Røst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Røst
Røst DSCF2287 Norway.jpg

Våpen

Kart over Røst

LandNorge Norge
FylkeNordland
Statuskommune
InnbyggernavnRøstværing
Grunnlagt1928
Adm. senterRøstlandet
Postnummer8064
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

10,12 km²[2]
9,78 km²[1]
0,34 km²[1]
Befolkning498[3] (2020)
Bef.tetthet50,92 innb./km²
Antall husholdninger258
Kommunenr.1856
MålformBokmål
NettsideNettside
Politikk
OrdførerElisabeth Kristin Mikalsen (Røst Samarbeidsliste) (2019 -)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Røst

Røst
67°31′12″N 12°05′56″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2021)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Røst er en øykommune som ligger værhardt til, ytterst og lengst sørvest i Lofoten i Nordland, omtrent der Vestfjorden møter Norskehavet. Innbyggerne i kommunen kalles røstværinger. Kommunesenteret ligger på øya Røstlandet, der også de langt fleste røstværingene bor. Røsts kommunevåpen viser tre stiliserte sorte toppskarver på hvit bunn og har sammenheng med sagnet om tre bønder som bodde på fabeløya Utrøst og hadde evnen til å kunne gjøre seg om til skarver.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Stedsnavnet kommer av den norrøne benevnelsen rost, som betyr virvel. Navnet Røst har trolig sammenheng med lokale malstrømmer som følger av tidevannsforskjellene mellom Vestfjorden og Norskehavet, som Moskstraumen i nabokommunen.[4]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kartet viser grensen mellom og tettstedene på øy-kommunene Røst og Værøy i Lofoten. Mellom de to øygruppene ligger Røsthavet.

Øygruppa Røst består av 365 øyer og utgjør den ytterste, vestligste og sørligste kommunen i Lofoten, beliggende cirka 100 km vest for fastlandet og 115 km nord for den nordlige polarsirkelen (66° 33' N). Det betyr at man kan oppleve midnattssolen på Røst i sommerhalvåret og mørketiden i vinterhalvåret. Værøy kommune er nærmeste nabo og ligger på motsatt side av Røsthavet, cirka 25 km mot nordøst.

Røstlandet er den største øya i kommunen. Sør for Røstlandet reiser fuglefjelløyene Vedøya, Storfjellet, Trenyken, Hærnyken og Ellevsnyken seg fra havet. Storfjellet er høyest og rager 259 moh, og er med det Røsts høyeste punkt. Lengst sørvest og aller ytterst i havgapet ligger den vesle flate øya Skomvær med Skomvær fyr.

De fleste innbyggerne bor på Røstlandet, men noen få andre øyer er også bebodd. Disse er knyttet til Røstlandet med veier, moloer og bruer.

Fiskerisamfunnet Røst[rediger | rediger kilde]

Røst er i dag et lite fiskerisamfunn som er tuftet på fisk og sjødyr som hentes opp fra havet rundt øygruppa, og spesielt Lofotfisket har betydde mye. Store deler av befolkningen på rundt 500 er fortsatt nært knyttet til fisket. Røst har seks fiskebruk. Under Lofotfisket kommer det også mange fiskefartøy fra andre steder lang Norskekysten. Opp mot 400–600 båter kan være med på fisket. I denne perioden blir derfor også en egen redningsskøyte stasjonert på Røst.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Røst Samarbeidsliste 54,5 +54,5 183 +183 6 +6 3
Sentrumslista 37,8 +37,8 127 +127 4 +4 2
Liste for Rødt, Senterpartiet og partiuavhengige fiskere 7,7 +7,7 26 +26 1 +1
Andre -100 -320 -11
Valgdeltakelse/Total 80,0 % 343 11 5
Ordfører: Elisabeth Kristin Mikalsen (RS) Varaordfører: Harjeet Kaur Jassal (RS)
Merknader: Kilder: valgresultat.no og Røst kommune

Klima[rediger | rediger kilde]

Røst har et typisk norsk kystklima som er ganske stabilt. Temperaturen synker sjelden svært lavt om vintrene og er heller ikke svært høy om somrene. Klimaet påvirkes mye av havstrømmene, spesielt Golfstrømmen, på grunn av øyenes beliggenhet. Av samme årsak er det sjeldent vindstille på Røst, som ofte rammes av sterke vinder med opp til orkan styrke på høstparten og i vinterhalvåret. Røst er også normalt snøfattig vinterstid, men det kan falle nok til at man kan ake og stå på ski.

