Hordaland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°N 5°Ø

Hordaland
Våpen Kart
Basisdata
Adm.senter Bergen
Areal 3&504&15436.68&15 436,68 km²
Befolkning 3&505&516497&516 497[a]
Internettside Internettside
Fylkesordfører Anne Gine Hestetun (Ap) (2015)
Fylkesmann Lars Sponheim
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Befolkningsutvikling Hordaland fylke.svg

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2016)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Hordaland er et fylkeVestlandet i Norge, som grenser til Rogaland i sør, Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst og Nordsjøen i vest. Hordaland er landets tredje største fylke i folketall og landets niende største i areal. 71 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Hordaland er, ved siden av Oslo, det eneste fylket i landet hvor alle de 33 kommunene grenser til havet.

Historisk var fylket inndelt i fjerdingene Nordhordland, Sunnhordland, Hardanger og Vossavelde. Disse består fortsatt som inndelinger i dag, med unntak av at regionen Midthordland har kommet til (tidligere deler av Nordhordland og Sunnhordland). Storbyregionen Bergen og omland omfatter både Midthordland og Nordhordland.

Bergen er administrasjonsbyen i fylket, og 54 % av hordalendingene bor i Bergen kommune. Bergen var et eget amt og fylke fra 1831 til 1972 (se Bergen amt), og har i dag status som fylkessenter i Hordaland.

De andre byene er Odda i Hardanger og Stord i Sunnhordland. Vossevangen på Voss og Knarvik i Nordhordland er andre viktige regionsentre. I området rundt Bergen for øvrig er Arna, Askøy, Osøyro og Straume de største tettstedene, av disse ligger Arna i Bergen kommune. Husnes i Sunnhordland og Norheimsund i Hardanger har også regionsenterstatus.

Nærøydalen sett fra Stalheim
Hordaland fylkeskommunes administrasjonssenter i Bergen

Hordalands natur er variert og storslått, med mange små og store øyer og innsjøer, breer, fjorder, fosser, fjell og vidder, og et rikt kulturlandskap med øysamfunn og fiskevær, frodige jordbruksbygder, industristeder og en rekke kulturuminner.

Av kjente steder i fylket utenom Bergen kan nevnes naturlandskapene Hardangerfjorden og Hardangervidda, isbreene Hardangerjøkulen og Folgefonna, fossefallene Langfossen, Låtefossen, Steinsdalsfossen og Vøringsfossen, vestlandske klyngetun som Agatunet og Havretunet, kulturminner som Baroniet Rosendal, Halsnøy kloster, Lysøen, Lyse kloster og Røldal stavkirke, fruktbygder som Lofthus og Ulvik, fiskevær som Espevær og Fedje, vintersportstedene Kvamskogen, Røldal og Voss, industristedene Ålvik, Odda, Tyssedal, Husnes, Stord, Kollsnes, Ågotnes, Hanøytangen, Mongstad, Vaksdal og Dale, de spektakulære veianleggene Stalheimskleivi, Tokagjelet og Måbødalen, og bygden Telavåg som ble utslettet av den tyske okkupasjonsmakten under krigen.

To steder i Hordaland er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Bryggen i Bergen ble innskrevet som kulturarvsted i 1979. I 2005 ble Nærøyfjorden skrevet inn som del av naturarvstedet Vestnorsk fjordlandskap, sammen med Geirangerfjorden. Nærøyfjordområdet omfatter areal i Voss kommune, med områdene knyttet til Grånosmyrane naturreservat, Stalheimskleivi med Sivlefossen og Sivlesnipa, Øvsthusdalen med fangstanlegg ved Halsavatnet og Gravhalsen, og Fyresdalen med Grindafletvatni og Grindaflethytta.

I Hordaland finner en tre nasjonalparker: Hardangervidda nasjonalpark (vernet 1981), Folgefonna nasjonalpark (2005) og Hallingskarvet nasjonalpark (2006).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sundal i Mauranger ligger vakkert til ved Hardangerfjorden.

