Narvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 68°26′21″N 017°25′40″Ø

Narvik

Våpen

Kart over Narvik

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Adm. senter Narvik
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&2022.61&2 022,61 km²
3&503&1910.26&1 910,26 km²
3&502&112.35&112,35 km²
Befolkning 3&504&18 705&18 705[a]
Kommunenr. 1805
Målform Bokmål
Internettside www.narvik.kommune.no
Politikk
Ordfører Tore Nysæter (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Narvik

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Narvik kommune

Narvik er tredje største by og kommune i Nordland – og Nord-Norges sjette største by og kommune – etter folketall. Tidligere var Narvik kjøpstad. Per 1. januar 2013 er antall innbyggere i byen 14 094, og i kommunen 18 380.[1][2] Bykommunen ligger i Ofoten, og grenser i vest til Ballangen, i nordvest til Evenes og i nord til Skånland, Gratangen, Lavangen og Bardu. I øst og sør ligger Sverige.

Byen har fra 1902 fungert som viktigste havn for utskiping av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna på grunn av helårs isfri havn (i motsetning til Bottenvika). Narvik er havnedistriktet som laster nest mest tonnasje i Norge.[3] Sjø, vei og jernbane gjør byen til et distribusjonsknutepunkt for en rekke handelsvarer. Viktig her er Arctic Rail Express; egne godstog via Sverige. Denne jernbaneforbindelsen har også betydning for turisme – enkelt å reise landeveien til bl.a. hovedstedene i Sverige og Finland.

Narvik er en skoleby og liker å kalle seg «teknologihovedstad» i landsdelen, men kommunen har en nedgang i folketallet på omkring 2 % per tiår. Byen har regional flyplass på Framnes, 2 km fra sentrum. Vegstrekningen er 77 km til stamruteflyplassen på Evenes.[4]

Narvik er kjent for flere originale ord og uttrykk som «schnakkes», «kokrolig» og «Ponni me pinne i panna».[5]

Natur[rediger | rediger kilde]

Narvik har en vakkert beliggende alpinbakke, Fagernesfjellet, hvor det er mulig å stå på ski fra over 1000 moh til nesten havnivå, omkranset av Ofotfjorden.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Narvik har hatt 21 ordførere siden det første kommunevalget i 1902. 15 av ordførerne kommer fra Arbeiderpartiet. Byen har vært styrt av Arbeiderpartiet kontinuerlig fra 1922 til 2011, og har vært regnet som en bastion for partiet ettersom Arbeiderpartiet i 2011 hadde hatt makten i byen i til sammen 100 år. Sverre Øvergård er ordførereren som har sittet lengst, fra 1953 til 1967. Fra 1988 til 1999 satt Odd G. Andreassen. Karen Margrethe Kuvaas var i 2007 den første kvinnelige ordføreren i Narvik. Under valget i 2011 stilte redaktøren i Fremover, Roger Bergersen som Arbeiderpartiets listetopp, men tapte valget mot en borgerlig koalisjon[6], med Tore Nysæter (H) som ordfører.

Kommunen var en del av Terra-skandalen fra 2007[7], noe som i ettertid preget både kommuneøkonomien og -politikken, og førte til at Narvik havnet på ROBEK-lista.

Historie[rediger | rediger kilde]

Første Malmudskibning fra Narvik, 1903
Narvik i 1928
Hovedartikkel: Narviks historie

Rallartiden og pionertiden[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Rallartiden i Ofoten

Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Victoriahamn (som byen ble navngitt) til gruvene i Kiruna. Selskapet rakk bare fullføre noen få kilometer bane før selskapet gikk konkurs. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den svenske og norske stat. Fra 1898 til åpningen 15. november 1902 var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt ikke til i Narvik, men i innerst i Ofotfjorden i Rombaksbotn. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg befolkningen raskt, men byen ble hardere rammet av verdenskrisen etter 1929 enn de fleste andre byer siden den på grunn av malmeksporten var så knyttet til verdensøkonomien.

Slaget om Narvik 1940[rediger | rediger kilde]

Narvik brenner under kampene i andre verdenskrig. Dato ukjent; sannsynligvis mai 1940
Nestkommanderende for øverskomanderende i Europa feltmarskalk Bernard Law Montgomery var på inspeksjon i Nord-Norge 4. - 7. juli 1951. Han følges av sjef DKN generalmajor A. D. Dahl. Bildet er tatt i Narvik.
Hovedartikkel: Slaget om Narvik

Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et betydningsfullt strategisk mål for de krigførende land under 2. verdenskrig. 9. april 1940 ble byen invadert av ti tyske jagere med 2000 østerrikske Gebirgsjägere om bord. De norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge», som lå på havna, ble begge senket av tyskerne, som deretter okkuperte byen uten motstand fra norske styrker. I to sjøslag den 10. og 13. april ble hele den tyske invasjonsflåten senket av britiske sjøstridskrefter, og Narvik havn ble omgjort til landets største skipskirkegård. Deretter tok norske og allierte (britiske, franske og polske) styrker opp kampen for å drive tyskerne ut av byen. Dette lyktes i et felles angrep den 28. mai. Tyskerne ble nå presset til oppholdende strid med svenskegrensen som retrettmål, samtidig ødela tyske bombefly store deler av byen. Gjenerobringen av Narvik ble regnet som de alliertes første seier mot Tyskland og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte imidlertid til at de allierte trakk seg ut 9. juni, rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere eller bli drevet inn i Sverige. Da denne uventede tilbaketrekningen av de allierte styrkene skjedde, ga nordmennene opp å bekjempe tyskerne alene og kapitulerte.

Narvik i etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

NSB veksted lokstaller og DEMAG sett fra Narvik sentrum
Narviks havn 2014

Under slaget var Narvik i sentrum for verdensnyhetene, noe som førte til at byen i de første tiårene etter krigen trolig var av Norges mest kjente byer i utlandet. Etter krigen ble byen gjenoppbygd og Narvik nøt godt av den internasjonale høykonjunkturen og skatteinntekter fra LKAB. På 1970- og 80-tallet ble byen rammet av nedbemanninger i byens hjørnesteinsbedrifter, LKAB og NSB.

I noen få år på 1950-tallet var Narvik den største byen i Nord-Norge.[8][9][10][11]

Tettsteder i Narvik kommune[rediger | rediger kilde]

Oversikt over tettsteder [12] i Narvik kommune
Tettsted Innbyggere Areal km² innb/km² Rang
Narvik 14 094 6.78 2079 35 av 963
Bjerkvik 1 194 1.23 971 327 av 963
Beisfjord 630 0.66 955 535 av 963
Håkvik 713 0.64 1114 484 av 963

Av kommunens 18 509[13] innbyggere bor 16 631 i tettbebyggelse ( 89.9 prosent), og 1 834 i spredtbygde strøk ( 44 bor på ukjent sted). [14]

Kjente narvikinger[rediger | rediger kilde]

Forfattere[rediger | rediger kilde]

Idrettsutøvere[rediger | rediger kilde]

Tog i Narvik.

Musikere[rediger | rediger kilde]

Narvik uten Ankenes (juli 2007).

Offiserer[rediger | rediger kilde]

Næringslivsfolk, akademikere og medieprofiler[rediger | rediger kilde]

Politikere[rediger | rediger kilde]

Utøvende kunstnere[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Narvik, som tidligere het Viktoriahavn,[15] har følgende vennskapsbyer:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordlands tredje største by, etter Mo i Rana – Nord-Norges sjette største, etter Alta. ssb.no
  2. ^ Nordlands tredje største kommune, etter Rana – Nord-Norges sjette største, etter Alta – etter folketall. ssb.no
  3. ^ SSB Havnestatistikk. Lastet og losset godsmengde, etter havnedistrikt og lastetype. 2012. Tonn
  4. ^ Harstad/Narvik Lufthavn Evenes. supersaver.no. Besøkt 11.06.11
  5. ^ Danielsen, Roger (2005). Schnakkes - Ord og uttrykk fra Narvik. Narvik: Marco Books.
  6. ^ nrk.no Narvik Ap har seg selv å takke 15.09.2011
  7. ^ "Terra-dommen blir stående". fremover.no. 27.05.2010
  8. ^ Norge i dag: landskap og naturrikdommer, folk og historie, fortidsminner, kunst, litteratur og vitenskap, reiseliv, sport og friluftsliv, de enkelte landsdeler. Oslo: Bok og bilde. 1950. s. 98. «.. Narvik, Nord-Norges største by (10 100 innbyggere) - ...» 
  9. ^ Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1953). 12 dager med hurtigruten. Bergen: Selskabene. s. mellom sidene 48 og 49. «Malmbyen Narvik - kjent fra kampene i 1940 - har i løpet av et halvt hundre år vokst til å bli Nord-Norges største by.» 
  10. ^ Norge idag: landskap og naturrikdommer, folk og historie, fortidsminner, kunst, litteratur og vitenskap, reiseliv, sport og friluftsliv, næringsliv, de enkelte landsdeler. Oslo: Dreyer. 1962. s. 98. «Tromsø er Nord-Norges største by (11 000 innb.) ...» 
  11. ^ Fakta: norsk konversasjonsleksikon. Oslo. 1948. s. 3305. «Tromsø, Troms og Nord-Norges største by: 10 785 innb. (1946).» 
  12. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  13. ^ Dette tall er for innbyggere i kommunen per 1. jan 2013, det stemmer ikke med tallet i kommunens infoboks som er av nyere dato.
  14. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 4. juli 2014. 
  15. ^ Narvik-gården og Viktoriahavn. kulturminneaaret2009.no. Besøkt 06.05.2011

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]