Røros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Røros

Våpen

Kart over Røros

Land Norge Norge
Fylke Sør-Trøndelag
Status Kommune
Adm. senter Røros
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1956.39&1 956,39 km²
3&503&1763.57&1 763,57 km²
3&502&192.82&192,82 km²
Befolkning 3&503&5 583&5 583[a]
Kommunenr. 1640
Målform Nøytral
Kommuneblomst Sibirstjerne
Høyeste topp Storviglen (1561,4 moh.)[1]
Internettside www.roros.kommune.no
Politikk
Ordfører Hans Vintervold (Ap) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Røros

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kjerkgata i Røros

Koordinater: 62°34′N 11°22′Ø Røros (sørsamisk Plassje) er en kommune i Sør-Trøndelag. Kommunen grenser i nord til Tydal og Holtålen, i sørvest til Os i Østerdalen, i sør til Engerdal og i øst til Härjedalen i Sverige. Grunnstenen til Rørossamfunnet var bergverksbedriften Røros Kobberverk og byen omtales følgelig som Bergstaden. Det er store kulturminneinteresser i området, og hele Bergstaden står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. I Røros kommune finner du to nasjonalparker, Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark.

Røros har en kulderekord på –50,4 °C, satt 13. januar 1914, og er dermed et av de kaldeste stedene i Norge. Denne temperaturen er den laveste som er målt i Sør-Norge. Varmerekorden ble satt i juli 2008 og lyder på 30,7 grader.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Innsjøer i Røros[rediger | rediger kilde]

Røros kommune ble splittet opp i fire kommuner den 1. januar 1925. Med dette nådde antall kommuner i Norge sitt høydepunkt; 747. De fire nye kommunene fikk navnene Røros (bergstaden), Røros landsogn, Glåmos og Brekken. Den 1. januar 1964 ble disse fire kommunene sammenslått til Røros herredskommune.[1]

De fleste rørosinger bor i selve bergstaden Røros. Tettstedet Røros har 3 711 innbyggere per 1. januar 2012. Folk fra Brekken og Glåmos kalles gjerne henholdsvis brekkinger og glåmosinger.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Se Kommunestyrevalg i Røros

Kommunevalget 2007[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 44,28 -1,1 1335 48 12 3
Fremskrittspartiet 7,49 1,6 224 58 2
Høyre 15,03 6,9 451 220 4 2 2
Pensjonistpartiet 1,17 -1,6 35 -43 0 -1
Røroslista 10,75 3,4 320 114 3 1
Senterpartiet 7,65 7,7 230 230 2 2 1
Sosialistisk Venstreparti 10,71 -9,0 320 -235 3 -2 1
Venstre 2,92 2,9 86 86 1 1
Valgdeltakelse/Total 67,42 % 3001 27 7
Ordfører: Hans Vintervold (Ap) Varaordfører: Lone B. Sundt Kokkvoll (Ap)
Merknader: Kilde: Røros kommune Regjeringen v/KRD

I 2003 var det en Fellesliste Sp/V som hadde 3 representanter.

Kommunevalget 2011[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 51,9 7,4 1599 14 2
Høyre 16,7 1,7 515 4 0
Sosialistisk venstreparti 9,3 -1,4 286 3 0
Senterpartiet 8,3 0,7 257 2 0
Røroslista 6,3 -4,4 192 2 -1
Fremskrittspartiet 4 -3,5 123 1 -1
Venstre 3,5 0,6 108 1 0
Valgdeltakelse/Total 69,8 % 3081 27
Ordfører: Hans Vintervold (Ap) Varaordfører: ()
Merknader: Kilde: Røros kommune Regjeringen v/KRD

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Røros sett fra en slagghaug

Gruvedrift[rediger | rediger kilde]

Det såkalte Storwartzfeltet var det viktigste for gruvedriften på Røros og omfatter en rekke større og mindre gruver. Det har gjennom tidene vært det største gruvefeltet til Røros Kobberverk, og den første virksomheten i Gamle Storwartz gruve startet i 1645. Virksomheten fortsatte med kortere avbrudd inntil Olavsgruva ble nedlagt i 1972/73. Et annet gruvefelt var Nordgruvefeltet med bl.a. , Arvedalsgruva (senere Kongens gruve), Christianus Sextus, Rødalen gruve og Muggruva. Det var drift i Nordgruvefeltet fra rundt 1657 til 1978.

