Kvartsdioritt
| Kvartsdioritt (Porfyritt) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Hovedmineral | feltspat, kvarts, anortitt, biotitt | ||
| Gruppe | magmatisk | ||
| Tetthet i g/cm3 | 2,69 | ||
| Bruksområde | byggningstein, gravminner m.m. | ||
| Liste over bergarter | |||
Kvartsdioritt (porfyritt) er en magmatisk bergart, en dypbergart. Den er en dioritt med særlig høyt innhold av kvarts, foruten feltspat (hovedsakelig anortitt) og litt biotitt.
Bergarten er valgt til fylkesstein for Sør-Trøndelag under navnet «trondhjemitt». Også navneformen «trondheimitt» er brukt.
Dannelse[rediger | rediger kilde]
Den kaledonske fjellkjede oppsto i slutten av ordovicium og i begynnelsen av silur. Den gikk fra Skottland, via Hardangerfjorden, Jotunheimen, i en rund sirkel gjennom Sverige til Lofoten og sluttet ved Svalbard. Denne fjellkjeden er idag nedslitt, slik at dypbergartene har kommet fram i dagen. Kvartsdioritt er en slik bergart. I Alpene, Himalaya og Andesfjellene finnes lignende bergarter.
Hvit granitt[rediger | rediger kilde]
Den hvite granitten er ikke en granitt, fordi den ikke inneholder kalifeltspat, den er en dioritt, eller mer korrekt en kvartsdioritt. Den inneholder mye kvarts (SiO2 ), svært mye til å være en dioritt. Hvitfargen kommer av at dioritten nesten ikke inneholder biotitt.
Den går under handelsnavnet hvit granitt, lys granitt men også trondhjemitt eller tonalitt, og finnes ved Grimstad, Støren og Tolga. I Sogn er det også et brudd som tar ut denne bergarten.
Se også[rediger | rediger kilde]