Naturmangfold[rediger | rediger kilde]

Lunde er nærmest et varemerke for Røst, der fuglefjellene i sør huser Norges største hekkekoloni av denne eiendommelige fuglen.
Røst fergekai ligger på sørspissen av Røstlandet og trafikkeres daglig av bilferga «Værøy».
Utsikt over den sørlige delen av Røst
Midnattsol er en av mange spektakulære opplevelser Røst kan by på

Noen kilometer sør for Røstlandet ligger noen av Nord-Europas rikeste fuglefjell, som Vedøya, Storfjellet og Nykan, med de tre mindre fuglefjelløyene Ellevsnyken, Trenyken og Hernyken. På Hernyken ligger det også en forskningsstasjon for sjøfugler som har vært operativ siden 1950-tallet. Ved ingen annen lokalitet nord for den nordlige polarsirkelen er det registrert så mange fuglearter som på Røst, med sine nær 300 arter. Her hekker det årlig sjøfugler i titusentall hver vår, og blant disse finner man Norges største populasjon av sjøpapegøyer, en svært karakteristisk sjøfuglart som egentlig heter lunde (Fratercula arctica). Noen fuglearter holder til på Røst på helårsbasis, men de fleste er sesonghekkere som bare tilbringer deler av året der. Noen er også bare innom øyene under trekket vår og høst.[5]

I 1936 ble det satt ut noen kongepingviner fra Sør-Georgia på Røst. Meningen var å etablere en egen pingvinkoloni i Nord-Norge. Men fuglene flyktet og forsvant. Et nytt forsøk ble gjort i 1938 med gullpingviner og brillepingviner.[6] En del fugler overlevde i flere år, og noen kan ha formert seg. Siste observasjon av pingvin var i 1954 i Hamarøy. Pingvinene har siden da vært borte i vill tilstand i Norge.[7]

Forbindelsen med fastlandet[rediger | rediger kilde]

Røst har forbindelse med Lofoten og Bodø med fly og båt. Røst lufthavn, som ligger nord på øya Røstlandet, betjenes av Widerøe med to daglige avganger til Bodø og Leknes. Den gassdrevne bilferga «Værøy» betjener sambandet Bodø–Røst–Værøy–Moskenes og anløper Røst én gang daglig i vinter-, vår- og høsthalvåret, mens det er to daglige anløp i sommerhalvåret. Turen fra Bodø til Røst tar cirka fire timer med fergen. Røst fergekai ligger på sørspissen av Røstlandet, med adkomst via fylkesvei 7582.

Kultur[rediger | rediger kilde]

De medvirkende i Querinioperaen på Grimsøya i Røst i 2012.

Historien om Pietro Querini[rediger | rediger kilde]

Røst er kjent som stedet der den venetianske adelsmanenn Pietro Querini drev i land i 1432.[8] I 2012 var det premiére på Querinioperaen, en operaforestilling basert på denne sanne historien. Denne ble en stor suksess. Fra 2014 har Querinidagene vært arrangert på Røst første helga i august.

I 2018 ble litteraturparken Pietro Querini opprettet, og Røst ble med i det italienske nettverket Parchi Letterari.[trenger referanse]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er det gamle handelsstedet Brygga.

Lundefestivalen på Røst[rediger | rediger kilde]

Lundefestivalen, som arrangeres til ære for den tallrike og betydningsfulle lunden, er en festival som siden 1996 årlig har blitt arrangert på Røst år ved St. Hans-tider. Festivalen har hatt flere kjente artister, som Jørn Hoel, Jenny Jenssen, Steinar Albrigtsen, Hellbillies, Bjelleklang, Banana Airlines, DDE og A1, i tillegg til lokale band og artister. Fra og med 2008 har festivalen blitt arrangert i Røsts nye storstue Quirinihallen.

Radio Røst[rediger | rediger kilde]

Røst har egen lokal radio på frekvensen 100,8 MHZ. Her blir det arrangert radiobingo ukentlig. Radioen blir også brukt ved forskjellige andre anledninger også, for eksempel under Lundefestivalen, Sommerradio osv.

Serien om Røst[rediger | rediger kilde]

Høsten 2006 ble det vist åtte episoder om Røst på riksdekkende norsk TV. Serien dreide seg mest om det yrende fiskelivet, og om prosessen fra fisken kommer på land til den serveres i Italia. Serien omhandlet også mye av det som skjer utenom fiskeindustrien ute i den vesle øy-kommunen. Serien var laget av og vist på NRK.[9]

Kongebesøk på Røst[rediger | rediger kilde]

I juni 2018 avla kong Harald og dronning Sonja et besøk på Røst. Under besøket signerte de blant annet en stein som vil bli plassert utenfor kirken ved siden av steinen som kong Olav signerte da han besøkte Røst i 1963.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020». Statistisk sentralbyrå. 27. februar 2020. 
  4. ^ Sigri Skjegstad Lockert (2011). Havsvelget i nord - Moskstraumen gjennom årtusener. Oslo: Orkana akademisk. s. 9 (187). ISBN 9788281041554. 
  5. ^ «Røst på Fuglesiden.com». Arkivert fra originalen 21. november 2008. Besøkt 27. januar 2013. 
  6. ^ «Kongepingviner i Lofoten». Naturvernforbundet. Besøkt 30. juli 2014. 
  7. ^ «Pingvinene på Røst». ABC Nyheter. 28. juli 2014. Arkivert fra originalen 30. juli 2014. Besøkt 30. juli 2014. 
  8. ^ Et skibbrudd ved paradisets første krets
  9. ^ «Serien på NRK.no». Arkivert fra originalen 7. mars 2013. Besøkt 27. januar 2013. 
  10. ^ På Værøy og Røst - kongehuset.no 13. juni 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]