Kautokeino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kautokeino kommune
Guovdageainnu suohkan
Kautokeino kommune  Guovdageainnu suohkan

Våpen

Kart over Kautokeino kommune  Guovdageainnu suohkan

LandNorge Norge
FylkeFinnmark
StatusKommune
Adm. senterKautokeino
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&9707.34&9 707,34 km²
3&503&9002.9&9 002,9 km²
3&502&704.44&704,44 km²
Befolkning3&503&2 938&2 938[a]
Kommunenr.2011
MålformBokmål
Høyeste toppMollejus (973,9 moh.)[1]
Internettsidewww.kautokeino.kommune.no
Politikk
OrdførerJohan Vasara (Ap) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Kautokeino kommune  Guovdageainnu suohkan

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Kautokeino kommune (nordsamisk: Guovdageaidnu, kvensk og finsk: Koutokeino) er en kommune i Finnmark. Kommunen ligger lengst sør på Finnmarksvidda, og grenser til Alta i nord, Karasjok i øst, Troms fylke (Nordreisa og Kvænangen kommuner) i vest og Finland (Enontekis og Enare kommuner) i sør og vest. Kautokeino er landets største kommune i areal, nesten like stor som de to neste til sammen, og omtrent en fjerdedel av Danmarks areal. Administrasjonssenteret i kommuen er tettstedet Kautokeino.

Opprinnelsen til det norske navnet Kautokeino kan være et lydlig lån fra det samiske navnet Guovdageaidnu. Det samiske og norske navnet er likestilt. Kautokeino regnes som det kulturelle hovedsetet for det nordsamiske området, og rundt 90 % av innbyggerne har nordsamisk som morsmål. Kautokeino var den første og lenge den eneste kommunen i Norge som likestilte samisk med norsk i offentlig forvaltning. Kommunevåpenet er en gullavvu med blå bakgrunn.

Kommunen er Norges største samekommune og største reindriftskommune. Kautokeino har flere samiske institusjoner. Kautokeino har vært senter blant annet for Kautokeino-opprøret i 1852 og Alta-Kautokeino utbyggingen.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kautokeino grenser i nord mot Kvænangen og Alta, i øst mot Karasjok og i vest mot Nordreisa. Mot sør grenser kommuner mot Enontekis og Enare kommuner i Finland. Tettsteder og bygder i kommunen er Kautokeino (Guovdageaidnu), Masi (Máze), Hemmogieddi/Stornes, Šuoššjávri, Økseidet (Ákšomuotki), Láhpoluoppal, Siebe, Áidejávri, Soahtefielbma og Ávži. Det finnes ca. 10 000 fiskevann innenfor kommunegrensene. Kommunen er Norges største i utstrekning, og er nesten dobbelt så stor som Norges nest største kommune, Karasjok. Med sine nærmere 10 000 kvadratkilometer er Kautokeino større enn sju av landets fylker. Det høyeste punktet i kommunen er Mollejus 974 meter over havet,[1] på grensa mot Nordreisa kommune i vest.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Kautokeino sentrum
Kautokeino

Innbyggerantallet i Kautokeino kommune var 2 935 i 2011, og det bor 1 421 mennesker i Kautokeino tettsted per 1. januar 2016[2]. I Masi som er mellom Kautokeino og Alta bor det nærmere 400 mennesker. 90 % av kommunens innbyggere er samiskspråklige. 763 av innbyggerne er mellom 0-19 år.

Navn[rediger | rediger kilde]

Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk og heter offisielt Kautokeino kommune på norsk og Guovdageainnu suohkan på nordsamisk. Det samiske navnet Guovdageaidnu kan bety «midt på vegen/midtvegs», og kan komme av at det er like langt fra Kautokeino til Alta (gammel markedsplass), til Karesuando i Sverige, til Nordreisa i Troms og til Karasjok. Det finnes også andre teorier om opprinnelsen til navnet, bl.a. et sted der det vokser sennegras.

På kvensk er navnet Koutokeino. Betydningen av ordet Kouto er noe uklart, men finnes blant annet i bruk i navnet Koutojärvi i Övertorneå kommune i Sverige. Keino kan bety 'retning, vei, ferdselsvei'[3] og finnes i bruk i mange kvenske stedsnavn i Nord-Norge.

