Jonas Gahr Støres regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jonas Gahr Støres regjering
Flag of Norway.svg
Norges regjering
Portrett av Jonas Gahr Støre
Formet14. oktober 2021
Organisering
MonarkHarald V
StatsministerJonas Gahr Støre
Ant. ministere19
Partier  Arbeiderpartiet
  Senterpartiet
StatusMindretallsregjering
OpposisjonslederErna Solberg
Historie
ValgStortingsvalget 2021
Stortingsperiode2021–2025
ForgjengerErna Solbergs regjering
Coat of Arms of Norway.svg
Norges politiske system



Jonas Gahr Støres regjering er siden 14. oktober 2021 Norges regjering, med Jonas Gahr Støre som statsminister.[1] Den er en mindretallsregjering og består av Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp). Medregnet statsminister Støre har regjeringen 19 statsråder: elleve fra Arbeiderpartiet og åtte fra Senterpartiet.[2]

Bakgrunn og regjeringsdannelse[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2021[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2021

Regjeringen tiltrådte som følge av rødgrønn valgseier ved stortingsvalget 2021. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fikk 100 mandater mot de borgerlige partienes 68 mandater, og det ble grunnlag for flertall mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.[3]

Sonderinger[rediger | rediger kilde]

Den 23. september 2021 innledet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sonderinger ved Hurdalsjøen Hotell i Hurdal for å klargjøre hvorvidt det var grunnlag for å forhandle om en flertallsregjering.[4] Seks dager senere valgte SV å trekke seg fra sonderingene, etter å ha konkludert med at de ikke klarer å bli enige om saker som oljepolitikk, utslippskutt, naturvern, skatt og velferd.[5]

Regjeringsplattform[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hurdalsplattformen

Like etter at Sosialistisk Venstreparti trakk seg fra sonderingene, kunngjorde Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum at de ville innlede forhandlinger om en plattform for en mindretallsregjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Samtidig valgte Støre å peke på SV som en naturlig samarbeidspartner på Stortinget.[6] Ap og Sp ble 8. oktober 2021 enige om å danne regjering, og Hurdalsplattformen ble lagt frem 13. oktober 2021.[7][8]

Tiltredelsen[rediger | rediger kilde]

Erna Solbergs regjering søkte avskjed 12. oktober 2021 og fungerte som forretningsministerium frem til den nye regjering tok over 14. oktober 2021 klokken 12.[9]

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

Statsråder[rediger | rediger kilde]

I statsråd 14. oktober 2021 klokken 10 ble Støres regjering utnevnt, med virkning fra klokken 12. Det ble avholdt to statsråd denne dagen; klokken 12 ble arbeids- og ansvarsfordelingen vedtatt, og statssekretærer utnevnt.[2][10][11]

