Statistisk sentralbyrå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Statistisk sentralbyrå
SSB
Statistisk sentralbyrå
TypeForvaltningsorgan
VirkeområdeNorge
Etablert1. juli 1876; 144 år siden (1876-07-01)[1]
Adm.dir.Geir Axelsen[2]
HovedkontorAkersveien 26, Oslo
MottoTall som forteller
BudsjettCa. 890 millioner, inkludert oppdragsinntekter (2020)[3]
Ansatte840 (2020)[4]
Nettsidessb.no

Statistisk sentralbyrå (SSB) er hovedmyndigheten for utarbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge, og produserer cirka 85% av den offisielle norske statistikken. I tillegg til egen statistikkproduksjon, har SSB ansvaret for å samordne utvikling, utarbeiding og formidling av all norsk offisiell statistikk. Samordningsrollen ivaretas blant annet gjennom Utvalget for offisiell statistikk, som ledes av SSB.

Lovgrunnlag, organisering og ledelse[rediger | rediger kilde]

Offisiell statistikk og SSBs virksomhet reguleres av statistikkloven.[5] Stortinget vedtok våren 2019 en ny statistikklov, som frem mot 1. januar 2021 gradvis avløser den forrige loven av 1989.[6] I tillegg til statistikkloven, er særlig Forordningen om europeisk statistikk[7], Retningslinjer for europeisk statistikk[8] og FNs prinsipper for offisiell statistikk[9], førende for SSBs virksomhet.

SSB ligger administrativt under Finansdepartementet og har eget råd som oppnevnes av regjeringen. I henhold til statistikklovens § 18(1) er SSB uavhengig i statistikk- og forskningsfaglige spørsmål. Dette innebærer at SSB selv bestemmer hvordan statistikkene skal utarbeides, samt når og hvordan de skal publiseres. De store og ytre rammene for hvilke statistikker som skal produseres, fastsettes derimot av regjeringen i det som kalles «nasjonalt statistikkprogram».[10]

Byrået har i 2020 om lag 840 medarbeidere, hvorav ca to tredjedeler jobber i Oslo og resten i Kongsvinger. Geir Axelsen er siden 2018 byråets administrerende direktør.

Fagavdelinger[rediger | rediger kilde]

I tillegg til avdelinger for kommunikasjon, administrasjon, IT, samt metodeutvikling og datainnsamling, har SSB følgende avdelinger:

  • Forskningsavdelingen. Ledes per 2020 av Linda Nøstbakken.[11]
  • Avdeling for økonomisk statistikk. Ledes per 2020 av Lasse Sandberg.[11]
  • Avdeling for person- og sosialstatistikk. Ledes per 2020 av Ann-Kristin Brændvang.[11]
  • Avdeling for nærings- og miljøstatistikk. Ledes per 2020 av Per Morten Holt.[11]

Rådet for Statistisk sentralbyrå[rediger | rediger kilde]

Rådet for SSB ble opprettet i 2020 og er hjemlet i den nye statistikklovens § 19. Rådet erstatter delvis styret for SSB, men har til forskjell fra styret kun rådgivende og ikke besluttende myndighet. I henhold til instruksen skal Rådet blant annet gi råd i saker som forelegges av administrerende direktør og rådet kan også på eget initiativ gi råd til Finansdepartementet og administrerende direktør. Rådet ledes i perioden 2020-2023 av Birger Vikøren. [12]

SSBs direktører siden 1876[rediger | rediger kilde]

SSBs statistikkproduksjon[rediger | rediger kilde]

Statistikkområder[rediger | rediger kilde]

SSB utarbeider offisiell statistikk på en rekke samfunnsområder. SSBs statistikker fordeler seg på følgende hovedemner: Arbeid og lønn, Bank og finansmarked, Befolkning, Bygg, bolig og eiendom, Energi og industri, Helse, Inntekt og forbruk, Innvandring og innvandrere, Jord, skog, jakt og fiskeri, Kultur og fritid, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Natur og miljø, Offentlig sektor, Priser og prisindekser, Sosiale forhold og kriminalitet, Svalbard, Teknologi og innovasjon, Transport og reiseliv, Utdanning, Utenriksøkonomi, Valg, Varehandel og tjenesteyting, Virksomheter, foretak og regnskap.[13]

Statistikk på oppdrag[rediger | rediger kilde]

I tillegg til å produsere offisiell statistikk (statsoppdraget), har SSB en omfattende oppdragsvirksomhet innen statistikk, analyse og forskning. Oppdragsvirksomheten spenner fra store databehandleroppdrag finansiert over statsbudsjettet, slik som KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) og ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), til oppdrag på kontrakt med oppdragsgiver som i størrelsesorden kan variere fra flere millioner til noen få tusen kroner (markedsoppdraget). [14] SSB har en egen enhet for mikrodata, som bistår med data til forskere og tilrettelegging av oppdragstabeller.[15] Data fra de store databehandleroppdragene – slik som KOSTRA og ORBOF – benyttes også som input til produksjon av offisiell statistikk.

