Oppdal

Oppdal
Land		Norge
Fylke		Sør-Trøndelag
Status		Kommune
Adm. senter		Oppdal
Areal  – Totalt:  – Land:  – Vann:		3&503&2274.41&2 274,41 km² 3&503&2207.08&2 207,08 km² 3&501&67.33&67,33 km²
Befolkning		3&503&6 755&6 755
Kommunenr		1634
Målform		Nøytral
Nynorskandel		0% (2011)
Internettside		www.oppdal.kommune.no
Politikk
Ordfører		Ola Røtvei (Ap) (2003)
Befolkningsutvikling 1951–2010
Oppdal på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2012) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Vangslia i Oppdal i 1994.

Foto: Leif Knutsen

Oppdal er en kommune i Sør-Trøndelag fylke. Den grenser i nord til Surnadal og Rindal, i nordøst mot Rennebu, i øst mot Tynset, i sør mot Folldal, Dovre og Lesja og i vest mot Sunndal.

Oppdal er også navnet på tettstedet som er administrasjonssenter i kommunen samt skysstasjonen som ligger ved jernbanen og består av turistkontor, venterom for reisende og nasjonalparksenter for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Oppdal er fylkets største kommune i utstrekning.

Geologi

Fjellandskapet er dannet gjennom flere geologiske perioder. I Østfjella dominerer Kambrosilurske (Kambrium - Ordovicium – Silur) kalkrike bergarter mens Snøhetta området (Dovrefjell) og Trollheimen domineres av hardere grunnfjell (Prekambrium). Her finnes også områder med innslag av kalkrike bergarter.

Bergartene i Kongsvollområdet er grønnstein, amfibolitt og andre omdannede vulkanske bergarter som ble dannet i Iapetushavet, for 480 millioner år siden. De vulkanske bergartene fortsetter fra Kongsvoll til Trondheim. Vestover fra Kongsvoll har vi bergartene glimmerskifer og glimmer gneis opprinnelig avsatt, som leire og slam, før de vulkanske bergartene i dette havet. I glimmerskiferen forekommer det også små røde granater. Bergarten kalles øyegneis og består av store øyne av kali feltspat i en mørk biotittrik gneis. Noen steder finnes hvite ringer av plagioklas feltspat rundt hvert store øye. Denne bergarten heter rapakivi øyegneis, og er en av verdens mest eiendommelige bergarter. Rapakivi bergarter var opprinnelig øye granitter som ble dannet for ca. 1600 - 1300 millioner år siden. Øyegneisen fortsetter som et tynt sammenhengende lag langt nordover. Fastfjellsblottninger av øyegneis står opp mange steder, mens mye av fjellet er dekket av løsmasser.

Hele Snøhettamassivet består av feltspatrik kvartsitt). Kvartsitten inneholder nesten bare kvarts, kalifeltspat, og muskovitt og gir fjellet en lys farge. Sanden ble avsatt av forgrenete elver som fløt ut over store områder av kontinentet for ca. 900 - 600 millioner år siden. Her finnes også kvarts skifer og meta- arkose, kjent som Oppdals- skifer. Den var i utgangspunket også en elvesandstein, men hadde en annen utvikling enn sandsteinen i Snøhettamassivet etter at den ble avsatt. Opprinnelig lå den over et urkontinent som senere revnet. Svart lava fylte revnene og dannet mørke lag av amfibolitt og biotitt skifer i den lyse kvartsskiferen. Da kontinentet til slutt ble revet i to og delene drev fra hverandre oppsto en hovedrevne som fyltes av lava og utgjorde havbunnen av gamle Iapetushavet. Dette havet ble borte da de gamle kontinentene igjen nærmet seg hverandre, kolliderte og dannet det nye kontinent Pangaea. Under kollisjonen for 400 millioner år siden, ble den ene kontinentplaten delvis skjøvet over den andre og Oppdals- skiferen kom til å ligge sammen med Snøhetta- kvartsitten. Like etter denne sammenskyvningen var denne fjellkjeden like høy som Himalaya er i dag. Ved Åmotsdalshytta finnes de eldste bergartene i Dovrefjell og Trollheimen; gneis. Dette er bunngneisen, en del av det gamle kontinentet som har overlevd med små endringer helt til i dag.

