Grimstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°20′33″N 008°35′24″Ø

Grimstad
Grimstad

Våpen

Kart over Grimstad

Land Norge Norge
Fylke Aust-Agder
Status Kommune
Innbyggernavn Grimstadværing
Adm. senter Grimstad
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&303.59&303,59 km²
3&502&272.7&272,7 km²
3&501&30.89&30,89 km²
Befolkning 3&504&22 550&22 550[a]
Kommunenr. 0904
Målform Bokmål
Internettside www.grimstad.kommune.no
Politikk
Ordfører Kjetil Glimsdal (KrF) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Grimstad

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2016)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Grimstad havn sett fra Binabben
Storgata i Grimstad

Grimstad er en kystkommune i Aust-Agder fylke. Kommunen grenser til Arendal i øst, Froland og Birkenes i nord og Lillesand i vest. Grimstad fikk bystatus i 1816. I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med Grimstad.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Topografi[rediger | rediger kilde]

Grimstad sentrum er omgitt av fem «fjell»: Binabben (med utsikt over byen), Kirkeheia, Knibeheia, Møllerheia og Vardeheia. Kommunen har også en skjærgård med mange små og store øyer og holmer. Den mest kjente er kanskje Hesnesøya. Grimstad byselskap har kjøpt opp mange av disse øyene og holmene og lagt dem ut som friområder, slik som Maløyene, Hampholmen og Teistholmen. Om sommeren er det et yrende båtliv her. Det ytterste skjæret i skjærgården kalles for Brægen.

Grimstad er den norske byen som ligger nærmest Danmark (Hirtshals) med en avstand på 62,5 nautiske mil.

Grimstad har flere vernede naturområder. På Hasseltangen vest for Fevik ligger Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[2]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Befolkningen er relativ ung; 25% av innbyggerne er under 18 år, mens 4% er 80 år eller eldre. Grimstad har i alt 9 071 boliger (2009), derav ca. 77% er eneboliger. 10 018 sysselsatte (2009) har Grimstad som bosted, mens det samtidig er 8 275 som har arbeidssted i Grimstad, det vil si at en andel arbeidstakere jobber utenfor kommunen.[3] Selve tettstedet har 12 283[4] innbyggere per 1. januar 2015.

Sanger[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Grimstad by, opprinnelige grenser fra 1816 og byutvidelsene i 1878 og 1960

I området innenfor Grimstad sentrum (på raet fra Dømmesmoen til Vik) er det funnet mange fornminner fra folkevandringstiden og vikingtiden, og det er derfor antatt at det lå en kaupang innerst i Vikkilen.

Grimstad vokste fram som en fiskerlandsby i middelalderen. Byen er nevnt i 1528, og skal være avmerket på hollandske kart tidlig på 1600-tallet. I 1791 ble Grimstad ladested.

Grimstad fikk status som kjøpstad 10. august 1816, og arealet omfattet da bare 217 da. 1. januar 1878 ble det foretatt en byutvidelse, slik at arealet nå ble 668 da. På 1920-tallet meldte behovet for en ny byutvidelse seg, og etter 2. verdenskrig ble behovet for nye tomter så stort at kommunen gikk til innkjøp av tilgrensende arealer i Fjære kommune («Fjære byggebelte»). Fradelte tomter ble innlemmet i Grimstad kommune. 1. januar 1960 ble det så foretatt en ny byutvidelse, og arealet ble nå ca. 1 910 da, og innbyggertallet økte fra 2 254 til 2 625.

1. januar 1971 ble så Fjære kommune og Landvik kommune innlemmet i Grimstad ved en kommunesammenslåing, og folketallet økte fra 2 788 til 11 764.

Idag preges Grimstad sentrum av gammel trehusbebyggelse og trange, brosteinsbelagte gater fra før bilismens tid.

Grimstad hadde tidligere jernbanestasjon (der busstasjonen ligger nå). Grimstadbanen gikk fra Grimstad til Rise stasjon, (hvor den var koblet sammen med Treungenbanen) og ble åpnet i 1907. I 1961 ble banen nedlagt.

Store deler av Grimstad sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[6]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Fjære kirke, kjent fra Henrik Ibsens dikt om Terje Vigen

Kommunens tusenårssted er Fjære kirkested, som er plassen foran Fjære kirke. Dette som knutepunkt mellom Agder Universitet, Fjære kirke og Agder teater Fjæreheia amfi.

Spesielle hendelser[rediger | rediger kilde]

15.juni 1934: Flere titalls personer hevder at de så en Jesus-skikkelse og flere engler på himmelen over Grimstadfjorden. Denne historiske hendelsen, som vakte stor oppsikt over hele landet, har siden blitt hetende "Himmelsynet over Grimstadfjorden".[7]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 25,0 +0,2 2 347 9 2
Kristelig Folkeparti 18,4 +4,2 1 685 7 +2 2
Høyre 17,9 +4,2 1 685 6 +1 1
Fremskrittspartiet 15,3 -3,1 1 440 6 1
Venstre 9,4 -10,6 884 3 -4 1
Senterpartiet 5,1 +0,7 477 2
Miljøpartiet De Grønne 2,8 +2,8 266 1 +1
Sosialistisk Venstreparti 2,6 -0,3 242 1
Pensjonistpartiet 1,1 -0,5 100
De Kristne 1,1 +1,1 107
Demokratene i Norge 0,8 +0,8 76
Rødt 0,5 +0,5 46
Valgdeltakelse/Total 56,3 % 9 462 35 7
Ordfører: Kjetil Glimsdal (Krf) Varaordfører: Per Svenningsen (Ap)
Merknader: Kilde valgresultat.no og Grimstad kommune


Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Forfattere som har bodd i byen[rediger | rediger kilde]

Reimanngaarden i Grimstad, Henrik Ibsens bosted fra 1843 til 1847.

Tre av Norges mest kjente forfattere har bodd i Grimstad:

I tillegg til disse har følgende personer tilknytning til Grimstad:

Kart over Grimstad kommune, med gamle kommunegrenser for Fjære, Landvik og Eide inntegnet. (Kartgrunnlag fra 2000 - Ekv.=20m).

Andre kjente personer fra Grimstad kommune[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  2. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  3. ^ [1] Grimstad kommune: Fakta om Grimstad
  4. ^ Statistisk sentralbyrå (11. desember 2015). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 25. februar 2016. 
  5. ^ Se plateetiketten
  6. ^ http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider
  7. ^ Grimstad Adressetidende. (January 18, 2014). Så Jesus på himmelen. 80 år siden det forunderlige himmelsynet over Grimstadfjorden. (s.19)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]