Nasjonalt statistikkprogram og Utvalget for offisiell statistikk[rediger | rediger kilde]

Nasjonalt statistikkprogram[rediger | rediger kilde]

Den nye statistikkloven fastsetter i § 4 at det skal utarbeides et nasjonalt program for offisiell statistikk. Programmet skal vedtas av Kongen i statsråd.

Formålet med programmet er å kartlegge og avklare hvilke statistikker som inngår i offisiell statistikk og hvilke statlige institusjoner som har ansvaret for dem. Forslaget til det første programmet beskriver statistikker på 21 hovedområder og 88 delområder, basert på statistikkene fra medlemsinstitusjonene i Utvalget for offisiell statistikk. Det første programmet vil tre i kraft fra nyttår 2021 og får en varighet på tre år.[16] Sommeren 2020 er programmet ute på høring, behandlingen i statsråd blir ventelig mot slutten av året.[17]

Utvalget for offisiell statistikk[rediger | rediger kilde]

Utvalget for offisiell statistikk ble opprettet med den nye statistikkloven og fremgår av lovens § 6 (2). Utvalget er rådgivende og ledes av SSB, og har som hovedoppgave å bidra til samordning og utvikling av offisiell statistikk, samt gi råd om utarbeiding og formidling av statistikken. Utvalget har en særlig fremtredende rolle i å gi innspill til nasjonal statistikkprogram (sl, § 6-3).[18] Utvalget for offisiell statistikk avløser Statistikkrådet, men innebærer samtidig en formalisering og lovfesting av samordningsarbeidet for norsk offisiell statistikk.

Utvalget har per 2020 24 medlemsinstitusjoner, som har til felles at de enten produserer offisiell/offentlig statistikk eller eier registre som benyttes som datagrunnlag for statistikk. Alle medlemsinstitusjonene og deres statistikkprodukter er dessuten omtalt i forslaget til det første nasjonale statistikkprogrammet. Medlemmene av Utvalget er:

Brønnøysundregistrene, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Fiskeridirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Kartverket, Kulturrådet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, NAV, Norges forskningsråd, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk senter for forskningsdata (NSD), Oljedirektoratet, Politidirektoratet, Skattedirektoratet, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå, Utdanningsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet.[19]

Forskning og Forskningsavdelingen[rediger | rediger kilde]

Som et av få statistikkbyråer i verden har SSB en egen forskningsavdeling, som ble etablert i 1950.[20] Forskningsavdelingens begynnelse var etableringen av et konjunkturinstitutt ved inngangen til 1950-tallet og fra 1953 fikk virksomheten sin organisatoriske form som forskningsavdeling. [21]

Bakgrunnen for etableringen var at Petter Jakob Bjerve satte opprettelsen som et krav for å ville ta stillingen som administrerende direktør for SSB. I tidlige år var forskningsvirksomheten særlig konsentrert om den økonomiske gjenoppbygningen av landet etter annen verdenskrig generelt og oppbygningen av nasjonalregnskapet spesielt. Fra midten av 1960-tallet ble imidlertid fagkretsen utvidet til også å omfattende sosiale og demografiske forhold. Senere ble også miljøforskningen - miljøøkonomi - en del av SSB forskningsgebet.

Forskningsområdene idag (2020) inkluderer demografi og levekår, energi- og miljøøkonomi, makroøkonomi, mikroøkonomi, offentlig økonomi samt statistiske metoder og standarder.[22] Den nye statistikkloven fastsetter i § 17 (2) at forskning og analyse skal være en av SSBs oppgaver.

Forskningsdirektører i SSB[rediger | rediger kilde]

  • Torbjørn Hægeland 2010 - 2016
    • Kjetil Telle 2016 - 2017, konstituert
    • Brita Bye 2018 - 2020, konstituert

Stillingsbetegnelser i Forskningsavdelingen[rediger | rediger kilde]

SSBs forskningsavdeling bruker et eget stillingshierarki som avviker betydelig fra stillingshierarkiet ellers i staten og SSB. Forskningsavdelingen bruker stillingstittelen forsker om ansatte med vitenskapelig kompetanse på minst doktorgradsnivå og forskningsoppgaver. SSB bruker videre to stillingskoder fra det administrative stillingshierarkiet i staten (førstekonsulent og rådgiver), som SSB betegner som forskerrekrutt, om ansatte med høyere grads eksamen som arbeider med en doktorgrad eller med forskningsoppgaver på nivå tilsvarende forsker III.