Mot Todalen ses stadig nye landskap formet i de samme bergartene. Konglomerat, en form for kvartsitt med større sandkorn og rullestein fra de gamle elvene er også synlige. Flere konglomerater fra jordens urtid er kjent i området, bl.a. i kvartsitten ikke langt fra turisthyttene Lønnechenbua og Vangshaugen. Den siste kvartsitten treffer man på i fjellet mellom Innerdalen og Todalen. Den skiller den ensartede Snota- gneisen fra den øvrige gneisen i Trollheimen.

Geografi

Karakteristisk landskap med jordbruks- og fjellområder. Foto: Vigleik Stusdal

Arealfordeling	Jordbruk	Skog og ferskvann	Annet
Oppdal	3,1%	9,7%	87,2%
Landssnitt	3%	45%	52%

Oppdal er en fjellkommune som består av tre fjellområder delt av dalformasjonene Drivdalen, Oppdalen og Nordskogen. I sør ligger Dovrefjell, i nord Trollheimen og i sørøst det som i Oppdal kalles Østfjella. I Dovreområdet ligger store deler av «Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark» 1693 km², i Trollheimen: «Trollheimen landskapsvernområde» 1165 km². Innsjøer utgjør ca 3 % av arealet, resten er fastmark med dyrket mark og skog - 9,8 %, elver og høyfjell - 87, 2 %.

Av kommunens areal på 2 207 km² ligger mindre 2 % lavere enn 500 moh. Landskapet har store høydeforskjeller med laveste punkt der grensen mellom Oppdal og Sunndal krysser Driva 225 moh, til høyeste fjelltopp; Storskrymten som ligger i Dovrefjellområdet på grensen mellom Oppdal, Sunndal og Lesja med 1985 moh.

Kommunen har store utmarksområder som benyttes i sammenheng med utmarksnæringer bl.a. sauenæringen som er størst i landet med 45 000 dyr på beite.
Oppdal stasjon ligger 545 moh. med Dovrefjell og Gudbrandsdalen i sør, Trondheim i nord, Østerdalen i øst og Trollheimen i vest. Store deler av Dovrefjell og Trollheimen ligger i Oppdal kommune. E6 mellom Oslo og Trondheim går tvers gjennom Oppdal sentrum, det samme gjør Dovrebanen. Oppdal har togforbindelser med både Trondheim og Oslo.

Elver, fjell og innsjøer i Oppdal

Elv	Lengde km	Beliggenhet	Fjell	Høyde Moh.	Beliggenhet	Innsjøer	Areal km²	Moh	Beliggenhet
Driva	135	Hoveddalføret	Storskrymten	1985	Dovrefjell	Gjevillvatnet	20,9	660	Gjevillvassdalen
Åmotselva	26,4	Storlidalen	Namnlauskollen, store	1901	Dovrefjell	Unndalsvatnet (Fundin)	9,72	1021	Østfjella
Minilla	22,9	Trollheimen	Steinkollen	1882	Dovrefjell	Ångardsvatnet	3,24	583	Storlidalen
Byna	22,7	Nordskogen	Svartdalskollen	1777	Dovrefjell	Tovatna	2,74	756	Storlidalen
Vinstra	19	Vinstradalen	Kråkvasstind	1700	Trollheimen	Elgsjøen	2,39	1133	Østfjella
Unna	16,1	Østfjella	Sæterfjellet	1640	Dovrefjell	Skarvatnet	2,37	869	Skardalen
Ålma	14,5	Olmdalen	Sissihø	1621	Østfjella	Orkelsjøen	1,9	1058	Østfjella

Samfunn

Kommunen består av kommunesenteret Oppdal (Auna) og grendene / tettstedene Lønset, Midtbygda, Fagerhaug og Driva. Driva, Midtbygda og Lønset har skole, Driva og Lønset har egne postnummer mens Lønset i tillegg har egen butikk.