Navn Parti Fra Til Merknad
Statsminister Jonas Gahr Støre - 25061469895 (cropped).jpg Jonas Gahr Støre
(f. 1960)
A 14. oktober 2021
Statsråd i Navn Parti Fra Til Merknad
Utenriksdepartementet
(Utenriksminister)
Anniken Huitfeldt, kulturminister Norge. Nordiska radets session 2010.jpg Anniken Huitfeldt
(f. 1969)
A 14. oktober 2021
Utenriksdepartementet
(Utviklingsminister)
Anne Beathe Tvinnereim (2017-03-23 bilde01).jpg Anne Beathe Tvinnereim
(f. 1974)
Sp 14. oktober 2021
Finansdepartementet Trygve S Vedum kandidater Sp, stortingsvalget 2013.jpg Trygve Slagsvold Vedum
(f. 1978)
Sp 14. oktober 2021
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Hadia Tajik 2017.jpg Hadia Tajik
(f. 1983)
A 14. oktober 2021 4. mars 2022 Bjørnar Skjæran fungerte fra 4. til 7. mars 2022.
Nordiske Mediedager 2017 (34458355281) (cropped).jpg Marte Mjøs Persen
(f. 1975)
A 7. mars 2022
Barne- og familiedepartementet Kjersti Toppe kandidater Sp, stortingsvalget 2013 (2).jpg Kjersti Toppe
(f. 1967)
Sp 14. oktober 2021
Forsvarsdepartementet Odd Roger Enoksen.jpg Odd Roger Enoksen
(f. 1954)
Sp 14. oktober 2021 12. april 2022 [12] Forlot regjeringen
Bjørn Arild Gram leseambassadør (cropped).JPG Bjørn Arild Gram
(f. 1972)
Sp 12. april 2022
Helse- og omsorgsdepartementet Ingvild ute 4 (6338963785).jpg Ingvild Kjerkol
(f. 1975)
A 14. oktober 2021
Justis- og beredskapsdepartementet Emilie Enger Mehl.jpg Emilie Enger Mehl
(f. 1993)
Sp 14. oktober 2021
Kommunal- og distriktsdepartementet Bjørn Arild Gram leseambassadør (cropped).JPG Bjørn Arild Gram
(f. 1972)
Sp 14. oktober 2021 12. april 2022 Ble forsvarsminister
2021 Sigbjørn Gjelsvik, Akershus.jpg Sigbjørn Gjelsvik
(f. 1974)
Sp 12. april 2022
Kultur- og likestillingsdepartementet Anette Trettebergstuen.jpg Anette Trettebergstuen
(f. 1981)
A 14. oktober 2021
Kunnskapsdepartementet
(Kunnskapsminister)
Tale ved Tonje Brenna.jpg Tonje Brenna
(f. 1987)
A 14. oktober 2021
Kunnskapsdepartementet
(Forsknings- og høyere utdanningsminister)
Ole Borten Moe.jpg Ola Borten Moe
(f. 1976)
Sp 14. oktober 2021
Landbruks- og matdepartementet Borch, Sandra (23892297490).jpg Sandra Borch
(f. 1988)
Sp 14. oktober 2021
Klima- og miljødepartementet Nordiskt-baltiskt statsministermote under Nordiska radets session i Helsingfors (1).jpg Espen Barth Eide
(f. 1964)
A 14. oktober 2021
Nærings- og fiskeridepartementet
(Næringsminister)
Jan Christian Vestre.jpg Jan Christian Vestre
(f. 1986)
A 14. oktober 2021
Nærings- og fiskeridepartementet
(Fiskeri- og havminister)
Bjørnar Skjæran, fylkesvaraordførerkandidat (15746492405).jpg Bjørnar Skjæran
(f. 1966)
A 14. oktober 2021
Olje- og energidepartementet Nordiske Mediedager 2017 (34458355281) (cropped).jpg Marte Mjøs Persen
(f. 1975)
A 14. oktober 2021 7. mars 2022 Ble arbeids- og inkluderingsminister.
Terje Lien Aasland - Arbeiderpartiet.jpg Terje Aasland
(f. 1965)
A 7. mars 2022
Samferdselsdepartementet Jon-Ivar Nygård.JPG Jon-Ivar Nygård
(f. 1973)
A 14. oktober 2021

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Hadia Tajiks pendlerbolig[rediger | rediger kilde]

2. mars 2022 annonserte arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik at hun ville gå av som statsråd.[13] Dette skjedde etter avsløringer i VG om at Hadia Tajik mellom 2006 og 2010, som politisk rådgiver, mottok skattefri pendlerbolig, selv om hun på den tiden aldri flyttet inn eller betalte leie på en leiebolig i hjemfylket Rogaland. I søknaden om pendlerbolig til statsministerens kontor opplyste Tajik først at hun ikke hadde utgifter til bolig på sitt hjemsted. Tajik fikk innvilget søknaden om pendlerbolig, men ble opplyst om at hun da må skatte av verdien på pendlerboligen. Seks dager senere hadde Tajik sendt inn en ny søknad om pendlerbolig, men i den nye søknaden opplyste hun at hun har boligutgifter på hjemstedet.[14] Saken fikk stor medieoppmerksomhet, og førte til at Tajik også trakk seg som nestleder i Arbeiderpartiet 6. mars 2022.[15]