Stillingene forsker I, forsker II og forsker III ble innført som offisielle stillingstitler i statens regulativ i 1959, der forsker I var likeverdig med professor, forsker II med førsteamanuensis og forsker III med amanuensis. Ved overgangen til stillingskoder ble forsker I formelt videreført som forsker SKO 1183, forsker II videreført som forsker SKO 1109 og forsker III videreført som forsker SKO 1108, men stillingsbetegnelsene forsker I, II og III er fortsatt i utbredt bruk om stillingene. SSB brukte opprinnelig de offisielle stillingsbetegnelsene fastsatt i statens regulativ med forsker I som øverste stilling. I 1997 tok SSB i bruk betegnelsen «forsker 0» om SKO 1183;[24] denne stillingsbetegnelsen er ikke en offisiell stillingsbetegnelse i staten og er ikke i bruk utenfor SSB. SSB er også den eneste institusjonen som bruker den lite brukte stillingskoden 1110, som ved SSB brukes om en stilling mellom 1109- og 1183-nivå, men som ved andre institusjoner anses som identisk med SKO 1109 og er under utfasing;[25] 1110 er den eneste koden som mangler eget reglement i Statens personalhåndbok, men koden er nevnt som likeverdig med 1109 i opprykksreglementet til 1183.

Avviket fra det offisielle stillingshierarkiet innebærer at forsker 0 ved SSB tilsvarer forsker I ved andre institusjoner; forsker I og forsker II ved SSB er lavere stillinger enn stillinger med tilsvarende betegnelser ved andre institusjoner.

SSBs bruk av førstekonsulent- og rådgiverstillingene for personer med oppgaver som tilsvarer stipendiater ved andre institusjoner avviker fra resten av staten og forskningssektoren, der førstekonsulent og rådgiver ikke ses på som vitenskapelige stillinger i det hele tatt, men har helt andre arbeidsoppgaver innen det administrative domenet. Ifølge Statens personalhåndbok er det bare forskere (SKO 1108) som har rett til å søke opprykk til forsker II (SKO 1109) i statlige virksomheter.[26] Det har flere ganger vært foreslått å (re)harmonisere stillingsbetegnelsene og bruken av stillingskoder med de offisielle stillingsbetegnelsene og bruken av stillingskoder og stiger i staten og resten av sektoren, og med opprykksreglementet i Statens personalhåndbok.

Formalnivå
(European Framework
for Research Careers
)[27]
Tilsvarende
universitetsstillinger
Offisiell forskerstige*
(brukt i resten av staten)
SSBs bruk av
stillingsbetegnelser
Forsker I-
/professornivå;
krever professorkompetanse
(R4 Leading Researcher)
Professor Forsker I
(SKO 1183)
(Research Professor)
Forsker 0
(SKO 1183)
Forsker II-
/førsteamanuensisnivå
krever doktorgrad
og normalt kompetanse
utover dette

(R3 Established Researcher)
Førsteamanuensis Forsker II/seniorforsker
(SKO 1109/1110)
(identiske koder;
1110 fases ut)[25]

(Senior Researcher)
Forsker I
(SKO 1110)
Forsker II
(SKO 1109)
Postdoktornivå
krever doktorgrad
(R2 Recognised Researcher)
Postdoktor
(SKO 1352)
(Postdoctoral Fellow)
Forsker III-
/amanuensisnivå
krever høyere grad
og normalt kompetanse
utover dette
Amanuensis
Universitetslektor
Forsker III/forsker
(SKO 1108)
(Researcher)
Rådgiver**
(SKO 1434)
Førstekonsulent**
(SKO 1408)
Stipendiatnivå
krever høyere grad
(R1 First Stage Researcher)
Stipendiat
(SKO 1017/1378)
(Research Fellow)

Internasjonalt samarbeid og utviklingssamarbeid[rediger | rediger kilde]

En vesentlig del av SSBs statistikker påvirkes av reguleringer fra internasjonale organisasjoner som EUROSTAT (EU), OECD og FN. SSB er også pålagt å rapportere data på en rekke områder til disse organisasjonene som grunnlag for produksjon og formidling av internasjonal, sammenlignbar statistikk.[28] SSB har også løsere statistisk samarbeid i Norden og EFTA.

I tillegg driver SSB bistandsrelatert utviklingssamarbeid i en rekke land. Målsettingen er å hjelpe søsterorganisasjoner i utviklingsland og økonomiske overgangsland med å bygge opp produksjonskapasitet og forbedre den offisielle statistikken.[29]

Formidling og kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Ssb.no er hovedkanalen for formidling av statistikk og forskning fra SSB, og var et av de aller første offentlige nettsteder i Norge da det ble lansert i 1995. I løpet av årene etter år 2000 har trykte papirpublikasjoner i økende grad måttet vike for digitalt format, som idag er nesten eneste publiseringsformat. I 2010 utkom den siste utgivelsen i publikasjonserien Norges offisielle statistikk (NOS), som ble etablert allerede i 1861. I 2013 kom Statistisk årbok ut for siste gang, etter å ha blitt utgitt første gang i 1881. I 2020 er Dette er Norge byråets eneste gjenværende papirpublikasjon. SSB har digitalisert alle utgitte papirpublikasjoner, som er samlet under historisk statistikk på hjemmesiden.

