Kongsvinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°11′32″N 011°59′48″Ø

Kongsvinger

Våpen

Kart over Kongsvinger

Land Norge Norge
Fylke Hedmark
Status Kommune
Adm. senter Kongsvinger
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1036.45&1 036,45 km²
3&502&964.61&964,61 km²
3&501&71.84&71,84 km²
Befolkning 3&504&17 825&17 825[a]
Kommunenr. 0402
Målform Bokmål
Internettside www.kongsvinger.kommune.no
Politikk
Ordfører Øystein Østgaard (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Kongsvinger

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kommunesenteret
Kommunesenteret
Tråstadberget med Kongsvinger festning og den gamle bebyggelsen.
Land Norge Norge
Areal 8.63 km²
Befolkning 11 589[a] (2012)
Bef.tetthet 1 342,9 innb./km²

Vinger kirke

Kongsvinger er en by og en kommune i Hedmark. Kommunen grenser til Eidskog i sør, Sør-Odal i vest, Grue i nord og Sverige i øst. Det meste av arealet i Kongsvinger er skog, men det er også mye jordbruk og hundrevis av sjøer og vassdrag. Tettstedet Kongsvinger har 11 589 innbyggere per 2012[1].

Kongsvinger by ligger på begge sider av Glåma, med Kongsvinger festning som et landemerke på en høyde i den nordlige del av byen. Kongsvinger er regionsenter for Glåmdalen, som består av Odalen, Vinger, Eidskog og Solør. Kommuneslagordet er «Kongsvinger – handlekraftig regionsenter i vekst».[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Før 1814[rediger | rediger kilde]

Bygda Vinger ved Glåmakneet har vært et viktig sted siden vikingtiden, og det er gjort flere funn fra steinalderen i området rundt Vingersjøen.[trenger referanse] Veien gjennom Eidskog til Sverige, Eskoleia, er nevnt allerede i sagaene. Den krysset Glåma akkurat der elven svinger brått mot vest. Lenge stod det en kirke, antagelig en stavkirke, på østsiden av Glåma. Vinger kirke nevnes første gang i sagaen om Håkon Håkonsson, i beretningen om slaget mellom kongen og Ribbungene i 1227. Unionskongen Erik av Pommern besøkte Norge i 1405 og valgte da den Wingerske Kongevei.[trenger referanse]

Tråstad skanse, da benevnt Vingersund skanse, ble anlagt i 1658 for å beskytte fergestedet over elven. Det er også kart som tyder på at en skanse omtrent på samme tid ble anlagt litt høyere opp der den nåværende kirken senere ble bygget. Hovedforsvaret ble flyttet opp på toppen av Tråstadberget i 1673 ved anleggelsen av Vinger skanse, også kalt Gyldenborg etter Ulrik Fredrik Gyldenløve.

I 16811684 kom det egentlige arbeidet på festningsanlegget Kongsvinger festning i gang. Ettersom kong Christian V foranlediget denne, la man til forstavelsen Kongs- foran Vinger festning. I denne forbindelse oppstod Leiren (leiren som i militærleir), med sine arbeidere (utkalte mannskaper). Disse bygde sine hus etter en rettvinklet gateplan, uttegnet av general Johan Caspar de Cicignon. Byens fødsel kan da altså legges til 1682, selv om det skulle gå 172 år før Kongsvinger ble kjøpstad. På slutten av 1700-tallet fikk leiren midlertidig postkontor, seks år senere ble det permanent.[trenger referanse]

Området rundt festningen, Øvrebyen, er i dag dominert av trehusbebyggelse. Denne er bygget fra tidlig 1700-tall til sent 1800-tall. Vinger kirke, bygget på 1600-tallet, men med krusifiks fra 1300-tallet, ligger i bydelen Øvrebyen, ved byens gamle torg, nå kalt Kirketorget. Kirken ble ombygget flere ganger, i 1854 fikk den sitt for Norge sjeldne løkkuppeltårn. Kongsvinger-marken, en heste- og buskapsmarken, fikk kongelig brev på 1780-tallet og arrangeres fortsatt med tre dager i mai og september hvert år.[trenger referanse]

1814–1905[rediger | rediger kilde]

Da Norge gikk inn i union med Sverige i 1814, ble Kongsvingers rolle i grenseforsvaret utspilt. I stedet ble byen et viktig stoppested for reisende mellom de to landene. Festningen forble likevel i drift, ettersom Glåma ble sett på som en viktig forsvarslinje dersom et av landene skulle bli invadert av en tredje part. I 1823 ble festningen likevel evakuert, og kun et fåtall ansatte ble igjen. Dette førte til at store deler av byens økonomiske grunnlag, som var å levere varer og tjenester til festningen, falt bort.