Hordaland ligger sør-vest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen, fylket grenser også til Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst, og Rogaland i sør. Hordaland og Rogaland blir ofte kalt et Norge i miniatyr fordi de to fylkene har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.

Hardangerfjorden er fylkets lengste og dypeste fjord med henholdsvis 179 km lengde og 800 meter dyp. Nordmannslågen er Hordalands største innsjø, og dekker 11 km². Med sine 1 863 meter over havet er Hardangerjøkulen fylkets høyeste fjell. Osterøy er den største øy med sine 328 km², mens Fedje med sine 9 km² er fylkets minste kommune. Modalen har færrest innbyggere, med kun 378, mens Bergen er Hordalands største by og mest folkerike kommune med sine 275 112 innbyggere. I areal er derimot Voss størst, 1 805 km².

Vi kan dele opp Hordaland i flere geografiske områder;

Sunnhordland

En eldre kirke på Bømlo.

Helt sør i Hordaland ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet på grensen til Rogaland. Her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder. Stord er den eneste byen her, mens Haugesund i Rogaland ligger like over fylkesgrensen i sør.

Hardanger

Fruktdyrking i Hardanger.
En fjellgård i Ullensvang.

Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord, Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området, og Ullensvang er forsatt den største fruktkommunen i landet. Den eneste byen i Hardanger er Odda.

Voss

Vangsvatnet på Voss.

Voss er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt, og er med sine 1 805 kvadratkilometer den største kommunen i Hordaland fylke. Voss Fjellheisar er et populært skiheisanlegg, lokalisert rett nord for Voss sentrum. Det er Hordalands største skianlegg. Skimulighetene er store på Voss. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen om lag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Landskapet her kan minne om Gudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap. Voss er Hordalands største og viktigste jordbrukskommune. Vossevangen har ikke bystatus.

Midthordland

Utsikt over Bjørnafjorden fra Solstrand i Os.

Midthordland er preget av storbyen Bergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionen Bergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog, noe som gjør at det bor adskillig færre her enn ved kysten. Den største og viktigste jordsbrukskommunen er forunderlig nok Bergen, med Fusa på andre plass.

Nordhordland

Hindenesfjorden i Lindås.

Nordhordland ligger nord for Bergen og grenser til Sognefjorden i nord. Dette var en gang et lite distrikt med de såkalte strilene, men har med årene vokst mer inn i Bergen. Næringslivet i Nordhordland har tradisjonelt vært basert på landbruk, fiske og industri, i nyere tid er også oljerelaterte virksomheter sterkt representert, særlig på Mongstad. Det er også betydelig kraftproduksjon i Masfjorden, Modalen og Vaksdal. I kommunesenteret Dale i Vaksdal ligger en av landets ledende trikotasjefabrikker, en næring som tidligere var svært viktig for hele Hordaland. Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal var tidligere landets største mølle- og kraftfôrfabrikk.

Dal, hei og høyfjell mot øst

Fjellandskap i Ulvik.

Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1900 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Nordmannslågen, fylkets største innsjø.

Øyer mot vest Mot vest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Hordalands nest minste kommune i folketall, Fedje med i overkant av 500 innbyggere, ligger på en liten øy utenfor kysten av Nordhordland. Hordaland er det eneste fylket i landet der alle kommunene har kystlinje.


Nordligste pukt: N 61.020678 grader (Modalen kommune)

Østligste punkt: E 7.435445 grader (Eidfjord kommune)

Sørligste punkt: N 59.283097 grader (Sveio kommune)

Vestligste pukt: E 4.375109 grader (Fedje kommune)

Klima[rediger | rediger kilde]

Hordaland har slik som de andre fylkene på Vestlandet, et mildt klima med mye nedbør. Det er følgende værrekorder i Hordaland.