Oppdal kommune har utstrakt interkommunalt samarbeid:

• med Rennebu kommune om Plankontoret, IKT og flere velferdstjenester som forebyggende svangerskapsarbeid, barnevern, legevakt, PPT og NAV inkl. sosiale tjenester.
• Blilyst med Rennebu, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Selbu.
• i Dovrefjellrådet med Dovre, Sunndal, Folldal og Lesja.
• i Gauldalsregionen med Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus om skoleutvikling.

Oppdal kommune har tre menigheter i Den norske kirke: Oppdal menighet, Fagerhaug menighet. og Lønset menighet. Det er tre kirkesogn i kommunen: Oppdal kirke betjener største delen av kommunen inklusiv Drivdalen, mens Lønset kapell betjener Lønset sokn og Fagerhaug kapell betjener Fagerhaug sokn. Kommunen har to frikirkemenigheter, Oppdal Kristne Senter samt Baptistkirken i Oppdal med egne forsamlingshus i kommunen. Lokalavisene Opdalingen og OPP har hovedkontor på Oppdal. Opdalingen, grunnalgt i 1934 dekker kommunene Oppdal og Rennebu og kommer ut tre ganger i uka mens OPP, som kom ut første gang 19. desember 2002 fortrinnsvis dekker Oppdal med avis hver fredag. Radio E6 er Oppdals lokalradio.

Befolkning

Oppdal er netto tilflytningskommune og har økende innbyggertall. Kommunen har flere innvandrerfamilier, dvs familier hvor begge voksne er født utenfor Norge og et økende antall familier hvor en av ektefellene er født utenfor Norge.

Samferdsel

Oppdal er knutepunkt for trafikken mellom Sør-Norge og Nord- Norge med togforbindelsen Dovrebanen og for tverrforbindelsen fra Møre og Romsdal med busser som delvis korresponderer med avgangene til Dovrebanen. Den direkte bussforbindelsen mellom Kristiansund og Oslo, med nattruter i begge retninger, ble nedlagt 23. august 2010. Oppdal har også et eget rutebilselskap, Nerskogruta som blant annet befordrer transporten av skoleelevene fra Oppdals side av Nerskogen. Oppdal har egen småflyplass som eies av Midtnorsk fly og luftsportssenter (MFL), et ideelt selskap som har som formål å eie og drive Fagerhaug flyplass på Oppdal, og tilrettelegge anlegget for luftsport. MFL eies av Oppdal kommune og brukerklubbene NTH Flyklubb, NTNU Fallskjermklubb, Oppdal Flyklubb, Våningshuset AS.

Skole og helse

Kommunen har fra 1999 fem offentlige og en privat barneskole: Aune barneskole dekker sentrumsområdet sammen med Vollan skole som også er skole for tidligere Bøaseter krets, Drivdalen skole, en fådelt skole for Drivdalen krets, Midtbygda skole, fulldelt skole for de tidligere kretsene Torve, og Vognill, Lønset skole, tredelt barneskole for Lønset krets og Oppdal Kristne grunnskole (OKG) som også har ungdomskoletrinn. Elevene i ungdomstrinnet utenom de som går i OKG går på Oppdal Ungdomsskole. Kommunens ungdom sokner til Oppdal videregående skole (Oppdal VGS) i Oppdal sentrum. Helsetjenestene i kommunen er fordelt på Oppdal Legesenter, Auna Legesenter, og Oppdal Helsesenter, et sykehjem med 62 sykehjemsplasser drevet av Oppdal Kommune. Helsesenteret har utgangpunkt i Opdal sykehjem, ferdig i 1915 med 4 senger, senere Sanitetsforeningens syke- og fødestue. Tjenestene omfatter lege, helsesøster, jordmor, fysioterapi, ergoterapi, dialyse, røntgen, sykehjem, base for hjemmetjenester, og psykiatritjenester. I sammenheng med samhandlingsreformen har sykehjemmet også etablert og finansiert driften av et "minisykehus" for 4 - 5 pasienter som har behov for faglig krevende helsetjenester. Oppdal distriktsmedisinske senter har både Spesialistpoliklinikk og Avdeling for observasjon og etterbehandling her; avdelingen samarbeider med St. Olavs hospital, Orkdal Sjukehus samt Sykehuset Innlandet på Tynset og regnes som en forløper i utviklingen av samhandling i helsevesenet. Spesialisthelsetjenestene Øyelege, Øre-nese-hals, Ortopedi, Hudlege, Gynekologi, Generell kirurgi og Psykiatri er lokalisert til Oppdal Legsenter, Dialysesatellitten og røntgeninstituttet er å finne på Oppdal Helsesenter. Den fylkeskommunale tannklinikken er lokalisert til Oppdal Rådhus. Oppdal har også to private tannklinikker.

