Alta

Alta
Land		Norge
Fylke		Finnmark
Status		Kommune
Areal  – Totalt:  – Land:  – Vann:		3&503&3849.42&3 849,42 km² 3&503&3664.64&3 664,64 km² 3&502&184.78&184,78 km²
Befolkning		3&504&19 215&19 215
K.nummer		2012
Målform		Bokmål
Internettside		www.alta.kommune.no
Politikk
Ordfører		Laila Davidsen (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010
Alta på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. oktober 2011) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

For egen artikkel om elven Alta, se Altaelva

For minesveiperen KNM «Alta» se Sauda-klassen

Alta (nordsamisk: Álaheadju gielda, kvensk: Alattion komuuni) er en by og en kommune i det vestlige Finnmark og fikk bystatus i 2000. Alta kalles også for Nordlysbyen og er Finnmarks største by med 14 308 innbyggere per 1. januar 2011. Alta kommunes nåværende utstrekning er et resultat av sammenslåingen med Talvik kommune i 1964.

Kommunen grenser i nord mot Hasvik, Hammerfest, Loppa og Kvalsund, i øst mot Porsanger, i sør mot Kautokeino og Karasjok, og i vest mot Kvænangen og Loppa. Kommunen består av Alta, Kviby, Kvalfjord, Hakkstabben, Kongshus, Korsfjorden, Komagfjord, Talvik og Langfjordbotn.

Kommunen, som ligger innerst i Altafjorden og nederst i Altadalen, består opprinnelig av de tre grendene Bossekop med samisk tilknytning, Altagård med sete for amtmannen i Finnmark 1738-1814 og Elvebakken som har finsk eller kvensk tilknytning. I dag er Alta bygd opp med tre hovedsentra, Bossekop, Elvebakken og Alta Sentrum.

Hovedutvalget for oppvekst, utdanning og kultur bestemte 7. september 2005 også at Kvenvik skal hete Covošluovta, Talvik – Dálbmeluovta, Store Lerresfjord - Stoura Liidnavuonna og Bossekop - Bossogohppi.

Geografi

Fra Langfjorden i Alta

Alta kommune

Alta Sentrum

Alta kommune omfatter grovt sett landet rundt Altafjorden. Denne fjorden har mange sidefjorder og bukter, men relativt få øyer. Fjorden avgrenses imidlertid av de to store øyene Stjernøya og Seiland, som begge bare delvis ligger innen kommunens grenser. Mellom Stjernøya og fastlandet finner vi Stjernsundet, mellom Seiland og fastlandet Vargsundet, og mellom de to øyene Rognsundet. Disse tre sundene forbinder Altafjorden med havet. Mot vest skyter den lange og smale Langfjorden inn. Lenger inn i selve Altafjorden finner vi først Isnestoften så Talvik, og lengst inne i sørvest Kåfjorden. På østsiden av fjorden ligger flere mindre fjorder. De viktigste er, regnet fra nord, Lille og Store Lerresfjord, Komagfjord, Korsfjord, Leirbotn og helt i sørøst, Rafsbotn. Årøya er eneste vesentlige øy inne i fjorden, og ligger mellom Skillefjord og Leirbotn, bare adskilt av Årøysundet.

Mellom Kåfjorden og Rafsbotn lengst inne i fjorden stikker landet litt ut, og her renner Altaelva ut i fjorden. Altaelva danner Altadalen eller Storelvdalen, og den betydelige sideelva Eibyelva danner Eibydalen. Litt lenger øst finner vi Tverrelva, som danner Tverrelvdalen, og Transfarelva som danner Transfarelvdalen. Vest for Altadalen renner Mathiselva gjennom Mathisdalen og munner ut i Kåfjorden. Lenger ute i fjorden på vestsiden er Vassbotndalen innenfor Talvik verd å nevne. Midt i dalen ligger Storvatnet. I bunnen av Langfjorden finner vi Bognelvdalen med Bognelva, som skyter rett sørover. Forøvrig munner det ut ei lita elv i bunnen av hver av de små fjordene på østsiden av Altafjorden.

De høyeste fjellene i Alta ligger på vestsida av fjorden. Aller høyest er Haldde ved Kåfjord (1149 moh.). Fjelltopper over 900 meter finnes det mange av, til og med på Seiland (1079 moh.) og Stjernøya (914 moh.). Fjellene på østsida er ikke så høye, sjelden 700 moh., og mot sørøst flater landet av inn mot Finnmarksvidda. Her ligger innsjøen Iešjávri 390 moh., som er delt mellom Alta, Kautokeino og Karasjok kommuner. Fjellformasjonen Skoddevarre nær Øytun folkehøgskole er velegnet for fjellklatring.