Aasmund Olavsson Vinje beskrev utsikten fra festningen som «ei av dei fagraste i landet,» og befolkningen beskrev han slik (fra Ferdaminni fraa Sumaren 1860):

Dei ero kallade Noregs Franskmenn, og dette er ikki eit so usannt Ord endaa, for den seige norske Bonden er ikki so javnt at finna her. Der er Liv og lett Umtanke, og der er fleire Bønder, som lesa Tidender her enn kanskje paa nokon annan Stad i Landet, imindsto er dette Tilfellet i Aasnes, som er utruleg langt framme baadi med Husstell og jorddyrkning og den heile Livemaaten.

En fransklignende uhøytidelig bondebefolkning, som leser mer aviser enn andre bønder i Norge. Vinje skrev også om de vakre gårdene ved Vingersjøens nordre bredd, med herregårder og høyerestandsselskapelighet med gjester fra både norske og svenske sosiale og politiske eliter. Faktisk var det ingen annen by enn Oslo som hadde så mange kongebesøk som Kongsvinger i perioden fra 1814 til 1865.

En gruppe borgere under ledelse av postmester Ole J. Tommelstad lyktes i 1854 å få Stortinget til gi Kongsvinger kjøpstadsrettigheter. Året etter ble byen skilt ut fra Vinger kommune som egen bykommune. I 1856 ble det bygget en bro av tre over Glåma ved Kongsvinger.

Jernbaneutbyggingen i Norge nådde Kongsvinger i 1862 på sin vei fra Oslo til Stockholm. Banen, og dermed Kongsvinger stasjon, ble bygget sør for Glåma, mens Kongsvinger alltid hadde vært begrenset til nord for elven. Rundt stasjonen vokste det opp ny bebyggelse kalt Stasjonsbyen, som lå i Vinger kommune utenfor byen Kongsvinger .

Som et ledd i opprustningen i årene før unionsoppløsningen, ble forsvarslinjen langs Glåma ble satt i stand på nytt. Kongsvinger festning ble ansett for å være sårbar om fiendtlig artilleri fikk fotfeste på Holtberget sør for Glåma. Nye forsvarsverk ble derfor bygd på Vardåsen og Gullbekkåsen, to tvillinghøyder nordvest for og høyere enn den gamle festningen. Dette ble til tvillingfortene Vardåsen og Gullbekkåsen fort, som ble overlevert til Kystartilleriet i 1903. Anleggingen av disse fortene stimulerte byens økonomi atter igjen. Under forhandlingene om unionsoppløsningen krevde svenskene at alle moderne festningsanlegg langs grensen måtte rives, men gikk til slutt med på at anleggene ved Kongsvinger skulle spares.

Etter 1905[rediger | rediger kilde]

I 1939 ble det tyske prisemannskapet fra «City of Flint» internert på festningen, og slik fikk Kongsvingers befolkning stifte bekjentskap med den tyske krigsmakten lenge før andre i landet, da tyske offiserer kunne bevege seg fritt i byen med uniform. I april 1940 pågikk noen av de viktigste kampene i landet i Kongsvinger. Kongsvinger festning kapitulerte med en gang, men Vardåsen fort, under ledelse av den svenske kaptein Gösta Benckert med Max Manus og «Shetlands-Larsen» i kompaniet, kjempet i timevis mot tyske styrker før de slo retrett langs Glåma.

For å hindre tysk fremrykning forsøkte man å sprenge brua, men forsøket mislyktes. Brua ble stående, om enn med en spesiell profil. I 1949 ble en ny hengebru, Kongsvinger bru, bygget ved siden av den gamle brua, ettersom denne i tillegg til å være skadet var blitt for liten.

Ved fortet på Gullbekkåsen ble Luftforsvarets Stasjon Kongsvinger (LST/K) anlagt med radarstasjon i 1955 , i operativ drift til 1964, da Luftforsvarets stasjon Måkerø overtok forsvarets radarovervåking av Sør-Skandinavia. Stasjonen ble Luftforsvarets Kontroll og Varslingsskole (LKVS) i 1964. Radaren dekket et område fra Steinkjer i nord til Hamburg i sør, fra Stockholm i øst til Bergen i vest. LKVS ble flyttet til Måkerøy 1. august 2002 og samtidig forsvant også Luftkontrollinspektoratet (LKI). Etter dette er anleggene på Gullbekkåsen tatt i bruk som fengsel, selv om selve radaren forble i drift. Vardåsen fort ble liggende ubrukt og forfalt.

