Alstahaug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 66°01′10″N 12°36′10″Ø

Alstahaug

Våpen

Kart over Alstahaug

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Adm. senter Sandnessjøen
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&187.22&187,22 km²
3&502&186.34&186,34 km²
3&499&0.88&0,88 km²
Befolkning 3&503&7 394&7 394[a]
Kommunenr. 1820
Målform Nøytral
Internettside www.alstahaug.kommune.no
Politikk
Ordfører Bård Anders Langø (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Alstahaug

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
De syv søstre

Alstahaug er en kommune i Nordland med 7 296 innbyggere (2011)[1] og et areal på 215 km². Sandnessjøen er administrasjonssentrum i kommunen, og har bystatus.

Kommunen består av øya Alsten og rundt 920 øyer rundt. Alstahaug grenser til kommunene Dønna, Herøy, Leirfjord, Vefsn, Vevelstad og Vega.

Fjellkjeden De syv søstre ligger i kommunen, noe som gjenspeiler seg i kommunevåpenet.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Alstahaug [al`stahau], tidligere [æṛṣ`ṭau], norrønt Alastarhaugr, er opprinnelig et gårdsnavn. Tidligere navneformer er Alstehoug og Alsthehoug (1567), Alstoug (1661) og Alstahoug med Plads Einangen (1723).[2] Navnet er sammensatt av de to leddene Alsta og haug. Det første leddet er genitiv av det norrøne øynavnet Alǫst, som er opphav til øynavnet Alsten eller Alsta [al´sta], egentlig [æṛṣ´ṭa] eller [æṛṣ´ṭo]. Tolkningen er usikker.[3] Den norske språkforskeren Magnus Bernhard Olsen forklarte det som en avleding av urgermansk * Alvǫst, som er sammensatt av ordene ål og norrønt vǫst, «fiskested på sjøen».[4] Det andre leddet er tolket som opphav til gardsnavnet Haug.[3] I sitt verk Norske Gaardnavne tolket Oluf Rygh det som henvisning til en stor gravhaug nær gården ved sjøen, eller en isolert, naturlig høyde, sør for gården. Spissen på neset sør for gården kalles Haugsneset.[2]

Kommunevåpenet[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet har en utforming som henspiller på fjellrekken De syv søstre.

For å få et heraldisk korrekt våpen valgte kommunen en bjelke dannet ved taggsnitt. Figuren skal illustrere fjellformasjonen med speilbilde i sjøen.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Berggrunnen i Alstahaug er dannet av ulike skyvedekker som er skjøvet over hverandre og foldet under dannelsen av den kaledonske fjellkjeden for 4-500 millioner år siden. Fjellkjedens folderetning er nordlig til nordøstlig, noe som gir grunnlaget for landskaps- og fjordformasjonene i kommunen.

Gneisgranitt er den dominerende bergarten i De syv søstre med en sørlig utløper i Rosøy. I lavlandet preges kommunen av kalkspattmarmor og dolomittmarmor i veksling med kalkglimmerskifre og glimmerskifre. Duinitt/serpentinitt opptrer på Rødøya og gir fjellet sin karakteristiske farge. Bergartenes ulike hardhet har vært en vesentlig årsak til formingen av landskapet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er gjort funn av tufter (1949) som tilsier at her har vært bosetting siden jernalderen. Tjøttagodset var hjemstedet til Øyvind Skaldespiller, den siste store skalden i Norge. Vikingen Hårek av Tjøtta overtok gården, og sammen med gudehovet Sandnes Gård, der Torolv Kveldulvsson holdt sete, var området et maktsentrum i Hålogaland på 900-tallet.

En av bygningene som inngår i Alstahaug prestegård.

Petter Dass var prest på Alstahaug fra 1689 og til sin død i 1707. Historien om Petter Dass kan publikum i dag lære mer om ved Petter Dass-museet på Alstahaug-tunet.

Da Nordlandene ble delt var Belsvåg Gård det første bispesete (1803), med Mathias Bonsak Krogh som første biskop og etter hvert sogneprest. Alstahaug kirke var således domkirke (1805–1828). Mathias Bonsak Krogh etablerte et av de første folkebiblioteker utenfor hovedstaden her i 1811. Siste rest av dette biblioteket (Alstahaug folkebibliotek avdeling Søvik) ble lagt ned i 2011.

