Flekkefjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°17′57″ N 006°39′53″ Ø

Flekkefjord
Våpen Kart
Innbyggernavn Flekkefjæring
Adm. senter Flekkefjord
Status Kommune
Land Norge Norge
Fylke Vest-Agder
Areal 543,5 km²
Befolkning 8 975[a]
K.nummer 1004
Målform Bokmål
Internettside Internettside
Politikk
Ordfører Reidar Gausdal (venstre) (2008)
Befolkningsutvikling 1951–2008[b]
Flekkefjord
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2009)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Flekkefjord er en kommune og by i Vest-Agder. Kommunen grenser til Sokndal og Lund i Rogaland fylke i vest, til Sirdal i nord og til Kvinesdal i øst.

Flekkefjord er den vestligste av bykommunene langs Sørlandskysten. Kommunesenteret ligger nært E39, omtrent midtveis mellom Kristiansand og Stavanger. I tillegg til bysenteret omfatter Flekkefjord kommune også tettstedene Sira, Gyland, Rasvåg og Kirkehavn.

Flekkefjord kommune er resultatet av kommunesammenslåing i 1965. I tillegg til Flekkefjord inkluderer dagens kommune av de tidligere kommunene Nes, Hidra, Gyland og Bakke.

Bykjernen preges fortsatt av trehusbebyggelse fra tidligere tider. De fleste er etterhvert blitt malt hvite, selv om de før var holdt i andre farger. Bebyggelsen i sentrumsgatene er nå i ferd med å bli modernisert.

Innhold

[rediger] Historisk

Flekkefjord

Der er nesten fire sjømil fra indre fjord til åpent hav. Indre fjordbasseng er stort nok til å romme atskillige skip og båter for anker og fritt for sterk vind eller strøm. I seilskutetiden var der mange skip i vinteropplag. Da hollenderne begynte å fylle ut sine havneområder med stein, kom de til Norge for å hente den. Flekkefjord hadde rikelig av den varen. En bydel har fått navn etter dette: Hollenderbyen. Mange unggutter fra distriktet tok hyre med disse båtene.

Byen fikk kjøpstadrettigheter i 1842 etter langvarig drakamp med bl. a. Christianssand. Med kjøpstadretten fulgte nemlig diverse enerettigheter som ga gode inntekter.

Byen var i sin tid endestasjon for Jærbanen, mellom Stavanger og Flekkefjord. Denne var populær fordi det ikke var særlig behagelig å ferdes til sjøs over Jærenrevet. Reisende som skulle videre østover måtte ta postbåten som gikk langs kysten til Oslo, i hvertfall videre til Kristiansand. Da Sørlandsbanen var ferdig, ble strekningen Sira - Flekkefjord et sidespor, som gradvis mistet betydning. Den gamle staselige stasjonsbygningen ble revet, noe mange angrer på i dag. Jernbanetrafikken er nå nedlagt, men det meste av sporet eksisterer fortsatt, og brukes til turer med dresin.

Byen og distriktet har hatt opptil fem tønnefabrikker, hvorav den siste ble nedlagt i 1960-årene. I perioder var produksjonen stor - silda kom inn fjorden og tønnene trengtes rett utafor stuedøra. Da silda trakk vekk ble tønnene eksportert til Island. Der var et tilsvarende antall garverier, basert på at skip fra byen dro ut for å hente eikebark (quebracho) som ble brukt som garvemiddel. De siste var Dalens Garveri (sålelær) og Årnes Garveri (skinn til bl. a. ransler, damevesker m.m.) Årnes Garveri er fortsatt i drift. En stor andel av brannbilene som brukes i Norge i dag ble tidligere bygget opp i de gamle tønnefabrikklokalene, men produksjonen er nå flyttet til moderne lokaler i Nulandsvika. Av annen historisk industri kan nevnes filtfabrikk, (Fjellse), ullvarefabrikk (Loga), gamasjefabrikk, skofabrikk, konfeksjonsfabrikk og et stort antall båt- og skipsbyggerier. Etterhvert er bare Simek og Flekkefjord Slip og Maskinfabrik igjen. Etter at Halvorsens Mek. Verksted flyttet ut fra sentrum tok man opp produksjon av fyringskjeler, som i dag leveres til mange formål, mange av dem på oljeinstallasjoner og rigger. Mange av de puslespill som selges i dag blir også fremstilt i Flekkefjord.

Kirkehavn på Hidra

Flekkefjord kom tidlig i gang med skolevesen - både videregående, for- og fagskole (senere kalt yrkesskole) og husmorskole. I tillegg kom privatgymnas, hvor bl.a. forfatteren Jens Bjørneboe tilbragte en periode før krigen. Etter krigen ble privatgymnaset overtatt av Morten Ringard som drev realskole der. Skolen hadde ikke eksamensrett, så elevene ble eksaminert i alle fag før de fikk papir som slapp dem videre. De fleste klarte seg på to år. Mange elever fra hele landet fikk en ny sjanse der.

Morten Ringard sto også i mange år fram til sin død for redigeringen av «Julehilsen fra Flekkefjord» - et blad fullt av lokalhistorie, dikt, gamle og nyere bilder og nostalgi i uforanderlig layout. Etter hans død overtok fru Tua Ringard redaktøransvaret, som i dag innehas av sønnen Sverre Ringard.

Byen feirer sankthans på sin egen måte ved at hovedbålet ligger for anker midt på fjorden. Dette kalles for Spira, og var tidligere i en gammel båt, som sank i løpet av natten. Skikken har røtter tilbake til 1800- tallet.

[rediger] Tettsteder og utbygde områder

[rediger] Kjente flekkefjæringer

[rediger] Lokalavis

Agder Flekkefjords Tidende kommer ut 3 dager i uken. Redaktør er Kristen Munksgaard, mens Erik Thime er fra 1. juli 2007 redaksjonssjef.

[rediger] Festivaler og annen kulturaktivitet

[rediger] Eksterne lenker

Vest-Agder
Vest-Agder

Audnedal | Farsund | Flekkefjord | Hægebostad | Kristiansand | Kvinesdal | Lindesnes | Lyngdal | Mandal | Marnardal | Sirdal | Songdalen | Søgne | Vennesla | Åseral

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Flekkefjord»
Personlige verktøy
Opprett en bok