Varsler mot forsvarsminister Odd Roger Enoksen[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av april 2022 leverte Hilde Lengali, tidligere nestleder i Nordland Senterparti, et formelt varsel mot Enoksen, hvor hun ga uttrykk for at han hadde opptrådt på upassende måte og kommentert utseendet hennes. Hendelsene fant sted i 2000 og 2001. Enoksen ba om unnskyldning for det som hadde skjedd.[16] På bakgrunn av omtalene av saken vedrørende Lengali, kom en annen kvinne, som forble anonym, frem med en lignende historie om et forhold til Enoksen da han var olje- og energiminister. Den 9. april meldte Enoksen at han hadde bedt om å få gå av som forsvarsminister. [17]Senere samme dag kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre at han hadde akseptert Enoksens avgang.[18]

Statsbudsjett[rediger | rediger kilde]

Tilleggsproposisjon 2022[rediger | rediger kilde]

Etter at regjeringen Støre tiltrådte, startet arbeidet med å endre statsbudsjettet for 2022 lagt frem av regjeringen Solberg. Den 8. november 2021 la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 2022. Regjeringen startet forhandlinger med SV på stortinget den 15. november 2021 og forhandlingene ble avsluttet den 29. november 2021 etter at en enighet om statsbudsjett for 2022 nådde frem.[19]

Noen sentrale punkter i den fremforhandlede tilleggsproposisjonen:[20][21][22]

  • Trinnskatt: Innføring av et nytt innslagspunkt på 2 000 000 kr med en skattesats på 17,4 %.
  • Formuesskatt: Innføring av et nytt innslagspunkt på 20 000 000 kr med en skattesats på 0,4 %.
  • Elbiler mister årsavgiftrabatten og må betale samme sats som vanlige bensin- og dieselbiler.
  • CO2-avgiften for oljebransjen øker med 28 %.
  • Strømavgiften reduseres med 7,7 % i april–desember, mens den i perioden januar–mars reduseres med 46,6 %.
  • Det blir ikke noe 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel i 2022.
  • Solberg-regjeringens kutt i brillestøtte for barn reverseres.
  • Gratis halvdagspass i SFO for førsteklassinger fra neste skoleår.
  • Permitterte og arbeidsledige under Covid-19-pandemien får rett til feriepenger.

Politikk og saker[rediger | rediger kilde]

Nye fylker og kommuner[rediger | rediger kilde]

Regjeringen foreslo å opprette flere nye fylker. Troms og Finnmark fylke ble foreslått delt i Troms og Finnmark fylker.[23] Viken fylke ble foreslått delt i Akershus, Buskerud og Østfold fylker.[24] Vestfold og Telemark fylke ble foreslått delt i Vestfold og Telemark fylker.[25]

Regjeringen åpnet også for å opprette flere kommuner gjennom deling av eksisterende kommuner.[26] Det første forslaget var å opprette Haram kommune gjennom en deling av Ålesund kommune.[27]

Opprettelsen av nye fylker og kommuner ble omtalt som en «reversering» av regionreformen og kommunereformen til Erna Solbergs regjering.[28][29]

Traktaten om forbud mot kjernevåpen[rediger | rediger kilde]

Regjeringen ønsket å gå inn som observatør på statspartsmøtene til Traktaten om forbud mot kjernevåpen, og møtte kritikk mot dette fra flere andre NATO-land.[30] Også opposisjonen på Stortinget kritiserte beslutningen.[31]

Strømpakke[rediger | rediger kilde]

