Norges postnumre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Norges postnumre er firesifrede postkoder som beskriver en bys, en bydels eller et tettsteds geografiske plassering i Norge for å effektivisere og kvalitetssikre postsorteringen. Sifrene har synkende grad av generalitet, fra det første som er hovedområde, og så videre. Postbokskunder har normalt eget postnummer og ved etablering av postnummersystemet var dette gjerne 1 høyere enn postnummer for gateadresser.

Landprefikset «NO-»[1] foran de fire sifrene anbefales benyttet for post sendt til Norge fra utlandet, siden mange land har firesifret nummer, men dette prefikset skal ikke benyttes på norsk innenrikspost.

Systemet ble innført 18. mars 1968, og har siden blitt revidert flere ganger uten at grunnstrukturen er vesentlig endret.

Posten Norge har etablert postnummerstrukturen og forvalter denne. Når paragrafene om postnummer i lov om posttjenester trår i kraft skal postnummersystemet forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som en offentlig fellesressurs.[2]

De to første sifrene i postnummeret indikerer hvor i landet postnummeret hører til:

Ved angivelse av adresse, påfølges postnummeret av det korresponderende poststedet, eksempelvis «9991 Båtsfjord».

Postmottakere med eget postnummer[rediger | rediger kilde]

Ordningen hvor noen postmottakere ble tildelt egne postnummer har opphørt. Her er noen eksempler og disse har i dag i hovedsak en postboksadresse:

Historikk[rediger | rediger kilde]

Helt siden offentlig post ble etablert i Norge fra 1647 hadde det vært tilstrekkelig med poststedets navn i adressen, i byer i tillegg til eventuell gateadresse - og naturligvis mottakers navn (og helst tittel). I tre hundre år var postmengden såpass beskjeden og Postverkets personell, som i hovedsak håndsorterte all post, hadde de nødvendige geografiske kunnskaper slik at posten ble formidlet til riktig sted. Etter krigen medførte økende postmengder og krav til effektivisering at det ble behov for automatisering av postsorteringen, og innføring av postnummer som i større grad var mulig å lese av sorteringsmaskiner ble nødvendig å innføre.

Det første landet som innførte postnummer/-koder var Tyskland, i 1941, deretter fulgte Storbritannia med gradvis innføring fra 1959 og USA i 1963. I Skandinavia var Danmark først ute høsten 1967, mens Norge og Sverige fulgte etter i henholdsvis mars og mai 1968.

Sonetall i Oslo[rediger | rediger kilde]

En forsmak på det som skulle komme i Norge var innføringen av såkalte postombæringsdistrikter med eget sonetall i Oslo fra mai 1963, for eksempel Oslo 3. Det var i første omgang åtte soner for de bymessige delene av Oslo kommune, senere tilkom ytterligere fire soner slik at hele kommunen var dekket. Ved innføringen lød det i annonser fra Postverket: Storbyen Oslo må ha storbyens postordning.

Sone Ombæringskontor Bydeler i Oslo Innført
Oslo 1 Oslo sentrum Sentrale bydeler fra Vestbanen til Gamlebyen og fra Vippetangen til St. Hanshaugen 29. mai 1963
Oslo 2 Skillebekk Frogner, Skillebekk, Uranienborg, Briskeby, Bygdøy, Skøyen, Lilleaker, Bestum
Oslo 3 Majorstuen Fagerborg, Homansbyen, Majorstuen, Marienlyst, Smestad, Slemdal, Holmen, Vinderen, Blindern, Øvre Ullern
Oslo 4 Torshov Torshov, Sagene, Sandaker, Grefsen, Kjelsås
Oslo 5 Rodeløkka Grünerløkka, Rodeløkka, Sinsen, Refstad, Økern, Årvoll, Linderud, Veitvet
Oslo 6 Etterstad Enerhaugen, Kampen, Galgeberg, Vålerenga, Valle Hovin, Etterstad,Alnabru, Bryn, Oppsal, Bøler, Bogerud, Manglerud, Teisen, Fjellhus, Ulven, Tøyen, Tveita, Haugerud, Trosterud, Lindeberg 5. april 1965
Oslo 7 Røa Røa, Grini, Eiksmarka, Fossum, Bogstad, Sørkedalen 29. mai 1963
Oslo 8 Tåsen Blant annet Tåsen, Ullevål Hageby, Korsvoll, Kringsjå, Nordberg
Oslo 9 Øvre Grorud Blant annet Øvre Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Ammerud, Tokerud, Gjelleråsen
Oslo 10 Furuset Høybråten, Furuset, deler av Grorud (Furuset-siden av Hovedbanen) 16. okt. 1972
Oslo 11 Lambertseter Lambertseter, Brattlikollen, Langerud, Abildsø, Østensjø, Ryen, Nordstrand, Bekkelaget, Simensbråten, Karlsrud, Munkelia, Bergkrystallen 5. april 1965
Oslo 12 Prinsdal Søndre Nordstrand, Prinsdal, Mortensrud, Holmlia 4. des. 1972

