Hordaland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°N 5°Ø

Hordaland
Våpen Kart
Basisdata
Adm.senter Bergen
Areal 3&504&15440.03&15 440,03 km²
Befolkning 3&505&511357&511 357[a]
Internettside Internettside
Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen (H) (2011)
Fylkesmann Lars Sponheim
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Befolkningsutvikling Hordaland fylke.svg

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2015)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Hordaland fylkeskommunes administrasjonssenter i Bergen

Hordaland er et fylkeVestlandet i Norge, som grenser til Rogaland i sør, Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst. Hordaland er landets tredje største fylke i folketall og landets niende største i areal. 71 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Hordaland er, ved siden av Oslo, det eneste fylket i landet hvor alle de 33 kommunene grenser til havet.

Historisk var fylket inndelt i fjerdingene Nordhordland, Sunnhordland, Hardanger og Vossavelde. Disse består fortsatt som inndelinger i dag, med unntak av at regionen Midthordland har kommet til (tidligere deler av Nordhordland og Sunnhordland). Storbyregionen Bergen og omland omfatter både Midthordland og Nordhordland.

Bergen er administrasjonsbyen i fylket. De andre byene er Odda i Hardanger og Stord i Sunnhordland. Vossevangen på Voss og Knarvik i Nordhordland er andre viktige regionsentre. I området rundt Bergen for øvrig er Arna, Askøy, Osøyro og Straume de største tettstedene, av disse ligger Arna i Bergen kommune. Bergen var et eget amt og fylke fra 1831 til 1972 (se Bergen amt).

Hordalands natur er variert og storslått, med mange små og store øyer og innsjøer, breer, fjorder, fosser, fjell og vidder, og et rikt kulturlandskap med øysamfunn og fiskevær, frodige jordbruksbygder, industristeder og en rekke kulturuminner.

Av kjente steder i fylket utenom Bergen kan nevnes naturlandskapene Hardangerfjorden og Hardangervidda, isbreene Hardangerjøkulen og Folgefonna, fossefallene Langfossen, Låtefossen, Steinsdalsfossen og Vøringsfossen, vestlandske klyngetun som Agatunet og Havretunet, kulturminner som Baroniet Rosendal, Halsnøy kloster, Lysøen, Lyse kloster og Røldal stavkirke, fruktbygder som Lofthus og Ulvik, fiskevær som Espevær og Fedje, vintersportstedene Kvamskogen, Røldal og Voss, industristedene Ålvik, Odda, Tyssedal, Husnes, Stord, Kollsnes, Ågotnes, Hanøytangen, Mongstad, Vaksdal og Dale, de spektakulære veianleggene Stalheimskleivi, Tokagjelet og Måbødalen, og bygden Telavåg som ble utslettet av den tyske okkupasjonsmakten under krigen.

To steder i Hordaland er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Bryggen i Bergen ble innskrevet som kulturarvsted i 1979. I 2005 ble Nærøyfjorden skrevet inn som del av naturarvstedet Vestnorsk fjordlandskap, sammen med Geirangerfjorden. Nærøyfjordområdet omfatter areal i Voss kommune, med områdene knyttet til Grånosmyrane naturreservat, Stalheimskleivi med Sivlefossen og Sivlesnipa, Øvsthusdalen med fangstanlegg ved Halsavatnet og Gravhalsen, og Fyresdalen med Grindafletvatni og Grindaflethytta.

I Hordaland finner en tre nasjonalparker: Hardangervidda nasjonalpark (vernet 1981), Folgefonna nasjonalpark (2005) og Hallingskarvet nasjonalpark (2006).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sundal i Mauranger ligger vakkert til ved Hardangerfjorden.

Hordaland ligger sør-vest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen, fylket grenser også til Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst, og Rogaland i sør. Hordaland og Rogaland blir ofte kalt et Norge i miniatyr fordi de to fylkene har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.

Hardangerfjorden er fylkets lengste og dypeste fjord med henholdsvis 179 km lengde og 800 meter dyp. Nordmannslågen er Hordalands største innsjø, og dekker 11 km². Med sine 1 863 meter over havet er Hardangerjøkulen fylkets høyeste fjell. Osterøy er den største øy med sine 328 km², mens Fedje med sine 9 km² er fylkets minste kommune. Modalen har færrest innbyggere, med kun 378, mens Bergen er Hordalands største by og mest folkerike kommune med sine 275 112 innbyggere. I areal er derimot Voss størst, 1 805 km².

Vi kan dele opp Hordaland i flere geografiske områder;

Sunnhordland

En eldre kirke på Bømlo.

Helt sør i Hordaland ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet på grensen til Rogaland. Her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder. Stord er den eneste byen her, mens Haugesund i Rogaland ligger like over fylkesgrensen i sør.

Hardanger

Fruktdyrking i Hardanger.
En fjellgård i Ullensvang.

Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord, Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området, og Ullensvang er forsatt den største fruktkommunen i landet. Den eneste byen i Hardanger er Odda.

Voss

Vangsvatnet på Voss.

Voss er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt, og er med sine 1 805 kvadratkilometer den største kommunen i Hordaland fylke. Voss Fjellheisar er et populært skiheisanlegg, lokalisert rett nord for Voss sentrum. Det er Hordalands største skianlegg. Skimulighetene er store på Voss. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen om lag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Landskapet her kan minne om Gudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap. Voss er Hordalands største og viktigste jordbrukskommune. Vossevangen har ikke bystatus.

Midthordland

Utsikt over Bjørnafjorden fra Solstrand i Os.

Midthordland er preget av storbyen Bergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionen Bergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog, noe som gjør at det bor adskillig færre her enn ved kysten. Den største og viktigste jordsbrukskommunen er forunderlig nok Bergen, med Fusa på andre plass.

Nordhordland

Hindenesfjorden i Lindås.

Nordhordland ligger nord for Bergen og grenser til Sognefjorden i nord. Dette var en gang et lite distrikt med de såkalte strilene, men har med årene vokst mer inn i Bergen. Næringslivet i Nordhordland har tradisjonelt vært basert på landbruk, fiske og industri, i nyere tid er også oljerelaterte virksomheter sterkt representert, særlig på Mongstad. Det er også betydelig kraftproduksjon i Masfjorden, Modalen og Vaksdal. I kommunesenteret Dale i Vaksdal ligger en av landets ledende trikotasjefabrikker, en næring som tidligere var svært viktig for hele Hordaland. Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal var tidligere landets største mølle- og kraftfôrfabrikk.

Dal, hei og høyfjell mot øst

Fjellandskap i Ulvik.

Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1900 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Nordmannslågen, fylkets største innsjø.