Rekordhøyde strømpriser på slutten av 2021 førte til at regjeringen i forhandlinger med SV la frem en tiltakspakke mot høye strømpriser. I perioden desember 2021-mars 2022 skulle 55 % av spotpris over 70 øre/kWh bli dekket av staten. Dette gjaldt et forbruk opp til 5 000 kWh i måneden. Samtidig ble bostøtteordningen utvidet og rammetilskuddet til kommunene økt.[32] Flere av opposisjonspartiene mente strømpakken ikke var god nok, og pekte på at staten kunne hente ut store utbytter fra blant annet Statnett.[33] 8. januar 2022 bekreftet regjeringen at strømstøtten skulle økes til 80 % av spotpris over 70 øre/kWh.[34] Fra og med 1. september 2022 er støtten økt til 90 %.[trenger referanse]

Russlands innvasjon av Ukraina[rediger | rediger kilde]

24. februar 2022 startet Russland en invasjon av Ukraina. Denne handlingen ble fordømt av FNs generalforsamling, EU og NATO.[35] Som en reaksjon innførte EU, USA og andre vestlige land sterke økonomiske sanksjoner mot Russland og tilbød økonomisk og materiell hjelp til Ukraina. Regjeringen bestemte seg for å støtte EUs sanksjoner og sendte våpenstøtte til Ukraina i form av 2 000 panservernvåpen.[36][37] Invasjonen førte til at mange Ukrainere valgte å flykte landet, og i starten av mars 2022 ankom de første ukrainske flyktningene Norge.[38]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Om regjeringsskiftet 14. oktober». Statsministerens kontor (norsk). 12. oktober 2021. Besøkt 12. oktober 2021. 
  2. ^ a b Kolberg, Marit (14. oktober 2021). «Støre presenterer Norges nye regjering». NRK. Besøkt 14. oktober 2021. 
  3. ^ «Valgresultat for Norge». NRK. Besøkt 12. oktober 2021. 
  4. ^ «Støre før sonderingene: Vil kreve mye av oss». www.vg.no. Besøkt 12. oktober 2021. 
  5. ^ Carlsen, Helge (29. september 2021). «SV trekker seg fra regjeringssonderingene». NRK. Besøkt 12. oktober 2021. 
  6. ^ «Ap og Sp går i regjeringsforhandlinger: – Nå utvider jeg alfabetet». www.vg.no. Besøkt 12. oktober 2021. 
  7. ^ «Nå legger Støre og Vedum frem regjeringens nye politikk». www.vg.no. Besøkt 13. oktober 2021. 
  8. ^ «Hurdalsplattformen». Arbeiderpartiet. Besøkt 13. oktober 2021. 
  9. ^ Kristensen, Mette (12. oktober 2021). «Solberg har levert avskjedssøknad». NRK. Besøkt 12. oktober 2021. 
  10. ^ Offisielt fra statsråd 14. oktober 2021, regjeringen.no, Offisielt fra statsråd 14. oktober 2021, kl 10
  11. ^ Offisielt fra statsråd 14. oktober 2021, regjeringen.no, Offisielt fra statsråd, 14. oktober 2021, kl 12
  12. ^ Kjersti Lien, Caisa Linea Hagfors (9. april 2022). «Odd Roger Enoksen går av som forsvarsminister: Skal gjennomgå rutinene». www.db.no. Dagbladet. Besøkt 12. april 2022. «Støre presiserer at det ikke er ute en settestatsråd per nå. Det betyr at Enoksen formelt er statsråd inntil videre.» 
  13. ^ Rønning, Ida Kristin (2. mars 2022). «Hadia Tajik: – Jeg vil gå av som statsråd». NRK. Besøkt 7. mars 2022. 
  14. ^ «Fikk skattefri pendlerbolig med kontrakt hun aldri brukte: – Ser uryddig ut». www.vg.no. Besøkt 7. mars 2022. 
  15. ^ «Hadia Tajik trekker seg som nestleder i Arbeiderpartiet». www.vg.no. Besøkt 7. mars 2022. 
  16. ^ Rønning, Mats (2. april 2022). «Varsel mot forsvarsministeren: -Det gjorde noe med tryggheten min». NRK. Besøkt 12. april 2022. 