  • Kaldest: -39,6 °C (Finse, 1982)
  • Varmest: 34,0 °C (Voss, 1889)
  • Største døgnnedbør: 229,6 mm (Indre Matre, 1940)
  • Største månedsnebør: 1150 mm (Masfjorden, 1989)
  • Minste månedsnebør: 0 mm (Tyssedal, 1986)

Historie[rediger | rediger kilde]

Før rikssamlingen på 800-tallet var Hordaland (norrønt Hǫrðaland) et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte de norske kongene mye av sin tid på kongsgårdene i fylket (Alrekstad, Fitjar og Seim) før det ble etablert byer i landet. Bergen ble grunnlagt av kong Olav Kyrre i 1070 like ved kongsgården Alrekstad som han regjerte landet fra. Byen ble etterhvert hovedstaden for hele Norgesveldet frem til år 1314, og ble fra ca. 1350 tilknyttet Hansaforbundet frem til ca. år 1750.

Gulatinget ved Eivindvik i Gulen, som da var en del av Hordaland, ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge i år 900, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av AlltingetIsland, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Oplandene og Borgartinget i Viken. Gulatinget omfattet først bare Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke. Etter hvert kom Sunnmærafylke, Rygjafylke, Egðafylke, Valdres og Haddigjadalr til.[1] Gulatinget ble flyttet fra Gulen til Bergen i år 1300.

I 1503 ble landet inndelt i fire hovedlen, og Hordaland ble en del av Bergenhus len som omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn.

I 1662 ble lenene avløst av amter og stiftsamter, Hordaland inngikk i Bergen stiftamt (opprettet i 1669), som fra da av omfattet dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, med Nordlandenes amt som underliggende amt (dagens Nordland og Troms).

I 1681 opprettes Bergenhus amt som et eget underamt i Bergen stiftamt, og Hordaland blir da en del av dette.

I 1682 ble Vardøhus amt (Finnmark) innlemmet i Nordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i 1685 ble Vardøhus skilt ut igjen.

I 1689 ble Sunnmøre overført til Romsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt.

I 1763 ble resterende Bergenhus amt delt i Søndre Bergenhus amt og Nordre Bergenhus amt. Søndre Bergenhus amt tilsvarte da det opprinnelige Hordaland, mens Nordre Bergenhus amt tilsvarte de to opprinnelige fylkene Sygnafylke og Firdafylke fra Gulatingsloven.

I 1773 ble de deler av dagens Gulen kommune som ligger sør for Dingeneset overført til Nordre Bergenhus amt, et område som omfattet den tidligere tingplassen for Gulatinget inntil dette etter 400 år ble flyttet til Bergen. Området var til da en del av Nordhordland.

I 1789 ble dagens Troms fylke overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt.

I 1831 ble Bergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen Bergen amt.[2]

I 1915 ble Årstad kommune innlemmet i Bergen. Gyldenpris ble avstått fra Laksevåg til Bergen i 1921, og Fyllingsdalen ble avstått fra Fana til Bergen i 1955.

I 1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til Hordaland fylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til Sogn og Fjordane fylke.

I 1972 ble kommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane innlemmet i Bergen, og byen ble samtidig en del av Hordaland fylke.

I 2002 ble Ølen kommune i Sunnhordland overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune.

Hordaland har således gjennom historiens gang gjennomgått en rekke administrative endringer, men dagens Hordaland fylke er nå tilnærmet identisk med utgangspunktet, om man bortser fra tapet av Gulen og Ølen.

Navn og symboler[rediger | rediger kilde]

Hordalands flagg
Slik forklarer den kjente svenske filologen Adolf Noreen (1854-1925) opprinnelsen til folkenavnet Horder.

Navnet «Hordaland» kommer av folkenavnet Hǫrðar (germansk folkestamme, se Haruder). Hǫrðar kommer av urgermansk haruðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene kom til Vestlandet, og bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordabø, Hordnes, Hordvik og Hardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet, og Hordaland betyr likeledes «hordenes land». Se også Hardsyssel i Jylland. Symbolet i Hordalands fylkesvåpen er to krysslagte økser med en krone over i gull på rød bakgrunn, basert på et segl funnet etter OlavsgildetOnarheim i Tysnes kommune.

