Havørn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Havørn
Havørn ved Svolvær  Foto: Yathin S. Krishnappa
Havørn ved Svolvær
Vitenskapelig(e)
navn
:
Haliaeetus albicilla
L., 1758
Norsk(e) navn: havørn, are, fluksa, gleksa
Hører til: haukefamilien,
haukefugler,
fugler
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: foretrekker kystområder
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for havørn

Havørn (Haliaeetus albicilla) er Nord-Europas største rovfugl og den fjerde største ørnen i verden. Arten er en av flere rovfugler i haukefamilien.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Havørnen blir mellom 87 og 100 cm lang. Voksne hunner kan ha et vingespenn på opptil 240 cm – hannene er noe mindre. Havørnen kan bli opptil 50 år gammel, men det er sjeldent. Arten bygger store reder av kvister og greiner som den fôrer med lyng, tang, mose og gress. Den bruker gjerne samme rede i flere år. Eggene legges mellom slutten av mars og mai. Den legger to til tre egg som ruges i 35 til 45 dager av begge foreldrene. Havørnen lever av fisk og sjøfugl, men den tar også åtsler.

Ungfuglen har svart og brun stjert med noe lyst i, og svart nebb. De voksne fuglene har hvit stjert og gult nebb. Kjønnene har samme utseende.

Bestand i Norge[rediger | rediger kilde]

Havørnen hekker langs kysten fra Finnmark til Vest-Agder,[2] men den er mest utbredt i Nord-Norge. I 2008 ble det registrert vellykket hekking av havørn ved Drøbak i Oslofjorden, og et havørnpar innledet hekking på samme sted i 2014. Utbredelsesområdet utvides stadig, og en videre spredning mot Telemarkskysten og Oslofjorden de kommende år er ikke usannsynlig.

Eldre havørner holder seg ofte på ett sted, mens yngre ørner streifer omkring og trekker til dels sør- og vestover om vinteren.

Bodø regnes for å ha verdens tetteste populasjon og er valgt til Norges havørn-by.[trenger referanse] Sør-Trøndelag har arten som sin fylkesfugl.

Etter at havørnen fra Salten først berget den norske bestanden etter at den ble totalfredet i 1968, har den også reddet bestandene på de britiske øyer. Etter at bestanden i Norge var kommet på normalnivå begynte arbeidet med å hjelpe andre land. I Skottland og Irland var ørnen helt utryddet inntil den norske ørnen ble fløyet over Nordsjøen. Prosjektet har gått i tre perioder. Fra 1975-1985, 1993-1998 og fra 2007 frem til i dag. I begge de første periodene var det ørn fra Salten som ble sendt over. Bare i 2011 ble det sendt 16 havørnunger til Skottland og 23 til Irland fra trøndelagskysten og Vestlandet. Så langt ser det ut til at tiltaket har vært en suksess. I dag er rundt 60 hekkende par i Skottland, selv om det var en del ørn som fikk tilpasningsproblemer og en fløy tilbake over Nordsjøen.[3]

En del havørn forulykker i vindmølleparker flere steder i landet, blant annet på Smøla.[4]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Haliaeetus albicilla – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Haliaeetus albicilla – detaljert artsinformasjon