Nordstrand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nordstrand
Bildet viser Steinerskolen som ligger i Solveien på Nordstrand.  Foto: GAD
Bildet viser Steinerskolen som ligger i Solveien på Nordstrand.
Basisdata
Navn Nordstrand
([1][2])
Bydel Bydel Nordstrand
Kommune Oslo
Grenser til Bekkelaget, Lambertseter, Mortensrud, Hauketo og Ljan
Innbyggere ca. 15 500
(over 12 roder)
Navnebakgrunn Nordstranda

Nordstrand er et stort boligstrøk innenfor bydel Nordstrand i Oslo. Området identifiseres først og fremst med Nordstrand skolekrets, men etterhvert også skolekretsene Munkerud og Kastellet. Strøket omfatter da i tillegg til det opprinnelige Nordstrand underområdene: Ljabru, Sæter, Bråten, Nordseter, Nordstrandhøgda, samt de nevnte Kastellet og Munkerud, og består dermed av hele det geografiske Nordstrandplatået. Det grenser da til Bekkelaget i nord, Lambertseter i øst, Mortensrud i sørøst, Hauketo og Ljan i sør, og Bunnefjorden i vest.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området het opprinnelig Sæterstranda[1], mens dagens navn opprinnelig ble brukt om eiendommen Nordstranda, i dag Mosseveien 196 i krysset Mosseveien og Nordstrandsveien, nord for den eldre eiendommen Stranda ved Bunnefjorden. Da jernbanen fikk en stasjon her i 1884, fikk den navn etter den nærliggende eiendommen Nordstrand rett nedenfor. Etterhvert gikk dette over til å bli navnet for hele området og i 1906 ble dette offisielt navnet på sognet.

Jernbanen gjorde området til et utfartssted og i gangavstand fra jernbanestasjonen åpnet Nordstrand bad rundt 1900. Området fikk pensjonater og enklere forlystelsessteder, og villabebyggelsen spredte seg oppover åsen på tomter utskilt fra gårdene på Nordstrandshøgda som platået etterhvert ble hetende. Andre underområder som regnes til strøket er Sæter og Bråten. Den gamle fredrikshaldske kongevei gikk gjennom området fra Ljabru over Ekebergpålatået og ned den bratte Ekebergskrenten til Oslo hospital i Gamlebyen. Dette var hovedveien sørfra til Oslo inntil Ljabrochausseen ble anlagt rundt 1850 fra Gamlebyen, langs strendene mot Bunnefjorden og opp til Ljabru gård der den møtte den fredrikshaldske kongevei. Denne veien ble siden forlenget mot Stubljan og Gjersjøen og fortsatte fra Vinterbru mot Moss. Veien fikk derfor nytt navn, Mosseveien. Smålensbanen ble åpnet i 1879 og åpnet området for ytterligere utbygging. Forstadsbanen Ekebergbanen ble anlagt fram til Sæter i 1917 og videre til Ljabru i 1941. Sammen med Kongsveien fra Gamlebyen til Holtet la dette grunnlaget for videre boligbygging på tidligere jordbruksområder og i furuskogen som var her tidligere.

Kirken[rediger | rediger kilde]

Nordstrand kirke, slik den framsto før utbygging i 2014-15.

Nordstrand kirke ligger i Ekebergveien 232 og ble innviet i 1866 (som Østre Aker kapell og Sæter kapell fram til 1906). Den er en teglsteinsbygning i gotisk stil, tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Det ble utført tilføyelser og ombygginger i 1886, 1908 og 1935. Kirkens glassmalerier er laget av Frøydis Haavardsholm og er fra 1919.

Skoler[rediger | rediger kilde]

Nordstrand skole[rediger | rediger kilde]

Nordstrand skole har adresse Nordstrandveien 27 og er en barneskole oppført på en tomt utskilt fra Vestre Sæter gård. Skolen åpnet i 1913 og var tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker som en murbygning i to etasjer. I 1937 kom en større utvidelse med et tilbygg i tre etasjer, tegnet av Georg Greve.

Nordstrand videregående skole[rediger | rediger kilde]

Nordstrand videregående skole i Nordstrandveien 29 var opprinnelig en privat middelskole fra 1889, startet av Agnes Thorsen. Skolen holdt da til i Solveien 113[2], på hjørnet av Nordstrandveien, hvor nå Steinerskolen på Nordstrand holder til. Dagens bygning, som ligger noe høyere opp i Nordstrandveien, er fra 1926, tegnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide og bygget på tomt skilt ut fra Vestre Sæter gård. Påbygget og utvidet i 1936 og 1958. I 2014 ble den videregående skolen formelt nedlagt og undervisningen flyttet til den tidligere Sjømannsskolen ved Kongsveien. Skolen heter nå Kongshavn videregående skole. Skolebygningen etter Nordstrand videregående.skole er under oppussing for å bli en ny skole i omådet.

Munkerud skole[rediger | rediger kilde]

Munkerud skole i Oberst Rodes vei 92 ble bygget i 1959.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Nordstrand-navnet er også knyttet til Nordstrand Idrettsforening. Klubben feiret 100-årsjubileum i 1991, basert på forløperen Skiklubben Freidig som ble stiftet i 1891. Omkring 1900 ble den slått sammen med Grane-Nordstrand, og nåværende navn ble tatt i bruk i 1919.[3] Grane-Nordstrand ble norgesmestre i fotball i 1902, men Nordstrand har siden aldri vært i noen fotballfinale. Klubben hadde også utøvere i fri-idrett og svømming, og det var NIF som i årene 1930 – 1952 arrangerte «Ulvøya rundt», en distansesvømming på 2250 m. Klubben markerte seg også i orientering, særlig i etterkrigsårene fram til 1952 med Gunnar Lien, og i 60/70-årene med Peer H. Staff og Tine Fjogstad.

En annen stor gren har vært håndball. NIF tok sitt første håndball-NM for kvinner i 1938, og spilte europacup-finale i 2000/2001, samt gruppespill i Champions League 2002/2003 og 2004/2005. Æresmedlem Heidi Sundal har OL-sølv og VM-bronse, og vært kåret til verdens beste strekspiller.[4] Klubbens idrettsanlegg består av Nordstrandshallen og to kunstgressbaner ved Oberst Rodes vei mellom Munkelia og Freidigveien. Klubben ble slått sammen med Ljan IF i 2009, og bruker nå også Hallagerbanen og Sloreåsen alpinanlegg. Klubben har over 2000 medlemmer.

Nordstrand Basketball Club ble stiftet 20. april 1968.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kjente personer fra Nordstrand[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]