Judo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
"Judo" (柔道 jūdō?), skrevet på det japanske skrifttegnet Kanji.

Judo (Japansk 柔道 «ju» betyr «myk» og «do» betyr «vei», dvs. «den myke veien») er en japansk kampsport, utviklet i 1882 av Jigorō Kanō (嘉納治五郎) fra jujutsu, som baserer seg rundt en rekke kaste- og kontrollteknikker. Målet er å kaste eller felle motstanderen og låse fast eller på andre måter pasifisere ham. En utøver av judo kalles judoka.

Judo utøves i dag i hele verden, og organiseres internasjonalt av International Judo Federation (IJF). Kanō hadde en uformell demonstrasjon av judo under Sommer-OL 1932, men sporten ble ikke en del av det olympiske programmet før i 1964. Olympisk deltakelse var i mange år forbeholdt menn, men etter å ha vært prøvegren i 1988 ble den første medaljen for kvinner utdelt i 1992. Den verdensomspennende spredningen av judo har ført til utviklingen av en rekke avleggere som Sambo og brasiliansk Jiu-Jitsu.

Opprinnelse og prinsipper[rediger | rediger kilde]

Judo, eller kodokan judo som er det korrekte navnet, er i hovedsak utviklet fra jujuts – en gammel orientalsk krigskunst. I dag praktiseres judo over store deler av verden som en moderne idrett, men prinsippene og ideene som lå til grunn for de gamle kampformene er beholdt og videreført.

Jujutsu[rediger | rediger kilde]

Jujutsu har lange tradisjoner i Japan, men ble trolig først introdusert av kineserne. Historisk materiale viser at teknikker beslektet med jujutsu ble brukt i Japan for over 2000 år siden. Generelt kan man si at jujutsu er en lære om angrep og forsvar, for det meste uten våpen, mot en bevæpnet eller ubevæpnet motstander. De kampteknikkene som ble utviklet gikk hovedsakelig ut på å utnytte fiendens angrep til ens egen fordel. Systematisk jujutsutrening begynte imidlertid ikke å ta form før på siste halvdel av 1500-tallet, og de forskjellige jujutsuskolene oppstod i tidsrommet fra ca, 1600 og fram til begynnelsen av 1700-tallet. Det var hovedsakelig krigerklassen, samuraiene, som trente jujutsu og andre krigskunster. De var maktfaktoren bak de forskjellige småkongene i føydaltidens Japan. Da føydalsamfunnet i løpet av det 19. århundret gikk i oppløsning, mistet de i stor grad sin posisjon. Grunnleggelsen av en sterk sentral regjering etter vestlig mønster førte til at den gamle krigerklassen totalt mistet sin innflytelse og de gamle krigerkunstene stod faktisk en stund i fare for å dø ut.

Jigoro Kano[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Jigoro Kano
Jigoro Kano

Jigorō Kanō , grunnleggeren av Kodokan Judo, begynte å studere jujutsu i 1878. Han innså snart at tidene hadde forandret seg. Det var ikke lenger behov for en krigskunst i tradisjonell forstand. Samtidig var det viktig at flere hundre års kunnskaper ikke gikk tapt. I 1882 grunnla han sin egen skole for fysisk og psykisk trening, som han kalte Kodokan, og begynte å undervise i sin egen form. Samtidig fortsatte han å studere under flere store jujutsumestre. Han studerte de forskjellige jujutsuskolenes egenart og styrke, og gjennom en periode på mange år bearbeidet og forbedret han teknikker og metoder, trakk det beste ut av hver skole, og bygget etterhvert opp ett eget system. Han ville opphøye og utvikle "kunsten" – "jutsu" til et ideal eller prinsipp – "do". Jigoro Kanos system fikk derfor navnet Kodokan Judo.