Lenge var Søvik administrativt sentrum, men rundt 1900 ble dette flyttet til Sandnessjøen.

På øya Tjøtta finnes det en krigskirkegård med bl.a. gravlagte fra Rigel-katastrofen.

Administrativ historie[rediger | rediger kilde]

I 1862 ble Tjøtta herred (kommune) med 2 781 innbyggere skilt ut fra Alstahaug herred. Neste deling fant sted i 1864, da Herøy herred (2 438 innbyggere) ble skilt ut. Etter delingene i 1862 og 1864 hadde Alstahaug 3 280 innbyggere. Den tredje delingen fant sted den 1. juli 1899, da Stamnes herred (2 673 innbyggere) ble skilt ut fra Alstahaug (1 650 innbyggere). Leirfjord herred med 2 003 innbyggere ble utskilt fra Stamnes 1. juli 1915. Den gjenværende delen av Stamnes hadde da 1 059 innbyggere, og skiftet senere navn til Sandnessjøen.

1. januar 1965 ble Tjøtta (1 477 innbyggere) og Sandnessjøen (3 856 innbyggere) slått sammen med Alstahaug (970 innbyggere før sammenslåingen) til nye Alstahaug kommune. Unntatt fra denne sammenslåingen var Skogsholmen skolekrets (196 innbyggere) i Tjøtta, som ble overført til Vega, og Husvær og Brasøy/Prestøy skolekretser i Alstahaug (461 innbyggere), som ble overført til Herøy. 1. januar 1971 ble øygruppa Skålvær (32 innbyggere) i Skogsholmen krets overført fra Vega til Alstahaug. 1. januar 1995 ble grunnkretsen Vestvågan/Sørnes og to matrikkelgårder i grunnkretsene Halsfjord og Bærøyvågen (til sammen 70 innbyggere) overført fra Alstahaug til Vefsn kommune.[5]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Alstahaug kommune har mange severdigheter som er verdt å ta en titt på.

  • Helgelandsbrua

Helgelandsbrua er en av de største skråstagbruer i verden. Den knytter Alstenøya til fastlandet og er en del av kystriksveien. Brua ble åpnet 13. juli 1991.

  • Elgen

Kommunen har en stor elgbestand og hvert år felles det mellom 50 og 60 dyr. På Horvnesåsen ved riksvei 17 finner du Skule Waksviks bronsjeskulptur av elgen.

Belsvåg gård, Nord-Norges første bispegård.
  • Skulpturlandskap Nordland

"Vindenes hus" er Alstahaug kommunes skulptur i prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Skulpturen er laget av kunstneren Sissel Tolaas. Den ble avduket den 12. august 1994. Skulpturen er plassert like ved Helgelandsbrua.

  • Belsvåg gård

I 1804 ble Mathias Bonsak Krogh utnevnt til den første biskop over Nordlandene og Finnmark. I 1812 kjøpte han Belsvåg gård og bodde her til sin død i 1828. Han er gravlagt ved Alstahaug kirke. Gårdstunet har i dag fire bygninger og en fin hage. En av bygningene er fra 1600-tallet.

Petter Dass-museet på Alstahaug
  • Alstahaugtunet

Alstahaugs ærverdige middelalderkirke og Petter Dass-museet ligger som en kulturhistorisk oase i Alstahaugs vakre natur. Et moderne og helårsåpent museumsbygg tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta åpnet i oktober 2007. I tillegg brukes også den gamle prestegården, tunbygningene og bryggen til utstillinger og arrangementer i sommersesongen.

  • Skålvær

Skålvær er et gammelt handelssted som i dag er fraflyttet. I dag er hovedeiendommen regulert som friluftsområde. Her finner du blant annet restene av handelsstedets hus, en merket kultursti, Skålvær kirke og en rik flora og fauna.

I bakkanten av driftsbygningen til Alstahaug planteskole er det opparbeidet en skogssti med beskrivelse av forskjellige treslag. Stien går gjennom ca. 70 år gamle plantinger med ulike bartreslag.

