Klatring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klatring med isøkser og brodder i den frosne fossen Engstligen i Sveits.
Konkurranseklatring på innendørs klatrevegg.

Klatring er en aktivitet som innebærer at en ved hjelp av hender og føtter (eller forsåvidt hvilken som helst del av kroppen) beveger seg i bratt terreng, vanligvis i fjell eller klatrehaller.

Forskjellige former for klatring[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke ulike klatresportsvarianter.

Sortert etter terreng[rediger | rediger kilde]

  • Fjellklatring er klatring på fjell eller tilsvarende bratt og steinete terreng.
  • Klippeklatring eller sportsklatring er klatring på lavere vegger.
  • Alpinklatring er klatring på fjell som innebærer å bevege seg over stein, is og snø, langs egger, ofte i stor høyde og under vanskelige forhold.
  • Isklatring er klatring på is-strukturer, som regel frosne fosser.
  • Buldring er klatring på store steiner, uten tau eller annet sikringsutstyr (fra engelsk boulder, stor stein).
  • Via Ferrata er en klatresti med faste sikringer, wire, trinn, stiger, bøyler etc.
  • Innendørsklatring er klatring på kunstige klatrevegger.
  • Treklatring er klatring i trær.
  • Caving er klatring i grotter eller gruver.

Sortert etter metode[rediger | rediger kilde]

  • I teknisk klatring benyttes tekniske hjelpemidler for vinne høyde, slik som å dra i utstyr og å stå i stiger festet til bolter. Denne metoden benyttes i vegger der det er for vanskelig å friklatre, enten på grunn av manglende formasjoner i fjellet eller på grunn av vanskelige vær- og føreforhold (is, snø, vått fjell osv.). Denne formen for klatring er vanligst under bestigning av store fjellvegger.
  • I friklatring bruker klatrerne kun hender, føtter og andre kroppsdeler for å komme videre. Tau og annet utstyr brukes kun for sikring.

Sortert etter sikring[rediger | rediger kilde]

  • I klatring på naturlige sikringer plasserer den som leder sikringer underveis. Klatremetoden brukes for å sikre klatreren mot konsekvensene av et fall.
  • Sportsklatring er klatring på ruter som er helt eller delvis sikret med bolter som er festet i borede hull i steinen eller veggen.
  • I topptauing sikres klatreren med et tau som løper gjennom et ankerfeste på toppen.
  • Soloering er klatring uten en partner. Det kan gjøres med sikring (sikret soloering) eller uten noen form for sikring (frisoloering).

Konkurranser[rediger | rediger kilde]

Konkurranser holdes vanligvis innendørs på spesialbygde klatrevegger. Det er to hovedkategorier.

  • Vanskelighet: deltakere klatrer samme rute etter tur. Vinneren er den som når det høyeste punktet uten å falle. Dersom flere deltakere når toppen eller får samme poengsum kan tid brukes for å kåre vinneren.
  • Hurtighet: deltakerne klatrer ved siden av hverandre på to identiske ruter. Første mann til toppen vinner.

Vanligvis må klatrerne klatre ruten «på blikk». Med dette menes at de ikke får lov til å se på at de andre deltakerne klatrer ruta, og at de kun har en begrenset tid til å studere ruta visuelt fra bakkenivå. (Ellers kan de som klatrer sist tjene på å se hva de andre deltakerne gjør feil.)

Gradering[rediger | rediger kilde]

Klatrere graderer vanskeligheten til rutene de klatrer. Graderingssystemet som brukes varierer fra land til land (og område) og klatrestilen som benyttes.

Fører[rediger | rediger kilde]

En fører, eller topo, er en verbal og/eller visuell beskrivelse av ulike klatreruter og klatrefelt. De ulike rutene tegnes som regel inn på bilder eller skisser, med fastsatte tegn og symboler som angir klatringens og fjellets karakter. Føreren inneholder opplysninger om grad, antall taulengder og kvaliteten på fjellet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Climbing – bilder, video eller lyd

Noen former for klatring: