Nesseby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nesseby kommune
Unjárgga gielda

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
Statuskommune
Innbyggernavnnessebyværing
Grunnlagt1864
Adm. senterVarangerbotn
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 436,94 km²[2]
1 365,92 km²[1]
71,02 km²[1]
Befolkning864[3] (2023)
Bef.tetthet0,63 innb./km²
Antall husholdninger434
Kommunenr.5636
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerBerit Ranveig Nilssen (Fellesliste) (2023)
Kart
Nesseby
70°08′00″N 28°36′00″Ø

Fra Abelsborg

Nesseby, på nordsamisk Unjárga[4] (kvensk: Uuniemi[5]), er en kommune i Øst-Finnmark. Den grenser i vest og nordvest mot Tana, i øst og nordøst mot Vadsø og i sørøst mot Sør-Varanger. Kommunen har også en 3,6 km riksgrense mot Finland i sørvest, mellom grenserøysene 348 og 349.

Den 26. april 1989 fikk Nesseby som den andre kommunen i Norge et samisk navn. Kommunen er en tospråklig kommune der samisk og norsk bokmål er likestilt.

Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nesseby til Tanen fogderi i Finmarkens amt.[6] Nesseby ble egen kommune i 1839, da den ble skilt ut fra Vadsø. De to kommunene var gjenforent en kort periode 1858-1864. Frem til 1903 omfattet Nesseby også Polmak, som nå er en del av Tana.

Opprinnelsen til kommunens navn er «neset der kirken ligger»,[6] tilhørende Nesseby kirke.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Viktige næringer er reindrift, fiske og jordbruk. Reineierne i kommunen er fastboende og foretar bare korte flyttinger mellom sommer- og vinterbeite. Gandvik kraftverk er et vannkraftverk i kommunen som utnytter et fall på 176 meter fra magasinet Fuglevatnet. Det overføres vann til kraftverket fra Garsjøen og Kjerringvatn (Gearretjávri) i Neidenvassdraget. Eier er Pasvik Kraft som er eid av Varanger KraftProduksjon. På sørsiden av fjorden finnes et område med naturstein som har vært produsert under navnet Barents Red. Det er en type gneis som er ca 2,7-2,9 milliarder år gammel og er en av de eldste bergartene her i landet.[7] Lenger ut i Varangerfjorden finnes en annen type gneis som også har blitt brukt til naturstein produksjon, Barents Blue. Kommunen er også den nest største pendlerkommunen i Finnmark.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

E6 og E75 går gjennom kommunen, og møtes i kommunesenteret Varangerbotn. E6 går på sørsiden av Varangerfjorden og gir god forbindelse østover og vestover i fylket. E75 forbinder kommunen med Vadsø og Vardø.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Se også utdypende artikkel Ordførere i Nesseby.

Se også utfyllende artikkel Kommunestyrevalg i Nesseby.

Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Fellesliste for Tverrpolitisk Liste, Samefolkets Parti, SP og H 48,4 +1,3 267 −12 7 2
Arbeiderpartiet 46,4 +1,0 256 −13 7 2
Sosialistisk Venstreparti 5,3 −2,3 29 −16 1 1
Valgdeltakelse/Total 80,0 % 563 15 5
Ordfører: Berit Ranveig Nilssen (FTSSH) Varaordfører: Martin Velky (SV)
Merknader: Kilde: [8][9]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kommunen har en rekke kulturminner som vitner om en gammel fangstradisjon som går langt tilbake i tid. Langs fjorden finnes et stort antall gamle hustufter og på fjellet gamle fangstanlegg for villrein. I kulturminneområdet Mortensnes (Ceavccageaðgi) finnes om lag 200 gamle hustufter. Noen av hustuftene går helt tilbake til steinaladeren. Området anses som et av de rikeste og mest mangfoldige kulturminneområder i Europa, og har et omfattende nettverk av kulturstier.[10] Kirkestedet i kommunen er også et velkjent turistmål. Nesseby kirke er en langkirke fra 1858. Kirken har 250 sitteplasser og er den eneste trekirken i Øst-Finnmark som ikke ble brent av tyskerne under andre verdenskrig. Varanger Samiske Museum er et samisk museum som ligger i kommunesenteret Varangerbotn. Museet dokumenterer og formidler den sjøsamiske kulturhistorien i Varanger, samisk forhistorie og samisk samtid. Museet ble opprettet i 1983 og har siden 2012 vært er en del av Tana og Varanger Museumssiida.

Folk fra Nesseby[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]