På Ssb.no ble det i 2019 gjort 812 publiseringer av ny og oppdatert statistikk.[30] På nettstedet formidles statistikk i forskjellige formater, som for eksempel statistikksider, faktasider, Kommunefakta, artikler og rapporter. Den aller viktigste kilden til statistikk fra SSB er databasen Statistikkbanken, hvor alle tall blir publisert og brukerne selv kan fremstille tabeller etter eget behov og ønske. [31] For mer avanserte brukere har SSB også et åpent API.[32] De 130 standarder og klassifikasjoner som benyttes i statistikkene er tilgjengelige på nettsidene i et system som kalles KLASS.[33]

SSBs historie[rediger | rediger kilde]

Norsk statistikk og statistikkproduksjon før 1876[rediger | rediger kilde]

Allerede på 1700-tallet fantes det en organisert, offisiell statistikkproduksjon i dobbeltmonarkiet Danmark-Norge. Flere av regjeringskontorene i København samlet inn og bearbeidet statistiske oppgaver, som hovedsakelig ble brukt til administrative formål. Fra 1735 ble for eksempel arbeidet med befolkningsstatistikk systematisert. Det året ble det pålagt biskopene i Norge og Danmark ved hvert års utgang å innhente fra sokneprestene i byene og på landet oppgave over alle fødte og døde.[34] Dette dannet grunnlaget for statistikken om folkemengdens bevegelse.

Den første folketellingen for Danmark - Norge ble gjennomført i 1769 i regi av Rentekammeret i København, som sendt ut skjemaer med tabeller som senere ble fylt ut av magistraten eller byfogden i kjøpstedene og av soknepresten i landdistriktene. [35] Det første skritt til å sentralisere den offisielle statistikken ble tatt i 1797, da det under Rentekammeret ble opprettet et eget tabellkontor, som utarbeidet statistikk over folkemengdens bevegelse, handel og skipsfart, fabrikker og «manufakturer» med videre.

Etter 1814, da Norge var kommet i union med Sverige, ble statistikken i Norge til å begynne med lagt inn under Finansdepartementets Kontor for det Indre. I 1832 ble det opprettet et eget tabellkontor i Finansdepartementet som i 1846 ble flyttet over til det nyopprettede Departementet for det Indre. I 1876 ble tabellkontoret skilt ut fra departementet og organisert som en selvstendig institusjon under navnet Det statistiske Centralbureau.[36]

1876 – 1940[rediger | rediger kilde]

SSB ble opprettet 1. juli 1876 som Det statistiske Centralbureau, med Anders Nicolai Kiær (1838–1919) som byråets første direktør. Han hadde vært tilknyttet Tabellkontoret siden 1861. Kiær var SSBs øverste leder helt frem til 1913.

SSB hadde like siden starten ansvaret for en betydelig del av den offisielle statistikken: folketellinger og folkemengdens bevegelse, statistikk for jordbruk og fiske, bergverks- og fabrikkdrift, utenrikshandel og skipsfart, kommunalstatistikk, statistikk over fast eiendom med videre. Ved utskillelsen som egen enhet hadde byrået 15 ansatte, et antall som steg relativt moderat for hver tiår frem mot annen verdenskrig[37]

I tiårene før grunnleggelsen av SSB hadde i tillegg forskjellige departementer etablert nye statistikker på en rekke områder. Her kan blant annet nevnes medisinalstatistikk, skolestatistikk, fattigstatistikk, rettsstatistikk, finansstatistikk, poststatistikk, telegrafstatistikk og jernbanestatistikk. En del av disse ble i løpet av 1880-årene overført til SSB. I tiden frem til århundreskiftet satte SSB også i gang ny statistikk på flere områder, blant annet undersøkelser over arbeids- og lønnsforhold, statistikk for privatbanker og forsikringsvirksomhet og valgstatistikk.

I forbindelse med Folke- og boligtellingen i 1900 anskaffet SSB seg, som et av de første europeiske statistikkbyråer, en hullkortmaskin til bruk i bearbeidingen av statistikken. [38]

Det rettslige grunnlaget for innhenting av statistiske opplysninger ble kodifisert gjennom egen statistikklov («Lov om tilveiebringelse af opgaver til den officielle statistikk»), som ble vedtatt i 1907.[39] Loven ga hjemmel for å hente inn opplysninger for statistiske formål fra privatpersoner og næringsdrivende. Loven slo samtidig fast at opplysningene ikke kunne brukes til andre formål enn til statistikkproduksjon, og at tallene ikke skulle offentliggjøres på en slik måte at det kunne skade den enkelte oppgavegiver.