Øyer mot vest Mot vest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Hordalands nest minste kommune i folketall, Fedje med i overkant av 500 innbyggere, ligger på en liten øy utenfor kysten av Nordhordland. Hordaland er det eneste fylket i landet der alle kommunene har kystlinje.


Nordligste pukt: N 61.020678 grader (Modalen kommune)

Østligste punkt: E 7.435445 grader (Eidfjord kommune)

Sørligste punkt: N 59.283097 grader (Sveio kommune)

Vestligste pukt: E 4.375109 grader (Fedje kommune)

Klima[rediger | rediger kilde]

Hordaland har slik som de andre fylkene på Vestlandet, et mildt klima med mye nedbør. Det er følgende værrekorder i Hordaland.

  • Kaldest: -39,6 °C (Finse, 1982)
  • Varmest: 34,0 °C (Voss, 1889)
  • Største døgnnedbør: 229,6 mm (Indre Matre, 1940)
  • Største månedsnebør: 1150 mm (Masfjorden, 1989)
  • Minste månedsnebør: 0 mm (Tyssedal, 1986)

Historie[rediger | rediger kilde]

Før rikssamlingen på 800-tallet var Hordaland (norrønt Hǫrðaland) et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte de norske kongene mye av sin tid på kongsgårdene i fylket (Alrekstad, Fitjar og Seim) før det ble etablert byer i landet. Bergen ble grunnlagt av kong Olav Kyrre i 1070 like ved kongsgården Alrekstad som han regjerte landet fra. Byen ble etterhvert hovedstaden for hele Norgesveldet frem til år 1314, og ble fra ca. 1350 tilknyttet Hansaforbundet frem til ca. år 1750.

Gulatinget ved Eivindvik i Gulen, som da var en del av Hordaland, ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge i år 900, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av AlltingetIsland, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Oplandene og Borgartinget i Viken. Gulatinget omfattet først bare Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke. Etter hvert kom Sunnmærafylke, Rygjafylke, Egðafylke, Valdres og Haddigjadalr til.[1] Gulatinget ble flyttet fra Gulen til Bergen i år 1300.

I 1503 ble landet inndelt i fire hovedlen, og Hordaland ble en del av Bergenhus len som omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn.

I 1662 ble lenene avløst av amter og stiftsamter, Hordaland inngikk i Bergen stiftamt (opprettet i 1669), som fra da av omfattet dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, med Nordlandenes amt som underliggende amt (dagens Nordland og Troms).

I 1681 opprettes Bergenhus amt som et eget underamt i Bergen stiftamt, og Hordaland blir da en del av dette.

I 1682 ble Vardøhus amt (Finnmark) innlemmet i Nordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i 1685 ble Vardøhus skilt ut igjen.

I 1689 ble Sunnmøre overført til Romsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt.

I 1763 ble resterende Bergenhus amt delt i Søndre Bergenhus amt og Nordre Bergenhus amt. Søndre Bergenhus amt tilsvarte da det opprinnelige Hordaland, mens Nordre Bergenhus amt tilsvarte de to opprinnelige fylkene Sygnafylke og Firdafylke fra Gulatingsloven.

I 1773 ble de deler av dagens Gulen kommune som ligger sør for Dingeneset overført til Nordre Bergenhus amt, et område som omfattet den tidligere tingplassen for Gulatinget inntil dette etter 400 år ble flyttet til Bergen. Området var til da en del av Nordhordland.

I 1789 ble dagens Troms fylke overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt.

I 1831 ble Bergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen Bergen amt.[2]

I 1915 ble Årstad kommune innlemmet i Bergen. Gyldenpris ble avstått fra Laksevåg til Bergen i 1921, og Fyllingsdalen ble avstått fra Fana til Bergen i 1955.

I 1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til Hordaland fylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til Sogn og Fjordane fylke.

I 1972 ble kommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane innlemmet i Bergen, og byen ble samtidig en del av Hordaland fylke.

I 2002 ble Ølen kommune i Sunnhordland overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune.

Hordaland har således gjennom historiens gang gjennomgått en rekke administrative endringer, men dagens Hordaland fylke er nå tilnærmet identisk med utgangspunktet, om man bortser fra tapet av Gulen og Ølen.

Navn og symboler[rediger | rediger kilde]

Hordalands flagg
Slik forklarer den kjente svenske filologen Adolf Noreen (1854-1925) opprinnelsen til folkenavnet Horder.

Navnet «Hordaland» kommer av folkenavnet Hǫrðar (germansk folkestamme, se Haruder). Hǫrðar kommer av urgermansk haruðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene kom til Vestlandet, og bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordabø, Hordnes, Hordvik og Hardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet, og Hordaland betyr likeledes «hordenes land». Se også Hardsyssel i Jylland. Symbolet i Hordalands fylkesvåpen er to krysslagte økser med en krone over i gull på rød bakgrunn, basert på et segl funnet etter OlavsgildetOnarheim i Tysnes kommune.

Les mer om disse her: Fylkesfugl, fylkesblomst og fylkesstein

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling 1769-2001:

██ Vekst over landsgjennomsnittet

██ Vekst under landsgjennomsnittet

Folketallet har økt i hele fylket, men få kommuner har økt mer enn landsgjennomsnittet, selv om fylket totalt sett har vokst raskere enn gjennomsnittet.
Beolkningsutvikling 2001-2009:

██ Vekst over landsgjennomsnittet

██ Vekst under landsgjennomsnittet

██ Nedgang i folketallet

Hordaland vokser fortsatt raskere enn landsgjennomsnittet, men mange kommuner opplever nå nedgang i folketallet.

Bergen var et eget fylke frem til 1972, men det som i dag er Hordaland var Norges mest folkerike fylke frem til slutten av 1890-årene da Oslo fikk flest innbyggere. Akershus passerte Hordaland i 1987. Siden har Hordaland vært landets tredje mest folkerike fylke.

Hordaland har 9,9 % av Norges befolkning og 37,9 % av befolkningen på Vestlandet per 1. januar 2015. Bergen kommune har alene 53,8 % av innbyggerne i fylket, Nordhordland har 8,9 % og Midthordland 18,4 %. Regionen Bergen og omland har dermed hele 81,1 % av innbyggerne, Sunnhordland har 11,6 %, Hardanger 4,5 % og Voss 2,8 %.[3] Fra 1. januar 2012 til 1. januar 2015 økte folketallet i Hordaland med 4,2 %, mens folketallet i Norge samlet økte med 3,6 % i samme periode.