Les mer om disse her: Fylkesfugl, fylkesblomst og fylkesstein

Demografi[rediger | rediger kilde]

Alder og kjønn[rediger | rediger kilde]

Andelen barn i alderen 0-17 år er 22,2 % i Hordaland og 21,6 % nasjonalt. Av disse er 51,1 % gutter (51,3 % nasjonalt). Andelen voksne i alderen 18-66 år i Hordaland er 64,1 %, identisk med landsgjennomsnittet. Av disse er 51,8 % menn (51,2 % nasjonalt). Andelen eldre over 67 år i Hordaland er 13,6 % (14,3 % nasjonalt). Av disse er 44,7 % menn (44,9 % nasjonalt). Totalt er andelen menn 50,6 % i Hordaland og 50,3 % i Norge totalt.[3]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling 1769-2001:

██ Vekst over landsgjennomsnittet

██ Vekst under landsgjennomsnittet

Folketallet har økt i hele fylket, men få kommuner har økt mer enn landsgjennomsnittet, selv om fylket totalt sett har vokst raskere enn gjennomsnittet.
Beolkningsutvikling 2001-2009:

██ Vekst over landsgjennomsnittet

██ Vekst under landsgjennomsnittet

██ Nedgang i folketallet

Hordaland vokser fortsatt raskere enn landsgjennomsnittet, men mange kommuner opplever nå nedgang i folketallet.

Bergen var et eget fylke frem til 1972, men det som i dag er Hordaland var Norges mest folkerike fylke frem til slutten av 1890-årene da Oslo fikk flest innbyggere. Akershus passerte Hordaland i 1987. Siden har Hordaland vært landets tredje mest folkerike fylke.

Hordaland har 9,9 % av Norges befolkning og 37,9 % av befolkningen på Vestlandet per 1. januar 2015. Bergen kommune har alene 53,8 % av innbyggerne i fylket, Nordhordland har 8,9 % og Midthordland 18,4 %. Regionen Bergen og omland har dermed hele 81,1 % av innbyggerne, Sunnhordland har 11,6 %, Hardanger 4,5 % og Voss 2,8 %.[4] Fra 1. januar 2012 til 1. januar 2015 økte folketallet i Hordaland med 4,2 %, mens folketallet i Norge samlet økte med 3,6 % i samme periode.

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hordaland i perioden 1769-2001[5] og prognose for anslått folketall i 2040.[6]

Distrikter 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Nordhordland 3&504&10337&10 337 3&504&11808&11 808 3&504&19935&19 935 3&504&28432&28 432 3&504&31979&31 979 3&504&39369&39 369 3&504&61424&61 424
Bergen 3&504&18827&18 827 3&504&24136&24 136 3&504&37015&37 015 3&504&94485&94 485 3&505&162381&162 381 3&505&232989&232 989 3&505&331571&331 571
Midthordland 3&503&8561&8 561 3&504&10338&10 338 3&504&17072&17 072 3&504&24123&24 123 3&504&37702&37 702 3&504&73040&73 040 3&505&137490&137 490
Sunnhordland 3&504&11845&11 845 3&504&14861&14 861 3&504&27697&27 697 3&504&29594&29 594 3&504&36984&36 984 3&504&54629&54 629 3&504&72705&72 705
Hardanger 3&503&8570&8 570 3&504&10030&10 030 3&504&16062&16 062 3&504&17653&17 653 3&504&26706&26 706 3&504&23984&23 984 3&504&25511&25 511
Voss 3&503&5617&5 617 3&503&6743&6 743 3&503&9127&9 127 3&504&11484&11 484 3&504&12412&12 412 3&504&13755&13 755 3&504&16268&16 268
Hordaland 3&504&63757&63 757 3&504&77916&77 916 3&505&126908&126 908 3&505&205771&205 771 3&505&308164&308 164 3&505&437766&437 766 3&505&644969&644 969

Befolkningsgrupper og dialekter i Hordaland (se også: Dialekter i Hordaland):

  • Folk fra Bergen kalles bergensere og snakker bergensk.
  • Folk fra Nordhordland og Midthordland kalles striler og snakker nordhordlandsmål (strilemål).
  • Folk fra Sunnhordland kalles sunnhordlendinger og snakker sunnhordlandsmål.
  • Folk fra Hardanger kalles hardinger (uttales haringer) og snakker hardangermål.
  • Folk fra Voss kalles vossinger og snakker vossemål.