Moderne judo[rediger | rediger kilde]

Judo vokste raskt i popularitet. Til USA og Europa, (i første rekke England, Frankrike, Tyskland og Holland) kom judosporten allerede ved begynnelsen av 1900-tallet. Men først ved slutten av 1950-årene skjedde den virkelig kraftige popularitetsøkningen, og i løpet av 1900-tallets siste 30 år utviklet interessen for judo seg med voldsom fart. Jigoro Kano startet sin skole med 9 elever i et rom på noen få kvadratmeter. I dag disponerer Kodokan, som fremdeles er verdens judosenter, en kjempebygning i sentrum av Tokyo. Over 20 millioner mennesker verden over trener judo[trenger referanse], og judo er blitt en av verdens mest utbredte idretter. Det første europamesterskap i judo ble arrangert i 1938. Den Europeiske Judounion ble stiftet i 1951, samme år som det første verdensmesterskap gikk av stabelen. Judo kom med ved OL i Tokyo i 1964, og fra og med OL i München i 1972 fikk judosporten fast plass som olympisk idrett for menn, og i OL i Barcelona i 1992 for kvinner.

Judo i Norge[rediger | rediger kilde]

Den første norske judoklubben ble stiftet 12. oktober 1960 og het Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb. Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet 28. juni 1967. Det er per 31/12-2005 66 klubber som er medlemmer av NJF.

Prinsipper og filosofi[rediger | rediger kilde]

Ordet judo er satt sammen av to Kanji-tegn, "ju" (柔) som betyr myk, og "do" (道) som betyr vei. Judo betyr dermed den myke vei. Som et samlende begrep for alle judoteknikkene, formulerte Jigoro Kano seg slik; maksimal effekt ved minimal anstrengelse. Judo er en japansk kampform som kan drives som idrett og generell trening. I tillegg kan man benytte teknikkene i selvforsvar.

Stilarter[rediger | rediger kilde]

Jigoro Kanos egen kodokan judo (講道館) er den mest vanlige formen for judo, og det er denne formen for judo som er en olympisk gren. En underform av denne kalt Kosen judo (高專柔道) er svært lik, men legger større vekt på ne waza (bakkekamp).

Graderingssystem[rediger | rediger kilde]

Kanōs originale kyū-dan graderingssystem
Grad Senior Junior Japansk navn
6. kyu
(begynner)
Lyseblått judobelte
Lyseblått
Lyseblått judobelte
Lyseblått
(六級 roku-kyū?)
5. kyu
4. kyu
Hvitt judobelte
Hvitt
Hvitt judobelte
Hvitt
(五級 go-kyū?)
(四級 yon-kyū?)
3. kyu
2. kyu
1. kyu
Brunt judobelte
Brunt
Lilla judobelte
Lilla
(三級 san-kyū?)
(二級 ni-kyū?)
(一級 ik-kyū?)
1. dan
2. dan
3. dan
4. dan
5. dan
Svart judobelte
Svart judobelte 2. dan
Svart judobelte 3. dan
Svart judobelte 4. dan
Svart judobelte 5. dan
Svart
(初段 sho-dan?)
(二段 ni-dan?)
(三段 san-dan?)
(四段 yon-dan?)
(五段 go-dan?)
6. dan
7. dan
8. dan
Rødt og hvitt judobelte
Rødt og hvitt
(六段 roku-dan?)
(七段 shichi-dan?)
(八段 hachi-dan?)
9. dan
10. dan
Rødt judobelte
Rødt
(九段 kyū-dan?)
(十段 jū-dan?)

Jigorō Kanō startet tradisjonen med beltegrader slik vi kjenner dem i dag i alle østlige kampsporter.

Kodokan-grader[rediger | rediger kilde]

Det er helt grunnleggende at man forstår forskjellen mellom de aristokratiske kampformene i det gamle Japan og den moderne kampformen judo. Kano mente at judograder bør tildeles alle som følger de (av han) anbefalte judodisiplinene. Det er kun The Kodokan Institute som er autorisert til å tildele grader i Kodokan Judo. Men for å lette graderingene har The Kodokan Institute utnevnt komiteer som har hvert sitt ansvarsområde i resten av Japan. Disse komiteene kan bare anbefale at utøvere får en grad; det er The Kodokan Institute som må tildele selve graden.

I Japan er det vanlig at utøverne får sitt første svarte belte etter 18 måneders trening. Dersom man ser på oversettelsen av betegnelsen på dette beltet – shodan – er dette logisk. Shodan betyr «den laveste grad». Man kan faktisk ikke trene på de egentlige judoteknikkene før man har fått svart belte. Etter hvert har The Kodokan Institute bestemt at aldergrensen for svart belte skal være 16 år.