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hordaland i perioden 1769-2001[4] og prognose for anslått folketall i 2040.[5]

Distrikter 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Nordhordland 3&504&10337&10 337 3&504&11808&11 808 3&504&19935&19 935 3&504&28432&28 432 3&504&31979&31 979 3&504&39369&39 369 3&504&61424&61 424
Bergen 3&504&18827&18 827 3&504&24136&24 136 3&504&37015&37 015 3&504&94485&94 485 3&505&162381&162 381 3&505&232989&232 989 3&505&331571&331 571
Midthordland 3&503&8561&8 561 3&504&10338&10 338 3&504&17072&17 072 3&504&24123&24 123 3&504&37702&37 702 3&504&73040&73 040 3&505&137490&137 490
Sunnhordland 3&504&11845&11 845 3&504&14861&14 861 3&504&27697&27 697 3&504&29594&29 594 3&504&36984&36 984 3&504&54629&54 629 3&504&72705&72 705
Hardanger 3&503&8570&8 570 3&504&10030&10 030 3&504&16062&16 062 3&504&17653&17 653 3&504&26706&26 706 3&504&23984&23 984 3&504&25511&25 511
Voss 3&503&5617&5 617 3&503&6743&6 743 3&503&9127&9 127 3&504&11484&11 484 3&504&12412&12 412 3&504&13755&13 755 3&504&16268&16 268
Hordaland 3&504&63757&63 757 3&504&77916&77 916 3&505&126908&126 908 3&505&205771&205 771 3&505&308164&308 164 3&505&437766&437 766 3&505&644969&644 969

Befolkningsgrupper og dialekter i Hordaland (se også: Dialekter i Hordaland):

  • Folk fra Bergen kalles bergensere og snakker bergensk.
  • Folk fra Nordhordland og Midthordland kalles striler og snakker nordhordlandsmål (strilemål).
  • Folk fra Sunnhordland kalles sunnhordlendinger og snakker sunnhordlandsmål.
  • Folk fra Hardanger kalles hardinger (uttales haringer) og snakker hardangermål.
  • Folk fra Voss kalles vossinger og snakker vossemål.

Flyttinger[rediger | rediger kilde]

Hordaland har den største innenlandske innvandringen fra Rogaland og Rogaland har igjen den største innenlandske innvandringen fra Hordaland. Av dem som flytter fra Sogn og Fjordane er det flest som flytter til Hordaland, og av dem som flytter til Sogn og Fjordane kommer det flest fra Hordaland.

Tabell: Antall innflyttere til Hordaland fra andre fylker i Norge i 2013.[6]

Rogaland våpen.svg Rogaland 1 906
Oslo komm.svg Oslo 1 195
Sogn og Fjordane våpen.svg Sogn og Fjordane 1 081
Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal 675
Akershus våpen.svg Akershus 638
Sør-Trøndelag våpen.svg Sør-Trøndelag 513
Andre fylker 2 875

Tabell: Antall utflyttere fra Hordaland til andre fylker i Norge i 2013:

Rogaland våpen.svg Rogaland 1 923
Oslo komm.svg Oslo 1 577
Sogn og Fjordane våpen.svg Sogn og Fjordane 718
Akershus våpen.svg Akershus 572
Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal 518
Sør-Trøndelag våpen.svg Sør-Trøndelag 464
Andre fylker 2 754

Det var også 7 483 flyttinger til Hordaland fra utlandet og 3 169 flyttinger fra Hordaland til utlandet i 2013.

Innvandring[rediger | rediger kilde]

1. januar 2015 hadde Hordaland 67 423 innbyggere som er innvandrere eller norskfødte av to innvandrerforeldre, det utgjør 13,2 % av folkemengden i fylket. Av disse bor 66,3 % i Bergen kommune. 58 % har bakgrunn fra Europa, Nord-Amerika eller Oseania, 42 % fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Tabellen viser de største gruppenes landbakgrunn (land som er representert med over 1000 personer):[7]

Polen Polen 10 138
Litauen Litauen 4 232
Tyskland Tyskland 2 416
Romania Romania 1 888
Somalia Somalia 1 833
Thailand Thailand 1 778
Sverige Sverige 1 726
Irak Irak 1 663
Storbritannia Storbritannia 1 659
Filippinene Filippinene 1 620
Latvia Latvia 1 573
Eritrea Eritrea 1 312
Danmark Danmark 1 288
Chile Chile 1 136
Russland Russland 1 125
Vietnam Vietnam 1 006
Andre land 31 030
Sum 67 423

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Halvparten av Hordalands innbyggere bor i tettstedet Bergen, som er Norges nest største by og en av landets eldste (grunnlagt i 1070). Byen var lenge størst i Norge og i Norden.

Største tettsteder i Hordaland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2014 (kommune i parentes):[8]

Bergen, Leirvik (Stord) og Odda har bystatus. For en komplett oversikt over samtlige 103 tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Hordaland.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Kommuner og distrikter i Hordaland

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Hordaland er inndelt i 33 kommuner:

Nummer[9] Kart Navn Adm.senter Folketall[10] Areal[11] Målform[12] Distrikt
1201
Bergen kommune
Bergen komm.svg Bergen Bergen 3&505&275112&275 112 3&502&464.71&464,71 Nøytral Midthordland
1211
Etne kommune
Etne komm.svg Etne Etnesjøen 3&503&4103&4 103 3&502&735.27&735,27 Nynorsk Sunnhordland
1216
Sveio kommune
Sveio komm.svg Sveio Sveio 3&503&5509&5 509 3&502&246.14&246,14 Nynorsk Sunnhordland
1219
Bømlo kommune
Bømlo komm.svg Bømlo Svortland 3&504&11761&11 761 3&502&246.57&246,57 Nynorsk Sunnhordland
1221
Stord kommune
Stord komm.svg Stord Leirvik 3&504&18685&18 685 3&502&143.69&143,69 Nynorsk Sunnhordland
1222
Fitjar kommune
Fitjar komm.svg Fitjar Fitjar 3&503&3093&3 093 3&502&142.44&142,44 Nynorsk Sunnhordland
1223
Tysnes kommune
Tysnes komm.svg Tysnes Uggdal 3&503&2782&2 782 3&502&255.12&255,12 Nynorsk Sunnhordland
1224
Kvinnherad kommune
Kvinnherad komm.svg Kvinnherad Rosendal 3&504&13234&13 234 3&503&1090.72&1 090,72 Nynorsk Sunnhordland
1227
Jondal kommune
Jondal komm.svg Jondal Jondal 3&503&1100&1 100 3&502&247.07&247,07 Nynorsk Hardanger
1228
Odda kommune
Odda komm.svg Odda Odda 3&503&6952&6 952 3&503&1615.89&1 615,89 Nøytral Hardanger
1231
Ullensvang kommune
Ullensvang komm.svg Ullensvang Kinsarvik 3&503&3411&3 411 3&503&1398.52&1 398,52 Nynorsk Hardanger
1232
Eidfjord kommune
Eidfjord komm.svg Eidfjord Eidfjord 3&502&950&950 3&503&1491.47&1 491,47 Nynorsk Hardanger
1233
Ulvik kommune
Ulvik komm.svg Ulvik Ulvik 3&503&1107&1 107 3&502&720.83&720,83 Nynorsk Hardanger
1234
Granvin kommune
Granvin komm.svg Granvin Granvin 3&502&921&921 3&502&212.46&212,46 Nynorsk Hardanger
1235
Voss kommune
Voss komm.svg Voss Vossevangen 3&504&14347&14 347 3&503&1805.81&1 805,81 Nynorsk Voss
1238
Kvam kommune
Kvam komm.svg Kvam Norheimsund 3&503&8539&8 539 3&502&616.47&616,47 Nynorsk Hardanger
1241
Fusa kommune
Fusa komm.svg Fusa Eikelandsosen 3&503&3838&3 838 3&502&377.83&377,83 Nynorsk Midthordland
1242
Samnanger kommune
Samnanger komm.svg Samnanger Tysse 3&503&2443&2 443 3&502&269.07&269,07 Nynorsk Midthordland
1243
Os kommune
Os Hordaland komm.svg Os Osøyro 3&504&19097&19 097 3&502&139.56&139,56 Nynorsk Midthordland
1244
Austevoll kommune
Austevoll komm.svg Austevoll Storebø 3&503&5012&5 012 3&502&117.19&117,19 Nynorsk Midthordland
1245
Sund kommune
Sund komm.svg Sund Skogsvåg 3&503&6752&6 752 3&501&99.54&99,54 Nynorsk Midthordland
1246
Fjell kommune
Fjell komm.svg Fjell Straume 3&504&24427&24 427 3&502&148.12&148,12 Nynorsk Midthordland
1247
Askøy kommune
Askøy komm.svg Askøy Kleppestø 3&504&27858&27 858 3&502&101.1&101,10 Nøytral Midthordland
1251
Vaksdal kommune
Vaksdal komm.svg Vaksdal Dale 3&503&4096&4 096 3&502&715.34&715,34 Nynorsk Nordhordland
1252
Modalen kommune
Modalen komm.svg Modalen Mo 3&502&378&378 3&502&411.99&411,99 Nynorsk Nordhordland
1253
Osterøy kommune
Osterøy komm.svg Osterøy Lonevåg 3&503&7842&7 842 3&502&255.12&255,12 Nynorsk Nordhordland
1256
Meland kommune
Meland komm.svg Meland Frekhaug 3&503&7736&7 736 3&501&92.58&92,58 Nynorsk Nordhordland
1259
Øygarden kommune
Øygarden komm.svg Øygarden Tjeldstø 3&503&4733&4 733 3&501&66.75&66,75 Nynorsk Midthordland
1260
Radøy kommune
Radøy komm.svg Radøy Manger 3&503&5014&5 014 3&502&111.45&111,45 Nynorsk Nordhordland
1263
Lindås kommune
Lindås komm.svg Lindås Knarvik 3&504&15402&15 402 3&502&474.97&474,97 Nynorsk Nordhordland
1264
Austrheim kommune
Austrheim komm.svg Austrheim Årås 3&503&2856&2 856 3&501&57.56&57,56 Nynorsk Nordhordland
1265
Fedje kommune
Fedje komm.svg Fedje Fedje 3&502&563&563 3&500&9.27&9,27 Nynorsk Nordhordland
1266
Masfjorden kommune
Masfjorden komm.svg Masfjorden Masfjordnes 3&503&1704&1 704 3&502&556.07&556,07 Nynorsk Nordhordland
12
Hordaland
Hordaland våpen.svg Hordaland Bergen 3&505&511357&511 357 15 436,65 Nynorsk Vestlandet

Kart[rediger | rediger kilde]

Hordaland county map.jpg

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Tidligere fogderier:

  • Nordhordland fogderi: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden.
  • Søndhordland fogderi: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes, samt Ølen (nå del av Vindafjord i Rogaland).
  • Hardanger og Voss fogderi: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik, Voss.

Regionråd:

Prostier, alle under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke:

  • Arna og Åsane prosti: Arna og Åsane bydeler i Bergen kommune, og Osterøy kommune.
  • Bergen domprosti: Bergenhus, Laksevåg og Årstad bydeler i Bergen kommune.
  • Fana prosti: Fana, Fyllingsdalen og Ytrebygda bydeler i Bergen kommune, og Austevoll og Os kommuner.
  • Hardanger og Voss prosti: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Voss kommuner.
  • Nordhordland prosti: Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen og Radøy kommuner, samt Gulen og Solund i Sogn og Fjordane.
  • Vesthordland prosti: Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner.
  • Sunnhordland prosti: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes kommuner.

Tingretter, alle under Gulating lagdømme:

Politidistrikter:

  • Hordaland politidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden.
  • Haugaland og Sunnhordland politidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio.

Helsedistrikter, alle under Helseregion Vest:

  • Helse Bergen: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Granvin, Fedje, Fjell, Fusa, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden.
  • Helse Fonna: Bømlo, Etne, Eidfjord, Fitjar, Jondal, Kvinnherad, Odda, Stord, Sveio, Tysnes, Ullensvang.

Veidistrikter, alle under Veiregion Vest:

  • Bergen veidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Masfjorden, Meland, Os, Osterøy, Radøy, Sund, Øygarden.
  • Hardanger og Voss veidistrikt: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Modalen, Odda, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss.
  • Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Hordaland har et allsidig næringsliv[13] med et mangfold av bransjer og virksomheter. Med ca. 29 000 personer sysselsatte i industrien (2006)[14] er Hordaland det nest største industrifylket i landet. Bare nabofylket Rogaland kan vise til litt flere ansatte i denne basisnæringen.

De fleste industrivirksomhetene er små eller mellomstore, ofte med lange tradisjoner på eksportmarkedet. Produktene spenner over et stort spekter: fra strikkevarer til fjernstyrte undervannsbåter, fra sardiner til avanserte motorer, fra røkelaks til de største oljeplattformene i verden. Blant industrivirksomhetene er det ledende selskaper innenfor elektronikk og satellittkommunikasjon.

Hordaland har tilgang på store energiresurser, som er utgangspunkt for mange viktige virksomheter i fylket. Hordaland har en stor kraftkrevende industri som produserer ferrolegeringer, aluminium, kalsiumkarbid, sink og ilmenitt.

Viktige industriområder er Bergen, Stord, Odda, Husnes, Ålvik, Øygarden og Mongstad.

Flere større oljeselskaper har kontorer i Bergen, og mange store olje- og gassfelt er administrert herfra. I Sunnhordland, med Stord som tyngdepunkt, er det en rekke virksomheter som bygger og utruster olje- og gassinstallasjoner både til havs og på land. Hordaland Olje og Gass (HOG) er den øverste interesseorganisasjonen for petroleumsvirksomheten i Hordaland.

Skipsverft i Hordaland bygger båter til fiske- og handelsflåte, olje- og gassrelatert virksomhet og transport- og passasjermarkedet. Hordaland har tyngdepunktet i den nasjonale marine aktiviteten innen forskning og næringsutvikling. Noen av hovedaktørene i internasjonal shipping opererer fra Bergen.

Bergen havn har Europas tredje største tonnasje med over 100 millioner tonn per år, og står for over 50 % av cargotransportene i Norge, og er forøvrig en av Europas største anløpshavner for cruiseskip.

Store mengder frukt med høy kvalitet blir høstet fra ca. 500 000 trær hvert år. Hordaland er det viktigste fruktfylket i Norge, og produserer 1/3 av eplene og pærene, og 70 % av kirsebær/ moreller og plommer. Landbruket i Hordaland er kjennetegnet av mange små bruk, og har de i gjennomsnitt minste landbrukseiendommene i Norge. Det er mye husdyrhold i fylket, spesielt storfe og sau. Hordaland er det 4. største fylket innenfor sauehold.[15]

Fiske og oppdrett er viktige næringsveier i Hordaland. Hordaland er det ledende fylket innenfor oppdrettsnæringen. Hordaland har en stor og effektiv havfiskeflåte, der mange av båtene hører hjemme i Austevoll. Hordalandsbåtene leverer det meste av fisken utenfor fylket.

Turisme er en annen viktig næring, særlig i Bergen, Voss og i Hardangerområdet. Hordaland er det nest mest populære reisemålet i landet i sommerhalvåret. Vakre fjellandskaper og et velutviklet nettverk av skiløyper og heiser har gjort Voss til et av de mest kjente vintersportstedene i Norge.

Sykehus[rediger | rediger kilde]

Haukeland universitetssykehus i Bergen er regionsykehus for Vestlandet og lokalsykehus for Bergensregionen. I Bergen ligger også Sandviken sykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Hospitalet Betanien. Det er lokalsykehus i Odda, Stord og Voss kommuner. I tillegg er det sykehus i Kvinnherad (Valen sjukehus) og Os (Kysthospitalet i Hagevik).

Grunnskoleutdanning[rediger | rediger kilde]

I Hordaland er det totalt 301 grunnskoler med til sammen 62 367 elever og 6 623 lærere fordelt på 5 030 årsverk i skoleåret 2014-2015. Det er 282 offentlige grunnskoler og 19 private grunnskoler, og andelen elever som går på privat grunnskole er 3,9 %.[16][17]

Hordaland har hatt et flertall av bokmålselever siden 1993, og andelen elever i grunnskolen med bokmål som hovedmål har økt fra 51,0 % i 1993 til 61,7 % i 2014. Det er bokmålselever på grunnskolene i 31 av fylkets 33 kommuner, og bokmålsflertall i Bergen (97,9 %), Askøy (97,7 %) og Fjell (64,3 %).

72,6 % av ungdomsskoleelevene i fylket har undervisning i et fremmedspråk i tillegg til engelsk. 36,8 % har spansk, 21,6 % tysk, 13,2 % fransk og 1,0 % et annet fremmedspråk enn disse tre. Spansk og tysk tilbys i 29 kommuner, fransk i 15 kommuner. I Bergen er andelen med fremmedspråk utenom engelsk 80,5 %, i resten av fylket 66,6 %. I Bergen har 39,0 % spansk, 20,4 % tysk, 19,2 % fransk og 2,0 % et annet fremmedspråk. I Hordaland utenom Bergen har 35,2 % spansk, 22,6 % tysk, 8,6 % fransk og 0,3 % et annet fremmedspråk.

25,2 % av grunnskoleelevene i fylket får skoleskyss til skolen. I Bergen er andelen 12,3 %, i resten av fylket samlet 37,0 %.

Videregående utdanning[rediger | rediger kilde]

Det videregående opplæringstilbudet i Hordaland er inndelt i seks skoleregioner der den fylkeskommunale tilbudsstrukturen ses i en geografisk sammenheng, for at hver region skal tilby flest mulig utdanningsprogrammer og at færrest mulig elever skal måtte flytte på hybel. Innenfor hver skoleregion er tilbudsstrukturen på den enkelte skole tilpasset det lokale elevgrunnlaget og behovene i det lokale arbeidsmarkedet. Inntakssystemet er fritt skolevalg basert på karakterer, som betyr at elevene står fritt til å søke på den skolen de vil i hele fylket. I Hordaland er det totalt 45 fylkeskommunale og 12 private videregående skoler å velge mellom.

Tabelloversikt[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser de 55 videregående skolene i fylket, elevfordelingen på programområder, kjønnsbalansen, andel elever med voksenstatus og elevtall totalt i skoleåret 2014/2015.[18]

Skoler i region Bergen nord ST ID MD BA DH EL HO MK NA RM SS TIP SPU FAG Jenter Voksne Sum
Arna vidaregåande skule 29 37 45 38 % 111
Austrheim vidaregåande skule 101[19] 23 42 32 4 63[20] 45 % 265
Garnes vidaregåande skule 170[21] 52 52 % 222
Knarvik vidaregåande skule 440[22] 86[23] 46 92[24] 139[25] 72 175[26] 50 % 6 % 1 050
Lønborg videregående skole 44[27] 269 81 % 55 % 313
Osterøy vidaregåande skule 71 19 28 26 49 52 % 193
Tertnes videregående skole 384[28] 64 48 % 448
U. Pihl videregående skole 222 74 43 % 296
Åsane videregående skole 84[29] 104[30] 7 33[31] 126 21 30 81[32] 12[33] 42 % 20 % 498
Skoler i region Bergen vest ST ID MD BA DH EL HO MK NA RM SS TIP SPU FAG Jenter Voksne Sum
Askøy videregående skole 284[34] 60 69[35] 65 56 41 % 534
Fyllingsdalen videregående skole 286[36] 115 80[37] 7 64 % 488
Hop videregående skole 12 26 12 25 48 % 75
Laksevåg videregående skole 323[38] 129 6 44[39] 6 118 5 3 141 30 % 775
Olsvikåsen videregående skole 300[40] 14 147 13 15[41] 67 % 489
Sotra vidaregåande skule 348[42] 70 49 20 80 144 41 47 90 47 % 8 % 897
Skoler i region Bergen sentrum ST ID MD BA DH EL HO MK NA RM SS TIP SPU FAG Jenter Voksne Sum
Akademiet Bergen 338[43] 101 58 55 % 497
Amalie Skram videregående skole 853[44] 15 154 61 % 1 022
Bergen katedralskole 1 013[45] 30[46] 60 % 42 % 1 043
Bergen maritime fagskole 113 168 349 8 % 55 % 630
Bergen private gymnas 334 90 44 67 % 468
Bergen tekniske fagskole 8 802 8 % 99 % 810
Danielsen intensivgymnas 312 56 % 312
Danielsen videregående skole 482[47] 62 63 % 544
Sonans privatgymnas 177[48] 61 % 177
St. Paul gymnas 178 55 % 178
Årstad videregående skole 58[49] 52 132 124 210 54 97 29 231 45[50] 51 % 13 % 1 032
Skoler i region Bergen sør ST ID MD BA DH EL HO MK NA RM SS TIP SPU FAG Jenter Voksne Sum
Fana gymnas 364 32[51] 41 % 396
Fusa vidaregåande skule 77[52] 65[53] 33[54] 27 61[55] 75 62 % 35 % 338
Kongshaug musikkgymnas 91 65 % 91
Krokeide videregående skole 88[56] 65[57] 21 % 153
Langhaugen videregående skole 434 166 62 % 600
Nordahl Grieg videregående skole 579[58] 78 108 67 58 % 835
Os gymnas 269 54 % 269
Os vidaregåande skule 55[59] 96 45 72 91 86 32 % 445
Rudolf Steinerskolen i Bergen 56 59 % 56
Sandsli videregående skole 441 87 50 % 528
Slåtthaug videregående skole 81[60] 67 29 101 58 117 29 % 453
Stend videregående skole 32[61] 172 262 54 % 6 % 466
Skoler i region Sunnhordland ST ID MD BA DH EL HO MK NA RM SS TIP SPU FAG Jenter Voksne Sum
Austevoll vidaregåande skule 21[62] 11 44 46 29 % 122
Bømlo vidaregåande skule 196[63] 50 65 63 % 311
Etne vidaregåande skule 18[64] 21 6 11 25 46 % 81
Fitjar vidaregåande skule 58[65] 24 175 34 85 % 291
Kvinnherad vidaregåande skule 225[66] 25 21 72 26 50 52 % 419
Rubbestadnes vidaregåande skule 75 90 11 % 165
Stord vidaregåande skule 386[67] 98 64 74 108 53 77 11[68] 43 % 7 % 887
Skoler i region Hardanger og Voss ST ID MD BA DH EL HO MK NA RM SS TIP SPU FAG Jenter Voksne Sum
Framnes kristne vidaregåande skule 175 90 62 % 265
Hjeltnes videregående skole 10 52 53 % 50 % 62
Norheimsund vidaregåande skule 9 27 29[69] 54 29 % 119
Odda vidaregåande skule 152 29 20 25 70 14 64 57 % 17 % 374
Rogne vidaregåande skule 93 21 79 % 21 % 114
Voss gymnas 204[70] 115[71] 39 59 % 358
Voss husflidskule 48[72] 40 72 % 88
Voss jordbruksskule 7 138 60 % 145
Voss vidaregåande skule 69[73] 60 24 39 43 44 36 % 18 % 279
Øystese gymnas 188[74] 61 % 188
Sum 10 930 669 565 890 349 1 154 2 150 596 529 350 840 1 845 145 1 226 49,5 % 10 % 22 238

Merk: Tallene for studiespesialisering inkluderer også international baccalaureate, studiespesialisering med formgivningsfag og påbygning til generell studiekompetanse.

Skolebruksplanen[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget har vedtatt en skolebruksplan som innebærer en del endringer i skolestrukturen i fylket i årene fremover. Forutenom justeringer i fagtilbudet ved den enkelte skole, innebærer planen også at enkelte skoler vil bli slått sammen og samlokalisert.[75]

Fra høsten 2014 erstattes Bergen handelsgymnasium, Bjørgvin videregående skole og Tanks videregående skole av nye Amalie Skram videregående skole i Bergen sentrum. I den forbindelse er det også igangsatt ombygging på Årstad videregående skole for å kunne ta imot elevene på helse- og oppvekstfag fra Bjørgvin, og fagtilbudet bygg- og anleggsteknikk er nedlagt ved skolen. Det er også iverksatt byggeprosjekter på Voss for å samle de fem videregående skolene i kommunen på to skoler - nåværende Voss gymnas og Voss jordbruksskule. På sikt er det vedtatt sammenslåing og samlokalisering av henholdsvis Arna og Garnes; Norheimsund og Øystese; Bømlo og Rubbestadnes; og Os gymnas og Os videregående skole. I tillegg er det vedtatt at Lønborg, U. Pihl og Åsane skal slås sammen og samlokaliseres på nåværende U. Pihl som vil bli kraftig utvidet. Studiespesialiseringen fra U. Pihl overføres til Tertnes, som blir en rent studiespesialiserende skole - design og håndverk flyttes til Knarvik, service og samferdsel til U. Pihl.

Se også[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestingsvalget 2011[rediger | rediger kilde]

Tabellen angir valgresultatet i fylkestingsvalget i ulike bydeler og områder i fylket. Kolonnen "andel" angir områdets del av fylkets avgitte stemmer totalt. Merk: Midthordland = Austevoll, Fusa, Os, Samnanger. Vesthordland = Askøy, Fjell, Sund, Øygarden.

Område Ap Frp Høyre KrF Sp SV Venstre Rødt MDG Andre Andel Flertall
Arna 35,1 13,7 27,1 9,0 2,4 3,5 4,5 1,5 1,2 2,0 2,6 H+V+KrF+FrP
Åsane 31,9 13,2 33,1 6,9 1,9 3,6 4,9 1,7 1,2 1,6 8,3 H+V+KrF+FrP
Bergenhus 27,7 7,2 29,4 4,3 1,6 8,1 10,6 4,3 3,9 3,0 8,4 H+V+KrF+FrP
Årstad 31,1 8,2 25,5 7,3 1,8 7,2 9,6 3,1 3,0 3,3 7,2 H+V+KrF+FrP
Fyllingsdalen 31,9 12,3 34,2 6,1 1,1 3,9 5,9 1,5 1,2 1,9 6,2 H+V+KrF+FrP
Laksevåg 33,0 14,7 32,3 4,9 1,4 3,5 4,8 1,8 1,3 2,3 7,4 H+V+KrF+FrP
Ytrebygda 25,9 12,3 42,0 6,2 1,6 2,8 5,6 1,0 1,1 1,5 5,3 H+V+KrF+FrP
Fana 26,0 10,6 39,4 6,1 2,1 3,6 6,8 1,5 1,8 2,0 7,8 H+V+KrF+FrP
Nordhordland 26,1 15,5 22,3 14,2 10,7 2,5 4,6 1,1 1,5 1,6 8,9 H+V+KrF+FrP
Vesthordland 26,6 18,3 32,1 9,4 2,0 3,0 4,2 1,0 1,0 2,4 11,6 H+V+KrF+FrP
Midthordland 22,3 32,0 20,9 7,7 6,6 2,1 4,7 0,8 1,5 1,3 5,8 H+V+KrF+FrP
Sunnhordland 23,8 17,1 21,4 12,6 11,7 3,1 5,4 1,2 0,8 2,8 10,9 H+V+KrF+FrP
Hardanger 24,6 9,3 16,6 8,6 18,9 3,4 10,7 4,4 1,3 2,2 4,7 Ap+SV+Sp+R
Voss 28,6 9,1 20,3 5,8 15,7 5,1 10,2 2,6 1,2 1,5 2,8 Ap+SV+Sp+R
Hordaland 27,8 14,0 28,8 8,1 5,1 4,0 6,5 1,9 1,6 2,2 100 H+V+KrF+FrP
Norge 33,2 11,8 27,6 5,8 6,3 4,3 5,7 1,7 1,3 2,4 - H+V+KrF+FrP

Kilde: Regjeringen: Fylkestingsvalget 2011 Hordaland

Fylkestinget 2011-2015[rediger | rediger kilde]

Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen

Tom-Christer Nilsen (H) fra Askøy er fylkesordfører og Mona Haugland Hellesnes (V) fra Ulvik er fylkesvaraordfører. De er valgt med støtte fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Fylkestinget består av 57 folkevalgte representanter som i perioden 2011-2015 fordeler seg slik på partiene:[76]

Parti: Representanter:
Høyre 17
Arbeiderpartiet 16
Fremskrittspartiet 8
Kristelig Folkeparti 5
Venstre 4
Senterpartiet 3
Sosialistisk Venstreparti 2
Rødt 0 (1)*
Miljøpartiet De Grønne 2 (1)*

Merknad*: Rødts representant i fylkestinget meldte overgang til Miljøpartiet De Grønne i desember 2013.[77]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Tabellen angir valgresultatet i stortingsvalget i ulike deler av fylket. Alle tall angir prosentandeler. Kolonnen "andel" angir områdets del av fylkets avgitte stemmer totalt. Merk: Midthordland = Austevoll, Fusa, Os, Samnanger. Vesthordland = Askøy, Fjell, Sund, Øygarden.

Område Høyre Ap Frp KrF V SV Sp MDG Rødt DKR Andre Andel Flertall
Nordhordland 27,4 23,5 16,7 12,7 3,9 3,0 8,4 2,5 0,5 1,2 0,7 8,9 Borgerlig
Vesthordland 34,8 23,7 19,9 8,3 4,1 2,9 1,8 2,0 0,6 1,1 1,0 12,0 Borgerlig
Midthordland 32,1 20,4 21,0 8,3 4,7 2,7 6,0 2,6 0,5 0,9 0,6 5,7 Borgerlig
Sunnhordland 25,8 24,1 17,8 13,2 3,9 3,0 7,1 1,8 0,5 1,9 1,0 11,6 Borgerlig
Hardanger 21,9 27,3 13,3 7,3 6,7 3,6 14,3 2,5 1,1 0,9 1,2 4,8 Borgerlig
Voss 20,7 28,5 10,4 6,2 7,2 5,2 16,8 2,7 1,1 0,6 0,5 2,9 Rødgrønt
Hordaland uten Bergen 28,6 24,0 17,5 10,2 4,5 3,2 7,2 2,2 0,6 1,2 0,8 45,9 Borgerlig
Bergen 33,6 25,6 13,2 5,7 6,9 6,4 2,0 4,0 1,2 0,5 0,9 54,1 Borgerlig
Hordaland med Bergen 31,3 24,9 15,1 7,7 5,8 4,9 4,4 3,2 0,9 0,8 0,9 100 Borgerlig
Norge 26,8 30,8 16,3 5,6 5,2 4,1 5,5 2,8 1,1 0,6 1,1 - Borgerlig

Kilde: valgresultat.no: Resultater for Hordaland

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Statsminister Erna Solberg (H).
Partileder Knut Arild Hareide (KrF).
Partileder Audun Lysbakken (SV).
Stortingspresident C.J. Hambro (H).
Statsminister Christian Michelsen.

Hordaland fylke har 16 stortingsrepresentanter i perioden 2013-2017:

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
49 Erna Solberg 1961 Bergen H 7. Statsminister Partileder
50 Per Rune Henriksen 1960 Bergen Ap 3. Energi- og miljøkomitéen
51 Gjermund Hagesæter 1960 Bergen Frp 4. Finanskomitéen
52 Øyvind Halleraker 1951 Bømlo H 4. Utenriks- og forsvarskomitéen Hordalandsbenkens leder
53 Jette F. Christensen 1983 Bergen Ap 1. Kontroll- og konstitusjonskomitéen
54 Peter Christian Frølich 1987 Bergen H 1. Justiskomitéen
55 Knut Arild Hareide 1972 Oslo KrF 2. Utenriks- og forsvarskomitéen Partileder
56 Helge André Njåstad 1980 Austevoll Frp 1. Kommunal- og forvaltningskomitéen
57 Magne Rommetveit 1956 Stord Ap 2. Transport- og kommunikasjonskomitéen
58 Torill Eidsheim 1970 Lindås H 1. Transport- og kommunikasjonskomitéen
59 Terje Breivik 1965 Ulvik V 1. Finanskomitéen
60 Ruth Grung 1959 Bergen Ap 1. Helse- og omsorgskomitéen
61 Audun Lysbakken 1977 Oslo SV 3. Helse- og omsorgskomitéen Partileder
62 Sigurd Hille 1950 Bergen H 1. Finanskomitéen
63 Kjersti Toppe 1967 Bergen Sp 2. Helse- og omsorgskomitéen
64 Ove Trellevik 1965 Sund H 1. Næringskomitéen
Erik Skutle 1990 Bergen H 1. Kontroll- og konstitusjonskomitéen Vararepresentant for Solberg

Historisk representasjon på Stortinget fra Hordaland etter fylkessammenslåingen med Bergen i 1972:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013
Sosialistisk Venstreparti 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1
Arbeiderpartiet 3&500&5&5 3&500&6&6 3&500&4&4 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&3&3 3&500&4&4 3&500&5&5 3&500&4&4
Senterpartiet 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&3&3 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1
Venstre 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1
Kristelig Folkeparti 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1
Høyre 3&500&3&3 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&4&4 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&4&4 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&6&6
Fremskrittspartiet 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&3&3 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&4&4 3&500&2&2
Andre partier 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0
Hordaland 3&501&15&15 3&501&15&15 3&501&15&15 3&501&15&15 3&501&16&16 3&501&15&15 3&501&16&16 3&501&17&17 3&501&15&15 3&501&15&15 3&501&16&16

Mandatet i kategorien "Andre partier" tilfalt Det Nye Folkepartiet i 1973.

