Mo i Rana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mo i Rana
Mo i Rana
Mo i Rana, sett fra Ytteren.
Land Norge Norge
Fylke Nordland
Kommune Rana
Areal 12.51 km²
Befolkning 18 358[a] (2013)
Bef.tetthet 1 467,5 innb./km²
Postnummer 8600 Mo i Rana

Mo i Rana (sørsamisk: Måahvie) er en by i Rana kommune på Helgeland i Nordland. Fra 1923 til 1964 var den et ladested og en egen bykommune. Full bystatus ble tildelt i 1997. Mo i Rana er den fjerde største byen i Nord-Norge, etter Tromsø, Bodø og Harstad. Den er også den nest største byen i Nordland med 18 358 innbyggere per 1. januar 2013[1].

Mo i Rana ligger innerst ved Ranfjorden, sør for Saltfjellet og Polarsirkelen. Ranelva, som er Nordlands nest lengste vassdrag, har sitt utløp gjennom byen. Utenfor bykjernen finner vi Langneset på sørsiden og Båsmoen og Ytteren på nordsiden av Ranfjorden. Øst for bykjernen ligger Gruben på sørsiden og Selfors på nordsiden av Ranelva. Siden 1964 har byen vært hovedsete for Rana kommune, som er den største kommunen i Nordland og den fjerde største i Norge.

Mo i Rana er en av fire byer på Helgeland; de tre andre er Mosjøen, Brønnøysund og Sandnessjøen. Den er også en av tre industribyer i Nordland, sammen med Narvik og Mosjøen. Mo i Rana ble tidligere ofte omtalt som «Jernverksbyen», hvor Norsk Jernverk var en hjørnesteinsbedrift. Byens industrihistorie omfatter også DIOC, Rana Gruber, Norsk Koksverk, Ruukki Profiler, m.fl.; det meste av industrien er idag sentrert i Mo Industripark, med Celsa Armeringsstål og Fesil som sentrale foretak. Siden 1989 har byen gjennomgått en omfattende omstilling, og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen». Nasjonalbiblioteket, NRKs lisensavdeling, Statens innkrevingssentral og NAF Helgeland befinner seg i Mo i Rana. Av private aktører kan nevnes betalingskort-produsenten TAG systems, to sparebanker, fire kjøpesentre, fire hoteller og en rekke andre foretak innenfor transport, handel og turisme. Etter åpningen av Campus Helgeland i 2013 er byen også blitt en studentby.

Sagbakken stadion ble åpnet i 2009 og brukes av de lokale fotballklubbene Mo Idrettslag og Stålkameratene. Hoppbakken Fageråsbakken befinner seg i Langneset, og eies av Mo Skilag. Skillevollen idrettspark ligger på Båsmoen. Det innbefatter Skillevollen alpinsenter med to hoppbakker, skiskytter arena, lysløype og en barnebakke. Idrettshallen Ranahallen inneholder en 3500 m² storstue for idrett og kommersielle messer, såvel som svømmehallen Moheia bad. Utenfor hallen er det en utendørs kunstgressbane med fjernvarme. Kulturelle aktiviteter ivaretas av Rana museum, Kinoteateret, Nordland Teater og Åarjelhsaemien Teatere (sørsamisk teater), såvel som av musikkfestivaler og en rekke foreninger og lag.

Byen er et kommunikasjonssentrum og et møtepunkt for transportårer. E6 passerer gjennom byen, nordover til Bodø (231 km), og sørover til Mosjøen (87 km) og Trondhjem (480 km). Øst for bykjernen møtes E6 og Riksvei 12 (Rv12); der skifter Rv12 navn til Europavei 12 og knytter byen sammen med Sverige og Finland. Østover er det ca 40 km til riksgrensen, 71 km til Hemavan og 399 km til Umeå. I vestlig retning skifter Rv12 navn til Fylkesvei 17, populært kalt «kystriksvegen», og gir vegforbindelse med Helgelandskysten. Det er 52 km til Nesna og 45 km til Kilboghamn i Rødøy kommune.