Postnummer fra 1968[rediger | rediger kilde]

Systemet med firesifrede postnummer i tillegg til poststedet ble innført i Norge fra 18. mars 1968, med unntak av Oslo som beholdt sine sonetall. Landet forøvrig var inndelt i 9 postsoner, hovedsakelig basert på fylkene, som hver fikk sin nummerserie som begynte på 1xxx, 2xxx, etc. De store byene fikk postnummer på hele tusen (for eksempel 2000 Lillestrøm, 5000 Bergen), mens mindre byer og enkelte større tettsteder fikk hele hundre (4600 Kristiansand, 7600 Levanger). Mindre poststeder fikk postnummer med samme førstesifre som nærmeste større sted (4620 Vågsbygd, 4630 Søgne). De større poststedene fikk også eget postnummer for postboksadresser, det vil si hovedpostnummeret tillagt 1 (2001 Lillestrøm).

Den første utgaven av Postnummerkatalogen listet opp drøyt 4000 store og små poststeder, inkl. postboksadresser, men da uten Oslo.

Postnummer i Oslo[rediger | rediger kilde]

Hovedstaden fikk ikke postnummer før 1. april 1984, og da i tillegg til sonenummeret. De nye postnumrene var basert på postsonene, og de aller fleste adresser fikk følgelig postnummer som begynte på sonenummeret, for eksempel 0506 Oslo 5. I en del år ble sonenummeret beholdt i tillegg til postnummeret, men omsider ble sonenumrene faset ut på 1990-tallet, og Oslo fikk således samme format på postadressen som resten av landet hadde hatt siden 18.3.1968, følgelig 0506 Oslo.

Revisjoner[rediger | rediger kilde]

Det har vært flere revisjoner av postnumrene, og det er særlig to trekk som har gjort seg gjeldende: mindre poststeder i distriktene er lagt ned, mens stadig flere byer er delt inn avgrensede områder med egne postnummer, for eksempel har Oslo kommune intet mindre enn 663 postnummer (per 2014). I hovedsak er hovedstrukturen i postnummerseriene beholdt, men rundt de største byene har det ikke alltid vært tilstrekkelige postnummer innenfor de tildelte seriene, og det har vært nødvendig å overføre serier fra andre steder. Et noe kjent eksempel er fra 1.3.1999 da Bergen overtok serien 58 fra Indre Sogn, hvilket avstedkom enkelte mishagsytringer fra bergensere som ville ha seg frabedt å få strilenummer i postadressen (selv om de brukes kun til postboksadresser). Samtidig overtok forøvrig Trondheim serien 74 fra Oppdal, Gauldalen og Røros, men helt uten at dette medførte noe misnøye med fjellnummer hos trondhjemmerne.

For Oslo sin del var man imidlertid forutseende nok til å tildele et stort nok antall nummerserier, hvilket gjør at hovedstaden fremdeles har ledige postnummer innenfor de opprinnelige seriene 00-12.

Etter 2001 samles alle postnummerendringer og de gjennomføres 1. oktober hvert år.[trenger referanse]

Alle revisjoner og serieflyttinger har medført at svært mange adresser i landet har fått nytt postnummer i løpet av denne tiden, og byenes stadig tettere postsoneinndeling har medført at antallet postnummer er økt til drøyt 4855 (per mars 2018). Det vil si at nesten 50 % av alle tilgjengelige nummer (0001-9998) er benyttet. Postnummer 0000 og 9999 vil ikke bli tatt i bruk.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Universal Postal Union - Norway». Besøkt 21. april 2013. 
  2. ^ § 35

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]