Røros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Røros
Basisdata
Adm. senter		Røros
Status		Kommune
Land		Norge
Fylke		Sør-Trøndelag
Karakteristikker
Areal		1 956 km²
Befolkning		5 563[a]
K.nummer		1640
Målform		nøytral
Internettside		Internettside
Politikk
Ordfører		Hans Vintervold (Ap) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2008[b]
Røros på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2009) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Røros (sørsamisk Plassje) er en kommune i Sør-Trøndelag. Kommunen grenser i nord til Tydal og Holtålen, i sørvest til Os i Østerdalen, i sør til Engerdal og i øst til Härjedalen i Sverige. Røros er en gammel bergstad. Det er store kulturminneinteresser i området. Hele bergstaden står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Grunnstenen til Rørossamfunnet var Røros Kobberverk. I Røros kommune finner du to nasjonalparker, Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark.

Røros har en kulderekord på -50,3°C, satt 13. januar 1914, og er dermed et av de kaldeste stedene i Norge. Denne temperaturen er den laveste som er målt i Sør-Norge. Varmerekorden ble satt i juli 2008 og lyder på 30,7 grader.

Innhold 1 Geografi 1.1 Innsjøer i Røros 1.2 Politikk 1.2.1 Kommunevalget 2007 2 Næringsliv 2.1 Gruvedrift 2.2 Reiseliv 2.3 Industri 2.4 Lokalmat 3 Historie 4 Presse 5 Kultur 5.1 Ord og våpen 5.2 Tusenårssted 5.3 Severdigheter 6 Kjente rørosinger 7 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

[rediger] Innsjøer i Røros

• Aursunden
• Femunden
• Bolagen
• Håsjøen
• Djupsjøen
• Gjettjønna

Røros kommune ble splittet opp i fire kommuner den 1. januar 1925. Med dette nådde antall kommuner i Norge sitt høydepunkt; 747. De fire nye kommunene fikk navnene Røros (bergstaden), Røros landsogn, Glåmos og Brekken. Den 1. januar 1964 ble disse fire kommunene sammenslått til Røros herredskommune.[1]

De fleste rørosinger bor i selve bergstaden Røros. Folk fra Brekken og Glåmos kalles gjerne henholdsvis brekkinger og glåmosinger.

[rediger] Politikk

Se Kommunestyrevalg i Røros

[rediger] Kommunevalget 2007

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	44,28	-1,1	1335	48	12		3
Fremskrittspartiet	7,49	1,6	224	58	2
Høyre	15,03	6,9	451	220	4	2	2
Pensjonistpartiet	1,17	-1,6	35	-43	0	-1
Røroslista	10,75	3,4	320	114	3	1
Senterpartiet	7,65	7,7	230	230	2	2	1
Sosialistisk Venstreparti	10,71	-9,0	320	-235	3	-2	1
Venstre	2,92	2,9	86	86	1	1
Valgdeltakelse/Total	67,42 %		3001		27		7
Ordfører: Hans Vintervold (Ap)				Varaordfører: Lone B. Sundt Kokkvoll (Ap)
Merknader: Kilde: Røros kommune Regjeringen v/KRD

I 2003 var det en Fellesliste Sp/V som hadde 3 representanter.

[rediger] Næringsliv

[rediger] Gruvedrift

Det såkalte Storwartzområdet [2] omfatter en rekke større og mindre gruver. Det har gjennom tidene vært det største gruvefeltet til Røros Kobberverk, og den første virksomheten i Gamle Storwartz gruve startet i 1645. Virksomheten fortsatte med kortere avbrudd inntil Olavsgruva ble nedlagt i 1972/73. Et annet gruvefelt var Nordgruvefeltet med bl.a. Kongens gruve, Arvedalsgruva, Christianus Sextus, Rødalen gruve og Muggruva. Det har vært drift i Nordgruvefeltet fra rundt 1657 til 1978.

[rediger] Reiseliv

Reiselivsnæringen er svært viktig for Røros kommune, noe som gjenspeiles i at kommunen har over 370 hotellrom å tilby sine gjester og det er ca 3000 private hytter og fritidsboliger i kommunen. Det er beregnet at det er ca 1 million besøkende til Røros hvert år, og Rørosmartnan - et årlig vintermarked - trekker alene ca 75.000 tilreisende i løpet av 5 dager i februar.

[rediger] Industri

Fortsatt i dag er industri den største sysselsettende næring i Røros kommune. Av disse er det en stor konsentrasjon av designbedrifter så som HÅG, Røros Produkter, Røros Metall og Røros-Tweed.

[rediger] Lokalmat

I Rørosregionen har ca 20 produsenter samlet seg under paraplyen Rørosmat og slik markert seg innen lokalmatproduksjon også på nasjonalt nivå.