Reiseliv[rediger | rediger kilde]

Reiselivsnæringen er svært viktig for Røros kommune, noe som gjenspeiles i at kommunen har over 370 hotellrom å tilby sine gjester og det er ca. 3300 private hytter og fritidsboliger i kommunen. Det er beregnet at det er ca. 1 million besøkende til Røros hvert år som kommer for å oppleve det sjarmerende bysentrumet som både er et historisk monument, en liten by og sentrum i et levende bygdesamfunn. Røros vant i 2011 prisen for Beste Destinasjon under utdelingen av Virgin Holidays Responsible Tourism Award under verdens nest største bransjemesse, World Travel Market i London. [2]

Store arrangementer

Rørosmartnan – et årlig vintermarked – trekker alene ca. 75 000 tilreisende i løpet av 5 dager i februar. Rørosmartnan avholdes hvert år, tredje siste tirsdag i februar måned, etter kongelige resolusjon. I 2011 var det 158ende gang at vintermarkedet ble arrangert. Rørosmartnan er en levende kulturbærer og spesielt den tradisjonsrike forbondekulturen er en viktig del av martnan.

Bergstadcupen er en årlig fotballturnering som foregår på Røros. Den regnes for å være blant Midt-Norges største.

Vinterfestspill i Bergstaden er en kammermusikkfestival som arrangeres i mars måned når vinteren er mild og himmelen er fargerik og vakker.

Jenterittet arrangeres i juni måned og er, som navnet antyder, et sykkelritt for damer.

Elden er et utendørs musikkteater som spilles hver år over en ukes tid i månedsskiftet juli/august. Elden har vokst til å bli en nasjonalt anerkjent festival gjennom årene med Marit Moum Aune i regissørstolen. Ingrid Lorentzen har i samme periode vært koreograf for stykket. Nasjonale skuespillernavn som Lena Kristin Ellingsen, Hallvard Holmen og Ole Martin Nymoen har vært skuespillere i Elden. Stykket er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.

Julemarked på Røros arrangeres i desember måned. Markedsplassen ligger midt i den gamle trehusbebyggelsen i Røros sentrum og reiselivet på Røros har et uttalt mål om at bla. julemarkedet skal gjøre Røros til selve "julebyen" i Norge.

Industri[rediger | rediger kilde]

Fortsatt i dag er industri den største sysselsettende næring i Røros kommune. Av disse er det en stor konsentrasjon av designbedrifter så som HÅG, Røros Produkter, Røros Metall og Røros-Tweed.

Lokalmat[rediger | rediger kilde]

I Rørosregionen har 21 produsenter samlet seg under paraplyen Rørosmat. Rørosmat har blitt et av de mest anerkjente merkevarene innen lokalmat i Norge. Rørosmat tilbyr per 2010 over 350 ulike varelinjer i sitt sortiment. Vareutvalget er alt fra urter, fisk og vilt til oster og andre meieriprodukter.

Økologisk tjukkmjølk fra Rørosmeieriet er en beskyttet geografisk betegnelse.

Rørosregionen som lokalmatregion har også blitt bredt eksponert gjennom matprogram som Smaken av Norge og New Scandinavian Cooking.

Historie[rediger | rediger kilde]

Aspaasgården fra Røros, nå på Trøndelag Folkemuseum
Røros i 1948.