Fra århundreskiftet til slutten av første verdenskrig ble ansvaret for enkelte statistikker flyttet fra SSB til andre etater. Så svingte pendelen kraftig tilbake; frem mot annen verdenskrig ble statistikkansvaret sentralisert i SSB. Dette gjaldt statistikker som sosialstatistikken, industristatistikken, brann- og jaktstatistikken, medisinalstatistikken, statistikken over statskassens finanser, elektrisitetsstatistikken og likningsstatistikken.[40]

1940 – 1945[rediger | rediger kilde]

SSB hadde planlagt en folketelling for 1940. Den umiddelbare følgen av den tyske okkupasjonen av Norge 9. april 1940, var at SSB måtte skrinlegge denne folketellingen. Generelt var okkupasjonen en passiv tid for SSB; utviklingen av ny statistikk stoppen opp, og etter hvert oppstod adskillig forsinkelser i statistikkproduksjonen. Administrativt fortsatte stort sett alt som før. De tyske okkupasjonsmyndigheter blandet seg i liten grad inn i SSBs daglige drift, men fulgte med på Byråets arbeid via en representant fra Rikskommissariatet. [41]

Forholdet til okkupasjonsmakten og NS-regimet var imidlertid ikke problemfritt. Etter 1942 stoppet for eksempel utgivelsen av Statistisk årbok opp. Okkupasjonsmakten ønsket at fransk tekst i tabellene skulle byttes ut med tysk, noe byrået ikke ville medvirke til. Utgivelse av årboken ble derfor sabotert resten av krigen; først i januar 1946 gav SSB ut en samleutgave for årene 1943-1945.[42] Fra mars 1943 bestemte okkupasjonsmyndighetene at statistikker ikke lenger skulle offentliggjøres, men bare brukes internt i sentraladministrasjonen. Det ble gjort unntak for engrospris- og leveomkostnadsindeksene, som fortsatt ble publisert.[43]

Ved tyskernes invasjon av Norge var Gunnar Jahn direktør i SSB. Han ble sittende i stillingen inntil slutten av 1944, da han ble arrestert og senere avskjediget på grunn av sin deltagelse i illegalt arbeid. I stedet ble Gudbrand Thesen beskikket som direktør, men han tiltrådte aldri stillingen.[44]

Under krigen hadde NS-regimet et eget statistikkontor, Nasjonal samlings statistiske kontor, som ivaretok partiets politiske behov for statistikk og som spilte en sentral rolle i planleggingen av den norske jødedeportasjonen.

SSB og jødeforfølgelsene under krigen[rediger | rediger kilde]

Forfatter Espen Søbye har vist at tabeller over antall medlemmer i det mosaiske trossamfunn som ble publisert i forbindelse med folketellingen i 1930, trolig ble brukt under Wannsee-konferansen i 1942, da den endelige utryddelsen av jødene ble besluttet og planlagt av styresmaktene i Tyskland. Når det gjelder registreringen, arrestasjonene og deportasjonen av norske jøder ble verken tall eller navnelister fra folketellingen i 1930 benyttet. Listene som ble brukt til dette formålet, var utarbeidet av det norske politiet. SSB var en av flere høringsinstanser da tyske myndigheter tok initiativ til opprettingen av et nasjonalt folkeregister februar 1942. Dette ble innført 1. mars 1943, det vil si etter deportasjonene høsten 1942, men okkupasjonsmyndighetene klarte aldri å få systemet til å fungere.[45]

1945 – 2000[rediger | rediger kilde]

Så snart krigen var slutt, tok SSB fatt på det statistiske arbeidet igjen med full kraft. I fredsåret 1945 talte SSBs personalstab 123 medarbeidere, men tallet øket betydelig utover i etterkrigstiden i takt med nye statistikker og oppgaver ble tillagt institusjonen. Rundt 1990 var omtrent 850 i arbeid i SSB.[46]

Den første store etterkrigsoppgaven var å bringe statistikken á jour etter forsinkelsene i krigsårene. Etter hvert som dette ble oppnådd, kunne innsatsen rettes mot den andre hovedoppgaven: å bygge ut og modernisere statistikken så den kunne tilfredsstille de sterkt økte kravene som ble stilt i etterkrigstiden. De største kravene til ny eller utvidet statistikk lå i de første etterkrigsårene på det økonomiske området, særlig knyttet til utviklingen av nasjonalregnskapet og bedret konjunkturovervåkning. [47]