  17. ^ Revheim-Rafaelsen, Mathias (9. april 2022). «Forsvarsministeren går av etter forhold til ung kvinne». NRK. Besøkt 12. april 2022. 
  18. ^ nyheter, Av NTB. «Forsvarsministeren går av som statsråd etter å ha beklaget forhold til ung kvinne». Dagsavisen (norsk). Besøkt 12. april 2022. 
  19. ^ «Enighet om statsbudsjettet: Øker skattene, gir feriepenger til permitterte og arbeidsledige». www.vg.no. Besøkt 17. desember 2021. 
  20. ^ Finansdepartementet (1. desember 2021). «Avgiftssatser 2022». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 17. desember 2021. 
  21. ^ Finansdepartementet (1. desember 2021). «Skattesatser 2022». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 17. desember 2021. 
  22. ^ Thommessen, Julia Kirsebom (29. november 2021). «Enighet om statsbudsjettet». NRK. Besøkt 17. desember 2021. 
  23. ^ Kommunal- og distriktsdepartementet (12. mai 2022). «Føreslår å atterreise Troms fylke og Finnmark fylke». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 20. mai 2022. 
  24. ^ Kommunal- og distriktsdepartementet (12. mai 2022). «Føreslår å atterreise Akershus, Buskerud og Østfold». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 20. mai 2022. 
  25. ^ Kommunal- og distriktsdepartementet (12. mai 2022). «Føreslår å atterreise Vestfold og Telemark». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 20. mai 2022. 
  26. ^ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (5. november 2021). «Klarsignal til å utrede og søke om deling av tvangssammenslåtte kommuner og fylkeskommuner». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 20. mai 2022. 
  27. ^ Kommunal- og distriktsdepartementet (3. mai 2022). «Regjeringa føreslår å atterreise Haram kommune». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 20. mai 2022. 
  28. ^ Solbakken, Lars (28. februar 2022). «Hvorfor vil Ap og Sp reversere regionreformen?». Varden. Besøkt 20. mai 2022. 
  29. ^ Tennfjord, Ove Johan Hofseth (4. november 2021). ««Politikerforakt og reversering av kommunereform»». smp.no (norsk). Besøkt 20. mai 2022. 
  30. ^ Hem, Mikal (22. oktober 2021). «Norsk atomvåpenpolitikk: –Flere land anser det som uheldig». forsvaretsforum.no. Besøkt 20. mai 2022. 
  31. ^ NTB (22. oktober 2021). «Høyre refser regjeringens atomgrep: – Utrolig». forsvaretsforum.no. Besøkt 20. mai 2022. 
  32. ^ «Her er innholdet i regjeringens strømpakke». www.aftenposten.no. Besøkt 23. desember 2021. 
  33. ^ Omvik, Ole Reinert (30. november 2021). «Staten tjener milliarder på høye strømpriser». NRK. Besøkt 23. desember 2021. 
  34. ^ «Støre og Vedum: - Øker strømstøtten til 80 prosent». www.vg.no. Besøkt 10. januar 2022. 
  35. ^ AS, TV 2 (2. mars 2022). «Fordømmer Russlands invasjon av Ukraina». TV 2 (norsk). Besøkt 7. mars 2022. 
  36. ^ Jarstad, Lena (28. februar 2022). «Norge sender våpen til Ukraina». NRK. Besøkt 7. mars 2022. 
  37. ^ «Norge slutter seg til EUs sanksjoner». finansavisen.no (norsk). 27. februar 2022. Besøkt 7. mars 2022. 
  38. ^ NTB (28. februar 2022). «Ukrainske flyktninger har ankommet Råde». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 7. mars 2022.