Kart over Kautokeino kommune

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2003[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 3,9 -5,1 56 -1782 2 -1 1
Fremskrittspartiet 1,6 -1,5 23 -276
Høyre 3,9 -1,3 57 -1046 2 0
Kristelig Folkeparti 2 -0,9 29 -90
Senterpartiet 16 6 231 175 1
Sosialistisk Venstreparti 4,4 4,4 64 -192 1
Venstre 18,7 2,5 270 270 2 0 1
Andre 49,5 -4,1 716 489 13 0 3
Valgdeltakelse/Total 64 % 1446 19 5
Ordfører: Klemet Erland Hætta (SáB - Sámeálbmot Bellodat) Varaordfører: Hans Isak Olsen (GDL - Guovdageainnu Dáloniid Listu)
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 26,2 +18,2 413 5 +3 2
Kautokeino Flyttsameliste 24,5 -1,3 386 5 0 1
Kautokeino Fastboendes Liste 20,9 +6,8 329 4 +1 1
Sámeálbmot Listu 10,8 +10,8 170 2 -3
Venstre 8,2 -3,2 129 2 0 1
Høyre 3,8 -3,8 60 1 -1
Sosialistisk Venstreparti 2,0 +2,0 31
Fremskrittspartiet 1,8 -1,7 29
De Kristne 1,0 +1,0 16
Senterpartiet 0.9 -2,0 14
Valgdeltakelse/Total 67,3 % 1579 19 5
Ordfører: Johan Vasara (Ap) Varaordfører: Anders Buljo (Kautokeino Flyttsameliste)
Merknader: Kilde: http://valgresultat.no og NRK

Historie[rediger | rediger kilde]

Frem til 1851 var Kautokeino del av daværende Kistrand kommune. Kautokeino-opprøret i 1852 fant sted her.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kommunen blir regnet som det kulturelle hovedsenteret i det nordsamiske området. I påsken arrangeres det Samisk Filmfestival, Sámi Grand Prix (sistnevnte i regi av Stiftelsen Samisk Musikk Festival). Reinkappkjøring og scootercross er også noen av aktivitetene på denne årstiden når turister strømmer til samebygda på Finnmarksvidda.

I 2005 kom Kautokeino på UNESCOs verdensarvliste, med Struves meridianbue, to av målepunktene ligger i kommunen.

«Farmen»-vinner 2007 Mikkel Isak Eira og «71 grader nord»-vinner (2002) Johan Mathis Buljo er fra Kautokeino.

Den samiske rapgruppen Duolva Duottar er også fra Kautokeino, kjent fra «Norske Talenter» på TV2.

Lokalisert til Guovdageaidnu/Kautokeino finner vi bl.a. det samiske nasjonalteateret Beaivváš Sámi Našunálteáhter, den samiske friteatergruppen Guovssu Teahter, Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Samisk videregående skole og Reindriftsskole, Samisk Filmsenter, Sametinget (opplæringsavd), Verdens Reindriftsfolks Organisasjons hovedsete, Norske Samers Riksforbunds hovedsete, den samiske avisa Avvir og Samisk Arkiv (Sámi Arkiiva).

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er fjellet Durkkihanvárri. Til dette fjellet er det knyttet et sagn om landskapet i området.

Næringsliv og institusjoner[rediger | rediger kilde]

I Kautokeino finner man institusjoner som Det samiske nasjonalteateret Beaivvas, Samisk høgskole, Sametinget (opplæringsavdelinga), Samisk Arkiv, NRK Sámi Radio,, Samisk filmsenter, Kautokeino bygdetun,regionkontor for Mattilsynet, Duodjeinstituhtta (Duodji=Samisk håndverk, instituhtta = institutt), Samisk videregående skole og reindriftsskole, og den samiskspråklige avisa Avvir.

Lavvoprodusenten Venor startet opp her, og hadde sin fabrikk i Kautokeino. Arctic Lavvo har nå overtatt merkenavnet og skal fortsette å drive i Kautokeino.

Biedjovagge gruver var lenge en av Nord-Europas største gullgruver. Den eneste aktive gruva i kommunen er i Naranas.

Kjente personer fra Kautokeino[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå (6. desember 2016). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 6. desember 2016. 
  3. ^ «Nettidigisanat | Neahttadigisánit». Nettidigisanat. Besøkt 6. oktober 2017. 

Koordinater: 69°00′43″N 23°02′37″Ø