I 1963 ble et regionsykehus åpnet i Kongsvinger, som etterhvert fikk et bredt utvalg av alt fra intensivavdeling til ortopedi. Året etter, i 1964, ble bykommunen Kongsvinger slått sammen med landkommunene Brandval og Vinger til Kongsvinger kommune. Kongsvinger var i denne forbindelse herredskommune (landkommune) i noen måneder, før bystatusen ble gjenopprettet. Det gamle skillet mellom Kongsvinger og Vinger ble dermed visket ut.

Kongsvinger svømmeanlegg åpnet i 1988, etterfulgt av Kongsvinger Ishall i 1992 og Kongsvingerhallen 14. desember 1997. I mellomtiden hadde riksvei 2 i 1991 blitt lagt i en ny trasé utenom sentrumsgatene, inkludert ei ny bru over Glåma, Gjemselund bru, ei ny bru langs Glåma under den gamle, Elvebredden bru, og Vinger tunnel under jernbanestasjonen.

Byens katolske menighet fikk sin egen kirke, Sta. Clara katolske kirke, i 2001. Dette ble den første nye kirke i byen siden 1697 og den første katolske siden før reformasjonen.

I sentrum samlet butikkene seg i kjøpesentre. I Midtbyen nord for Glåma er Kongssenteret det største med 16 000 etter ferdigstillelsen i 2002. Deler av gågata i Sentrum Syd fikk glasstak. En annen endring i sentrum var at den gamle barneskolen Sentralskolen ble stengt i 2005 og en ny skole på Marikollen ble åpnet. Bygningene til Sentralskolen ble deretter bygget inn i nye Sentrum videregående skole, som er en sammenslåing av gamle Sentrum videregående skole og Kongsvinger tekniske fagskole. Biblioteket ble også flyttet hit. De nye bygningene åpnet i januar 2009.

Innen justissektoren ble det også bygget nytt. Nye Kongsvinger fengsel på Vardåsen åpnet i 2002, selv om utbyggingen enda pågikk noen år. Dernest kom Kongsvinger tinghus i 2006.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Gjemselund bru over Glåma

Kongsvinger kommune er stort sett dekket av skog, med Finnskogen lengst i øst. Langs Glåma er det likevel en del landbruk. Glåmdalen går gjennom kommunens vestre del. Dalføret kommer inn fra nord og går over halvveis gjennom kommunen før det svinger mer enn 90 grader og fortsetter vestover. Noen av kommunens vann tilhører Glommavassdraget, mens andre dreneres til Sverige i øst.

Det høyeste punktet i kommunen er Rafjellet nord i kommunen med sine 576 meter over havet. Til sammenligning ligger kommunesenteret i dalbunnen på omtrent 150 meter over havet.

I følge Statistisk sentralbyrå hadde kommunen per 2011 to tettsteder. Disse var kommunesenteret Kongsvinger og Roverud.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Berggrunnen i Kongsvinger-området består av grunnfjell fra jordens urtid. Kongsvingergruppen er en rekke av smale soner av grønnstein, skifer og kvartsitt som ble dannet i prekambriumtiden. Bergartene tilhører det transskandinaviske intrusivbeltet (TIB).[2]

Elver[rediger | rediger kilde]

Største vann[rediger | rediger kilde]

Navn Størrelse (km²) Merknad
Skasen 13,35 (delvis Grue)
Møkeren 12,77
Varaldsjøen 6,82
Nugguren 4,07
Vingersjøen 2,62
Digeren 2,53
Sigernessjøen 2,10
Bureien 2,03
Bæreia 1,38

Klima[rediger | rediger kilde]

Kongsvinger har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Klimadata for Kongsvinger, Vinger målestasjon (175 moh.)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C −4.3 −3.1 2.7 8.1 15.2 20.0 20.9 19.5 14.3 8.4 1.3 −2.9 8,34
Døgnmiddeltemp. °C −7.4 −6.9 −1.8 3.1 9.5 14.2 15.3 13.9 9.5 5.0 −1.4 −6.0 3,92
Normal min. temp. °C −10.9 −10.7 −6.2 −1.7 3.5 7.9 9.5 8.5 5.0 1.7 −4.2 −9.4 -10,9
Nedbør (mm) 35 29 31 36 52 68 77 80 79 75 61 41

Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Kongsvinger fra 1943. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,2 grader 19. juni 1970 og −36,0 grader 9. februar 1966, begge rekorder satt på Vinger målestasjon. Dagens målestasjon ligger i Kongsvinger sentrum.[3]

Næringsliv og kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Kongsvinger stasjon

I følge Statistisk sentralbyrå fantes det 1715 bedrifter i Kongvinger i fjerde kvartal 2008.[4] Jord- og skogbruksrelaterte foretak utgjør tilsammen 345 av disse. Etter at byen i 1965 ble valgt ut til vekstsenter har SIVA reist flere store fabrikkhaller. Statistisk sentralbyrå har en avdeling i byen og den store databedriften Ibas har sitt opprinnelsessted og hovedkontor på Kongsvinger.

Tre jernbanestrekninger møtes i Kongsvinger: Grensebanen til Charlottenberg i Sverige i sørøst, Solørbanen til Elverum i nord, og Kongsvingerbanen til Oslo i vest. Det innebærer direkteforbindelse med ekspresstog til Stockholm, Karlstad og Oslo i regi av SJ og Tågkompaniet, samt lokaltog til Oslo kjørt av NSB.

Frem til 1990-tallet møttes de to riksveiene i Norge med lavest riksveinummer i Kongsvinger, nemlig riksvei 2 fra E6 ved Kløfta gjennom Kongsvinger til svenskegrensen ved Eda, og riksvei 3 som begynte i Kongsvinger og gikk opp til Elverum og videre gjennom Østerdalen. Riksvei 2 går fortsatt gjennom Kongsvinger, men går nå til Elverum istedenfor Kløfta. Strekningen Kongsvinger–Elverum het i mellomtiden riksvei 20. Den gamle traseen til riksvei 2 fra Kløfte ble 25. september 2012 en del av europavei 16 fra Bergen.[5] Fra Kongsvinger sentrum følger E16 gamle riksvei 200 til Øyermoen og videre inn i Sverige til Gävle.

I 2004 startet utbygging av riksvei 2, senere europavei 16, til firefelts motorvei frem til Kongsvinger.

Det er bussforbindelse med timesavganger Oslo, samt flere korresponderende busser til/fra Elverum og Charlottenberg.

Den gamle Kongeveien fra Oslo til Stockholm går også gjennom Kongsvinger. Denne Kongeveien går egentlig helt til Sankt Petersburg i Russland. Helt øst i kommunen, der den grenser til Arvika og Eda kommuner i Sverige, går vandringsleden Finnskogleden.

Byen er et tollsted i Tollregion Øst-Norge, og hadde frem til 1990-tallet både postområde og teleområde.

Lokalstyre[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Selve byen har tre barneskoler (Vennersberg, Marikollen og Langeland) og to ungdomsskoler (Holt og Tråstad). Videre er det tre kommunale grunnskoler ellers i kommunen, hvorav to dekker alle trinn (Austmarka og Roverud) og én kun er barneskole (Brandval), samt én musikkskole. I tillegg kommer en privat montessoriskole på Lundersæter.

Kongsvinger har også to offentlige videregående skoler: Øvrebyen videregående skole (allmenne- og økonomiske fag) og Sentrum videregående skole (fagskole). I tillegg har Norges Toppidrettsgymnas en avdeling i byen.

Av høyere utdanning har Politihøgskolen et campus i Kongsvinger. Tidligere var operative kurs og hundetrening som foregikk ved senteret, men fra 2009 rommer det også førsteårsstudenter. Det finnes også tilbud innen høyere utdanning i regi av Høgskolestiftelsen i Kongsvinger ved Campus Kongsvinger på Rasta.

Presse[rediger | rediger kilde]

Avisen Glåmdalen kommer ut i Kongsvinger 6 dager i uken. Dagsavisene Hedemarkens Amtstidende, Indlandsposten, Kongsvinger Avis og Østlendingen Solør-Odal har tidligere utkommet i Kongsvinger. I tillegg finnes blant annet den lokale radiostasjonen Radio Kongsvinger i byen.

