laksen har også hatt betydning for Vennesla, og den trakk tidlig utlendinger til bygda for å fiske, noe den også gjør i dag. De mest kjente utenlandske laksefiskerne fra tidligere tider er den engelske adelsfamilien Hawkshaw som overtok Vigeland Hovedgård fra den sveitsiske Wild-slekten som tidligere hadde eid storgården ved Vigelandsfossen (hovedbygningen på eiendommen er en fredet sveitservilla oppført av Wild-familien en gang på 1800-tallet). Hawkshaw-familien brukte gården som sommerhus, og engelskmennene tilbrakte mang en sommer her, fram til laksen forsvant på begynnelsen av 1960-tallet som følge av at elva ble forurenset av utslipp fra Hunsfos Fabrikker. Elva ble imidlertid renset på begynnelsen av 90-tallet, og man kan nå igjen fiske laks ved Vigeland Hovedgård, men kun ved kjøp av fiskekort.

Vennesla ble «storkommune» i 1964 da de tre kommunene Vennesla, Hægeland og Øvrebø ble slått sammen til én. Denne sammenslåingen er i kommunevåpenet symbolisert med en gullfarget krone over det opprinnelige våpenskjoldet.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de sammenslåtte kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Elva Otra renner gjennom Vennesla og har gitt naturlige forutsetninger for en rekke industribedrifter i kommunen. Noen var opprinnelig basert på tømmeret som ble fløtet på elva, andre på elektrisk kraft. Hovednæringene i kommunen er skogbruk og industri. 77 % av arealet er dekket av skog.

Huntonit (Byggma ASA) er den største arbeidsplassen i kommunen. Ellers er Reber Schindler Heis A/S, VEF Entreprenør AS, Vigeland Metal Refinery AS, CG Glass, Norgesplaster og Scan Trade AS viktige arbeidsplasser. Hunsfos fabrikker har vært en av de største arbeidsplassene i Vennesla, men september 2011 ble fabrikken begjært konkurs etter 125 års drift.[3]

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Vennesla har to jernbanestasjoner tilknyttet Sørlandsbanen. Vennesla stasjon på Vikeland har fortsatt togstopp med avganger til og fra Stavanger, Kristiansand, Arendal og Oslo, men stasjonen er fjernstyrt og har ikke billettsalg. I tillegg ligger den nå nedlagte Grovane stasjon (utgangsstasjon for Setesdalsbanen) ca. 2 km nord for kommunesenteret. Stasjonene ble opprinnelig bygd til Setesdalsbanen og stod ferdige i 1895. Vennesla stasjon er kilometrert til 350,1 km fra Oslo V.

Riksvei 9.svgRiksvei 9 (Setesdalsvegen) som forbinder Kristiansand med Setesdal går gjennom kommunen. I tillegg er det gode veiforbindelser til Kristiansand - de mest brukte er 405Fylkesvei 405 (Venneslavegen) og fylkesvei 1 (Torridalsvegen). Østover er det forbindelse til Riksvei E 18.svgEuropavei 18 over 453Fylkesvei 453 (Ålefjærveien).

Den smalsporede museumsjernbanen Setesdalsbanen er en turistattraksjon i Vennesla. Det kjøres båre ordinære tog og chartertog på den gamle traseen fra Grovane til Røyknes stasjon fra april til desember.

Miljø[rediger | rediger kilde]

Mens Otra i en årrekke var sterkt forurenset og «livløs», pga. av kloakk, utslipp fra industrien oa., er elvevannet renset og elva er igjen lakseførende helt opp til Vigeland Brug i Vennesla, en strekning på ca. 15 km.

Kjente personer med tilknytning til kommunen[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  2. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  3. ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7804776

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]