Moderne judograder[rediger | rediger kilde]

Beltesystemet beskrevet i Kodokan Judo er forskjellig fra det norske fordi det har færre beltefarger. I Norge og de fleste europeiske land benytter man følgende rekkefølge før svart belte: gult, oransje, grønt, blått og brunt.

Det finnes ingen internasjonal standard for hver grad i judo. Det bestemmes ofte av høyt graderte utøvere og nasjonale forbund. I Norge er det Norges Judoforbund som lager regler for gradering, og utsteder grader. For å kvalifisere til en dan-grad forventes det at man har flere år med trening bak seg og kan utføre nage-no-kata, de 40 kastene i Gokyo no Waza og ne-waza teknikkene.

Selv om Jigorō Kanō var svært tydelig i sitt ønske om at judo skulle innbefatte fysisk, mental og kulturell trening, har man i det moderne samfunnet gjort judo til en kampsport. Dette har også medført at en moderne judograd er noe langt annet enn en tradisjonell judograd.

Alle gradene[rediger | rediger kilde]

Elever (Kyu)

6. Kyu     Rokyu     (hvitt)
5. Kyu     Gokyu     (gult)
4. Kyu     Yonkyu     (orange)
3. Kyu     Sankyu     (grønt)
2. Kyu     Nikyu     (blått)
1. Kyu     Ikkyu     (brunt)

Mestere (Dan)

1. Dan     Shodan     (svart)
2. Dan     Nidan     (svart)
3. Dan     Sandan     (svart)
4. Dan     Yodan     (svart)
5. Dan     Godan     (svart)
6. Dan Rokudan (rødt og hvitt)    
7. Dan Nanadan (rødt og hvitt)    
8. Dan Hachidan (rødt og hvitt)    
9. Dan     Kudan     (rødt)
10. Dan     Judan     (rødt)

Høye grader[rediger | rediger kilde]

Innenfor judo kan en utøver oppnå mestergrader, kalt dan, på en skala fra 1. dan til 10. dan. Her er svart belte 1-5.dan, mens rødt og hvitt belte utgjør 6-8.dan, og rødt/purpurrødt belte utgjør 9-10.dan.[1] Et teoretisk oppnåelig hvitt belte av dobbel bredde utgjør i judo 11.dan.[2]

Teoretisk sett er ikke graderingssystemet i judo begrenset oppover. Kano selv sa at hvis en utøver når et stadium over 10. dan er det ingen grunn til at han ikke skal motta 11. dan, og så videre. Hans filosofi gjør det klart at han ikke trodde det fantes noen øvre grense for hvor god man kunne bli i judo.

Etter sin død, ble grunnleggeren av judo, Jigorō Kanō, tildelt et dobbelt hvitt belte og tittelen shihan (mester i alle former). Dette var dobbelt så bredt som andre belter for at det ikke skulle forveksles med nybegynnernes belter. Dette skulle markere at ringen var sluttet og at det ikke var mulig å ha større innsikt i judo enn det han hadde.

Det er 17 personer som har mottatt 10. dan (judansha) i løpet av alle årene judo har eksistert. Disse omfatter blant andre: Toshiro Daigo (10. dan av The Kodokan Institute i 2006), Ichiro Abe (10. dan av The Kodokan Institute i 2006), Yoshimi Osawa (10. dan av The Kodokan Institute i 2006) og Anton Geesink (10. dan av International Judo Federation i 1997). Alle de andre med 10. dan har fått graden via The Kodokan Institute eller av Jigorō Kanō direkte, bortsett fra Charles Palmer som også fikk 10. dan av International Judo Federation i 1995[3]. Også briten George Kerr har 10. Dan, han mottok denne graden i 2010.[4]

Trening[rediger | rediger kilde]

Kosei Inoue (i hvitt) gjennomfører en Uchimata.

Judotreningen skjer for det meste på egnete matter (tatami, 畳). Teknikkene man trener på er kast (nage waza, 投げ技), holdegrep (osaekomi waza, 押込技), armbend (kansetsu waza, 関&#. I Norge må man være over 16 år for å kunne bruke kvelninger og armbend. I judo kalles utøveren som angriper eller holder tori og den som blir angrepet eller holdt uke.