Den 1. januar 1838 ble Mo sete i Mo herred, som frem til 13. mars 1839 også omfattet Sør-Ranen sogn (senere Hemnes herred). Fra 1. januar 1923 til 31. desember 1963 var Mo også en selvstendig bykommune. Siden 1. januar 1964 har den vært administrativt sentrum i Rana kommune.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Mo er et utbredt og gammelt gårdsnavn, som flere steder er blitt til navn på sogn eller bygder.[2] Det kommer fra norrønt mór, pluralis móar, som betyr «mo» eller «tørr sandslette».[2] Det var altså opprinnelig navnet på en gård på stedet, og forekommer i ulike former: Møe og Moe i 1567, Mou i 1610, Moe i 1614, Moen og Moenn i 1661 og Mo i 1666.[3] Gården omtales under manntallet i 1666 som Mo i Raens fiering, i Helgeland prosti, i Alstahaug prestegjeld.[4] I 1723 og senere brukes navnene Moe og Mo.[3]

Betydningen av ordet Rana er mer usikker. I 1500- og 1600-årene ble navnet skrevet Radenn, Rade, Raenn, Raen (1666) eller Ran [ra:´n]. Ran var dativ-formen av Rana (nominativ), men ble brukt som nominativ, hvorav navnet Ranen oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.

Det kan være avledet av det norrøne elvenavnet Raðund. Raðr betyr snar, rask, snøgg, radig, og kan knyttes til Ranelva,[5][6] elvenavnet Radantia (idag Rednitz) i Tyskland og urindoeuropeisk *rodhos, «elveløp».[7][8][6] Rana kan også kan henvise til strømmen i ranfjorden.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Moholmen, Mos eldste bydel, har fortsatt en gate med de opprinnelige bygningene.

Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på 1990-tallet ble fylt ut og bebygd med Fjordgården hotell, Statens Innkrevingssentral, TAG systems,Byporten kjøpesenter og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentra, rådhus og gågater.

Sistnevnte er for en stor del oppvarmet med fjernvarme fra stålverket i byen.

Det er vegforbindelse nordover over Saltfjellet til Fauske og Bodø, sørover til Mosjøen og Trondheim, mot vest til Nesna, og mot øst over Umbukta til Sverige. Flyplass på Røssvoll, 11 km fra sentrum.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Kommentar: Juli 2011

Navnet Rana stammer antagelig fra norrønt raðr som betyr snar, rask, snøgg. Muligens på grunn av strømmen i fjorden. Alternativt kan navnet ha samisk opprinnelse, eventuelt knyttet til det mytologiske sagnet om Rana-Niejta.

Fra gammelt av er Mo et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling samt et klebersteinbrudd av betydning på Alteren, på vestsiden av Ranfjorden. Etter 1730-årene var det sommerstid et samemarked på Mo. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.

Handelsaktiviteten blomstret etter hvert opp. Rundt 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. Firmaet mottok ett år et parti på 24 000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.

Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.

«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det også bedre betalt. Den beste driftsperioden før krigen var fra 1937 til 1940. Under krigen ble gruvene drevet av tyskerne i en periode fra 1941 til 1943. L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,» minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, Per Karstensen.[9]

Rana er rik på jernmalm og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Dunderland Iron Ore Company (1902–1947), Rana Gruber (1937–), Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var ca. 3200 ansatte på det meste på jernverket alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.

Flere byster av for byen historisk betydningsfulle skikkelser står plassert i sentrum; Nordlandsbanens far, prest Ole Tobias Olsen, anleggsarbeideren og agitatoren Hans Berntsen, og «samenes apostel» Thomas von Westen, som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor Mo kirke.

Bykommunen Mo (1923-1963)[rediger | rediger kilde]

Kommunestyret til Mo bykommune[rediger | rediger kilde]

Tidligere Mo herredshus

Mo herred (1839), senere kalt Mo kommune (1853), ble i 1923 delt i de to kommunene Nord-Rana og Mo. Mellom 1923 og 1963 var Mo en bykommune. Mo kommunestyre befant seg i strandgata i Mo sentrum, og er idag en vernet bygning. Bygningen var opprinnelig hvit. I den venstre fløyen var det et bibliotek. Kommunestyret holdt til i høyre del, mens kemneren i Mo hadde sitt kontor i loftsetasjen.

Folketall i bykommunen[rediger | rediger kilde]

Folketall i daværende Mo kommune før sammenslåingen

År Folketall År Folketall År Folketall År Folketall
1930 1 340 1952 4 717 1956 7 246 1960 8 096
1946 3 150 1953 5 263 1957 7 777 1961 8 368
1950 4 211 1954 6 257 1958 8 027 1962 8 646
1951 4 215 1955 6 886 1959 8 186 1963 9 134

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Vei[rediger | rediger kilde]

E6 går gjennom byen og har tilknyttingsveier (gjennom RV12) til kystriksveien og Europavei 12 starter her og går til Helsingfors, Finland gjennom Sverige.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Nordlandsbanen nådde Mo i Rana i mars 1942 og stasjonen er i dag en del av Nordlandsbanen mellom Trondheim og Bodø. Dagens jernbanebygning ble åpnet 22. september 1990. Banen passerer først langs fjorden og deler deretter byen i to, for deretter å løpe inn mot Dunderlandsdalen og Saltfjellet.

