Båtsfjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 70°38′06″N 29°43′16″Ø

Båtsfjord

Våpen

Kart over Båtsfjord

LandNorge Norge
FylkeFinnmark
StatusKommune
Adm. senterBåtsfjord
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1434.72&1 434,72 km²
3&503&1419.69&1 419,69 km²
3&501&15.03&15,03 km²
Befolkning3&503&2 267&2 267[a]
Kommunenr.2028
MålformNøytral
Internettsidewww.batsfjord.kommune.no
Politikk
OrdførerGeir Knutsen (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Båtsfjord

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Båtsfjord kommune (nordsamisk: Báhcavuona gielda) er en kommune i Finnmark fylke. Kommunen ligger på nordsida av Varangerhalvøya og har sine nåværende grenser fra 1964 da østlige deler av Båtsfjord ble overført til Vardø kommune.[1] Båtsfjord kommune het fra 1869 til 1955 Vardø herred.[2]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Båtsfjord hadde 2 268 innbyggere ved utgangen av tredje kvartal 2016[3], en økning på over 10 % fra 2010. All bosetning og administrasjon i kommunen er samlet i det store fiskeværet innerst i den 13 km lange Båtsfjorden. I 2015 hadde 25% av Båtsfjords innbyggere innvandrerbakgrunn, kommunen var dermed på tredjeplass over kommuner med flest prosent innvandrere etter Oslo og Drammen.[4] Den største innvandrergruppen kommer fra Litauen (254 personer pr 1. januar 2017). Deretter kommer Polen, Russland, Finland, Sri Lanka, Færøyene og Bulgaria.[5]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Båtsfjord kommune ligger i Øst-Finnmark, på Varangerhalvøya ut mot Barentshavet. Kommunen grenser i sørøst mot Vardø, i sør mot Vadsø og i vest mot Berlevåg, samt møter Tana i ett punkt i vest.

Båtsfjord sentrum ligger cirka 70.6 grader nord, og 29.7 grader øst.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Båtsfjord kirke i 1990
Interiør fra Båtsfjord kirke
Skansen i 1990, i dag Båtsfjords kulturhus

Tidligere bebodde fiskevær i kommunen[rediger | rediger kilde]

I Båtsfjord kommune ligger flere fraflyttede fiskevær som i dag brukes aktivt til rekreasjon og turistnæring:

- Makkaur, som ble fraflyttet på begynnelsen av 50-tallet, ligger ytterst i fjorden på østre side. Man kommer seg dit til fots eller med båt (15 km ut Båtsfjorden). Stedet er kjent for sitt Makkaur Fyr, restene etter et tysk kystbatteri fra andre verdenskrig og sine hekseprosesser på 1600-tallet.

- Hamningberg, fraflyttet i 1964, ligger østenfor Syltefjorden. Hamningberg har ikke veiforbindelse med tettstedet Båtsfjord men det er muligheter for en fem timers gåtur eller 40 minutter med båt fra Syltefjord. Det mangler bare 20 km veg for å knytte Hamningberg direkte med Båtsfjord via Syltefjord, noe som har vært diskutert siden 1939. Stedet er kjent for sin kamp for nytt moloanlegg på 60-tallet, sin særegne arkitektur, da stedet i likhet med stedene i resten av kommunen ikke ble brent under andre verdenskrig og restene etter et tysk kystbatteri fra andre verdenskrig på fjellet Harbakken.

- Ytre Syltefjord (Syltefjord-Sandfjorden) ble fraflyttet i 1946, ligger på vestre næring i Syltefjorden (én times gange eller ti minutter med båt fra Nordfjord). Et tidligere viktig og stort fiskevær i kommunen.

- Hamna ligger på den 3 km lange Veidnesodden som peker rett ut av Syltefjorden. Det ble fraflyttet rundt 1950. Stedet er kjent for sitt åpne landskap og en skarvekoloni ytterst på Veidnesodden. Hamna er tilknyttet veinettet, og har et overnattingssted med servering, sightseeing og naturopplevelser.

- Nordfjord i Syltefjorden ble fraflyttet i 1989, stedet har asfaltert veiforbindelse med Båtsfjord (25 km) og flere overnattingssteder med servering. Det drivers også sightseeing-turer til blant annet det kjente fuglefjellet Stauran.

