Karasjok
| Karasjok Kárášjohka |
|||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Land | |||||
| Fylke | Finnmark | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | Karasjoking | ||||
| Adm. senter | Karasjok | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
5 452,91 km² 5 248,37 km² 204,54 km² |
||||
| Befolkning | 2 709[a] | ||||
| Kommunenr | 2021 | ||||
| Målform | Bokmål | ||||
| Internettside | www.karasjok.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Anne Toril Eriksen Balto[1] (SP) (2011) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Karasjok kommune (nordsamisk: Kárášjoga gielda, finsk: Kaarasjoki) er en kommune i Norge. Den er landets nest største kommune i utstrekning med et areal på 5464 km². Kommunen har grenser til nabokommunene Kautokeino i vest, Alta i nordvest og Porsanger og Tana i nord. I øst og sørøst grenser kommunen til Utsjok og Enare kommuner i Finland. Kommunens administrasjonssted er Karasjok tettsted (også kalt Kirkestedet).
Norges største sammenhengende villmarksområde, Sørøstre Finnmarksvidda (4417 kvadratkilometer), deles av Karasjok og Kautokeino kommuner.[2]
Viktige næringer er bl.a. reindrift og jordbruk med tillegg av utmarksnæringer som jakt og fiske. I dag er det kvartiærnæringen (offentlig forvaltning, tjenesteyting m.v.) som sysselsetter flest arbeidstakere i kommunen.
Rundt 80 % av kommunens innbyggere er samisktalende, og samisk og norsk er likestilte som forvaltningsspråk.
Kárášjohka/Karasjok har fått navnet etter elva som renner gjennom kommunen, Kárášjohka. Navnet johka er samisk og betyr elv. Navnet karas kommer trolig fra samisk og betyr trefat, eller fra finsk (kara) som betyr buktende - den buktende elva. Bygda vokste fram fra den gamle vinterleiren Ávjuvárri, som lå ca. 4 mil fra det som idag er Karasjok sentrum. Tettstedet Kárášjohka Karasjok har 1 885 [3] innbyggere på arealet 2.43 km².
Foruten vakre og spennende omgivelser er Karasjok i dag et av flere kulturelle og sosiale arenaer for samer i Norge. Viktige samiske institusjoner er lagt hit som f.eks Sámediggi/Sametinget, NRK Sápmi, det nasjonale museet De Samiske Samlinger, Samisk spesialistlegesenter, Samisk kunstnersenter, Indre Finnmark prosti, Samisk spesialbibliotek, Indre-Finnmark rettshjelpskontor og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. (kilde: Karasjok kommune)
De tre bålene i kommunevåpnet symboliserer tre stammers fredelige møte: Samer, finner og nordmenn.
Et slakteri som ble åpnet i juni 2003 for rein, storfe, småfe og gris er det eneste slakteriet i verden som slakter disse fire dyreslagene under samme tak. Slakteriet eies av Karasjok Slakteeiendom AS (Nortura 2/3 og firma Aage Pedersen AS 1/3) og drives av Nortura BA.
Innhold |
Politikk [rediger]
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 43,6 | 5,4 | 540 | -140 | 8 | 0 | 2 |
| Høyre | 3,3 | 0,2 | 41 | -485 | 0 | ||
| Kristelig Folkeparti | 3,7 | -7 | 46 | 46 | 1 | -1 | |
| Senterpartiet | 10 | 1,4 | 124 | 23 | 2 | 1 | 1 |
| Venstre | 5,3 | -0,4 | 66 | 66 | 1 | 0 | |
| Andre | 34 | 0,2 | 421 | 300 | 7 | 0 | 2 |
| Valgdeltakelse/Total | 59,5 % | 1238 | 19 | 5 | |||
| Ordfører: Anne Toril Eriksen Balto () | Varaordfører: () | ||||||
| Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå | |||||||
Klima [rediger]
Klimaet på Finnmarksvidda er mer kontinentalt og tørt enn ved kysten. Karasjok har en laveste målte temperaturen i Norge, −51,4 °C, målt 1. januar 1886. Høyeste temperatur som er målt i Karasjok er 32,4 °C. Forskjellen mellom høyeste målte og lavest målte temperatur er altså 83,8 °C, og det er en største forskjellen på noe sted i Norge. Kautokeino har imidlertid den høyest målte temperaturen i Nord-Norge på 34,3 °C den 23. juni 1920.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tusenårssted [rediger]
Oalgevárri ble 3. november 1999 av Formannskapet valgt som symbol for tusenårsmarkeringen. Det ble også vedtatt at Oalgevárri skulle tilrettelegges for kulturaktiviteter og formidling.
I tillegg er også Karasjok gamle kirke, Finnmarks eldste trekirke, valgt som tusenårssted.
Kjente karasjokinger [rediger]
- Samuel Balto, krysset Grønland med Fridtjof Nansen i 1888
- Ole Nilsen Ravna, krysset Grønland med Fridtjof Nansen i 1888
- Kirsten Svineng, Mamma Karasjok
- Mari Boine, artist
- Matti Aikio, forfatter
- Iver Jåks, billedkunstner og skulptør
- Sverre Porsanger, skuespiller
- Halvdan Nedrejord, musiker
- Rolf Morten Anti Amundsen, artist
- Laila Somby Sandvik, første og hittil eneste samiske barneombud
Referanser [rediger]
- ^ http://www.karasjok.kommune.no/Modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=893&Category.ID=1430
- ^ Miljøstatus i Finnmark
- ^ (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
Eksterne lenker [rediger]
- Kultur i Karasjohka-Karasjok på kart fra Kulturnett
|
|||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||