Se også:

Annet[rediger | rediger kilde]

Tidligere stortingspresidenter fra Hordaland:

Tidligere statsministre fra Hordaland:

Politiske partier stiftet i Hordaland:


Vennskapsfylker[rediger | rediger kilde]

Hordaland har offisielt følgende internasjonale vennskapsfylker:[78]

Fylket har også uformalisert samarbeid med Edinburgh i Skottland og Thüringen i Tyskland.

Hordaland fylkeskommune samarbeider også med Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal gjennom Vestlandsrådet.[79]

Bilder fra Hordaland[rediger | rediger kilde]

Lydopptak av dialekter i Hordaland[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brekke, Nils Georg (red): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ gulatinget.no
  2. ^ regjeringen.no: fylkesmannboka
  3. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengd 1. januar 2015. Heile landet, fylke og kommunar.
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
  5. ^ Statistisk sentralbyrå: Befolkningsfremskrivning for kommunene 2014-2040. Folkemengde per 1. januar 2040, hovedalternativet (middels nasjonal vekst). Registrert 2014
  6. ^ Statistisk sentralbyrå: Tabell: 09498: Flyttinger innenfor og mellom fylkene og mellom fylkene og utlandet (F). 2013.
  7. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Hordaland 2015.
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2014.
  9. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Besøkt 16. januar 2008. 
  10. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2015). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  11. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014». Besøkt 8. april 2014.  Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  12. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  13. ^ hordaland.no
  14. ^ hordaland.no
  15. ^ http://www.ssb.no/emner/10/04/10/stjord/
  16. ^ Grunnskolens informasjonssystem
  17. ^ Utdanningsdirektoratet: Skoleporten.
  18. ^ Statistisk sentralbyrå: Kostra. Videregående opplæring - skoler. Tall for skoleåret 2014-2015.
  19. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse
  20. ^ Inkludert teknikk og industriell produksjon, yrkes- og studiekompetanse, 4-årig (TAF)
  21. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse
  22. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse, studiespesialisering med formgivningsfag og studiespesialisering med opplæring i utlandet (Wales) på Vg2
  23. ^ Inkludert bygg- og anleggsteknikk, yrkes- og studiekompetanse, 4-årig (TAF)
  24. ^ Inkludert elektrofag, yrkes- og studiekompetanse, 4-årig (TAF)
  25. ^ Inkludert helse- og oppvekstfag, yrkes- og studiekompetanse, 4-årig
  26. ^ Inkludert teknikk og industriell produksjon, yrkes- og studiekompetanse, 4-årig (TAF)
  27. ^ Kun påbygging til generell studiekompetanse
  28. ^ Inkludert studiespesialisering med toppidrett og studiespesialisering med formgivningsfag
  29. ^ Kun påbygging til generell studiekompetanse
  30. ^ Inkludert bygg- og anleggsteknikk med toppidrett
  31. ^ Inkludert elektrofag med toppidrett
  32. ^ Inkludert teknikk og industriell produksjon med toppidrett
  33. ^ Innføringsår for minoritetsspråklige
  34. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse og studiespesialisering med opplæring i utlandet (Tyskland) på Vg2
  35. ^ Inkludert elektrofag med opplæring i utlandet (Tyskland) på Vg2
  36. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse
  37. ^ Inkludert helse- og oppvekstfag for minoritetsspråklige
  38. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse
  39. ^ Inkludert 3-årig elektrofag med studiekompetanse
  40. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse og studiespesialisering med formgivningsfag
  41. ^ Innføringsår for minoritetsspråklige
  42. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse, studiespesialisering med formgivningsfag og studiespesialisering med teknologifag
  43. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse og studiespesialisering med toppidrett
  44. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse
  45. ^ Inkludert international baccalaureate, studiespesialisering for minoritetssrpåklige og voksenopplæring
  46. ^ Innføringsår for minoritetsspråklige
  47. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse
  48. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse
  49. ^ Kun påbygging til generell studiekompetanse
  50. ^ Innføringsår for minoritetsspråklige
  51. ^ Innføringsår for minoritetsspråklige
  52. ^ Studiespesialisering med formgivningsfag
  53. ^ Inkludert helse- og oppvekstfag, yrkes- og studiekompetanse, 4-årig
  54. ^ Inkludert naturbruk med marine fag, yrkes- og studiekompetanse, 4-årig (TAF)
  55. ^ Inkludert teknikk og industriell produksjon, yrkes- og studiekompetanse, 4-årig (TAF)
  56. ^ 1.Yrkesrettet fagutdanning for personer med fysiske eller psykiske funksjonsutfordringer, eller lærevansker
  57. ^ 1.Yrkesrettet fagutdanning for personer med fysiske eller psykiske funksjonsutfordringer, eller lærevansker
  58. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse
  59. ^ Kun påbygging til generell studiekompetanse
  60. ^ Kun påbygging til generell studiekompetanse
  61. ^ Kun påbygging til generell studiekompetanse
  62. ^ Kun studiespesialisering Vg1
  63. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse
  64. ^ Kun påbygging til generell studiekompetanse
  65. ^ Kun påbygging til generell studiekompetanse
  66. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse
  67. ^ Inkludert påbygging til generell studiekompetanse
  68. ^ Innføringsår for minoritetsspråklige
  69. ^ Inkludert helse- og oppvekstfag, yrkes- og studiekompetanse, 4-årig
  70. ^ Inkludert studiespesialisering med opplæring i utlandet (Frankrike) på Vg2
  71. ^ Inkludert idrettsfag med toppidrett
  72. ^ Studiespesialisering med formgivningsfag
  73. ^ Kun påbygging til generell studiekompetanse
  74. ^ Inkludert studiespesialisering med opplæring i utlandet (USA) på Vg2
  75. ^ Politiske vedtak i Hordaland fylkesting: Skolebruksplanen.
  76. ^ regjeringen.no: valg 2011
  77. ^ Miljøpartiet De Grønne, Hordaland: Overgang fra Rødt til Miljøpartiet De Grønne
  78. ^ hordaland.no: samarbeidsregioner
  79. ^ vestlandsraadet.no

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]