Allerede i 1946 ble det gjennomført en ekstraordinær folke- og boligtelling, til delvis erstatning for tellingen som ikke ble gjennomført i 1940. Opplysningene var svært viktige i gjenoppbygningsarbeidet etter krigen, slik at det ikke ble ansett som hensiktsmessig å vente til den ordinære tellingen 1950.[48]

I 1946 ble også Lov om folkeregistrering vedtatt, og Det sentrale folkeregister ble opprettet i 1964, med basis i folketellingen 1960. Folkeregisteret lå i Statistisk sentralbyrå frem til 1991, da ajourføringen ble overtatt av Skattedirektoratet. Etableringen av folkeregisteret og andre statlige registre banet vei for å bruke registre som datagrunnlag for å produsere statistikk, benevnt av Svein Nordbotten som "det arkivstatistiske system", i dag kjent som registerbasert statistikk. Fra 1960-tallet og fremover har registerbasert statistikk blitt et stadig viktigere innslag i det norske statistikksystemet.

i 1959 fikk SSB sin første datamaskin, DEUCE Mark II, etter Stortinget året før hadde bevilget de nødvendige midler.Prosessen fra ide til anskaffelse av datamaskinen tok syv år. SSB ble dermed et av de første statistikkbyråene med datamaskin. Maskinen ble riktignok delt med Norsk Regnesentral de første årene. Den første datamaskinen ble særlig benyttet til beregninger og revisjon i nasjonalregnskapet. [49] Nesten 25 år senere, i 1983, fikk byrået den første PC'en.

I 1961 ble det opprettet en punche-gruppe i Kongsvinger i forbindelse med bearbeidingen av skjemaene fra folketellingen i 1960. Dette var starten på utflytting av oppgaver fra Oslo og oppbygning av miljøet i Kongsvinger til dagens delte lokalisering. I dag utgjør Kongsvinger det organisatoriske tyngdepunktet for befolkningsstatistikk, næringsstatistikk, areal- og miljøstatistikk, samt datainnsamling.

I 1967 etablerte SSB et eget intervjukontor, som skulle sette byrået i stand til å gjennomføre sporadiske intervjuundersøkelser raskt og effektivt og til lavere kostnader enn det som ellers var mulig. Hensikten var både å bygge ut byråets statistikk på nye områder og å utføre samfunnstjenlige oppdrag for andre.[50] Før intervjukontoret så dagens lys, ble intervjuere og feltarbeidere rekruttert for hver enkelt undersøkelse. Dette gjaldt for eksempel til Forbruksundersøkelsen 1958, hvor SSB blant annet fikk hjelp av ordførere til å skaffe lokale medarbeidere. [51] Intervjuenheten i SSB har idag ansvaret for datainnsamlingen til sentrale intervjundersøkelser, som Arbeidskraftundersøkelsen, Levekårsundersøkelsene (EU-SILC), Norsk kulturbarometer og Norsk mediebarometer.

I løpet av 1960- og 1970-årene la SSB etter hvert større vekt på statistikken om menneskelige og sosiale forhold, etter at de økonomiske statistikkene hadde dominert i de første etterkrigstiårene. På 1970- og 1980-tallet ble det i tråd grønne strømninger i samfunnet gjennomført en sterk utbygging av ressurs- og miljøstatistikken. I tillegg til utvikling av nye statistikkområder fortsatt sentraliseringsprosessen av statistikkproduksjonen etter krigen. Blant statistikkene som ble overført fra andre instanser til SSB etter krigen var: Bankstatistikk, samferdselsstatistikk, reiselivsstatistikk, skole- og undervisningsstatistikk, fangestatistikk, statistikk om stortingsvalget, sysselsettingsstatistikk, byggeareal, samt lakse- og sjøaurestatistikk. [52]

I 1981 fikk SSB eget styre, med Hermod Skånland som første styreleder. Styret ble avløst av Rådet for SSB i 2019. I 1989 vedtok Stortinget en ny statistikklov, som blant annet fastsatte en taushetsplikt på 100 år for statistisk grunnlagsmateriale om personlige forhold og på 60 år for drifts- og forretningsforhold.

Da EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, ble Norge og SSB innlemmet i det europeiske statistikksamarbeidet i EU, gjennom Det europeiske statistiske system og Eurostat. Samme år flyttet SSB-Oslo fra Dronningens gate/Skippergata til nyrestaurerte lokaler i Kongensgt. 6 (Sjøfartsbygningen).

I 1995 lanserte SSB hjemmesider på internett som en av de første offentlige myndigheter i Norge. Samme år ble det internasjonale utviklingssamarbeidet - bistand til statistikkutvikling - organisert som egen enhet i SSB. [53]

2000 –[rediger | rediger kilde]

Fra år 2000 ble KOSTRA gjort permanent og alle norske kommuner og fylkeskommuner ble omfattet av informasjonssystemet. Før dette var KOSTRA en prøveordning, som ble etablert i 1994.