Judogi (uniform)[rediger | rediger kilde]

Judoka (judoutøvere) bruker en uniform kalt judogi (Japansk "judouniform"). Judogi (eller bare gi) er normalt hvit, og består av uwagi (jakke), zubon (bukse) og obi (belte), laget av bomull. En judogi er laget for å tåle store påkjenninger i forbindelse med kast og holdegrep, og er derfor betydelig tykkere enn en karategi. Obi har farge som viser grad; hvitt, gult, orange, grønt, blått eller brunt for elever (kyu) og svart, rødt/hvitt og rødt for mestere (dan). De mangefargede kyu-beltene kom først da judo ble importert til Europa og USA. Tradisjonelt bærer alle av kyu-grad hvitt eller brunt belte. I konkurranse blir den ene deltageren tildelt vanlig hvit gi, og den andre blå gi.

Treningsmetoder[rediger | rediger kilde]

Randori (fri treningskamp)[rediger | rediger kilde]

Den vanligste treningsformen i judo kalles randori (乱取り). Under randori har man to (eller flere) utøvere som forsøker å utføre teknikker på hverandre i situasjoner som ligner de man støter på i en virkelig kamp.

Ukemi (fallteknikker)[rediger | rediger kilde]

Med kast som et sentralt element er også fallteknikker (ukemi, 受身) en viktig del av treningen. Det er tre forskjellige teknikker; framover, sideveis og bakover (henholdsvis ma-, yoko- og ushiro ukemi) . Felles for disse er at utøveren bruker den ene armen (ved forlengs eller sideveis fall) eller begge armene (ved baklengs fall) til å slå av i matten og dermed dempe fallet for resten av kroppen.

Uchi komi (innganger uten kast)[rediger | rediger kilde]

Uchi komi (内込) er en treningsmetode som brukes for å trene teknikk rundt inngangen til et kast. Tori gjennomfører kasteteknikken helt fram til selve kastet, der teknikken avsluttes. Som regel gjøres dette mange ganger på rad, før tori og uke byttes.

Shiai (konkurranse)[rediger | rediger kilde]

Konkurranser i judo kalles shiai. Målet for kampen er å kaste motstanderen slik at han eller hun lander på ryggen. Et godt kast vil gi en ippon (一本), som vinner kampen. Dersom uke lander på hoften eller skulderen kan det gis waza-ari (技有), yuko (有效), koka (效果) (waza-ari er høyest og koka lavest) eller ingen poeng. Waza-ari er et halvt poeng, og to av disse vinner kampen. Yuko og koka kan ikke akkumuleres på samme måte, men brukes dersom kampen avsluttes før en av deltagerne har fått ippon. Dersom bare den ene av deltagerne ved kampens slutt har fått waza-ari, vinner han eller hun. Dersom ingen eller begge har fått waza-ari vinner den med flest yuko. Dersom de har like mange yuko vinner den som har flest koka. Dersom deltagerne har helt like poengsummer blir kampen avgjort ved at de to hjørnedommerne og hoveddommeren stemmer over det.

Etter et kast kan kampen fortsette på matten. Å holde motstanderen med begge skuldrene på matten i 25 sekunder vil gi en ippon. Dersom tori tidligere har fått waza-ari kreves kun 20 sekunder, siden to waza-ari til sammen blir en ippon (i 2013 har det kommet nye regler så det er bare 20 sek. uten noen poeng). Ippon blir også tildelt dersom uke gir seg ved å slå forsiktig i matten eller på tori. Dette skjer svært ofte når tori bruker armbend eller kvelninger. Bakkekamper er som regel korte, og dommerne stopper som regel kampen og tar deltagerne opp på beina igjen dersom det ikke er tydelig framgang. Det kan også gies straffepoeng for å være for unnvikende eller for å bruke ulovlige teknikker. Kampen stoppes også dersom begge deltagerne kommer utenfor det oppmarkerte matteområdet.

Kata (form)[rediger | rediger kilde]

Judo har en rekke kataer (sekvenser av teknikker utført stilisert), men de fleste klubber bruker ikke disse aktivt i treningen. Kataene er:

NAGE NO KATA kasteformer[rediger | rediger kilde]

Hilsen og judogi

Det er lov å justere drakt under selve seriene. Hvit judogi. Knytte belte med å skyve mellom. Regel: Begynne å gå fremover med venstre fot, bakover med høyre.

