Rendalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°53′23″N 11°04′36″Ø

Rendalen

Våpen

Kart over Rendalen

Land Norge Norge
Fylke Hedmark
Status Kommune
Adm. senter Bergset
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&3179.56&3 179,56 km²
3&503&3072.47&3 072,47 km²
3&502&107.09&107,09 km²
Befolkning 3&503&1 883&1 883[a]
Kommunenr. 0432
Målform Bokmål
Internettside www.rendalen.kommune.no
Politikk
Ordfører Norvald Illevold (AP) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Rendalen

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Rendalen er en kommune i Østerdalen i Hedmark. Den grenser i nordvest mot Alvdal og Tynset, i nord mot Tolga, i øst mot Engerdal, i sør mot Trysil og Åmot, og i vest mot Stor-Elvdal.

Rendalen kommune omfatter det meste av Rendalen, en sidedal til Østerdalen. Kommunen omfatter dessuten den nordlige delen av Storsjøen, store fjellområder øst for Rendalen og en mindre del av selve Østerdalen. Naturen er karrig med mye sandgrunn og furuskog. Kommunen er 3 174 km² stor, og er dermed Sør-Norges største i utstrekning. Kommunen har hatt en markert befolkningsnedgang helt siden slutten av 1960-tallet da det bodde godt over 3000 personer i Rendalen kommune. I hver tiårsperiode siden 1973 har befolkningen gått ned med rundt regnet 300 personer til 1 883 innbyggere (pr. 1. januar 2014)[1]. Severdigheter i Rendalen er blant annet Jutulhogget, Bull-museet, Fiskevollen og Sølen.

Jutulhogget
Sølensjøen

Geografi[rediger | rediger kilde]

Klima[rediger | rediger kilde]

Rendalen har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Bergset (303 moh.)[2] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −9,5 −8,2 −3,5 1,6 7,9 12,6 13,6 12,5 7,8 3,0 −3,4 −7,6 2,2
Nedbør (mm) 19 15 15 19 36 59 68 60 53 43 31 22 440

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Øvre Rendal kirke på Bergset

Kommunen har tre store grender/tettsteder: Bergset, Otnes og Åkrestrømmen. Mindre grender omfatter Hanestad (ved Glomma), Østagrenda, Haugset, Unset, Elvål, Finstad, Hornset, Åkre, Sjølisand.

Berger skole, barneskole (1.-7.) på Bergset i Øvre Rendal og Fagertun skole (1.-10.) på Åkre mellom Otnes og Åkrestrømmen.

Kommunen svarer til Rendalen prestegjeld. Det er fire kirker i kommunen: Hanestad kirke, Øvre Rendal (på Bergset), Ytre Rendal (på Otnes) og Sjøli kirke.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Rendalen har tradisjonelt vært en skog- og jordbrukskommune, og fortsatt er 15 % av de sysselsatte i kommunen knyttet til primærnæringene. Varehandel, tjenester og byggevirksomhet står i dag imidlertid for 1/3 av sysselsettingen i kommunen. Den største bidragsyteren til sysselsettingen er likevel det offentlige med nær 40 % av arbeidsplassene i kommunen. Turistnæringen begynner også å gjøre seg gjeldende i kommunen, og på Renåfjellet er det raskt voksende hyttefelt og alpinanlegg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utsikt over Otnes og Lomnessjøen
Rendalen

Kommunen ble stiftet med navnet Rendal formannskapsdistrikt i 1837. I 1880 hadde Rendal en befolkning på 3 529.

Samme år ble Rendal delt i to, til Ytre- og Øvre Rendal. De to kommunene ble slått sammen igjen 1. januar 1965 og fikk navnet Rendalen.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Amatørorkesteret Ytre Rendal Symfoniorkester er Norges nest eldste symfoniorkester. Stiftet i 1878, kun Bergen filharmoniske orkester er eldre. Orkesteret feiret 130 års jubileum i 2008, med Aage Kvalbein som solist.

Dialekt[rediger | rediger kilde]

På grunn av sin isolerte beliggenhet utviklet rendølene en særegen dialekt som var så godt som uforståelig for alle andre enn rendølene selv. Dialekten hadde flere hundre særegne ord og uttrykk, kasusbøyning, flere vokaler enn i vanlig norsk og et klart fonetisk skille mellom tynn, tykk og palatalisert L (sistnevnte skrevet med bokstaven Ł og ł). Det er også et skille mellom dentallabial og palatalisert «T». Ordlister og manuskripter skrevet på denne dialekten er bevart, men som talespråk ble den nesten utdødd før 2. verdenskrig til fordel for en mer moderert østerdalsdialekt. Eksempler på ord fra den originale dialekta er karauen (kæräuen) og hojnjeten (höjngjeten) som betyr henholdsvis kranglevoren/gjenstridig og jålete.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er «Pilegrimsteinen» eller «Åkresteinen» som den heter, ved Fagertun skole i grenda Åkre. Åkresteinen er to meter høy og et av de håndfaste minnene kommunen har om pilegrimene.

Etter tradisjonen skal korset som er risset inn være fremkommet ved at den enkelte vandrer tegnet med vandrestaven, som var forsynt med jernpigg. Handlingen skulle bringe lykke på ferden.

Steinen har også en innskrift, «ML», som har usikker betydning. Den har vært tolket som årstallet 1050, det vil si kun 19 år etter at Olav Haraldsson ble erklært hellig. Andre mener bokstavene betyr «midleidis» – midtveis, i den betydning at Åkre ligger omtrent midt mellom Oslo og Trondheim.

Opprinnelig skal det ha vært fire slike steiner.

Kjente rendøler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]