Grimstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 58°20′33″N 008°35′24″Ø

Grimstad
Grimstad

Våpen

Kart over Grimstad

LandNorge Norge
FylkeAust-Agder
StatusKommune
Adm. senterGrimstad
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

303,59 km²
272,7 km²
30,89 km²
Befolkning22 692[a]
Kommunenr.0904
MålformBokmål
Internettsidewww.grimstad.kommune.no
Politikk
OrdførerKjetil Glimsdal (KrF) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Grimstad

Grimstad
58°21′7″N 8°32′40″E

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Grimstad havn sett fra Binabben
Storgata i Grimstad

Grimstad er en kystkommune i Aust-Agder fylke. Kommunen grenser til Arendal i øst, Froland og Birkenes i nord og Lillesand i vest. Grimstad fikk bystatus i 1816. I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med Grimstad.

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Topografi[rediger | rediger kilde]

Grimstad sentrum er omgitt av fem «fjell»: Binabben (med utsikt over byen), Kirkeheia, Knibeheia, Møllerheia og Vardeheia. Kommunen har også en skjærgård med mange små og store øyer og holmer. Den mest kjente er kanskje Hesnesøya. Grimstad byselskap har kjøpt opp mange av disse øyene og holmene og lagt dem ut som friområder, slik som Maløyene, Hampholmen og Teistholmen. Om sommeren er det et yrende båtliv her. Det ytterste skjæret i skjærgården kalles for Brægen.

Grimstad er den norske byen som ligger nærmest Danmark (Hirtshals) med en avstand på 62,5 nautiske mil.

Grimstad har flere vernede naturområder. På Hasseltangen vest for Fevik ligger Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[1] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[2]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Befolkningen er relativ ung; 25% av innbyggerne er under 18 år, mens 4% er 80 år eller eldre. Grimstad har i alt 9 071 boliger (2009), derav ca. 77% er eneboliger. 10 018 sysselsatte (2009) har Grimstad som bosted, mens det samtidig er 8 275 som har arbeidssted i Grimstad, det vil si at en andel arbeidstakere jobber utenfor kommunen.[3] Selve tettstedet har 12 899[4] innbyggere per 1. januar 2017.

Sanger[rediger | rediger kilde]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Det er flere idrettsklubber i Grimstad. Den største fotballklubben er FK Jerv.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grimstad by, opprinnelige grenser fra 1816 og byutvidelsene i 1878 og 1960

I området innenfor Grimstad sentrum (på raet fra Dømmesmoen til Vik) er det funnet mange fornminner fra folkevandringstiden og vikingtiden, og det er derfor antatt at det lå en kaupang innerst i Vikkilen.

Grimstad vokste fram som en fiskerlandsby i middelalderen. Byen er nevnt i 1528, og skal være avmerket på hollandske kart tidlig på 1600-tallet. I 1791 ble Grimstad ladested.

Grimstad fikk status som kjøpstad 10. august 1816, og arealet omfattet da bare 217 da. 1. januar 1878 ble det foretatt en byutvidelse, slik at arealet nå ble 668 da. På 1920-tallet meldte behovet for en ny byutvidelse seg, og etter 2. verdenskrig ble behovet for nye tomter så stort at kommunen gikk til innkjøp av tilgrensende arealer i Fjære kommune («Fjære byggebelte»). Fradelte tomter ble innlemmet i Grimstad kommune. 1. januar 1960 ble det så foretatt en ny byutvidelse, og arealet ble nå ca. 1 910 da, og innbyggertallet økte fra 2 254 til 2 625.

1. januar 1971 ble så Fjære kommune og Landvik kommune innlemmet i Grimstad ved en kommunesammenslåing, og folketallet økte fra 2 788 til 11 764.

Idag preges Grimstad sentrum av gammel trehusbebyggelse og trange, brosteinsbelagte gater fra før bilismens tid.

Grimstad hadde tidligere jernbanestasjon, der det nå er bygget bibliotek og park på området som var kjent som rutebilstasjonen. Grimstadbanen gikk fra Grimstad til Rise stasjon, (hvor den var koblet sammen med Treungenbanen). Banen ble åpnet i 1907, og nedlagt i 1961.

Store deler av Grimstad sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[6]

Napoleonskrigene[rediger | rediger kilde]

Under Napoleonskrigene (1803-1815) var Danmark-Norge nøytralt, men britene var redde for at Frankrike under Napoleon Bonaparte skulle få tak i den store dansk-norske flåten. Danskene nektet å utlevere flåten til britene, derfor angrep britene København (Flåteranet), og tok flåten. Da ble danskene så rasende at de erklærte krig mot Storbritannia, og allierte seg med Storbritannias fiende, Frankrike.

Som mottrekk innførte britiske skip en blokade av Norge, for å hindre at korn fra Jylland kom til Norge.

Grimstad (da Grømstad) var en viktig havn på sørlandet. Det kjente diktet om Terje Vigen handler om at Terje Vigen ror fra Grimstad-området til Danmark for å hente korn, men blir fanget på veien tilbake. Det er usikkert om Terje Vigen er oppdiktet eller ikke. I 1811 sto slaget på Grimstad havn, Et skip som skulle frakte varer fra Bergen til Flensborg ble oppdaget av den britiske fregatten Venus utenfor Homborsund. Skipet søkte dekning i Grimstad havn. I Grimstad ble det mobilisert styrker med både kanoner og geværer. Venus ble takket være dette hindret å ta skipet. Det skal ha vært soldater stasjonert på Hesnes under Napoleonskrigene.