Fuglefjell[rediger | rediger kilde]

Fuglefjellet Syltefjordstauran er et av Norges største. Det er verdenskjent for sitt store mangfold av hekkende sjøfugl og havørner. Fjellet oppleves enklest fra båt, da klippeformasjonene gjør det vanskelig å observere fuglene fra land.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Landskapet i Båtsfjord kommune er geologisk sett svært gammelt i Skandinavisk målestokk, og i stor grad formet før istidene. Innlandsis fra de siste istidene lå fastfrosset over store deler av Varangerhalvøya og endret dermed i liten grad landskapet. De store blokkmarksområdene antas å være svært gamle, fra før siste istid. Isen har imidlertid lagt igjen et stort antall (flere tusen) særegne ringformete formasjoner, formasjoner som ellers er kjent fra bare et fåtall andre steder i verden. Området utmerker seg også med mange, lange og til dels kryssende spylerenner, som forteller mye om isens avsmelting og bevegelser.[6]

Festivaler[rediger | rediger kilde]

  • Båtsfjord i Fest: Årets største festival som arrangeres siste uken i juli, med konserter og arrangement i festivaltelt, bodsalg, konkurranser, klassefester og lokal mat.
  • Midnattskirenn for Kvinner: Populært skirenn kun for kvinner, med utkledning, aktiviteter, revy og godt humør på menyen. I 2011 ble Midnattskirenn for Kvinner arrangert for 20 gang. I toppårene var det så mye som 600 deltakere. Går av stabelen første helgen i mai.
  • Vinterlyd i Båtsfjord arrangeres i februar med en miks av lokale musikere og nasjonale størrelser som Gunnar Pedersen og Steinar Krogstad. Festivalen ble første gang arrangert i 2016.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kommunen[rediger | rediger kilde]

Formannskapsdistriktet Vardø (by og landdistrikt) ble opprettet i 1838 og omfattet dagens Vardø og Båtsfjord kommuner. For å etterleve formannskapslovenes skille mellom by og landdistrikt, ble Vardø i 1839 formelt delt i Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt, men pga. liten befolkning ble de i kommunal forstand først skilt ved kgl. resolusjon av 22. mai 1868, med virkning fra 1. januar 1869.

Ved delingen i 1839 hadde Vardø landdistrikt 245 innbyggere og bestod av hele den nordvestlige delen av Varangerhalvøya, et areal på 2258 km². Vardø by bestod bare av den bymessige bebyggelsen rundt VardøhusVardøya, et areal på ca 0,2 km². 1. januar 1874 ble resten av Vardøya med 48 innbyggere overført fra landdistriktet til Vardø by, og landdistriktets areal redusert til 2254 km². Den 1. januar 1964 ble den østlige tredelen av Båtsfjord (inntil 1955 Vardø landdistrikt) med 621 innbyggere overført til Vardø, og Båtsfjord fikk sitt nåværende flatemål.

Kommunenavn[rediger | rediger kilde]

Som vanlig var for mange av landets prestegjeld som bestod av en by og dets omland, ble disse delt i en by og et landdistrikt som begge bar byens navn (aka Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt). Utover på 1800- og 1900-tallet endret de fleste av landdistriktene til egne (lokale) navn, og i såmåte beholdt Vardø landdistrikt sitt bytilknyttede navn lenge. Ikke før innpå 1950-tallet ble det søkt å endre på kommunenavnet. Kartverket foreslo Øst-Varanger, men herredsstyret voterte i april 1951 over navnene Domen (etter fjellet vest for Bussesundet) og Båtsfjord, med følgende resultat: Domen 9 stemmer og Båtsfjord 4 stemmer. Følgelig skulle kommunenavnet være Domen fra 1. juli 1951. Så skjedde likevel ikke, og i stedet ble kommunenavnet Båtsfjord fra 1. januar 1955. Dette hadde nok med å gjøre at ved den ovennevnte grensereguleringen i 1964 ble fjellet Domen liggende i Vardø kommune.

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Godkjent[7] ved kongelig resolusjon den 19. april 1985 og er tegnet av Arvid Sveen. Viser en fiskekrok i sølv på blå bakgrunn. I flagg en hvit fiskekrok på blå bakgrunn. Fiskekroken er utformet etter funn fra steinalderen av fiskekroker laget av ben i kommunen.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

  • Vei: Ishavsveien, Riksvei 891 over Båtsfjordfjellet (400 moh), gir tettstedet helårs veiforbindelse.
  • Båt: Båtsfjord anløpes også av Hurtigruten to ganger daglig.
  • Fly: Båtsfjord lufthavn (IATA: BJF, ICAO: ENBS) er Norges nyeste flyplass, ferdigstilt i 1999. Flyplassen har 4 daglige ruteflyavganger betjent av Widerøe.
  • Radio: Hamnefjellmasta, Berlevåg radio (kallesignal LFQ, ikke å forveksle med nærradiostasjonen ved samme navn)

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 51,1 +1,9 516 +10 8 0 3
Høyre 48,9 +6,7 494 +60 7 +1 2
Andre 0 −8,6 0 -88 -1
Valgdeltakelse/Total 62,0 % 1034 15 5
Ordfører: Geir Knutsen (Arbeiderpartiet) Varaordfører: Vibeke Andersen (Arbeiderpartiet)

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]