Kragerø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°52′13″N 009°24′45″Ø

Kragerø

Våpen

Kart over Kragerø

Land Norge Norge
Fylke Telemark
Status Kommune
Adm. senter Kragerø
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&305.38&305,38 km²
3&502&289.02&289,02 km²
3&501&16.36&16,36 km²
Befolkning 3&504&10 621&10 621[a]
Kommunenr. 0815
Målform Nøytral
Internettside www.kragero.kommune.no
Politikk
Ordfører Kåre Preben Hegland (H) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Kragerø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kragerø
Kragerø år 1800, fra Boydell's picturesque scenery of Norway

Kragerø er en bykommune i Telemark. Den grenser i sørvest til Risør, i vest til Gjerstad, i nordvest til Drangedal og i nordøst til Bamble. Kragerø by har per 1. januar 2013 ialt 5 446 innbyggere, mens kommunen har nesten 11 000.

Kragerø er omtalt som «perlen blant kystbyene» av Edvard Munch. «Denne byen burde males!» sa Christian Krohg da han var på besøk i Kragerø.

Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Det er også 190 ferskvann innenfor kommunens grenser. Kragerø vokste frem som ladested for trelasteksport under Skien, men fikk kjøpstadsprivilegier i 1666. Byen var i seilskutetiden en av Norges største sjøfartsbyer. Den eldste bebyggelsen lå på begge sider av Bysundet mellom fastlandet og en øy som nå bare heter Øya, men tidligere må ha blitt kalt Kragerø og har gitt navn til byen. Dette navnet er mest sannsynlig en dansk skrivemåte for Kråkerøy, etter fuglearten kråke.

I 1960 ble Kragerø slått sammen med Skåtøy i øst og Sannidal i vest. De andre tettstedene i kommenen er Sannidal og Helle.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Denne delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[2]

Opp igjenom årene har det vært omfattende gruvedrift i og rundt områdene i Kragerø. Den kanskje mest kjente er Rutilgruva på Storkollen hvor det ble utvunnet rutil.

Turisme og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kragerø er Telemarks sørligste kommune, og om sommeren mangedobler innbyggertallet seg på grunn av turisttilstrømningen. Blant de viktigste turistmålene er Jomfruland og Kragerø by, mens Bærøy (Bærø) like nordøst for sentrum har hatt betydelig utbygging og er et mye brukt sted for leirskoler og sommerleirer for organisasjoner.

Av lokalt næringsliv kan nevnes Kragerø Sparebank, og avisen Kragerø Blad Vestmar. Videre er det produksjonsanlegg for Weifa, Naper Informasjonsindustri, Den Norske Høyttalerfabrikk, Kjættingfabriken A/S og Vafos Brug.

Kultur og religion[rediger | rediger kilde]

Kragerø inngår som en del av Gea Norvegica Geopark. Kragerø har også egen kino – Kragerø Biograf. Kragerø har både egen sognekirke (Kragerø kirke), egen metodistkirke, og en menighet av pinsemenigheten («Elim»).

Maleren og tegneren Theodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857 og vokste opp der. I Kittelsenhuset er det en fast utstilling om hans liv og kunstneriske virke, eksemplifisert med skiftende utstillinger av originale Kittelsen-arbeider. Kittelsenhuset er en del av Berg-Kragerø museum, et kulturhistorisk museum med vekt på lokal byhistorie, kystkultur og landstedsliv med utgangspunkt i lystgården Berg fra tidlig 1800-tall. Som et ledd i den såkalte Museumsreformen er Berg-Kragerø Museum fra 2007 innlemmet i Telemark Museum.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Strandpromenaden langs Blindtarmen. Stedet ligger langs havnebassenget.

Kjente kragerøværinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  2. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]