  • Tjøtta internasjonale krigskirkegård

Krigskirkegården ligger vakkert til langs kystriksveien på nordsiden av Tjøtta. Den er gravplass og minnesmerke for over ca. 8000 russiske krigsfanger som mistet livet i tyske fangeleire i Nord-Norge under andre verdenskrig. 27. november 1944 ble fangeskipet DS «Rigel» senket av engelske fly ved Rosøya. En av verdens største krigskatastrofer var et faktum. Krigskirkegården er også gravplass og minnesmerke over de 2570 som omkom. Gravlunden ble innviet i 1970.

Tjøtta kirke.
  • Tjøtta gård

Tjøtta gårds første eier var Norges første store skald, Øyvind Skaldespiller. Hans sønn, Hårek av Tjøtta overtok gården etter faren. Fra 1767 til 1930 var gården eid av familien Brodtkorb. I 1930 overtok staten gården, og i dag drives den av Planteforsk Tjøtta fagsenter med en rekke forsknings- og driftsoppgaver innen landbruk. Hovedbygningen er fra 1878.

  • Tjøtta kirke

Kirken ble bygd i 1851. Den ligger høyt og fritt, og er med på å ramme inn det store gårdstunet.

  • Skiløperen

Skiløperen er den mest kjente helleristningen i Valenfeltet på Tro. Det skal være den eldste avbildningen av en skiløper i Norge – ca. 4000 år gammel. Skiløperen var modell for OL-piktogrammene som var så karakteristiske for Lillehammer-OL i 1994. Det finnes flere helleristningsfelt på Tro og Flatøya.

Undervisning og barnehage[rediger | rediger kilde]

I Alstahaug kommune er det syv kommunale og fem private barnehager. Ved hovedopptaket i 2008 var det full barnehagedekning i kommunen.[6] Kommunen har ni grunnskoler, kulturskole og voksenopplæring. Fem av skolene har skolefritidsordning.

De kommunale barnehagene er:

  • Sandnes barnehage. Plass til 48 barn i alderen 0-6 år.
  • Mindland barnehage. Plass til 10 barn i alderen 2-6 år.
  • Stamnes barnehage. Plass til 28 barn i alderen 1-6 år.
  • Søvik barnehage. Plass til 18 barn i alderen 1-6 år.
  • Tjøtta barnehage. Plass til 18 barn i alderen 1-6 år.
  • Tusenbein barnehage. Plass til 9 barn i alderen 1-6 år.
  • Ura barnehage. Plass til 54 barn i alderen 0-6 år.

De private barnehagene er:

  • Gråkallen barnehage. Plass til 18 barn i alderen 0-6 år.
  • Posthornet barnehage. Plass til 25 barn i alderen år.
  • Regnbuen barnehage. Plass til 26 barn i alderen 0-6 år.
  • Sandnessjøen (Forshaugen) barnehage. Plass til 79 barn i alderen 0-6 år.
  • Segelbergan barnehage. Plass til 69 barn i alderen 1-6 år.

Grunnskolene er:

De videregående skolene er:

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Helgelandsbrua

Sandnessjøen har daglige anløp av Hurtigruten. Kommunen har egen kortbaneflyplassStokka. Kystriksveien går gjennom kommunen, hvor skråstagsbrua Helgelandsbrua forbinder Sandnessjøen med fastlandet. Det er også veiforbindelse til Mosjøen og til E6.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Alstahaug er en kommune med lange tradisjoner innen primærnæringer som landbruk og havbruk. Kommunen har et variert næringsliv bestående av verkstedindustri, skipsbygging, oljeforsyningsbase, havbruk, jordbruk, handel m.m. I tillegg kommer omfattende offentlig og privat service. På Horvnes og Strendene finner du i dag et stort antall bedrifter som har spesialisert seg på skreddersydde leveranser til produsenter av olje og gass. Mekanisk industri, logistikk og service er bare noe av det som utgjør mangfoldet her.

Et utvalg bedrifter

  • Bioforsk Nord Tjøtta

Bioforsk Nord Tjøtta har i dag sine viktigste oppgaver knyttet til ulike områder innenfor landbruks- og miljørelatert FoU (forskning og utviklingsarbeid). Avdelingen på Tjøtta har fått et særlig ansvar for fagseksjonen "Miljø og utmark" som blant annet arbeider med forebyggende tiltak mot rovdyrskader. Forskerne ved avdelingen har også oppgaver knyttet til naturbasert reiseliv, matkvalitet, kulturlandskap og økologisk landbruk. Konsekvensvurderinger knyttet til både verneområder og utbyggingsområder er også viktige abeidsoppgaver.