Sport[rediger | rediger kilde]

Kongsvinger IL har et herrefotballag i 2. divisjon som spiller sine kamper på Gjemselund stadion og ishockeylaget Kongsvinger Knights som spiller sine 1. divisjonskamper i Kongshallen. Gjemselund stadion fungerte tidligere også som friidrettsarena, men ble bygd om til en ren fotballbane i 2009. I tillegg finnes det en innendørs fotballbane i Kongsvingerhallen, som også kan benyttes til andre aktiviteter. Håndball spilles i Tråstadhallen tilknyttet Tråstad ungdomsskole og i Holthallen som ligger ved Holt Ungdomsskole. Like øst for byen ligger Kongsvinger Ridesenter, hvor Kongsvinger og omegn rideklubb holder til, og Kongsvinger travbane.

Rally Finnskog Norway har vært arrangert i distriktet siden 1982. Start og mål har vært i Kongsvinger, og de siste årene har det også vært en etappe på et industriområde inne i byen. I 2006 ble dette rallyet satt til side for å arrangere et kandidatløp, Rally Norway, for VM. Rally Norway ble tildelt VM-status og første fullverdige VM-runde var i 2007. Året etter var det pause for Rally Norway og det ble igjen arrangert en runde med Rally Finnskog Norway, før Rally Norway kom tilbake i 2009.

Andre organiserte idretter gjennom lag og foreninger i Kongsvinger[rediger | rediger kilde]

  • Kongsvinger Golfklubb
  • Kongsvinger IL Friidrett
  • Kongsvinger IL Håndball
  • Kongsvinger IL Ski
  • Kongsvinger Skøyteklubb
  • Kongsvinger IL Turn
  • Kongsvinger basketball club
  • Kongsvinger Futsal
  • Kongsvinger roklubb
  • Kongsvinger og omegn skytterlag
  • Kongsvinger sportskyttere
  • Brandval/Kongsvinger o-klubb
  • Kongsvinger klatreklubb
  • Kongsvinger svømmeklubb
  • Kongsvinger Taekwon-Do klubb
  • Kongsvinger tennisklubb
  • Langeland bordtennisklubb
  • Rasta IL
  • Vinger FK
  • Kongsvinger modellflyklubb
  • Glåmdal sykkelklubb
  • Moo Duk Kwan Kongsvinger (Taekwondo, WTF)

Kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Dagny Juel

Kongsvinger festning blir benyttet til konserter og teaterforestillinger. Festningsspillet er et utendørs skuespill som arrangeres på festningen hvert tredje år og tar for seg livet der i tiden før 1814. Festningskonserten er en årlig konsert i slutten av juni med kjente nasjonale og internasjonale artister. Et årlig fenomen er også russerevyen som den lokale russen setter opp på Rådhusteateret. Teateret fungerer også som byens kinosal.

Teater i Glåmdal er aktive i Kongsvinger og har blant annet satt opp flere store vandrespill i byen. Kongsvinger Amatørteater holder til i det gamle skolebygget på Øiset og kommunen har opparbeidet stor aktivitet for ungdom på Scene U, som ligger i tilknytning til Sentrum videregående skole og det nye biblioteket i byen.

Opp gjennom historien har kjente diktere og kunstnere som Jonas Lie, Erik Werenskiold, Rolf Jacobsen og Dagny Juel holdt til i Kongsvinger. I sistnevntes gamle hjem, Rolighed, holdes det fra tid til annen konserter. Rolighed huser i dag Kvinnemuseet. Kongsvinger kunstforening står for kunstutstillinger på Aamodtgården i Øvrebyen bydel.

Kommunens tusenårssted er Kongsvinger festning.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

De største severdighetene i Kongsvinger er Kongsvinger festning, Vinger kirke og Kvinnemuseet/Kongsvinger Museum, som alle ligger i tilknytning til den gamle bydelen Øvrebyen. Skinnarbøl gårds hovedbygning (Grenseslottet) ved Vingersjøen er verdt å se. Her tilbragte dronning Sofie av Norge og Sverige somrene i årene 1892–1904, og lenger øst i kommunen ligger Dronningens utsikt, som gir utsikt innover i Sverige. Her ligger også Finnskogen, som strekker seg langs riksgrensen.

I populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Kjente personer fra Kongsvinger kommune[rediger | rediger kilde]

Bydeler[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
  2. ^ Ø. Nordgulen og A. Andresen: De eldste bergarter dannes; 4600-850 millioner år. I I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): Norges geologi. Norsk Geologisk Forening. 2006.
  3. ^ eklima.no
  4. ^ Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken, Emne 10: Næringsvirksomhet, Tabell 03109: Bedrifter, etter næring og antall ansatte
  5. ^ Her blir E 16 åpnet. [[Glåmdalen (avis)|]] (25. september 2012). Besøkt 1. oktober 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Kongsvinger – bilder, video eller lyd