Næringsveier

Tradisjonelt har dette vært et samfunn med småbrukere og skiferdrivere. Dvs. Mange har livnært seg av en kombinasjon av småbruk med melkekyr og sauer, hvor mennene jobbet hjemme på gården om sommeren og i skiferfjellet om vinteren. Selfangst på Ishavet har også vært en viktig næring i Alta, og flere kjente ishavskippere kommer fra Alta bl.a. Karl Wirkola og Nils Thomassen fra Elvebakken.

Altasamfunnet preges i dag av mange selvstendig næringsdrivende og store entreprenørselskaper innen bygg og anlegg. Horisontene utvides stadig og Statoils gassterminal på Melkøya har også tilført næringslivet arbeidsoppgaver.

Store kjøpesentre i sentrum av Alta har også ført til at Alta er blitt ett handels-senter i Vest Finnmark.

Bergverk

I skiferfjellet ble kvartsskifer (Altaskifer) brutt ut i store flak, og klipt til takstein. Store deler av den eldre bebyggelsen i Alta har skifer som taktekke. Alta er omgitt av store forekomster av denne bergarten, som er verdenskjent for sin hardhet, og som nå brytes ut på industialisert vis og eksporteres til hele verden.

På Stjernøya ute i Altafjorden produseres nefelinsyenitt, en bergart som brukes i glassproduksjon.

Turisme

Alta har arrangert Finnmarksløpet hvert år siden 1981, og har fått internasjonal oppmerksomhet på grunn av det.

Helleristningene i Alta

Helleristninger fra Alta

Alta er berømt for helleristningene som ble oppdaget i 1973 og står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Alta fikk i 2005 og plass på listen med Struves meridianbue ved at det nest nordligste målepunktet ligger i Alta. Byen er også kjent for steinalderfunnene nær fjellet Komsa, hvor funnene har fått navnet Komsakulturen. Disse funnene er noen av de eldste funn i Norges historie.Det mest kjente funnet er «Pippi i steinen», som i 1969 ble funnet på Isnestoften og var det første funnet av bergkunst (veidekultur) i Alta kommune.

Alta og fjorden Kåfjord er også kjent for forsøket på å senke det tyske slagskipet «Tirpitz», hvor skipet fikk så store skader at det måtte forlate fjorden. Skipet gikk til Tromsø hvor det fikk sin endelikt. Kåfjord er også kjent for sine koppergruver som ble administrert av Engelskmenn fram til begynnelsen av 1900 tallet, da gruvedriften ble avsluttet.Mange gruvearbeidere/rallere kom tilreisende til Kåfjord fra Finland,Sverige og gruvemiljøer i Sør-Norge bla.fra Folldal.Kåfjord var under gruvetiden det folkerikeste stedet i Finnmark og en smeltedigel av forskjellige kulturer,her var bla. annet hotell,vertshus,store arbeiderbrakker og Direktørbolig.Kåfjord kirke som ikke ble brent under krigen bærer tydelig preg av sin engelske arkitektur fra gruvetiden.

Alta ble kjent for Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, hvor flere tusen demonstranter lenket seg fast i Stilla. Til tross for dette ble Altademingen bygd i Alta- Kautokeinovassdraget. Altaelva er kjent for å være en av Europas flotteste lakseelver.

Politikk

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	39,2	4,9	2377	2377	14	1	5
Fremskrittspartiet	13,6	2,8	826	826	5	1	2
Høyre	7,6	-7	461	461	3	-2	1
Kristelig Folkeparti	6,4	-4	386	386	2	-1
Senterpartiet	4,5	0,2	270	270	2	1	1
Sosialistisk Venstreparti	17,3	6,3	1050	1050	6	2	2
Venstre	3,1	-2,5	187	187	1	-1
Andre	8,2	-0,9	500	-308	2	0
Valgdeltakelse/Total	49,2 %		6057		35		11
Ordfører: Laila Davidsen (H)				Varaordfører: Ronny Berg (FRP)
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Andre verdenskrig

