Porsanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Porsanger
Porsáŋgu
Porsanki

Våpen

Kart over PorsangerPorsáŋguPorsanki

Land Norge Norge
Fylke Finnmark
Status Kommune
Adm. senter Lakselv
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&4872.7&4 872,7 km²
3&503&4663.81&4 663,81 km²
3&502&208.89&208,89 km²
Befolkning 3&503&3 963&3 963[a]
Kommunenr. 2020
Målform Bokmål
Internettside www.porsanger.kommune.no
Politikk
Ordfører Knut Roger Hanssen (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
PorsangerPorsáŋguPorsanki

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Porsanger
Lakselv er kommunsenter og største tettsted i Porsanger. Bildet viser sentrum i Lakselv i 2010 med blant annet Sparebanken Nord-Norge, Expert, Bunnpris og Vinmonopolet.
Fotografen står på dolomittfjellet Aigirjávri og tar bilde sørover mot Orkkanluokta i Porsangerfjorden
Lakselva like sør for Lakselv
Småskalaproduksjon av tørrfisk i et naust ved Porsangerfjorden.
Stabbursdalen nasjonalpark ligger i kommunene Porsanger og Kvalsund.
Kistrand kirke er én av fem kirker som stod igjen etter nedbrenningen av Finnmark høsten 1944.
Kvensk institutt i Børselv i Porsanger kommune ble åpnet i 2007. Det er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur.

Porsanger (nordsamisk: Porsáŋgu; kvensk: Porsanki) er en kommune i Finnmark. Den grenser i nordvest mot Kvalsund og Måsøy, i nord mot Nordkapp, i øst mot Lebesby, i sør mot Karasjok, og i vest mot Alta. Porsanger er Norges tredje største kommune i areal.

Største tettsted og kommunesenter er Lakselv, som ligger innerst i fjorden Porsangen, eller Porsangerfjorden. På vestiden av fjorden finner vi Indre Billefjord, Kistrand, Olderfjord/Russenes. På østiden av fjorden finner vi Børselv. I innlandet, langs E6 mot nabokommunen Karasjok finner man Porsangmoen, med Garnisonen i Porsanger, og Skoganvarre.

Porsanger kommune het Kistrand helt til årsskiftet 1963 – 64. På 1800-tallet utgjorde Porsanger sammen med Kjelvik (Nordkapp), Karasjok og Kautokeino én kommune med navn Kistrand. I 1851 ble Kautokeino, i 1861 Kjelvik og i 1873 Karasjok utskilt som egne kommuner.

Porsanger er den eneste offisielt definerte trespråklige og trekulturelle kommunen i Norge, med norsk, kvensk, og samisk som offisielle språk. Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk.

Næringslivet i Porsanger er preget av en stor andel av sysselsatte i offentlig sektor (46 %), der forsvaret bidrar vesentlig, og mange sysselsatte innenfor handel og service. Primærnæringene (5 %) og bergverk og industri (2 %) sysselsetter en liten del av kommunens sysselsatte. Antall enheter i jordbruk og fiske er vesentlig redusert i løpet av de siste 10 årene. [1]

I Lakselv har Finnmarkseiendommen (FeFo) hovedkontor. FeFo forvalter 96 % av grunnen i Finnmark.

Lokalaviser er Finnmark Dagblad og Ságat.

Politikk, kommunevalget 2007[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 34,5 5,5 654 127 7 1 2
Fremskrittspartiet 25,0 14,6 475 286 5 3 2
Høyre 22,1 -12,9 419 -216 4 -3 1
Kristelig Folkeparti 3,3 1,0 62 21 0 0
Senterpartiet 9,2 0,4 175 15 2 0 1
Sosialistisk Venstreparti 5,3 -7,7 100 -136 1 -1 1
Venstre 0,7 -0,9 13 -16 0 0
Valgdeltakelse/Total 58,9 % 1898 19 7
Ordfører: Mona Skanke (AP) Varaordfører: Camilla Pedersen (SP)
Merknader: Kilde: [1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Porsanger kommune dekker 4873 km² og har 3968 innbyggere. Kommunen omkranser Porsangerfjorden, som er Norges fjerde lengste med sine 123 km. Store Tamsøy ytterst i fjorden og Reinøya sør for Børselv er de to største øyene i Porsangerfjorden. Videre innover finner vi et mylder av små øyer, holmer og skjær i et område med rikt fugleliv, i det som blir kalt verdens nordligste skjærgård. I Porsanger finnes også hundrevis av innsjøer som hovedsakelig inneholder ørret og røye.

Porsanger kommune har 3 store lakseelver, Stabburselva, Lakselva og Børselva. Stabburselva ligger omkranset av verdens nordligste furuskog i Stabbursdalen Nasjonalpark. Lakselva har en rik gråolderskog langs nedre deler og Børselva med sitt klare vann skjærer seg gjennom Silfar canyon.

