Harald V

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harald V
Norges Konge
Harald V
Kong Harald V juni 2010
Navn: Harald V
Valgspråk: Alt for Norge
Regjeringstid: 17. januar 1991
Forgjenger: Olav V
Født: 21. februar 1937 (77 år), Skaugum, Norge
Foreldre: Olav V
Märtha
Ektefelle‍(r): Sonja Haraldsen
Barn: Märtha Louise
Haakon Magnus

Harald V (født 21. februar 1937Skaugum) er Norges konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på over 600 år (den forrige var Olav IV Håkonson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Kong Haralds foreldre var Olav V, Norges konge, og kronprinsesse Märtha, opprinnelig svensk prinsesse. Hans slekt, huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, er en linje av huset Oldenburg, som kom på tronen i både Danmark, Norge og Sverige på midten av 1400-tallet. Kongen er agnatisk etterkommer av Christian III av Norge, som regjerte mellom 1536 og 1559, og således har dagens kongeslekt sittet på den norske tronen før Haakon VII ble valgt til konge i 1905.

Første leveår[rediger | rediger kilde]

Den norske kongefamilien vinker til folkemassene i Oslo fra det britiske krigsskipet HMS «Norfolk» ved ankomsten til Oslo etter andre verdenskrig i mai 1945. Prins Harald lengst til venstre sammen med søstrene, bestefaren kong Haakon og foreldrene kronprins Olav og kronprinsesse Märtha.

Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette den første norske prinsefødsel på 567 år.

Sine første tre leveår tilbrakte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige.

Kongen og regjeringen i London bestemte at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i Amerikas forente stater, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill, Maryland, like utenfor Washington D.C. Sammen med sin farfar, kong Haakon VII, sin mor og sine søstre, fikk prins Harald oppleve den triumfartede tilbakekomsten til Oslo 7. juni 1945.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Prins Harald 1955

Da prins Harald kom hjem etter krigen, fortsatte han sin skolegang som alminnelig folkeskoleelev på Smestad skole i Oslo; fra foreldrenes side sikkert et bevisst brudd med gamle tradisjoner om kongelig privatundervisning, som må ha føltes unaturlige i den solidariske gjenoppbyggingstid for landet som alle, også kongefamilien, identifiserte seg med. Prinsen videreførte utdannelsen på Oslo katedralskole, hvor han avla examen artium som rødruss (realartium) i 1955. Samme år ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, men tok i stedet utdannelse på Befalsskolen for kavalerietTrandum (195556), etterfulgt av studier på Krigsskolen (195759). I denne perioden tiltrådte han som nestkommanderende ved Kavaleriets rekruttskole på Trandum. Etter å ha fullført plikttjenesten, studerte han i perioden 196062 ved Balliol College ved Universitetet i Oxford, hvor han fullførte studier innen samfunnsvitenskap, historie og økonomi.

Kronprinsessens død[rediger | rediger kilde]

Kronprinsesse Märtha døde den 5. april 1954, etter flere års sykdom og tidvise fravær fra familien pga. behandling og rekonvalesens. Prinsen var midt i de mest sårbare ungdomsårene, og først i de senere år har kong Harald fortalt mer åpent om savnet og sorgen tapet av moren utløste.

Kronprins[rediger | rediger kilde]

Kong Haakon VII døde 21. september 1957, og dermed ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. I voksnere år markerte kronprins Harald seg som døråpner for norsk næringsliv og diplomati i en rekke internasjonale sammenhenger, samt som representant for Verdens villmarksfond WWF.

Idrettslige interesser[rediger | rediger kilde]

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
Seiling
Verdensmesterskap i seiling
Gull Kiel 1987 En-tonn
Sølv 1974 5,5m
Sølv 1984 5,5m
Bronse San Francisco 1988 En-tonn
Bronse 2004 IMS
Europamesterskap i seiling
Gull 2005 IMS

Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Hans beste OL-resultat var 8. plass i klassen 5,5 meter-R. Ved OL i 1968 kom han på 11. plass i samme klasse, og i 1972 fikk han 10. plass i Soling-klassen. Kronprinsen bar Norges flagg ved åpningen av de Olympiske leker i Tokyo i 1964.

Han vant seilasen om den skandinaviske Gullpokalen i 1968, og vant Kieler-regattaen i 1972. Han ble nr. to i Verdensmesterskapet i halvtonnsklassen i 1982. Sommeren 1987 ble han verdensmester med sin nye båt, entonneren «Fram X», som han fikk i gave til 50-årsdagen fra norsk næringsliv. I 1988 vant han sammen med båt og mannskap bronsemedalje i VM i San Francisco. I 2005 vant kong Harald og hans mannskap Europamesterskapet i havseiling med båten «Fram XV». I 2007 mottok Harald V Holmenkollmedaljen sammen med dronning Sonja. I januar 2011 mottok han Norges idrettsforbunds hederspris for 2010. Han har vunnet til sammen 8 kongepokaler, og ble kåret til «Årets seiler i Norge» i 2005.[1]

Kong Harald er en ivrig jeger.

Ekteskap og familieliv[rediger | rediger kilde]

I mars 1968 ble det offentliggjort at kongen hadde gitt sitt samtykke til ekteskap mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen fra Vinderen i Oslo. Forut for dette hadde paret kjent hverandre gjennom ni år. De giftet seg 29. august 1968 i Oslo Domkirke[2].

Kong Harald V[rediger | rediger kilde]

Kongeparet og kronprinsparet under et besøk på Austråttborgen juni 2006

Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958,[3] og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.

Under den nordlige signingsferden i Finnmark året etter holdt kongen den 3. august 1992 en tale i Kiberg der de norske partisanene som kjempet på russisk side under andre verdenskrig ble rehabilitert.[4] Denne talen blir holdt for å være blant de viktigste innenrikspolitiske taler kong Harald har holdt.

Under naturkatastrofer i Norge har kongen ved flere anledninger besøkt de berørte stedene for selv å danne seg et nærmere inntrykk av forholdene, og også for å gi moralsk støtte til befolkningen.

I sin regjeringstid har kong Harald V holdt en konsekvent, moderniserende linje både når det gjelder kongedømmets formelle organisasjon og dets personlige innhold. I tillegg til reform av Slottets organisasjon, er det også gjennomført full åpenhet om budsjettene ved hoff, stab og slott. Massemedia har i kong Haralds regjeringstid kunnet oppleve en ny og hittil ukjent tilgang til kongefamilien og deres medarbeidere og miljøer.

Da det daværende kronprinsparets egne barn begynte å bli voksne, holdt foreldrene den konsekvente linje at barna selv måtte få velge kjærester – og at disse alltid var velkomne gjester på Skaugum.

Kongen og dronning Sonja har ledet en storstilt oppussing av Oslo slott; den ble møtt med mye kritikk til å begynne med, for å være for overdådig, men denne kritikken har stort sett forstummet etterhvert som offentligheten gjennom de offentlige omvisningene på Åpent Slott har fått se hva som er blitt gjort med statens viktigste representasjonsbolig og statsoverhodets bolig.

Sykdom[rediger | rediger kilde]

Sykdomsfravær i 2003–04[rediger | rediger kilde]

1. desember 2003 ble det annonsert at kong Harald V hadde fått blærekreft. Han ble operert på Radiumhospitalet 8. desember samme år. Kongens sykdomsforløp ble gjenstand for en til da, i kongelige sammenhenger, ukjent åpenhet fra Slottets side. Det kan ha skyldtes kongens erfaringer med spekulasjonene rundt hans egen mors mangeårige sykdom, som i offentligheten aldri ble omtalt som «kreft», en sykdom det på 50-tallet fremdeles heftet skam og uvitende undring og stillfarenhet ved.

Kronprins Haakon fungerte som regent i kongens sykdoms- og rekonvalesensperiode. Kongen gjenopptok sine plikter som monark 13. april 2004. Kongen, som tidligere hadde vært en kjent storrøyker, stumpet røyken etter dette. Flere mulige alternative resultater av operasjonen ble i tiden før kong Haralds friskmelding kjent for offentligheten; resultatet av dette må sies å være privat.

Sykdomsfravær i 2005[rediger | rediger kilde]

Den 17. mars 2005 annonserte Slottet at kongen skulle opereres for subvalvulær aortastenose, en hjertesykdom. Kongen måtte sette inn en kunstig hjerteklaff.