Stående hilsen før man kommer på matte. Avstand i begynnelsen: Tori og Uke har knapt 6 m avstand med ansikt til ansikt. Tori står til høyre fra joseki (sjefen). Begge snur mot joseki og hilser stående. Snur mot hverandre og går ned med venstre fot først, høyre følger. Først på tåspisser, sånn på forfot. Rei. Står opp med høyre fot først. Går med venstre fot frem, høyre følger i Shizen-tai. Nå skal det være knapt 4 m avstand.

Te-waza

Fra shizen-tai posisjon avanserer Tori og Uke inntil de har 60 cm avstand.

Uki-otoshi

Uke tar grep og går aggressiv fremover i tsugi-ashi på første skritt, etterpå trekker tori, naturlig arm stilling. Uke ble kastet, han skal ikke hoppe. Tori ser hele tid fremover, Tori går ned med armside kne og har ca. 45 grad mellom legg og lår. Fotsålen og kne er på et linje. Armtrekk som “stikke sverd i skjede”

Seoi-nage

Uke slår med neve og bøyde albue mot hodetoppen fra Tori. Uke slår med høyre hånd og begynner venstre fot, sånn følger høyre. Tori utnytter Ukes energi og gjen­nom­fører en Seoi-nage. Ukes slagarm ligger på skulderen fra Tori,og blir trekket ned.

Kata-guruma

Tori går bakover i tsugi-ashi og bytter grep på andre steg på armsiden for å forhindre kvelning. Uke reagerer med å løfte seg på tåspissene. Tori går fint ned med bøyde kne og bøyer seg til side med strak ryggen. Toris skuldre skal være under Ukes beltehøyde, Uke skal bli trukket over Toris skuldrene, og hvis Uke spenner kroppen er det lett å løfte. Kast skje med senkning av Toris armside skulder, Uke lander 45 grad.

Koshi-waza

Står på utgangsposisjon med ryggen mot ryggen og rydder judogien. Snur mot hverandre samtidig og begynner:

Uki-goshi

Slag mot Toris hode, men Uke holder andre hånd fremme, sånn at Tori kan ikke gjennomføre Seoi-nage. Tori går fremover, tår armen som ble hold fremme og legger andre hånd under aksel av slagarm, og trekker Uke til seg på hofte. Tori står mer en strak. Kaster Uke skrå mot motsatt side med hjelp av hofterotasjon.

Harai-goshi

Tori går bakover i tsugi-ashi og tar under andre skritt med krageside under armen fra Uke og legger hånden på Ukes krageside skulderblad. Uke kommer på tåspisser. Uke forsvarer med shizen-tai stilling. Tori glir med strak ben på utsiden oppover.

Tsurikomi-goshi

Nakkegrep! Etter tredje steg tar Tori med krageside ben inngang og trekker Uke fremover, trekking med armside oppover. Uke forsvarer med shizen-tai stilling og løfter overkroppen opp. Tori setter armside ben rundt og kommer med hofte veldig langt ned, med hofte mot Ukes lår, krageside arm strekket. Uke faller som et trestykke. Tori gjennomfører en bevegelse, ingen “stopp og gli ned med hofte”

Ashi-waza

Okuri-ashi-harai

Tori tar grep først. Tori bør forandre rhythme og lengde av andre og tredje steg. Øker hastigheten. Tori feier horisontal begge ankler og kaster Uke i hans beveglesesretning. Armene løfter ikke men jobber som en bil styre.

Sasae-Tsurikomi-ashi

Tori går baklengs i tsugi-ashi. På tredje steg tår tori med krageside ben en skritt til side (forandre rytme) og blokkere ukes armside ben som er i ferd med å komme frem.

Uchi-mata

Standardgrep. Tori snur Uke i sirkelbevegelse mot krageside. Tor tar hver gang et skritt, uke hver gang to skritt. "Blomster som åpner seg." Under sirkelbevegelsen feier Tori Ukes ben på lårets inside med krageben horisontalt. Det er viktig at Tori trekker Uke videre, sånn at Uke kommer på hofte. Tori feier Ukes ben mens den er i luften.