Fly[rediger | rediger kilde]

Daglige avganger fra Mo i Rana lufthavn, Røssvoll med Widerøe til Bodø, Mosjøen, Sandnessjøen, Rørvik, Brønnøysund og Trondheim. Lokale planer om å etablere en storflyplass som også kan ta ned større fly fra Norwegian og SAS, har møtt til dels sterk motstand fra andre kommuner på Helgeland.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Gågata i Mo sentrum.

Mo i Rana er et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, jernbane og flyplass.

Utdanning og media[rediger | rediger kilde]

I Rana er det 10 barneskoler, 4 ungdomsskoler og 2 tiårige skoler. De tre videregående skolene Moheia, Kongsvegen og Mjølan, er i dag slått sammen til én videregående skole, Polarsirkelen videregående skole. I tillegg har Høgskolen i Bodø og Universitetet i Nordland avdelinger på Mo.

Den eneste dagsavisen på Mo er den tidligere arbeiderpartiavisen og idag A-presseavisen Rana Blad, i tillegg finnes også egen lokalradio, Radio Rana

NRK Nordland har et lokalkontor i byen med to ansatte.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Næringsliv i Mo i Rana

I perioden 1946-1988 var Norsk Jernverk den dominerende industriplass i byen og regionen. Befolkningen i kommunene Mo og Nord-Rana økte fra ca. 8 000 til 20 000 fram mot 1960. Etter omstillingen fra 1988-1991 er de ulike delene av virksomheten videreført i Mo Industripark med ca. 115 bedrifter og 2360 ansatte (2009).

En rekke statlige institusjoner er etablert i Mo i Rana, blant annet Nasjonalbiblioteket, NRKs lisensavdeling, og Statens innkrevingssentral. Også privat næringsliv finnes utenfor industriparken, med ledende bedrifter som TAG systems, og fire kjøpesentre (AMFI MEYER/ AMFI Domus og Byporten er de tre største), og en rekke handels- og servicebedrifter.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Statuen «Heiagjengen» laget av Solveyg W. Schafferer står i gågata.

Kultur og aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Kulturhistorisk avdeling av Rana museum i Mo sentrum

Flere kulturinstitusjoner ligger i byen med

Festivaler og musikk[rediger | rediger kilde]

Sport[rediger | rediger kilde]

Det er flere idrettslag, hvor Mo Idrettslag og IL Stålkameratene tradisjonelt har dominert i fotball. Mo Idrettslag ligger for tiden i 2. divisjon avdeling 4, mens IL Stålkameratene i 3. div. avd. 11 og Bossmo Ytteren holder til i 5. div.Gruben IL sammen med Selfors UL fikk nye kunstgressbaner i 2008.

Kjente ranværinger[rediger | rediger kilde]

Inge Myrvoll

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  2. ^ a b Sandnes 1997, side 222
  3. ^ a b Frøholm 1965, side 61
  4. ^ Digitalarkivet: Mo, Helgeland prosti, Salten prosti, Prestemanntall 35, 1664 - 1666, Alstahaug prestegjeld, Rana fjerding
  5. ^ Oluf Rygh: Norske Elvenavne. Efter offentlig Foranstaltning udgivne med tilføiede Forklaringer av K. Rygh, Kristiania, 1904
  6. ^ a b Sandnes 1997, side 250
  7. ^ Hans Krahe: Alteuropäische Flussnamen, Beiträge zur Namenforschung 4, 1953
  8. ^ Hans Krahe: Unsere ältesten Flussnamen, Wiesbaden, O. Harrassowitz, 1964, Online Computer Library Center 10374594
  9. ^ (no) Intervjuer Jan Eidi (26. juni 1999). «Norgesdokumentasjonen, Historisk registrering av næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet: Intervju med Per Karstensen». Stiftelsen neveragain.no. Besøkt 22. januar 2009. 
  10. ^ Smeltedigelen
  11. ^ Verket

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Norges Offisielle Statistikk. VIII. 182: Folketellingen i Norge 1. desember 1930. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet., Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå, Oslo, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co, 1932
  • Norges Offisielle Statistikk XI, 2: Folketellingen i Norge 3. Desember 1946. Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger., Statistisk sentralbyrå, utgitt i kommisjon hos H. Aschehoug & Co, Oslo, 1950
  • Norges Offisielle Statistikk XI 221: Folketellingen 1. Desember 1950. Tredje hefte. Folkemengden etter hovedyrke i de enkelte kommuner og fylker, Statistisk sentralbyrå, Oslo, 1956

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]