Røros ble helt gjenoppbygget etter at svenske tropper ødela den i 1679. I 1600-årene ble store deler av kron- og kirkegodsene solgt for å sanere gjeld rikene hadde opparbeidet seg etter krigene i 1650-årene da kongeriket Danmark-Norge tapte de danske landskap Skåne, Halland og Blekinge, og de norske landskap Jemtland, Herjedalen, Idre og Særna og Båhuslen. Flere av Kong Christian IVs kreditorer mottok gods som likvidering av tilgodehavender. Det største enkeltsalget, og det største salg av jord som noensinne har skjedd i Norden var overdragelsen av alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms til kreditoren, bergverksmagnaten og godseieren Joachim Irgens fra Itzehoe i Holstein. Verdien ble anslått til 100 000 riksdaler, som var tilsvarende en tønne gull.

Sammen med andre av kongens tyske og hollandske kreditorer overtok også Irgens eiendomsretten til store deler av den norske bergverksdriften. I 1646 reiste Joachim (Jochim eller Jochum) Jürgens (Irgens) med Kongen til Trondheim, og ble da omtalt som en «mand der fant særdeles smag i bergverker». Etter at Kongens svigersønn, stattholder Hannibal Sehested falt i unåde hos Christian IV, ble Joachim Irgens ved Kgl.res. i Rendsborg 19. oktober 1646 også overdratt Rørosverkets privilegium. Den 4. oktober 1674 ble han adlet som baron Irgens von Westervick.

Han bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og på de Ost-Indiske øyer, og var sjelden i Norge. Da kong Fredrik III i 1666 overdro krongodsene i Nord-Norge til Joachim Irgens så fulgte også retten til finneskatten med, og Irgens var den mektigste godseieren i Danmark-Norge. Etter Irgens oppsto det kjente Tromsøgodset, som ble overtatt av arvingene, blant annet Georg Wasmuth.

I 1659 ble broren, Henning Irgens, ansatt som Joachim Irgens' personlige fullmektig for å holde øye med Rørosverkets daværende direktør Jacob Mathias Tax. Henning Irgens var candidatus juris ved universitetet i Kiel. I 1669 ble Henning Irgens direktør for Røros kobberverk. Han ble omtalt som «en vredaktig og uvillig mand» mot arbeiderne, og disse sendte flere ganger klager på ham. Men etter krigen mot Sverige tok han seg så godt av arbeiderne at de ba ham «ydmygeligen» om å bli værende.

Presse[rediger | rediger kilde]

Avisa Arbeidets Rett, som dekker hele Nord-Østerdalen, kommer ut med tre ukentlige utgaver. I tillegg utgis ukeavisa Fjell-Ljom. Den tospråklige avisen «Broderfolk» (norsk og svensk) ble forsøkt igangsatt i 2007 men ble lagt ned i desember. Dessuten utkommer kulturavisen Breidablikk. I Røros finnes også en lokalradio, Nea Radio.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Ord og våpen[rediger | rediger kilde]

Rørosinger snakker rørosdialekt. På grunn av stor arbeidsinnvandring i forbindelse med gruvedriften har den blitt påvirket fra flere forskjellige hold, blant annet tysk og svensk. Byen omtales av rørosinger som Sta'a.

Kommunevåpenet består av symbolet for kobber (venussymbolet) over korslagt bergjern og feisel. Bergjernet og feiselen er de klassiske gruveredskapene og symboliserer bergverk generelt. Dette våpenet var kobberverkets logo og har vært brukt på Røros gjennom mange generasjoner. Det finnes som merker i smijern på tre av sidene på kirketårnet. Merket finnes også inne i kirka og på portalen til Bergskrivergården og inngangen til direktørgården, det nåværende rådhuset i kommunen.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Røros kirke

Malmplassen er valgt til Røros kommunes tusenårssted.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Femundløpet[rediger | rediger kilde]

Femundløpet har start og mål i Røros sentrum. Femundløpet ble i 2011 godkjent som VM i hundekjøring 2011.

Kjente rørosinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune. Kartverket. Besøkt 27. januar 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

UNESCOs verdensarv
Flag of UNESCO.svg Innskrevet ved UNESCOs 4. sesjon i 1980 som det 55. verdensarvsted
Ekstern UNESCO: Røros Mining Town
Commons Commons: Røros – bilder, video eller lyd