I 1808-1809 hadde russerne tatt Finland fra Sverige, (Finskekrigen) og da Jean Baptiste Bernadotte (senere Karl Johan) ble svensk konge i 1810, lovte han russerne at de skulle få beholde Finland hvis de støttet ham i å få Norge, som var under Danmark, som igjen var fransk alliert. Etter 1812 gikk det dårlig i krigen for franskmennene, og Karl Johan sine soldater gikk i 1813 inn i Danmark. Karl Johan beseiret danske styrker, og 14.januar 1814 ble Kielfreden undertegnet. Den sa at Danmark skulle gi Norge tl Sverige. Men som kjent gjorde nordmennene opprør og lagde en grunnlov. Men sommeren 1814 rykket 45 000 svenske soldater over grensen vår Den norske hæren på 25-30 tusen mann var svenskene underlegen i alt, men hadde til gjengjeld en stor kampvilje som de viste tydelig under krigen. Likevel kapitulerte Norge, og 4.november 1814 kom vi offisielt i union med Sverige. Grømstad hadde flere ganger søkt danskene om å få bystatus, men alle ble avslått. Blant annet fordi Arendal ikke ville ha noen konkurrent. Men nå som Grømstad var svensk teritorium, endret forholdene seg. Det ble sendt forespørsel til svenskene om å få bystatus. Karl Johan undertegnet at ladestedet skulle få navnet Grimstad, grunnen var at det var en skrivefeil i dokumentene, som gjorde Grømstad om til Grimstad. Men folk i Grimstad brydde seg lite. De var fornøyde med å være by.[trenger referanse]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Fjære kirke, kjent fra Henrik Ibsens dikt om Terje Vigen

Kommunens tusenårssted er Fjære kirkested, som er plassen foran Fjære kirke. Dette som knutepunkt mellom Agder Universitet, Fjære kirke og Agder teater Fjæreheia amfi.

Spesielle hendelser[rediger | rediger kilde]

15. juni 1934: Flere titalls personer hevder at de så en Jesus-skikkelse og flere engler på himmelen over Grimstadfjorden. Denne historiske hendelsen, som vakte stor oppsikt over hele landet, har siden blitt hetende "Himmelsynet over Grimstadfjorden".[7]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 25,0 +0,2 2 347 9 2
Kristelig Folkeparti 18,4 +4,2 1 685 7 +2 2
Høyre 17,9 +4,2 1 685 6 +1 1
Fremskrittspartiet 15,3 -3,1 1 440 6 1
Venstre 9,4 -10,6 884 3 -4 1
Senterpartiet 5,1 +0,7 477 2
Miljøpartiet De Grønne 2,8 +2,8 266 1 +1
Sosialistisk Venstreparti 2,6 -0,3 242 1
Pensjonistpartiet 1,1 -0,5 100
De Kristne 1,1 +1,1 107
Demokratene i Norge 0,8 +0,8 76
Rødt 0,5 +0,5 46
Valgdeltakelse/Total 56,3 % 9 462 35 7
Ordfører: Kjetil Glimsdal (Krf) Varaordfører: Per Svenningsen (Ap)
Merknader: Kilde valgresultat.no og Grimstad kommune


Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Forfattere som har bodd i byen[rediger | rediger kilde]

Reimanngaarden i Grimstad, Henrik Ibsens bosted fra 1843 til 1847.

Tre av Norges mest kjente forfattere har bodd i Grimstad: Henrik Ibsen (1828-1906) var apotekerlærling i Grimstad fra 1844 til 1850, da han var 16 til 22 år gammel. Det var mens han bodde i Grimstad han skrev Catilina, sitt første drama. Ibsenhuset i Grimstad (åpnet i 1909) var hans bolig fra 1847.

Knut Hamsun (1859-1952) bodde på gården Nørholm fra 1918 til 1952. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1920.

Herman Wildenvey (1885-1959) bodde i Grimstad i sine ungdomsår.

Gabriel Scott (1874-1958) bodde her sent på 1890-tallet, da faren var sogneprest i Grimstad.

Tryggve Gran (1888-1980) flyger, polfarer og forfatter - bodde nærmere 40 år i Grimstad, hvor han døde 1980.

Roald Dahl (1916-1990) tilbragte mange sommere på Strand HotelFevik.

Knut Nærum (1961-) gikk på Dahlske videregående skole i Grimstad og er ofte på besøk i byen.

I tillegg til disse har følgende personer tilknytning til Grimstad:

Kart over Grimstad kommune, med gamle kommunegrenser for Fjære, Landvik og Eide inntegnet. (Kartgrunnlag fra 2000 - Ekv.=20m).

Andre kjente personer fra Grimstad kommune[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  2. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2012. Besøkt 12. september 2011.  Grimstad kommune: Fakta om Grimstad
  4. ^ Statistisk sentralbyrå (19. desember 2017). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 24. desember 2017. 
  5. ^ Se plateetiketten
  6. ^ http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider
  7. ^ Grimstad Adressetidende. (January 18, 2014). Så Jesus på himmelen. 80 år siden det forunderlige himmelsynet over Grimstadfjorden. (s.19)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]