Politikk

Kommunevalget 2011

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	48,8	10,6	1601	423	12	2	3
Fremskrittspartiet	4,8	–5,8	158	–234	1	–2	0
Høyre	12,4	4,6	408	168	3	1	1
Kristelig Folkeparti	6,5	–1,3	213	–26	2	0	1
Senterpartiet	17,7	–6,8	580	–174	4	–2	1
Sosialistisk Venstreparti	2,7	–3,0	88	–88	1	0	0
Venstre	7,1	1,7	233	66	2	1	1
Valgdeltakelse/Total	63,1 %		3281		25		7
Ordfører: Ola Røtvei (Ap)				Varaordfører: Heidi Pawlik Carlsson (Krf)
Merknader: Kilde: Kommmunal- og Regionaldepartementet

Næringsliv

Domus Oppdal.

Foto: Marius Aune

Det er registrert totalt 1344 bedrifter i kommunenm. Styrken ved næringslivet er at det har mange ben å stå på, samfunnet er ikke avhengig av en næring slik mange bygder ofte er.

Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting er kommunens største arbeidsplass (31,5%). Oppdal har fem store næringer i tillegg til offentlig sysselsetting. Industrien er den største næringen med høyest verdiskapning og høyest sysselsetting. Hver 5. arbeidstaker er ansatt i industrien. Skiferbedriften Minera er Oppdals største industribedrift med over 100 ansatte. Handelsvirksomheten er den nest største, tredjeplassen konkurrerer bygg-/anleggsnæringen og reiselivet om når det gjelder arbeidsplasser men bygg/anlegg har større verdiskapning. Jordbruket er femte største næring med nesten samme sysselsetting som bygg/anlegg og reiseliv men med lavere verdiskapning

Sysselsatte personer etter næring, andeler	Oppdal Kommune	Fylket	Landet	Endring 2008 – 2009
Off. forvaltn. og annen tjenesteyting	31,5 %	39,3 %	37,1 %	0,0 %
Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet	22,8 %	17,3 %	37,1 %	0,0 %
Forretningsmessig tj. yting, eiendomsdrift	3,5 %	13,9 %	12,0 %	0,2 %
Industri, bergv., olje- og gassutv.	13,8 %	9,6 %	12,7 %	-0,2 %
Bygge- og anleggsvirksomhet	11,2 %	7,8 %	7,4 %	1,0 %
Transport og kommunikasjon	2,9 %	5,3 %	6,5 %	-0,7 %
Finansiell tjenesteyting	1,4 %	2,1 %	2,0 %	0,0 %
Jordbruk, skogbruk og fiske	11,7 %	3,6 %	3,1 %	-0,3 %
Kraft - og vannforsyning	0,8 %	0,6 %	0,6 %	0,1 %
Uoppgitt	0,5 %	0,3 %	0,4 %	0,1 %
Sum	100,0 %	100,0 %	100,0 %	0,0 %

Historie

Oppdal sentrum i gamle dager.

Foto: Alf Schrøder

For 125 år siden var Oppdal et rent jordbrukssamfunn, der folk produserte nesten alt det de trengte selv. Idag er jordbruket fremdeles den grunnleggende næringen, men flertallet av folket arbeider i andre yrker.