På vestsiden av fjorden ligger Stabbursdalen nasjonalpark. Stabbursnes naturreservat innehar et av Nordens største trekkfuglområder med mange sjeldne fuglearter. Reinøya naturreservat er vernet for sin spesielle flora og geologiske formasjoner. Skoganvarre naturreservat har sin gamle furuskog. Børselvosen og Viekker naturreservat er vernet for sitt unike våtmarksområde.

Strandlinjene, med merker etter bølgeslag, det såkalte ytre Porsangertrinnet, oppstod da isen begynte å trekke seg tilbake for ca. 8–9000 år siden. Det er få plasser man kan se landhevingen så klart som ved Roddines. Denne severdigheten er i dag vernet.

En annen kjent turistattraksjon er Trollholmsund med «trollformasjoner» i dolomitt. Denne Porsangerdolomitten er en over 200 meter tykk lagpakke som forekommer omkring indre Porsangerfjord.

Det høyeste fjellet er Čohkarášša med 1139 moh. Særegent for Porsanger er kommunens mange «gáissáer». Porsanger har mange fjelltopper på over 1000 meter.

Dalbunnene i er hovedsakelig sedimentære avsetninger fra elvene og spredte morenemasser fra istiden. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis, kvartsitt, skifer, metabasalt og dolomitt. Porsangerdolomitten i Finnmark er en meget stor ressurs, men kvaliteten er for dårlig til å utvinnes som Industrimineral. I grunnfjellet er det funnet gull, platina, palladium, kobber og nikkel. [2]

Historie[rediger | rediger kilde]

De aller første spor etter mennesker finner man fra 8000 f.Kr. Dette er i perioden eldre steinalder, også kalt komsakulturen (9000–4000 år f.Kr.). Det er funnet 10 «komsaboplasser» langs Porsangerfjorden. Arkeologene har av ulike årsaker vært tilbakeholdne med å knytte steinaldersamfunnene i Finnmark til samisk etnisitet. Funnmateriale fra om lag Kristi fødsel og utover, kan likevel med stor grad av sikkerhet sies å være av samisk opprinnelse. [3]

Samene drev med jakt, fiske og handel. Det arkeologiske funnmaterialet fra samisk jernalder, fra år 0 til 1500 e.Kr, peker i retning av at samene hovedsakelig var bærere av en veidekultur.

Porsanger var rikt på ressurser. Det var rike beitemarker for reinsdyra på vidda og i dalene. Det var også mengder av rype. I Stabbursdalen og øverst i Lakselvdalen landet fantes tømmer til båter og jekter. På øyene, da særlig Store Tamsøy, var det store mengder multebær, egg og dun. I elvene og innsjøene var det rikelig med fisk som laks, ørret og røye. Porsangersamenes flyttinger baserte seg på at de om våren fulgte fjordtorsken utover mot kysten, hvor de samtidig kunne utnytte den torsken som vandra inn mot land fra Barentshavet. I Porsangerfjorden var spesielt sel og nise viktige jaktobjekter. Pomorhandelen fra 1740–1917, var av stor betydning for tilgang på blant annet mel vinterstid for befolkningen. Melet ble byttet mot fisk, særlig Sei.

Tre stammer møtes[rediger | rediger kilde]

Fram til 1750 var området nesten utelukkende et samisk område. Enkelte samiske navn, som f.eks Máhkarávju (Magerøya), kan være innlån fra urnordisk, det vil si fra tida før ca. år 700. Porsanger, som er et nordisk ord, består av to ledd: Pors og angr. Finnmarkspors er en lyngplante det vokser rikelig av i Porsanger.[4] Angr ble brukt om fjord generelt. Forleddet kan også være utledet fra lån fra samisk borsi som betyr strøm. Det er likevel grunn til å tro at 13- og 1400-tallet representerer en periode med moderat norsk koloniseringsvirksomhet i Finnmark, selv om dette ikke skjedde innenfor grensene til dagens Porsanger.

Den kvenske befolkningen kom til Porsangerfjorden hovedsakelig fra Tornedalen i Sverige1750-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet, selv om det i området har vært bosatt kvener også før 1700-tallet. Spesielt enslige kvenske mannfolk bosatt seg i området etter at de giftet seg med samiske jenter. Giftemålet over landegrenser har vært vanlig på Nordkalotten. Nykommerne på 1700-tallet var nybrottsmenn som bosatte seg i området for å dyrke jord. Noen innvandrere kan betraktes som flyktninger fra krig og sult.

I språk og skikker holdt kvenene seg mye til sjøsamene. De kvenske innflyttere fikk innpass i de samiske bruks- og ressursområdene gjennom inngifte, og ved å framstå med en tilnærmet sjøsamisk kulturell profil. En av grunnene til at kvenene ble ønsket velkommen, var at de ikke slo seg i lag med nordmennene, men i samiske miljøer hvor folk betalte skatt til kongen. Dette var Finneskatten, som innflyttede nordmenn ble fritatt fra.[5]

Porsanger har hovedsakelig vært en kvensk og samisk kommune, selv om den samiske befolkningen har vært i flertall helt fra gamle tider. Likevel var disse befolkningene bosatt i hver sine områder. Vestlige deler av Porsanger har vært preget av samisk kultur og språk, mens Ytre Billefjord og Børselv har vært kvenske bygder. I tillegg har de fleste i Lakselv og Brennelv hatt kvensk opprinnelse. Folketellingen fra 1865 forteller at i Børselv bodde 152 kvener, 18 samer og 2 nordmenn, mens i Lakselv bodde 165 kvener, 38 samer og 8 nordmenn. Av hele kommunens 1048 innbyggerne var 37,4 % kvener.