  • Distriktssenteret

Distriktssenteret (Kompetansesenter for distriktsutvikling) arbeider hovedsakelig med å innhente, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om lokale utviklingstiltak. De støtter og rettleder lokale initiativ og aktører i kommunene. Samtidig er de også med på å styrke og bygge opp under kompetansen til fylkeskommunene og andre aktører som er støttespillere for lokal samfunnsutvikling. Senteret har også en rolle som kompetanseorgan, rådgiver og bidragsyter overfor nasjonale, regionale og lokale styresmakter.

  • CoastBase Nordland

Bedriften ble etablert i 2008 for å bistå med forsyningsbasetjenester tilknyttet Skarvfeltet utenfor Helgelandskysten.

  • Helgelandsbase AS

Er en oljeforsyningsbase som støtter oljefeltene utenfor Helgelandskysten, hvor Nornefeltet til Statoil er det største av dem.

  • Slipen Mekaniske AS

Slipen har vært i kystens tjeneste siden den ble etablert i 1909. Verkstedet har utviklet seg til å bli et av landets mest moderne, preget av rasjonell drift og kjent for sin høye kvalitet. Bedriften er et moderne norsk verft med evne til å betjene redere i alle land.

  • Sentrum Næringshage AS

Er et regionalt eier- og forretningsnettverk med formål å koble enkeltmennesker, bedrifter og organisasjoner i faglige og forretningsmessige allianser. Sentrum Næringshage AS er idag vertskap for mer enn 70 bedrifter og organisasjoner.

  • Helgeland Vekst AS

Helgeland Vekst As ble stiftet i 1997, og er et privat eid investeringsselskap. Selskapet investerer primært i selskap som har eksistert en tid, og som har betydelig vekst- og utviklingspotensial. Investeringsselskapet stiller kapital, kompetanse og nettverk (kompetent kapital) til rådighet i engasjementsbedriftene, og investeringene har normalt et tidsperspektiv på mellom 2-7 år.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Gamle Sandnes. Her har en stiftelse blant annet realisert et vikinghus. Petter Dass-museet på Alstahaug er Nordland fylkeskommunes tusenårssted, og er sentralt i Petter Dass-dagene som arrangeres i kommunen.

Delområder og grunnkretser[rediger | rediger kilde]

Alstahaug er inndelt i to delområder og 28 grunnkretser. Folkemengde den 1. januar 2005 var 7398, fordelt som følger (2 uoppgitt):

  • Tjøtta/Alstahaug : 1 207
    • Blomsøy : 20
    • Austbø : 105
    • Stokka : 200
    • Søvik : 269
    • Belsvåg/Hamnes : 50
    • Bærøyvågen : 4
    • Lauvøylandet : 40
    • Mindland : 113
    • Tjøtta : 252
    • Offersøy : 73
    • Hestøy : 81
  • Sandnessjøen : 6 189
    • Horvnes : 207
    • Sandnes/Kroken : 465
    • Matstia/Høgåsen : 369
    • Sandnes øvre : 180
    • Åsen/Sandnes : 479
    • Sentrum : 552
    • Stamnes/Åsen : 824
    • Stamnesmarka nedre : 385
    • Stamnesmarka øvre : 385
    • Lyngåsen : 356
    • Segelbergan : 317
    • Myrholt : 271
    • Ura : 865
    • Kleiva/Breimo : 264
    • Strendern : 196
    • Novik : 35
    • Botn : 39

Kjente personer født eller bosatt i Alstahaug[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SSB: Befolkningsstatistikk 09.04.2011
  2. ^ a b Oluf Rygh: Norske Gaardnavne, bind 16, side 90
  3. ^ a b Sandnes 1976, side 56
  4. ^ Olsen 1912, side 43-47
  5. ^ Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Statistisk sentralbyrå 1999. ISBN 82-537-4684-9
  6. ^ Alstahaug kommune - barnehage 09.04.2011

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Magnus Olsen: Stedsnavnestudier, Kristiania, 1912
  • Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: Norsk stadnamnleksikon, Det Norske Samlaget, Oslo, 1976, ISBN 82-521-0544-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]