Alta ble nedbrent av tyskerne høsten 1944 og den eneste bygningen som ikke ble brent var Alta kirke. Befolkningen ble evakuert sørover og ble tatt i mot av vertsfamilier i ulike deler av landet. Etter frigjøringen av Norge vendte befolkningen tilbake,noen allerede våren 1945. De som kom tilbake bodde sommeren 1945 i telt og gammer,mens de bygde opp husene igjen på de gamle tomter. Mange hus ble bygd av planker som de fant på Alta flyplass.Flyplassen var blitt bygd av tyskerne under krigen. Flystipa var blitt bygd av planker ca 148 mm x 48mm og 4 meter lange.Men disse plankene var gjennomboret med hull for og drenere bort vann fra flystripa.Det ble spikket plugger og satt i hullene og hus ble tømret opp. Det var ulovlig å hente planker, men mer og mer forsvant av flystripa. Man kan ennå i dag se enkelte gamle stuer som er bygd opp av disse karakteristiske gjennomborrede plankene som er tettet med treplugger.

Kjente altaværinger

Bilde fra Alta sentrum

Nedre del av Bossekop i Alta, tatt fra Nielsenkaia/berget

• Egil Rasmussen (1903-1964), forfatter
• Bjørn Wirkola (1943-), skihopper og fotballspiller
• Kirsti Kolle Grøndahl (1943-), blant annet Stortingsrepresentant fra 1977, Stortingspresident 1993-2001
• Eva M. Nielsen (1950-), stortingspolitiker
• Ove Wisløff (1954-), tidligere svømmer, OL-deltager i Montreal, Canada 1976
• Jarle Pedersen (1955-), skøytetrener for det norske skøytelandslaget.
• Leif Birger Mækinen (1955-), realitydeltaker og Farmen-vinner
• Olav Gunnar Ballo (1956-), tidligere stortingspolitiker, direktør ved Norsk Rettsmedisinsk Institutt 2009-2010
• Knut Leo Abrahamsen (1962-), tidligere kombinertløper, bl.a. juniorverdensmester
• Mikkel Gaup (1968-), skuespiller
• Frank Jørstad (1970-), skuespiller
• Pål Grøtte (1974-), landslagsutøver i scooter- og motocross
• Stig Frode Henriksen (1975-), Skuespiller/Manusforfatter
• Tommy Wirkola (1979-), filmskaper
• Ailo Mikkelsen Gaup (1980-), Freestyle motocrossutøver og verdensmester (FMX)
• Sigrid Aas, (1980-), langrennsløper på landslaget
• Klaus Pettersen (1981-), fotballspiller og hjelpe-trener for Tufte IL
• Trond Fredrik Ludvigsen (1982-), fotballspiller
• Tore Reginiussen (1986-), fotballspiller
• Finn Hågen Krogh (1990-), langrennsløper

Vennskapsbyer

• Uleåborg
• Apatity
• Boden

Kommunikasjoner

Alta har gode kommunikasjoner. Alta Havn KF med havneanløp beliggende i sentral-Alta, og er i tillegg et veiknutepunkt, idet E6 passerer Alta på veien fra Narvik til Kirkenes, og Riksvei 93 fører sørover til Kautokeino og grensen mot Finland. Det går passasjerferge (katamaran) mellom Alta og Hammerfest. Tidligere anløp også Hurtigruten til Alta.

Alta lufthavn trafikkeres av SAS Norge (Oslo, Tromsø), Norwegian (Oslo) og Widerøe (Tromsø, Hammerfest, Vadsø, Kirkenes, Berlevåg og Båtsfjord). Alta havn er Finnmarks største stykkgodshavn, og cruisebåt-trafikken er økende. Det går også daglige buss-avganger mellom Alta og Tromsø,og videre ned til Narvik og Bodø.

Forsvaret

Tidligere holdt Alta Bataljon til i Alta. Etter at forsvaret la ned sin drift ved Altagård, flyttet Heimevernets avdeling HV-17 Alta inn i lokalene. De ble her til 2005 da de ble flyttet til Porsanger.

Altagård ble opprinnelig bygget som amtmannsbolig i 1740 og senere brukt som sykehus. Fra 1856 ble det tatt i bruk som katolsk kirke, og forsvaret overtok bygget i ca 1900. Idag eies bygget av Alta Kommune, og er tatt i bruk som kontor.