I de første tiårene av 1900-tallet begynte den norske befolkningen å vokse i kommunen. Den fremste årsaken til dette er at flere av de kvensk- og samiskættede begynte å beskrive seg som norske. For det andre trengte bygda embetsmenn, lærere, prester, leger, handelsmenn, veioppsyn, skogsoppsyn og andre som hadde viktige stillinger i kommunen, og med få unntak var disse nordmenn. Dermed utgjorde de også den største innflyttingen i kommunen. Folketellingen i 1930 forteller at i Porsanger var 42,5 % samer, 31,5 % kvener og 26,0 % nordmenn.[6]

Den andre verdenskrigen fikk voldsomme innvirkninger på kommunen og dens innbyggere. Under krigsårene i andre verdenskrig var på det meste 70 000 mann i Porsanger. Dette var både tyske soldater og russiske krigsfanger. I løpet av krigen bygde tyskerne ut store festningsverker. De anla også flyplassen der den ligger i dag. Enda finner man rester av bunkere rundt om i kommunen.

I 1944 ble Finnmarks befolkning tvangsevakuert til sør-norge, og nesten hele bebyggelsen i Porsangerområdet brent av nazistene i påvente av en russisk invasjon. Finnmark ble gjenoppbygd etter krigen med god hjelp av den amerikanske Marshallplanen. Ifølge historikeren Arvid Petterson var det forholdsvis mange i kommunen som mistet livet under krigen.

Kultur[rediger | rediger kilde]

  • Porsanger kommune har et stort og bredt aktivitetstilbud for sine innbyggere. Det er rundt 150 aktive lag og foreninger i kommunen. Tilbudet strekker seg fra musikk og teater til sport og spill.
  • I Børselv i Porsanger er det reist et kvensk språk og kultursenter: Kvæntunet. Bygningen ble ferdig i 2005 og det ble åpnet 2006. Kventunet endret navn til Kainun institutti – Kvensk institutt i 2006 og skal rette søkelyset mot det kvenske språket.
  • Storhallmessa er en populær handelsmesse. Ifølge arrangørene har arrangementet flere tusen besøkende. Messa arrangeres i Storhallen helga før 17. mai hvert år, og kan tilby besøkende alt fra klær, husflidsprodukter til biler.
  • Dansegallaen arrangeres i Storhallen første helga i juni.
  • Hver pinse arrangeres caravantreff i og utenfor Storhallen med salg og utstilling av campingvogner og bobiler samt diverse underholdning og aktiviteter for deltakerne.
  • Gladlakselvdagene i slutten av juli er en kombinasjon av laksefestival , torgsalg, klassetreff og andre arrangementer i sommervarmen.
  • Midnattsrocken er Nord-Norges 3. største musikkfestival. Festivalen arrangeres på Brennelvneset i juli måned. Hit kommer lokale musikere og kjente nasjonale og internasjonale stjerner. I tillegg har stjerner fra Idolkonkurransen funnet veien til Lakselv de siste årene, der de har avholdt familiekonsert på Brennelvneset i etterkant av Midnattsrocken. Midnattsrocken har en publikumsrekord på 11.000 besøkende (2009).
  • Kulturmåneden Oktober gjenspeiler kommunens kulturliv, og benyttes til å vise frem kommunens kunst-, idretts- og kulturliv med bl.a. konserter, utstillinger, Fylkesrevyfestival, matkurs m.v. Målsettingen med kulturmåneden er å få til minnerike og glade dager som en innledning til mørketiden. Revylaget BLØGG fra Lakselv og Brennelv vant Finnmark fylkes kulturpris i 1996.
  • Snøscootermessa som avholdes i Storhallen i slutten av november kan by på alt som er nytt og spennende på scooterfronten. Også dette arrangementet har flere tusen besøkende i løpet av helga.

[7]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Børselv med Kvæntunet. Statstilskuddet ble vedtatt brukt til skilting og forskjønning av det ytre rom.

Børselv er den eneste offisielt erklærte kvænske bygda i Norge. Bygda hadde på dette tidspunktet fått en ny «giv», bl.a. gjennom en kulturreisningen som er gjort på stedet.

Kjente personer fra Porsanger[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Hanssen, Einar Richter: Porsanger bygdebok – Bind 1 – Småfolk og drivkrefter
Arvid Petterson: Porsanger bygdebok – Bind 2 – Småfolk og drivkrefter

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bilder fra Porsanger[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 70°02′30″N 24°58′30″Ø