Statens kartverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statens kartverk
Statens kartverk
Type Forvaltningsbedrift
Virkeområde Norge
Etablert 1986[1]
Kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup[2]
Hovedkontor Kartverksveien 21, Hønefoss
Lokale ledd 12 fylkeskartkontorer
Eier Kommunal- og moderniseringsdepartementet[3]
Ansatte 893 (2013)[4]
Nettside www.kartverket.no

Statens kartverk (kortnavn Kartverket) er en norsk statlig forvaltningsbedrift under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.[5] Hovedkontoret ligger på Hvervenmoen ved Hønefoss i Ringerike kommune.

Statens kartverk har vært etatens navn siden 1986 og er fortsatt det navnet som benyttes i offisielle sammenhenger, men fra mars 2012 er det kortformen Kartverket som brukes i kommunikasjon utad.[trenger referanse]

Kartverkets sjef fra 1. april 2008 er Anne Cathrine Frøstrup.

Kartverket skal sørge for at tidsriktig, stedfestet informasjon fra det offentlige finnes og er lett tilgjengelig for det norske samfunn til enhver tid. Kartverket er statens fagmyndighet innen kart, geodata og offentlig eiendomsinformasjon, og er også landets tinglysingsmyndighet.

Ansvarsområdet omfatter Norges land-, kyst- og havområder, inkludert kysten rundt Svalbard og Jan Mayen.

Ansatte[rediger | rediger kilde]

Ved utgangen av 2012 var det registrert 878 ansatte, noe som til sammen utgjorde 794 årsverk.[6]

Norge digitalt - en nasjonal infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Kartverkets viktigste oppgave er å etablere og forvalte en nasjonal infrastruktur av geografisk informasjon og offentlig eiendomsinformasjon. Dette skjer i nært samarbeid med kommuner og store offentlige geodataprodusenter og -brukere gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt. Kartverket organiserer og leder dette samarbeidet.

Kartverkets oppgave er å ivareta Norges behov for kartinformasjon, som kartserier og eiendomsinformasjon. Dette gjelder både fastlandet, havområdene og kystområdene rundt Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen. Kartleggingen av Svalbards fastland ligger innunder Norsk Polarinstitutt.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Kartverkets virksomhet er organisert i fire divisjoner: Geodesi, Land, Tinglysing og Sjø, samt en rekke tjenester.

Kartverket har i tillegg tolv fylkeskartkontorer, et jordobservatorium i Ny-Ålesund på Svalbard og et kundesenter i Ullensvang i Hardanger.

  • Geodesidivisjonen har ansvaret for det nasjonale horisontale og vertikale grunnlaget, landsnettet. Dette er grunnlaget for all posisjonsbestemmelse, oppmåling og kartlegging. Kartverkets nasjonale system for nøyaktig satellittbasert posisjonsbestemmelse, Satref, leverer posisjonstjenester med henholdsvis desimeters (DPOS) og centimeters (CPOS) nøyaktighet i sanntid. Kartverket bidrar også til en ensartet, global referanseramme, blant annet gjennom det geodetiske observatoriet i Ny-Ålesund. Observatoriet leverer data som bidrar til å overvåke landheving, endringer i havnivå og endringer i Golfstrømmen.
  • Landdivisjonen har ansvaret for å etablere og forvalte kartdata og geografisk informasjon over Fastlands-Norge. Fagområdene divisjonen dekker inkluderer Norge digitalt, Geovekst, kart og kartdata, areal-, miljø- og planinformasjon, forvaltning, teknologi og produksjonsutvikling. Landdivisjonen har også ansvar for matrikkelen, Norges offisielle register over fast eiendom, bygninger og adresser.
  • Tinglysingen har ansvaret for blant annet tinglysing i fast eiendom og rettsregistrering i borettsandeler. Kartverket er nasjonal tinglysingsmyndighet, og 2008 var det første fulle driftsåret hvor Tinglysingen dekket hele landet. Divisjonen holder til i Hønefoss, men har en underavdeling i Ullensvang i Hardanger som har ansvaret for tinglysing av andeler i borettslag.
  • Sjødivisjonen har ansvaret for oppmåling av norskekysten, norske havområder inkludert polare farvann. Det utarbeider og oppdaterer elektroniske og trykte sjøkart og farvannsbeskrivelser over disse farvannene. Divisjonen har operatøransvar for den internasjonale elektroniske sjøkarttjenesten Primar.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sjøkart over kysten utenfor Trøndelag, fra Halten til Leka, fra 1835

Forløperen til Kartverket, Norges geografiske oppmåling (NGO), ble stiftet av offiseren Heinrich Wilhelm von Huth 14. desember 1773. Oppmålingen av Norge begynte med vitenskapelig basert triangulering i 1779, sjø- og kystmåling i 1785 og eget karttrykkeri og reproduksjonsanstalt i 1854. Det aller første kartet som ble utgitt av Norges Geografiske Oppmåling var sjøkart over kysten utenfor Trøndelag, fra Halten til Leka, fra 1835.[7]

Norges Sjøkartverk - sjømålingen - var utskilt som egen institusjon fra 1932. De to institusjonene ble igjen samlet i 1986, og dannet Statens kartverk sammen med landets 18 fylkeskartkontorer (i dag er det 12).

Salg av kart og kartdata[rediger | rediger kilde]

Kartverkets topografiske kartserie, Norge 1:50 000 (også kjent under den militære betegnelsen M711), var tidligere den eneste topografiske kartserien som dekket hele landet. Før 2012 besto den sivile kartserien av 727 kartblad, i likhet med den militære kartserien (M711). Fra 2012 betår den sivile kartserien (markedsført som Nye Norge 1:50 000) av 212 kartblad. I perioden 2012–2014 står fire utvalgte forhandlere, Cappelen Damm, Nordeca, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Jeger, Hund og Våpen, for salg av Norge 1:50 000.[8] Kartdata til serien (N50 Kartdata) produseres og holdes løpende oppdatert av Kartverket. Fra 2011 utgir Nordeca en konkurrerende landsdekkende kartserie (kalt Norge-serien), som er basert på samme kartdata.

Fra 27. september 2013 ble en rekke data fra Kartverket frigitt. Dette gjelder datasett fra hovedkartserien for landområdene (N50 Kartdata og Raster), samt veidata, adressedata og grenser.[9]

Mer detaljerte kartdata formidles via en rekke forhandlere, samt tilgjengeliggjøres for parter i Norge digitalt-samarbeidet. Detaljerte kartdata kan også kjøpes fra kommunene.

Se også[rediger | rediger kilde]

De andre nordiske kartverkene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statens kartverks endringshistorie
  2. ^ Ledelsen i Statens kartverk
  3. ^ Om Statens kartverk
  4. ^ Antall ansatte i følge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes forvaltningsdatabase
  5. ^ Om Statens kartverk
  6. ^ Kartverkets årsrapport for 2012, side 5
  7. ^ Historisk Beretning om Norges geografiske Opmaaling fra dens Stiftelse i 1773 indtil Udgangen af 1876, Af C. M. de Seue, Utgitt i Kristiania i 1878
  8. ^ Norge 1:50 000. Statens kartverk (2. mai 2013). Besøkt 31. juli 2013.
  9. ^ Nasjonale kartdata blir gratis. Statens kartverk (26. september 2013). Besøkt 27. september 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]