Fra og med 2007 overtok SSB finansmarkedstatistikkene og rundt 30 medarbeidere fra Norges Bank.[54]

Folke- og boligtellingen i 2011 ble gjennomført som en ren registerbasert telling uten bruk av skjemaer. Ved tellingen i 2001 ble folketallsdelen hentet fra registre, mens boligdelen støttet seg på skjemaer.

I 2014 flyttet SSB i Oslo til dagens lokaler i Akersveien 26, etter å ha holdt hus i Kongens gate 6 siden 1994.

Våren 2019 vedtok Stortinget en ny statistikklov, som skal avløse statistikkloven fra 1989. Lov trer trinnvis i kraft frem til 1.1.2021. Behovet for en ny lov ble drevet frem av store samfunnsendringer, som for eksempel globalisering og teknologi, i tiårene etter at den forrige loven ble vedtatt. Den nye statistikkloven hjemlet etableringen av Rådet for SSB, Utvalget for offisiell statistikk og det nasjonale statistikkprogrammet. I tillegg fastsetter den nye loven økt deling av data med andre offentlige myndigheter og et større SSB-ansvar for kvalitet i all offisiell statistikk. I desember 2019 avholdt Utvalget for offisiell statistikk sitt første møte, mens Rådet for SSB møttes for første gang i februar 2020.

I 2020 lanserte SSB en faktaside for Norges utvikling i forhold til FNs bærekraftsmål/bærekraftsindikatorer.

«Meyer-saken»[rediger | rediger kilde]

Christine B. Meyer ble 12. juni 2015 utnevnt til administrerende direktør i SSB for et åremål som skulle vare til 2021.[55] Som følge av en konflikt med Finansdepartementet valgte Meyer å fratre sin stilling natt til 13. november.[56] Den 13. november 2017 besluttet styret i SSB at byråets administrasjonsdirektør, Bjørnar Gundersen, skulle ta over som midlertidig sjef.[57] Den 16. november 2017 ble Birger Vikøren midlertidig ansatt for en periode på seks måneder fra og med 23. november 2017.[58] Den 4. mai 2018 ble den tidligere Ap-politikeren Geir Axelsen utnevnt til ny direktør.[2]