Tallet på antall gårder i Oppdal har i senere tid gått ned. Industrien har vokst litt, men den største veksten har skjedd i andre næringer som f. eks helsevesen, handel og undervisning.

Kultur

Inngangen til Oppdal kulturhus.

Foto: Marius Aune

Oppdal kulturhus ligger ved rådhuset midt i Oppdal sentrum. Kulturhuset åpnet 17. mars 2007, med unntak av svømmebassenget som åpnet 27. juni samme år. Huset inneholder svømmehall, bibliotek, kino, storsal, kunstgalleri, allsal, fritidsklubb, konferanselokaler, kafé og kulturskole. Kommunens tusenårssted er uteområdet ved det nye kulturhuset,som ble åpnet våren 2007. Kommunens tusenårstre er plantet på samme område.

Spill og dans, spesielt folkedans og folkemusikk, har lange tradisjoner i Oppdal.

Songraut er en gammel tradisjonsrett som brukes i selskap og til fest.

Idrett

Oppdal er mest kjent for et av Norges største alpinanlegg. Fjellbygda har i alt fire skiheisanlegg med utallige muligheter. Det har vært arrangert verdenscuprenn i slalåm i bygda. Oppdal er også et yndet utgangspunkt for fjellturer til Trollheimen, Snøhetta, Hornet, Blåhø, Blåøret og Orkelhøa. Sommerstid kan man oppleve rafting på Driva, hanggliding eller ridning. Bygda har også blitt en av de største innen vintersporten curling. Oppdal curlingklubb har blitt Norges største curlingklubb med ca. 60 ungdommer i 9–20-årsalderen. Klubben har også en bedriftsserie der 60 lag fra Oppdal og omegn spiller i fire divisjoner.

Lokalhistorie

Oppdal bygdemuseum ligger i naturskjønne omgivelser sentralt i Oppdal. Museet har 30 bygninger som viser hvordan gårdsmiljøet var fra slutten av 1500-tallet til midten av 1900-tallet. Man kan se våningshus, fjøs, stabbur, badstue, smie og jaktbu. Museet inneholder også skimuseum, skolemuseum, telemuseum og en samling med jakt- og fangstredskaper.

Oppdal historielag er særs aktive med å gi ut lokalhistorie. De gir ut årlige hefter Bøgda vår.

Kjente oppdalinger

• Ingebrigt Haldorsen Sæter (1800–1875), stortingsrepresentant
• Ole Olsen Moene (1839–1908), treskjærer
• Ola J. Rise (1877–1954), kulturarbeider, forfatter
• Inge Krokann, (1893–1962), forfatter
• Ola Setrom (1895–1946), forfatter
• Bjarne Rise (1904-1984), billedkunstner
• Sivert Donali (1931-2010), billedhugger
• Sverre Stensheim (f. 1933), skiløper
• Tove Kari Viken (f. 1942), tidligere stortingsrepresentant
• Harald Mæle (f. 1944), skuespiller
• Ola Svein Stugu (f. 1947), professor
• Erik Håker (f. 1952), tidligere alpinist
• Ola Røtvei (f. 1953), politiker
• Odd Sørli (f. 1954), tidligere alpinist
• Kjell Arve Husby (f. 1954), friidrettstrener
• Ola Mæle (f. 1957), investor
• Lars Gisnås (f. 1963), forfatter
• Ingrid Skjøtskift (f. 1964), redaktør
• Ragnar Aalbu (f. 1966), illustratør og barnebokforfatter
• Gaute Øien (f. 1967), musiker
• Ingebrigt Flaten (f. 1971), jazzmusiker
• Øyvind Storli Hoel(f. 1984), bassist i Bigbang

Vennskapsbyer

• Örebro

Eksterne lenker

• www.oppdal.com - Oppdals offisielle reiselivsside
• OPP.no - Lokalavis
• Opdalingen Lokalavis
• www.kulturterminalen.no - om Oppdals historie og kulturliv
• Kultur i Oppdal på kart fra Kulturnett.no