Hamarøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hamarøy

Våpen

Kart over Hamarøy

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1031.26&1 031,26 km²
3&502&922&922 km²
3&502&109.26&109,26 km²
Befolkning 3&503&1 771&1 771[a]
K.nummer 1849
Målform Nøytral
Internettside www.hamaroy.kommune.no
Politikk
Ordfører Rolf Steffensen (Ap) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Hamarøy

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. oktober 2011)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.
Hamsunsenteret foran havbukta Glimma.

Hamarøy (lulesamisk Habmer) er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser i øst mot Tysfjord, i sør mot Sørfold, og i vest mot Steigen.

Hamarøy er kjent som Knut Hamsuns hjemsted. Kommunen har litt under 2000 innbyggere. Kommunens senter ligger på Oppeid, og her finner man blant annet kommuneadministrasjonen, butikker, bank og postkontor.

I statsråd 21. januar 2011 ble kommunens vedtak om samisk navn for Hamarøy kommune bekreftet. Kommunens navn på samisk er Hábmera suohkan.[1]

Innhold

[rediger] Natur og geografi

Kommunen består omlag 95 prosent av paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 - 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene størknet antakelig raskt i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.[2]

Helt i nord består fjellene Tilthornet og Hatten (852 moh.) av en siste rest av øverste dekke av den kaledonske fjellkjedefoldingen, bestående av hovedsakelig glimmerskifer. Feltet opptar 15-20 km².

De viktigste naturformasjonene er:

[rediger] Tettsteder/bygder/grender

  • Oppeid – Oppeid blir regnet som kommunesentret i Hamarøy kommune, her finner man kommunehuset og flere kommunale tjenester. Kommunens videregående skole, Knut Hamsun VGS er også lokalisert her.
  • Skutvik – fergested med overfart til Svolvær. Hurtigbåt til Svolvær og Bodø.
  • Tranøya – gammelt handelssted og Tranøy fyr.
  • Innhavet
  • Ulvsvåg
  • Buvåg
  • Tømmerneset
Knut Hamsun vokste opp på Hamarøy.

[rediger] Samferdsel

Hovedveiforbindelsen gjennom Hamarøy er E6 som går gjennom Innhavet, Ulvsvåg og Sørkil. Fra Ulvsvåg går Rv81 vestover til Skutvik der det er fergeforbindelse over Vestfjorden til Svolvær i Lofoten. Skutvik har også hurtigbåtforbindelse med Steigen og Bodø.

[rediger] Turisme

[rediger] Severdigheter

[rediger] Tusenårssted

Hamarøy kommunes tusenårssted er Skogheim gård som Marie og Knut Hamsun drev fra 1911 til 1917. Gården ligger på Oppeid i Hamarøy. Kommunen plantet ikke tusenårstrær.

[rediger] Hamsun-dagene

Litteraturfestivalen Hamsundagene har blitt arrangert på Hamarøy annenhvert år siden 1982. På Hamsundagene i 1988 ble Hamsun-Selskapet stiftet, og den første ideen til et Hamsunsenter ble lansert.[3]

[rediger] Næringsliv

Hamarøy har tradisjonelt vært en jordbrukskommune, men i dag er nesten alle gardene nedlagt. En av hjørnesteinsbedriftene er lakseslakteriet Mainstream Norway, Skutvik. I Sagelvvassdraget er det bygd ut tre kraftverk, Sagfossen kraftverk, Rekvatn kraftverk og Slunkajavrre kraftverk, med en samlet årlig produksjon på 214,6 GWh. I tillegg utnyttes store deler av de indre vassdragene i Kobbelv kraftverk i Sørfold.

[rediger] Kirker

Hamarøy kirke er en arbeidskirke bygd i 1974 i betong med 300 plasser på Presteid. Samme sted har det tidligere ligget flere kirker. Forrige kirke ble flyttet til Karlsøy gård i Sagfjord. Altertavlen i Sagfjord kirke kommer fra forrige kirke på Presteid.

Tømmernes kirke er en langkirke fra 1952 i Hamarøy kommune. Byggverket er i tre og har 80 plasser.

[rediger] Kjente Hamarøy-boere

[rediger] Litteratur

  • Fredriksen, Kjell: På tur i Hamarøy. 2. utg. 1998.
  • Gamle Hamarøybilder. 1986.
  • Hamarøy bygdebok. 2 bind. 1981-84.

[rediger] Referanser

  1. ^ Offisielt fra statsråd 21. januar 2011, regjeringen.no. Besøkt 23. januar 2011.
  2. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.
  3. ^ Hamsundagene

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk