Jonas Gahr Støres regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jonas Gahr Støres regjering

Norges regjering
Portrett av Jonas Gahr Støre
Formet14. oktober 2021
Organisering
MonarkHarald V
StatsministerJonas Gahr Støre
Ant. ministere20
Partier  Arbeiderpartiet
  Senterpartiet
StatusMindretallsregjering
OpposisjonslederErna Solberg
Historie
ValgStortingsvalget 2021
Stortingsperiode2021–2025
ForgjengerErna Solbergs regjering

Jonas Gahr Støres regjering er siden 14. oktober 2021 Norges regjering, med Jonas Gahr Støre som statsminister.[1] Den er en mindretallsregjering og består av Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp). Medregnet statsminister Støre har regjeringen 20 statsråder: tolv fra Arbeiderpartiet og åtte fra Senterpartiet.[2]

Bakgrunn og regjeringsdannelse[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2021[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2021

Regjeringen tiltrådte som følge av rødgrønn valgseier ved stortingsvalget 2021. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fikk 100 mandater mot de borgerlige partienes 68 mandater, og det ble grunnlag for flertall mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.[3]

Sonderinger[rediger | rediger kilde]

Den 23. september 2021 innledet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sonderinger ved Hurdalsjøen Hotell i Hurdal for å klargjøre hvorvidt det var grunnlag for å forhandle om en flertallsregjering.[4] Seks dager senere valgte SV å trekke seg fra sonderingene, etter å ha konkludert med at de ikke klarer å bli enige om saker som oljepolitikk, utslippskutt, naturvern, skatt og velferd.[5]

Regjeringsplattform[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hurdalsplattformen

Like etter at Sosialistisk Venstreparti trakk seg fra sonderingene, kunngjorde Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum at de ville innlede forhandlinger om en plattform for en mindretallsregjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Samtidig valgte Støre å peke på SV som en naturlig samarbeidspartner på Stortinget.[6] Ap og Sp ble 8. oktober 2021 enige om å danne regjering, og Hurdalsplattformen ble lagt frem 13. oktober 2021.[7][8]

Tiltredelsen[rediger | rediger kilde]

Erna Solbergs regjering søkte avskjed 12. oktober 2021 og fungerte som forretningsministerium frem til den nye regjering tok over 14. oktober 2021 klokken 12.[9]

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

Statsråder[rediger | rediger kilde]

I statsråd 14. oktober 2021 klokken 10 ble Støres regjering utnevnt, med virkning fra klokken 12. Det ble avholdt to statsråd denne dagen; klokken 12 ble arbeids- og ansvarsfordelingen vedtatt, og statssekretærer utnevnt.[2][10][11]

Ved ekstraordinært statsråd 16. oktober 2023 ble 7 nye statsråder utnevnt samtidig som 6 statsråder gikk av. Karianne Tung ble utnevnt til statsråd i et nytt departement for digitalsiering og forvaltning. Også Erling Sande, Kari Nessa Nordtun, Cecilie Myrseth og Andreas Bjelland Eriksen kom inn som nye medlemmer i regjeringen. Espen Barth Eide og Tonje Brenna gikk til nye statsrådsembeter. [12]

Navn Parti Fra Til Merknad
Statsminister Jonas Gahr Støre
(f. 1960)
A 14. oktober 2021
Statsråd i Navn Parti Fra Til Merknad
Utenriksdepartementet
(Utenriksminister)
Anniken Huitfeldt
(f. 1969)
A 14. oktober 2021 16. oktober 2023 Forlot regjeringen etter uregelmessigheter knyttet til aksjekjøp
Espen Barth Eide
(f. 1964)
A 16. oktober 2023
Utenriksdepartementet
(Utviklingsminister)
Anne Beathe Tvinnereim
(f. 1974)
Sp 14. oktober 2021
Finansdepartementet Trygve Slagsvold Vedum
(f. 1978)
Sp 14. oktober 2021
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Hadia Tajik
(f. 1983)
A 14. oktober 2021 4. mars 2022 Forlot regjeringen på grunn av uregelmessigher knyttet til pendlerboliger. Bjørnar Skjæran fungerte fra 4. til 7. mars 2022.
Marte Mjøs Persen
(f. 1975)
A 7. mars 2022 16. oktober 2023 Forlot regjeringen
Tonje Brenna
(f. 1987)
A 16. oktober 2023
Barne- og familiedepartementet Kjersti Toppe
(f. 1967)
Sp 14. oktober 2021
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Karianne Tung
(f. 1984)
A 16. oktober 2023
Forsvarsdepartementet Odd Roger Enoksen
(f. 1954)
Sp 14. oktober 2021 12. april 2022 [13] Forlot regjeringen etter to varsler knyttet til MeToo.[14]
Bjørn Arild Gram
(f. 1972)
Sp 12. april 2022
Helse- og omsorgsdepartementet Ingvild Kjerkol
(f. 1975)
A 14. oktober 2021
Justis- og beredskapsdepartementet Emilie Enger Mehl
(f. 1993)
Sp 14. oktober 2021
Kommunal- og distriktsdepartementet Bjørn Arild Gram
(f. 1972)
Sp 14. oktober 2021 12. april 2022 Ble forsvarsminister
Sigbjørn Gjelsvik
(f. 1974)
Sp 12. april 2022 16. oktober 2023 Forlot regjeringen
Erling Sande
(f. 1978)
Sp 16. oktober 2023
Kultur- og likestillingsdepartementet Anette Trettebergstuen
(f. 1981)
A 14. oktober 2021 28. juni 2023 Forlot regjeringen på grunn av alvorlige feil knyttet til habilitet.[15][16]
Lubna Jaffery
(f. 1980)
A 28. juni 2023[17]
Kunnskapsdepartementet
(Kunnskapsminister)
Tonje Brenna
(f. 1987)
A 14. oktober 2021 16. oktober 2023 Ble arbeids- og inkluderingsminister
Kari Nessa Nordtun
(f. 1986)
A 16. oktober 2023
Kunnskapsdepartementet
(Forsknings- og høyere utdanningsminister)
Ola Borten Moe
(f. 1976)
Sp 14. oktober 2021 4. august 2023 Forlot regjeringen etter å ha brutt regjeringens habilitetsregler i forbindelse med aksjehandler.[18]
Sandra Borch
(f. 1988)
Sp 4. august 2023 23. januar 2024 Søkt avskjed 19. januar 2024 etter plagiat i masteroppgave.[19]
Oddmund Løkensgard Hoel
(f. 1968)
Sp 23. januar 2024
Landbruks- og matdepartementet Sandra Borch
(f. 1988)
Sp 14. oktober 2021 4. august 2023 Ble forsknings- og høyere utdanningsminister
Geir Pollestad
(f. 1978)
Sp 4. august 2023
Klima- og miljødepartementet Espen Barth Eide
(f. 1964)
A 14. oktober 2021 16. oktober 2023 Ble utenriksminister
Andreas Bjelland Eriksen
(f. 1992)
A 16. oktober 2023
Nærings- og fiskeridepartementet
(Næringsminister)
Jan Christian Vestre
(f. 1986)
A 14. oktober 2021
Nærings- og fiskeridepartementet
(Fiskeri- og havminister)
Bjørnar Skjæran
(f. 1966)
A 14. oktober 2021 16. oktober 2023 Forlot regjeringen
Cecilie Myrseth
(f. 1984)
A 16. oktober 2023
Olje- og energidepartementet Marte Mjøs Persen
(f. 1975)
A 14. oktober 2021 7. mars 2022 Ble arbeids- og inkluderingsminister.
Terje Aasland
(f. 1965)
A 7. mars 2022
Samferdselsdepartementet Jon-Ivar Nygård
(f. 1973)
A 14. oktober 2021

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Hadia Tajiks pendlerbolig[rediger | rediger kilde]

2. mars 2022 annonserte arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik at hun ville gå av som statsråd.[20] Dette skjedde etter avsløringer i VG om at Hadia Tajik mellom 2006 og 2010, som politisk rådgiver, mottok skattefri pendlerbolig, selv om hun på den tiden aldri flyttet inn eller betalte leie på en leiebolig i hjemfylket Rogaland. I søknaden om pendlerbolig til statsministerens kontor opplyste Tajik først at hun ikke hadde utgifter til bolig på sitt hjemsted. Tajik fikk innvilget søknaden om pendlerbolig, men ble opplyst om at hun da må skatte av verdien på pendlerboligen. Seks dager senere hadde Tajik sendt inn en ny søknad om pendlerbolig, men i den nye søknaden opplyste hun at hun har boligutgifter på hjemstedet.[21] Saken fikk stor medieoppmerksomhet, og førte til at Tajik også trakk seg som nestleder i Arbeiderpartiet 6. mars 2022.[22]

Varsler mot forsvarsminister Odd Roger Enoksen[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av april 2022 leverte Hilde Lengali, tidligere nestleder i Nordland Senterparti, et formelt varsel mot Enoksen, hvor hun ga uttrykk for at han hadde opptrådt på upassende måte og kommentert utseendet hennes. Hendelsene fant sted i 2000 og 2001. Enoksen ba om unnskyldning for det som hadde skjedd.[23] På bakgrunn av omtalene av saken vedrørende Lengali, kom en annen kvinne, som forble anonym, frem med en lignende historie om et forhold til Enoksen da han var olje- og energiminister. Den 9. april meldte Enoksen at han hadde bedt om å få gå av som forsvarsminister.[24] Senere samme dag kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre at han hadde akseptert Enoksens avgang.[25]

Inhabilitetssaker[rediger | rediger kilde]

Sommeren 2023 ble det kjent at flere statsråder hadde vært inhabile.

Den 20. juni 2023 bekjentgjorde Tonje Brenna at hun hadde brutt habilitetsreglene da hun utnevnte advokat Frode Elgesem til styreverv i Wergelandstiftelsen. Utnevnelsen ble omgjort, og det ble utnevnt en settestatråd.[26]

Anette Trettebergstuen kunngjorde 23. juni 2023 at hun ønsket å gå av som kulturminister på grunn av alvorlige feil hun hadde gjort knyttet til habilitet overfor tre personer. Hun uttalte at hun hadde hatt en feil tolkning eller feil forståelse av habilitetsreglene.[27]

Ola Borten Moe varslet sin avgang som forsknings- og høyere utdanningsminister og som nestleder i Senterpartiet 21. juli 2023 etter at E24 avslørte at Moe hadde brutt regjeringens habilitetsregler. Han hadde kjøpt aksjer i våpen- og teknologiselskapet Kongsberg Gruppen og deretter deltatt i en regjeringskonferanse der selskapet indirekte ble tildelt en kontrakt.[28]

Anniken Huitfeldt informerte 30. august 2023 om at hennes mann mens hun var utenriksminister hadde handlet med aksjer i forskjellige selskaper, blant annet i sjømatselskaper og i Kongsberg Gruppen. Hun opplyste at hun ikke hadde visst hvilke selskaper mannen hadde investert i, og at hun dermed ikke hadde meldt seg inhabil slik hun etter reglene skulle ha gjort.[29]

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité iverksatte undersøkelser av regjeringens håndtering av habilitet.[30]

Statsbudsjett[rediger | rediger kilde]

Tilleggsproposisjon 2022[rediger | rediger kilde]

Etter at regjeringen Støre tiltrådte, startet arbeidet med å endre statsbudsjettet for 2022 lagt frem av regjeringen Solberg. Den 8. november 2021 la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 2022. Regjeringen startet forhandlinger med SV på stortinget den 15. november 2021 og forhandlingene ble avsluttet den 29. november 2021 etter at en enighet om statsbudsjett for 2022 nådde frem.[31]

Noen sentrale punkter i den fremforhandlede tilleggsproposisjonen:[32][33][34]

  • Trinnskatt: Innføring av et nytt innslagspunkt på 2 000 000 kr med en skattesats på 17,4 %.
  • Formuesskatt: Innføring av et nytt innslagspunkt på 20 000 000 kr med en skattesats på 0,4 %.
  • Elbiler mister årsavgiftrabatten og må betale samme sats som vanlige bensin- og dieselbiler.
  • CO2-avgiften for oljebransjen øker med 28 %.
  • Strømavgiften reduseres med 7,7 % i april–desember, mens den i perioden januar–mars reduseres med 46,6 %.
  • Det blir ikke noe 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel i 2022.
  • Solberg-regjeringens kutt i brillestøtte for barn reverseres.
  • Gratis halvdagspass i SFO for førsteklassinger fra neste skoleår.
  • Permitterte og arbeidsledige under Covid-19-pandemien får rett til feriepenger.

Politikk og saker[rediger | rediger kilde]

Nye fylker og kommuner[rediger | rediger kilde]

Regjeringen foreslo å opprette flere nye fylker. Troms og Finnmark fylke ble foreslått delt i Troms og Finnmark fylker.[35] Viken fylke ble foreslått delt i Akershus, Buskerud og Østfold fylker.[36] Vestfold og Telemark fylke ble foreslått delt i Vestfold og Telemark fylker.[37] Etter stortingsvedtak i 2022 ble de nye fylkene etablert fra 1. januar 2024.

Regjeringen åpnet også for å opprette flere kommuner gjennom deling av eksisterende kommuner.[38] Det første forslaget var å gjenopprette Haram kommune gjennom en deling av Ålesund kommune.[39] Etter stortingsvedtak i 2022 ble Haram etablert som kommune igjen fra 1. januar 2024.

Opprettelsen av nye fylker og kommuner ble omtalt som en «reversering» av regionreformen og kommunereformen til Erna Solbergs regjering.[40][41]

Traktaten om forbud mot kjernevåpen[rediger | rediger kilde]

Regjeringen ønsket å gå inn som observatør på statspartsmøtene til Traktaten om forbud mot kjernevåpen, og møtte kritikk mot dette fra flere andre NATO-land.[42] Høyre løftet også kritikk mot beslutningen.[43]

Strømpakke[rediger | rediger kilde]

Rekordhøyde strømpriser på slutten av 2021 førte til at regjeringen i forhandlinger med SV la frem en tiltakspakke mot høye strømpriser. I perioden desember 2021-mars 2022 skulle 55% av spotpris over 70 øre/kWh bli dekket av staten. Dette gjaldt et forbruk opp til 5 000 kWh i måneden. Samtidig ble bostøtteordningen utvidet og rammetilskuddet til kommunene økt.[44] Flere av opposisjonspartiene mente strømpakken ikke var god nok, og pekte på at staten kunne hente ut store utbytter fra blant annet Statnett.[45] 8. januar 2022 bekreftet regjeringen at strømstøtten skulle økes til 80 % av spotpris over 70 øre/kWh.[46] Fra og med 1. september 2022 er støtten økt til 90%.[47]

Russlands invasjon av Ukraina[rediger | rediger kilde]

24. februar 2022 startet Russland en invasjon av Ukraina. Denne handlingen ble fordømt av FNs generalforsamling, EU og NATO.[48] Som en reaksjon innførte EU, USA og andre vestlige land sterke økonomiske sanksjoner mot Russland og tilbød økonomisk og materiell hjelp til Ukraina. Regjeringen bestemte seg for å støtte EUs sanksjoner og sendte våpenstøtte til Ukraina i form av 2 000 panservernvåpen.[49][50] Invasjonen førte til at mange Ukrainere valgte å flykte landet, og i starten av mars 2022 ankom de første ukrainske flyktningene Norge.[51]

Grunnrenteskatt på havbruk[rediger | rediger kilde]

På en pressekonferanse på Blaafarveværket høsten 2022 opplyste regjeringen at den ville innføre grunnrenteskatthavbruk.[52] Regjeringen foreslo 40 % grunnrenteskatt slik et flertall i Havbruksskatteutvalget hadde foreslått i NOU 2019: 18. I 2019 hadde lakselobbyen med bl.a. Sjømat Norge overbevist de politiske partiene om å legge forslaget fra Havbruksskatteutvalget i en skuff, forslaget ble ikke sendt på høring.[53] Både DN og Aftenposten mente på lederplass at grunnrenteskatt burde innføres.[54][55] Grunnenteskatt var ikke nevnt i Hurdalsplattformen, og regjeringens nye informasjon kom som en overraskelse på havbruksnæringen. Det ble store protester langs kysten.[56] Etter høringsrunden endret regjeringen satsen til 35%, og den ønsket et bredt forlik for å gi næringen forutsigbarhet. Resultatet ble en grunnrenteskatt på 25% etter at regjeringspartiene inngikk forlik med Venstre og Pasientfokus. Rødt støttet forliket subsidiært.[57]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Om regjeringsskiftet 14. oktober». Statsministerens kontor (norsk). 12. oktober 2021. Besøkt 12. oktober 2021. 
  2. ^ a b Kolberg, Marit (14. oktober 2021). «Støre presenterer Norges nye regjering». NRK. Besøkt 14. oktober 2021. 
  3. ^ «Valgresultat for Norge». NRK. Besøkt 12. oktober 2021. 
  4. ^ «Støre før sonderingene: Vil kreve mye av oss». www.vg.no. Besøkt 12. oktober 2021. 
  5. ^ Carlsen, Helge (29. september 2021). «SV trekker seg fra regjeringssonderingene». NRK. Besøkt 12. oktober 2021. 
  6. ^ «Ap og Sp går i regjeringsforhandlinger: – Nå utvider jeg alfabetet». www.vg.no. Besøkt 12. oktober 2021. 
  7. ^ «Nå legger Støre og Vedum frem regjeringens nye politikk». www.vg.no. Besøkt 13. oktober 2021. 
  8. ^ «Hurdalsplattformen». Arbeiderpartiet. Besøkt 13. oktober 2021. 
  9. ^ Kristensen, Mette (12. oktober 2021). «Solberg har levert avskjedssøknad». NRK. Besøkt 12. oktober 2021. 
  10. ^ Offisielt fra statsråd 14. oktober 2021, regjeringen.no, Offisielt fra statsråd 14. oktober 2021, kl 10
  11. ^ Offisielt fra statsråd 14. oktober 2021, regjeringen.no, Offisielt fra statsråd, 14. oktober 2021, kl 12
  12. ^ Kurseth, Hedda (16. oktober 2023). «I dag byter Støre ut delar av mannskapen sin». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 16. oktober 2023. 
  13. ^ Kjersti Lien, Caisa Linea Hagfors (9. april 2022). «Odd Roger Enoksen går av som forsvarsminister: Skal gjennomgå rutinene». www.db.no. Dagbladet. Besøkt 12. april 2022. «Støre presiserer at det ikke er ute en settestatsråd per nå. Det betyr at Enoksen formelt er statsråd inntil videre.» 
  14. ^ Rønning, Mats; Tomter, Line (2. april 2022). «Varsel mot forsvarsministeren: -Det gjorde noe med tryggheten min». NRK. Besøkt 2. april 2022. 
  15. ^ Honningsøy, Kirsti Haga (23. juni 2023). «Anette Trettebergstuen går av som kulturminister». NRK. Besøkt 23. juni 2023. 
  16. ^ «Trettebergstuen går av som kultur- og likestillingsminister». Kultur- og likestillingsdepartementet – regjeringen.no. 23. juni 2023. Besøkt 23. juni 2023. 
  17. ^ Rotbakken-Gundersen, Amund (28. juni 2023). «Lubna Jaffery er ny kultur- og likestillingsminister». NRK. Besøkt 28. juni 2023. 
  18. ^ «Jonas Gahr Støre om Borten Moes avgang: – En beslutning jeg støtter», E24, 21. juli 2023
  19. ^ «Sandra Borch går av som forsknings- og høyere utdanningsminister». www.aftenposten.no. 19. januar 2024. Besøkt 19. januar 2024. 
  20. ^ Rønning, Ida Kristin (2. mars 2022). «Hadia Tajik: – Jeg vil gå av som statsråd». NRK. Besøkt 7. mars 2022. 
  21. ^ «Fikk skattefri pendlerbolig med kontrakt hun aldri brukte: – Ser uryddig ut». www.vg.no. Besøkt 7. mars 2022. 
  22. ^ «Hadia Tajik trekker seg som nestleder i Arbeiderpartiet». www.vg.no. Besøkt 7. mars 2022. 
  23. ^ Rønning, Mats (2. april 2022). «Varsel mot forsvarsministeren: -Det gjorde noe med tryggheten min». NRK. Besøkt 12. april 2022. 
  24. ^ Revheim-Rafaelsen, Mathias (9. april 2022). «Forsvarsministeren går av etter forhold til ung kvinne». NRK. Besøkt 12. april 2022. 
  25. ^ nyheter, Av NTB. «Forsvarsministeren går av som statsråd etter å ha beklaget forhold til ung kvinne». Dagsavisen (norsk). Besøkt 12. april 2022. 