Masutemi-waza Tomoe-nage

Tori går fremover med krageside ben i ayumi-ashi og få Uke ut av balanse bakover. Uke motsetter seg og etter tredje steg kommer Uke fremover. Før kastet skifter Tori grep med armside til kragen mens Tori går fremover, setter seg (som å sitte på en stol) veldig nært Uke og trekker Uke oppover. Tori setter krageside fotsåle under belteknute. Uke kommer med armside ben langt frem og gjør ukemi rett over hode og står opp.

Ura-nage

Uke angriper med slag mot hode. Tori går veldig lavt under Uke og tar med krageside hånd rundt livet, og støtter med armside hånd fremme med hånden. Tori trekker med armside hånd Ukes hofte mot seg, sånn at Uke kommer ut av balanse. Tori kaster over armside skulder, begge fotsåler ble på tatamien, Uke faller over Toris hode og blir liggende.

Sumi-gaeshi

Tar grep under aksel. Tori begynner å gå baklengs med ayumi-ashi. Tori få Uke under første steg med krageside ben i jigotai posisjon ut av balanse.Uke ønsker å holde balansen og kommer med armside ben diagonal frem til en forsvarstilling.Tori kommer med armside ben mellom Ukes ben, setter seg ned og tar kast med krageside ben på lårets innside. Kast rett over hodet, Uke står opp.

Yoko-sutemi-waza

Yoko-gake

Tori går bakover og spenner med armsiden til midten, sånn at Uke kommer ut av balanse og står på forfoten (lilletå). Tori kaster med armside ben, som kommer fra fremsiden under ankelen av Uke og tar begge ben samtidig. Uke ble kastet 45 grader.

Yoko-guruma

Tori ble angrepet med et slag og prøver Ura-nage. Uke motsetter seg og bøyer seg fremover og tar rundt Tori sin hode. Tori svinger krageside ben langt fra fremme gjennom ukes ben og kaster uke over toris skulder. Tori ligger på side, og Uke står opp.

Uki-waza

Tar grep under aksel. Tori går baklengs i ayumi-ashi og få Uke ut av balanse under først steg til krageside (jigotai stilling). Uke kommer med foten fremover for å holde balansen. Tori kaster med armside ben på skrå. Tori skal legge seg ned med godt nok avstand for å få Uke godt ut av balanse.

Hilsen

Går tilbake til startposisjon: Tori og Uke har knapt 4 m avstand med ryggen mot ryggen og rydder på judogien. Snur seg mot hverandre og tar et skritt tilbake. Her hilsen på kne. Går ned med venstre kne først. Står opp og hilsen mot joseki. Går bak med høyre fot først fra matte.

*Katame Kata: bryteformer[rediger | rediger kilde]
*Ju Kata: myke former[rediger | rediger kilde]
*Kodokan Goshin Jutsu: moderne selvforsvar[rediger | rediger kilde]
*Kime Kata: gamle selvforsvarsformer[rediger | rediger kilde]
*Koshiki no Kata: antikke former[rediger | rediger kilde]
Hiki-otoshi er en Koshiki no kata
*Go Kata: harde former[rediger | rediger kilde]
*Gonosen Kata: motgrep-former[rediger | rediger kilde]
*Joshi Judo Goshinho: selvforsvar for kvinner[rediger | rediger kilde]
*Itsutsu Kata: form av fem prinsipper[rediger | rediger kilde]
*Renkoho Waza: arrestasjonsteknikker[rediger | rediger kilde]

Judo i MMA[rediger | rediger kilde]

Judoteknikker brukes i Mixed Martial Arts, også av konkurrenter som ikke først og fremst er judoutøvere. Underlaget i MMA er mykere (å falle på) enn underlaget i en judo-kamp. Derfor vil noe judoteknikk skade en motstanders konkurranseevne i større grad på en judomatte enn i ringen.

Teknikker[rediger | rediger kilde]

Se Liste over judoteknikker

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dan Grade Promotion Syllabus - British Judo (på engelsk).
  2. ^ Dangrader i judo - judowirbel.de (på tysk).
  3. ^ Dan Grade Online Register: Charles S Palmer - British Judo (på engelsk).
  4. ^ Dan Grade Online Register: George Kerr - British Judo (på engelsk).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]