Kongen ble operert den 1. april for aortastenose ved Rikshospitalet. Professor Odd Geiran ledet operasjonen. Ved operasjonen ble en av kransarteriene byttet ut, og aortaklaffen ble byttet ut med en biologisk. Den 10. april måtte kongen igjen opereres. Væske hadde samlet seg rundt kongens hjertepose etter operasjonen ti dager tidligere. Operasjonen ble betegnet som vellykket.

Kronprinsen fungerte som regent i kongens sykdoms- og rekonvalesensperiode. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter 7. juni 2005.

Offisielle plikter[rediger | rediger kilde]

Harald V sin signatur (R=Rex, latin for konge) i fjellet ved Lindesnes fyr
Kong Harald i 2010, iført Hærens gallauniform.

Kongen leder formelt statsråd. I henhold til Grunnlovens ordlyd innehar kongen stor politisk makt, men i tråd med konstitusjonell sedvane er hans myndighet i dag svært begrenset og hovedsakelig seremoniell.

Kongen var inntil 21. mai 2012 etter paragraf 4 i Norges grunnlov Den norske kirkes formelle overhode. Ved grunnlovsendring 22. mai 2012, som omorganiserte forholdet mellom staten og kirken, falt dette bort.[5] Kongen har pleid å delta ved åpningen av hvert nytt kirkemøte og ved innsettelser av nye biskoper.

Representasjonsoppgavene som statsbesøk i utlandet, vertskap for utenlandske statsoverhoder og innenlandske besøk legger beslag på store deler av kongens timeplan. Ved statsbesøk er kongen en viktig spydspiss for både offentlige norske myndigheter såvel som for private næringsforetak, kulturliv og organisasjoner i Norge. Kongen har så langt (pr 2010) mottatt 34 utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og kongen har avlagt 38 statsbesøk i utlandet.

Kongen fører også en omfattende korrespondanse med andre statsoverhoder og egne borgere.

Ordensherre[rediger | rediger kilde]

Kongen er som regjerende monark stormester av de norske ordener, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og utnevner selv nye bærere av storkors, kommandører og riddere.

Beskytterskap[rediger | rediger kilde]

Kong Harald er den høye beskytter av følgende organisasjoner og institusjoner:[6]

Titler[rediger | rediger kilde]

Sivile titler[rediger | rediger kilde]

Kong Harald er æresdoktor i juss (1985) ved University of Strathclyde Business School (1985) i Skottland og ved Waseda-universitetet i Japan (2001), samt æresstyremedlem (honorary fellow) ved Balliol College (University of Oxford) i Storbritannia.

Militære titler[rediger | rediger kilde]

Kongen har ifølge Grunnloven «høieste Befaling» over Forsvaret. Han har militær grad som firestjernes general i Hæren og Luftforsvaret mens han i Sjøforsvaret er admiral (fra 1977). Han er dessuten æresoberst (Colonel-in-Chief) av Green Howard-regimentet i Storbritannia.

Dekorasjoner[rediger | rediger kilde]

Kongen er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner.[7]

Norske dekorasjoner

Utenlandske dekorasjoner

Biografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten.no - -En ny båt er den perfekte gave, besøkt 31. januar 2014.
  2. ^ Kongelig bryllup 1968, kongehuset.no.
  3. ^ Signinga av Kong Harald og Dronning Sonja, kongehuset.no
  4. ^ Kongehuset.no: H.M. Kongens tale ved partisanbautaen i Kiberg, 3. august 1992
  5. ^ «Grunnloven endret», kongehuset.no, 22. mai 2012.
  6. ^ H.M. Kongens beskyttarskap, kongehuset.no.
  7. ^ H.M. Kongens dekorasjoner, kongehuset.no.
  8. ^ «King Harald V of Norway at the Çankaya Presidential Palace», Republikken Tyrkias president, 5. november 2013.

Se også[rediger | rediger kilde]

Opphav[rediger | rediger kilde]

Anetavle[rediger | rediger kilde]

Mannslinje[rediger | rediger kilde]

Norske monarkers navn står med fet skrifttype.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Harald V – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Olav V 
Norges Konge
(1991–)
Etterfølger:
 Sittende konge