  26. ^ Rotbakken-Gundersen, Amund (20. juni 2023). «Tonje Brenna ga styreverv til god venn: – Bør vurdere sin stilling». NRK. Besøkt 5. september 2023. 
  27. ^ Honningsøy, Kirsti Haga (23. juni 2023). «Anette Trettebergstuen går av som kulturminister». NRK. Besøkt 5. september 2023. 
  28. ^ «Ola Borten Moe (Sp) kjøpte våpenaksjer: – Jeg har brutt habilitetsregelverket». e24.no. 21. juli 2023. Besøkt 5. september 2023. 
  29. ^ Lien, Kjersti Gulbrandsen (30. august 2023). «Morten Kinander: – Dette er nesten det samme som i Borten Moe-saken». NRK. Besøkt 5. september 2023. 
  30. ^ «Stortinget åpner kontrollsak mot regjeringen om habilitet». e24.no. 25. juli 2023. Besøkt 5. september 2023. 
  31. ^ «Enighet om statsbudsjettet: Øker skattene, gir feriepenger til permitterte og arbeidsledige». www.vg.no. Besøkt 17. desember 2021. 
  32. ^ Finansdepartementet (1. desember 2021). «Avgiftssatser 2022». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 17. desember 2021. 
  33. ^ Finansdepartementet (1. desember 2021). «Skattesatser 2022». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 17. desember 2021. 
  34. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (29. november 2021). «Enighet om statsbudsjettet». NRK. Besøkt 17. desember 2021. 
  35. ^ Kommunal- og distriktsdepartementet (12. mai 2022). «Føreslår å atterreise Troms fylke og Finnmark fylke». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 20. mai 2022. 
  36. ^ Kommunal- og distriktsdepartementet (12. mai 2022). «Føreslår å atterreise Akershus, Buskerud og Østfold». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 20. mai 2022. 
  37. ^ Kommunal- og distriktsdepartementet (12. mai 2022). «Føreslår å atterreise Vestfold og Telemark». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 20. mai 2022. 
  38. ^ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (5. november 2021). «Klarsignal til å utrede og søke om deling av tvangssammenslåtte kommuner og fylkeskommuner». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 20. mai 2022. 
  39. ^ Kommunal- og distriktsdepartementet (3. mai 2022). «Regjeringa føreslår å atterreise Haram kommune». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 20. mai 2022. 
  40. ^ Solbakken, Lars (28. februar 2022). «Hvorfor vil Ap og Sp reversere regionreformen?». Varden. Arkivert fra originalen 21. mars 2022. Besøkt 20. mai 2022. 
  41. ^ Tennfjord, Ove Johan Hofseth (4. november 2021). ««Politikerforakt og reversering av kommunereform»». smp.no (norsk). Besøkt 20. mai 2022. 
  42. ^ Hem, Mikal (22. oktober 2021). «Norsk atomvåpenpolitikk: –Flere land anser det som uheldig». forsvaretsforum.no. Besøkt 20. mai 2022. 
  43. ^ NTB (22. oktober 2021). «Høyre refser regjeringens atomgrep: – Utrolig». forsvaretsforum.no. Besøkt 20. mai 2022. 
  44. ^ «Her er innholdet i regjeringens strømpakke». www.aftenposten.no. Besøkt 23. desember 2021. 
  45. ^ Omvik, Ole Reinert (30. november 2021). «Staten tjener milliarder på høye strømpriser». NRK. Besøkt 23. desember 2021. 
  46. ^ «Støre og Vedum: - Øker strømstøtten til 80 prosent». www.vg.no. Besøkt 10. januar 2022. 
  47. ^ «Regjeringen øker strømstøtten til 90 prosent fra 1. september». e24.no. 7. august 2022. Besøkt 11. mars 2023. 
  48. ^ AS, TV 2 (2. mars 2022). «Fordømmer Russlands invasjon av Ukraina». TV 2 (norsk). Besøkt 7. mars 2022. 
  49. ^ Jarstad, Lena (28. februar 2022). «Norge sender våpen til Ukraina». NRK. Besøkt 7. mars 2022. 
  50. ^ «Norge slutter seg til EUs sanksjoner». finansavisen.no (norsk). 27. februar 2022. Besøkt 7. mars 2022. 
  51. ^ NTB (28. februar 2022). «Ukrainske flyktninger har ankommet Råde». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 7. mars 2022. 
  52. ^ «Støre og Vedum: Skal hente inn 33 milliarder kroner fra vind, laks og vannkraft». www.vg.no. 28. september 2022. Besøkt 1. juni 2023. 
  53. ^ «Dette er lakselobbyen». e24.no. 20. november 2022. Besøkt 1. juni 2023. 
  54. ^ DN, 6. mai 2022, side 2
  55. ^ Aftenposten, 14. mai 2020, side 2
  56. ^ «Flere hundre demonstrerte mot lakseskatt: – Ser dere ikke galskapen i dette?». frifagbevegelse.no. 24. november 2022. Besøkt 1. juni 2023. 
  57. ^ «Lakseskatt på 25 prosent vedtatt i Stortinget». www.dn.no. 31. mai 2023. Besøkt 1. juni 2023.