[rediger] Historie

Røros ble helt gjenoppbygget etter at svenske tropper ødela den i 1679. I 1600-årene ble store deler av kron- og kirkegodsene solgt for å sanere gjeld rikene hadde opparbeidet seg etter krigene i 1650-årene da dobbeltmonarkiet Danmark-Norge tapte de danske landskap Skåne, Halland og Blekinge, og de norske landskap Jemtland, Herjedalen, Idre og Særna og Bohuslen. Flere av Kong Christian IVs kreditorer mottok gods som likvidering av tilgodehavender. Det største enkeltsalget, og det største salg av jord som noensinne har skjedd i Norden var overdragelsen av alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms til kreditoren, bergverksmagnaten og godseieren Joachim Irgens fra Itzehoe i Holstein. Verdien ble anslått til 100 000 riksdaler, som var tilsvarende en tønne gull.

Sammen med andre av kongens tyske og hollandske kreditorer overtok også Irgens eiendomsretten til store deler av den norske bergverksdriften. I 1646 reiste Joachim (Jochim eller Jochum) Jürgens (Irgens) med Kongen til Trondheim, og ble da omtalt som en «mand der fant særdeles smag i bergverker». Etter at Kongens svigersønn, stattholder Hannibal Sehested falt i unåde hos Christian IV, ble Joachim Irgens ved Kgl.res. i Rendsborg 19. oktober 1646 også overdratt Rørosverkets privilegium. Den 4. oktober 1674 ble han adlet som baron Irgens von Westervick.

Han bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og på de Ost-Indiske øyer, og var sjelden i Norge. Da kong Fredrik III i 1666 overdro krongodsene i Nord-Norge til Joachim Irgens så fulgte også retten til finneskatten med, og Irgens var den mektigste godseieren i Danmark-Norge. Etter Irgens oppsto det kjente Tromsøgodset, som ble overtatt av arvingene, blant annet Georg Wasmuth.

I 1659 ble broren, Henning Irgens, ansatt som Joachim Irgens' personlige fullmektig for å holde øye med Rørosverkets daværende direktør Jacob Mathias Tax. Henning Irgens var candidatus juris ved universitetet i Kiel. I 1669 ble Henning Irgens direktør for Røros kobberverk. Han ble omtalt som «en vredaktig og uvillig mand» mot arbeiderne, og disse sendte flere ganger klager på ham. Men etter krigen mot Sverige tok han seg så godt av arbeiderne at de ba ham «ydmygeligen» om å bli værende.

[rediger] Presse

Avisa Arbeidets Rett, som dekker hele Nord-Østerdalen, kommer ut med tre ukentlige utgaver. I tillegg utgis ukeavisa Fjell-Ljom. Den tospråklige avisen «Broderfolk» (norsk og svensk) ble forsøkt igangsatt i 2007 men ble lagt ned i desember. Dessuten utkommer kulturavisen Breidablikk. I Røros finnes også en lokalradio, Nea Radio.

[rediger] Kultur

[rediger] Ord og våpen

Rørosinger snakker rørosdialekt. På grunn av stor arbeidsinnvandring i forbindelse med gruvedriften har den blitt påvirket fra flere forskjellige hold, blant annet tysk og svensk.

Kommunevåpenet består av symbolet for kobber (venussymbolet) over korslagt bergjern og feisel. Bergjernet og feiselen er de klassiske gruveredskapene og symboliserer bergverk generelt. Dette våpenet var kobberverkets logo og har vært brukt på Røros gjennom mange generasjoner. Det finnes som merker i smijern på tre av sidene på kirketårnet. Merket finnes også inne i kirka og på portalen til Bergskrivergården og inngangen til direktørgården, det nåværende rådhuset i kommunen.

[rediger] Tusenårssted

Malmplassen er valgt til Røros kommunes tusenårssted.

[rediger] Severdigheter

• Røros kirke
• Rørosmuseet
• Olavsgruva
• Ratvolden, dikteren Johan Falkbergets hjem

[rediger] Kjente rørosinger

• Johan Falkberget (1879–1967), forfatter
• Sven Nyhus, folkemusiker
• Sverre Ødegaard, museumsstyrer og statsstipendiat
• Per Edgar Kokkvold, journalist, generalsekretær Norsk presseforbund
• Arne Egil Tønset, journalist
• Snorre Tønset, journalist
• Per Morten Hoff, generalsekretær IKT Norge

[rediger] Eksterne lenker

UNESCOs verdensarv
	Innskrevet ved UNESCOs 4. sesjon i 1980 som det 55. verdensarvsted
Ekstern:	UNESCO: Røros Mining Town

• Lokale historier fra Røroshentet fra historier.no
• Røros kommune
• Røros Reiseliv
• Verdensarven Røros
• Miljøstatus i Norge: Røros Bergstad
• Rørosmuseet
• Røroshistorie
• Kultur i Røros på kart fra Kulturnett.no
• Storwartz Gruver
• Rørosmartnan

Commons: Røros – bilder, video eller lyd