SSB i kultur og samfunn[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SSBs historie
  2. ^ a b «Geir Axelsen ny toppsjef i Statistisk sentralbyrå». Dagbladet.no (norsk). 4. mai 2018. Besøkt 4. mai 2018. 
  3. ^ SSBs årsrapport 2019
  4. ^ SSBs årsrapport 2019
  5. ^ «Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 14. juli 2020. 
  6. ^ «Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om forordning om endring av statistikkforordningen». Stortinget (norsk). 9. april 2019. Besøkt 14. juli 2020. 
  7. ^ «Forordning om europeisk statistikk - forskrift til den norske statistikkloven». ssb.no (norsk). Besøkt 14. juli 2020. 
  8. ^ «Retningslinjer for europeisk statistikk». ssb.no (norsk). Besøkt 14. juli 2020. 
  9. ^ «FNs prinsipper for offisiell statistikk». ssb.no (norsk). Besøkt 14. juli 2020. 
  10. ^ Finansdepartementet (3. juni 2020). «Høring - forslag til nasjonalt statistikkprogram 2021-2023». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 3. august 2020. 
  11. ^ a b c d «Organisasjonskart». ssb.no (norsk). Besøkt 1. juli 2020. 
  12. ^ «Rådet for Statistisk sentralbyrå». ssb.no (norsk). Besøkt 13. juli 2020. 
  13. ^ «Standard for SSBs emneinndeling». www.ssb.no. Besøkt 10. juli 2020. 
  14. ^ Finansdepartementet (5. april 2019). «Prop. 72 LS (2018–2019)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  15. ^ «Data til forskning». SSB. Besøkt 21. juli 2020. 
  16. ^ «Forslag til nytt nasjonalt statistikkprogram». ssb.no (norsk). Besøkt 10. juli 2020. 
  17. ^ Finansdepartementet (3. juni 2020). «Høring - forslag til nasjonalt statistikkprogram 2021-2023». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 14. juli 2020. 
  18. ^ «Mandat for Utvalget for offisiell statistikk». ssb.no. Besøkt 15. juli 2020. 
  19. ^ «Deltakere i Utvalget for offisiell statistikk». ssb.no (norsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  20. ^ «Kunnskapens krav». 
  21. ^ «Den offisielle statistikkens historie, bind 4, 1972, s.160» (PDF). 
  22. ^ «Forskning i SSB». ssb.no (norsk). Besøkt 13. juli 2020. 
  23. ^ https://nbl.snl.no/Odd_Aukrust. 
  24. ^ Virksomhet og planer 1997–1998. Oslo: SSB. 1998. 
  25. ^ a b «Regler for bruk av forskerstillinger SKO 1108, 1109, 1110 og 1183 ved UiO». Universitetet i Oslo. Besøkt 7. september 2019. «Stilling som forsker SKO 1183 forutsetter professorkompetanse, SKO 1109 forutsetter doktorgrad og SKO 1108 universitetsutdanning tilsvarende masternivå. [...] Ved UiO har praksis vært identiske kvalifikasjonskrav til stillingene SKO 1109 og SKO 1110, uten føringer om differensiering i oppgaver. SKO 1110 brukes i liten grad, og universitetsdirektøren anbefaler derfor ut fra behovet for ryddighet at enhetene ved fremtidig tilsetting konsekvent bruker SKO 1109 og ikke 1110.» 
  26. ^ «10.3.1 Reglement for opprykk til forsker 1109 i statlige virksomheter». Statens personalhåndbok. Besøkt 7. september 2019. 
  27. ^ Eric Iversen; m.fl. (2014). International and Sector Mobility in Norway (PDF). NIFU. 
  28. ^ «Internasjonalt statistikksamarbeid». ssb.no (norsk). Besøkt 8. juli 2020. 
  29. ^ «Internasjonalt utviklingssamarbeid». ssb.no (norsk). Besøkt 8. juli 2020. 
  30. ^ «Årsrapport 2019 - Statistisk sentralbyrå». ssb.no (norsk). Besøkt 9. juli 2020. 
  31. ^ «Statistikkbanken». ssb.no. Besøkt 9. november 2017. 
  32. ^ «API med åpne data». ssb.no. Besøkt 9. november 2017. 
  33. ^ «SSB Klassifikasjoner og kodelister (KLASS)». SSB. 
  34. ^ Den offisielle statistikkens historie, bind 1,1970, side 17
  35. ^ Den offisielle statistikkens historie, bind 1, 1970, side 15
  36. ^ «Historisk statistikk 1994: Innledning». www.ssb.no. Besøkt 21. juli 2020. 
  37. ^ «Historisk statistikk 1994». 
  38. ^ «Historisk statistikk 1994». 
  39. ^ «Historisk statistikk 1994: Innledning». www.ssb.no. Besøkt 23. juli 2020. 
  40. ^ «Historisk statistikk 1994: Innledning». www.ssb.no. Besøkt 24. juli 2020. 
  41. ^ «SSB 100 år 1876 - 1976» (PDF). 
  42. ^ «Statistisk årbok 1943-1945» (PDF). 
  43. ^ «Historisk statistikk 1994: Innledning». www.ssb.no. Besøkt 28. juli 2020. 
  44. ^ «SSP9804: - Jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig: Et mørkt kapittel i statistikkens historie?». www.ssb.no. Besøkt 28. juli 2020. 
  45. ^ Espen Søbye, Et mørkt kapittel i statistikkens historie, Samfunnsspeilet nr. 4/98
  46. ^ «Historisk statistikk 1994». 
  47. ^ «Historisk statistikk 1994: Innledning». www.ssb.no. Besøkt 3. august 2020. 
  48. ^ Den offisielle statistikkens historie, 1970, bind 4
  49. ^ Svein Nordbotten 80 år, Bjerkholt og Gåsemyr, 2008 (Utrykt publikasjon)
  50. ^ «Den offisielle statistikkens historie, bind 4, 1972, s. 261» (PDF). 
  51. ^ «Forbruksundersøkelsen 1958, hefte 1, 1960» (PDF). 
  52. ^ «Historisk statistikk 1994: Innledning». www.ssb.no. Besøkt 3. august 2020. 
  53. ^ «SSBs historie 1971-2007». ssb.no (norsk). Besøkt 7. august 2020. 
  54. ^ «SSBs historie 1971-2007». ssb.no (norsk). Besøkt 7. august 2020. 
  55. ^ «Christine Meyer ny SSB-sjef». 12.06.2015. Arkivert fra originalen 15. juni 2015. 
  56. ^ Inger Lise Hammerstrøm, Sigurd Bjørnestad (12.11.2017). «Christine Meyer fratrer som SSB-sjef ved midnatt». Aftenposten. NTB. 
  57. ^ Takla, Einar (13. november 2017). «Bjørnar Gundersen blir midlertidig sjef i SSB». Dagens Næringsliv (DN.no). 
  58. ^ NRK. «Birger Vikøren midlertidig ansatt som SSB-direktør». NRK. Besøkt 14. januar 2018. 
  59. ^ «Biografi: Rognerud, Berte». Stortinget (norsk). 9. mars 2008. Besøkt 14. juli 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]