Kulturminner

• Nordlysobservatoriet på Haldde. Observatoriet på Haldde(912 moh.) var i drift 1899-1900 og 1912-1926. Kristian Birkeland lanserte sine teorier om Nordlyset og fikk gjennomført byggingen av observatoriet på Haldde, samenes hellige fjell. Det ble drevet nordlysforskning og værobservasjoner her. I tillegg til observatoriebygningen ble det oppført en hovedbygning med 4 leiligheter og kontor, og på det meste bodde det 3 barnefamilier på Haldde.
• Kopperverket i Kåfjord. Kopperverket var Nord-Europas første storindustri, og var i drift fra 1826 til 1878 (den engelske driftsperioden) og fra 1896 til 1909 (den svenske driftsperioden).
• Kåfjord Kirke. Kirka i engelsk landsbystil ble oppført i 1837, og var en av de få bygg i Finnmark som ble spart da tyskerne brente Finnmark under andre verdenskrig.
• Helleristningene i Alta. Disse helleristningene er opptil 6 500 år gamle, og er et av Europas største helleristningsfelt.

Severdigheter

Finnmarksløpet 2006

• Alta Museum. Museet vant i 1993 prisen som "Årets Museum" i Europa, og har en rik utstilling av den lokale historien som er 10-12 000 år gammel.
• Tirpitz Museum. Dette museet ble åpnet i 2005, og har utstillinger og historie i forbindelse med andre verdenskrig.
• Sautso. Altaelvadalen er verdenskjent for sin flotte natur, og er europas nordligste canyon. Altaelva er også kjent for å være en av verdens flotteste lakseelver. Elva har også Alta-demningen oppført øverst i Sautso.
• Struves meridianbue. Nest nordligste målepunkt i kjeden.
• Midnattsol. Om sommeren er det 24 timer sol
• Nordlys (Aurora polaris). Om vinteren kan det ofte observeres nordlys.
• Mørketiden. Fra midten av november til sist i januar er det kun en grålysning midt på dagen.
• Ishotellet. Hver vinter, rundt midten av januar, åpner Sorrisniva (tidligere Alta Friluftspark) Norges største ishotell, som ligger ved bredden av Altaelva.
• Finnmarksløpet. Finnmarksløpet er verdens nordligste og Europas lengste trekkhundløp. Løpet arrangeres i 2010 for 30. gang. Finnmarksløpet er egentlig to løp. Ett løp som er 500 km og som kjøres med inntil 8 hunder og ett løp på 1000 kilometer med maks 14 hunder foran sleden.
• offroadfinnmark er et én-etappes sykkelritt på ca. 700 km med prolog fra havnivå opp til Halddetoppen 904 meter over havet. Rittet har til sammen mellom 10 og 12 000 klatremeter.
• Boazo Sami Siida. Besøkende vil få oppleve reindriftssamisk kultur og historie og ulike reindriftssamiske bruksgjenstander utstilt i Boazo Sámi Siida.
• Borealis vinterfestival. Arrangeres første helga i mars. Se www.borealis.alta.no

Bilde av Kvenvik, like utenfor Alta.

• Aronnesrocken – Finnmarks største gratis rockefestival
• Vassbotndalen naturreservat og landskapsvernområde, med verdens nordligste gråolderskog. Her, og kun her, kan du også finne den meget sjeldne Talvikvalmuen.

Skole og utdanning

Alta er utdanningssenteret i Finnmark, med Alta videregående skole som Finnmarks største videregående skole. Høgskolen i Finnmark befinner seg også i Alta, som har nær 2000 studenter fordelt på lokale studier og desentraliserte studier i Hammerfest, Finnmark forøvrig, og i Murmansk, Russland.

Se også

• Altaelva
• Altafjorden
• Altadalen
• Liste over idrettslag i Alta

Litteratur

• Jens Petter Nielsen: De glemte århundrene (1520-1826), Altas historie b. 1, 1990.
• Jens Petter Nielsen: Det arktiske Italia (1826-1920), Altas historie b. 2, 1995.
• Kjell Roger Eikeset: Dramatiske tiår (1920-1964), Altas historie b. 3, 1998.
• Kjell Roger Eikeset: Den mangfoldige bygdebyen (1964-2002), Altas historie b. 4, 2003.

Eksterne lenker

• Kommunens nettsted
• Turistinformasjon i Alta
• Tall om Alta kommune fra Statistisk sentralbyrå
• Altaposten Altaposten - lokalavis for Alta
• Miljøstatus i Norge: Bergkunsten i Alta
• Høgskolen i Finnmark
• Alta Videregående Skole
• Kultur i Alta på kart fra Kulturnett.no