Flyttinger[rediger | rediger kilde]

Hordaland har den største innenlandske innvandringen fra Rogaland og Rogaland har igjen den største innenlandske innvandringen fra Hordaland. Av dem som flytter fra Sogn og Fjordane er det flest som flytter til Hordaland, og av dem som flytter til Sogn og Fjordane kommer det flest fra Hordaland.

Tabell: Antall innflyttere til Hordaland fra andre fylker i Norge i 2013.[7]

Rogaland våpen.svg Rogaland 1 906
Oslo komm.svg Oslo 1 195
Sogn og Fjordane våpen.svg Sogn og Fjordane 1 081
Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal 675
Akershus våpen.svg Akershus 638
Sør-Trøndelag våpen.svg Sør-Trøndelag 513
Andre fylker 2 875

Tabell: Antall utflyttere fra Hordaland til andre fylker i Norge i 2013:

Rogaland våpen.svg Rogaland 1 923
Oslo komm.svg Oslo 1 577
Sogn og Fjordane våpen.svg Sogn og Fjordane 718
Akershus våpen.svg Akershus 572
Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal 518
Sør-Trøndelag våpen.svg Sør-Trøndelag 464
Andre fylker 2 754

Det var også 7 483 flyttinger til Hordaland fra utlandet og 3 169 flyttinger fra Hordaland til utlandet i 2013.

Innvandring[rediger | rediger kilde]

1. januar 2015 hadde Hordaland 67 423 innbyggere som er innvandrere eller norskfødte av to innvandrerforeldre, det utgjør 13,2 % av folkemengden i fylket. Av disse bor 66,3 % i Bergen kommune. 58 % har bakgrunn fra Europa, Nord-Amerika eller Oseania, 42 % fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Tabellen viser de største gruppenes landbakgrunn (land som er representert med over 1000 personer):[8]

Polen Polen 10 138
Litauen Litauen 4 232
Tyskland Tyskland 2 416
Romania Romania 1 888
Somalia Somalia 1 833
Thailand Thailand 1 778
Sverige Sverige 1 726
Irak Irak 1 663
Storbritannia Storbritannia 1 659
Filippinene Filippinene 1 620
Latvia Latvia 1 573
Eritrea Eritrea 1 312
Danmark Danmark 1 288
Chile Chile 1 136
Russland Russland 1 125
Vietnam Vietnam 1 006
Andre land 31 030
Sum 67 423

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Halvparten av Hordalands innbyggere bor i tettstedet Bergen, som er Norges nest største by og en av landets eldste (grunnlagt i 1070). Byen var lenge størst i Norge og i Norden.

Største tettsteder i Hordaland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2015 (kommune i parentes):[9]

Bergen har status som fylkessenter. Arna, Husnes, Kleppestø, Knarvik, Leirvik, Norheimsund, Odda, Osøyro, Straume og Vossevangen har status som regionsentre i fylket.[10] Bergen, Leirvik (Stord) og Odda har bystatus. For en komplett oversikt over samtlige 103 tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Hordaland.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Kommuner og distrikter i Hordaland

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Hordaland er inndelt i 33 kommuner:

Nummer[11] Kart Navn Adm.senter Folketall[12] Areal[13] Målform[14] Distrikt
1201
Bergen kommune
Bergen komm.svg Bergen Bergen 3&505&277391&277 391 3&502&464.71&464,71 Nøytral Midthordland
1211
Etne kommune
Etne komm.svg Etne Etnesjøen 3&503&4106&4 106 3&502&735.27&735,27 Nynorsk Sunnhordland
1216
Sveio kommune
Sveio komm.svg Sveio Sveio 3&503&5593&5 593 3&502&246.14&246,14 Nynorsk Sunnhordland
1219
Bømlo kommune
Bømlo komm.svg Bømlo Svortland 3&504&11778&11 778 3&502&246.57&246,57 Nynorsk Sunnhordland
1221
Stord kommune
Stord komm.svg Stord Leirvik 3&504&18775&18 775 3&502&143.69&143,69 Nynorsk Sunnhordland
1222
Fitjar kommune
Fitjar komm.svg Fitjar Fitjar 3&503&3140&3 140 3&502&142.44&142,44 Nynorsk Sunnhordland
1223
Tysnes kommune
Tysnes komm.svg Tysnes Uggdal 3&503&2797&2 797 3&502&255.12&255,12 Nynorsk Sunnhordland
1224
Kvinnherad kommune
Kvinnherad komm.svg Kvinnherad Rosendal 3&504&13271&13 271 3&503&1090.72&1 090,72 Nynorsk Sunnhordland
1227
Jondal kommune
Jondal komm.svg Jondal Jondal 3&503&1104&1 104 3&502&247.07&247,07 Nynorsk Hardanger
1228
Odda kommune
Odda komm.svg Odda Odda 3&503&6930&6 930 3&503&1615.89&1 615,89 Nøytral Hardanger
1231
Ullensvang kommune
Ullensvang komm.svg Ullensvang Kinsarvik 3&503&3401&3 401 3&503&1398.52&1 398,52 Nynorsk Hardanger
1232
Eidfjord kommune
Eidfjord komm.svg Eidfjord Eidfjord 3&502&925&925 3&503&1491.47&1 491,47 Nynorsk Hardanger
1233
Ulvik kommune
Ulvik komm.svg Ulvik Ulvik 3&503&1116&1 116 3&502&720.83&720,83 Nynorsk Hardanger
1234
Granvin kommune
Granvin komm.svg Granvin Granvin 3&502&920&920 3&502&212.46&212,46 Nynorsk Hardanger
1235
Voss kommune
Voss komm.svg Voss Vossevangen 3&504&14425&14 425 3&503&1805.81&1 805,81 Nynorsk Voss
1238
Kvam kommune
Kvam komm.svg Kvam Norheimsund 3&503&8475&8 475 3&502&616.47&616,47 Nynorsk Hardanger
1241
Fusa kommune
Fusa komm.svg Fusa Eikelandsosen 3&503&3876&3 876 3&502&377.83&377,83 Nynorsk Midthordland
1242
Samnanger kommune
Samnanger komm.svg Samnanger Tysse 3&503&2443&2 443 3&502&269.07&269,07 Nynorsk Midthordland
1243
Os kommune
Os Hordaland komm.svg Os Osøyro 3&504&19742&19 742 3&502&139.56&139,56 Nynorsk Midthordland
1244
Austevoll kommune
Austevoll komm.svg Austevoll Storebø 3&503&5118&5 118 3&502&117.19&117,19 Nynorsk Midthordland
1245
Sund kommune
Sund komm.svg Sund Skogsvåg 3&503&6975&6 975 3&501&99.54&99,54 Nynorsk Midthordland
1246
Fjell kommune
Fjell komm.svg Fjell Straume 3&504&24870&24 870 3&502&148.12&148,12 Nynorsk Midthordland
1247
Askøy kommune
Askøy komm.svg Askøy Kleppestø 3&504&28380&28 380 3&502&101.1&101,10 Nøytral Midthordland
1251
Vaksdal kommune
Vaksdal komm.svg Vaksdal Dale 3&503&4125&4 125 3&502&715.34&715,34 Nynorsk Nordhordland
1252
Modalen kommune
Modalen komm.svg Modalen Mo 3&502&381&381 3&502&411.99&411,99 Nynorsk Nordhordland
1253
Osterøy kommune
Osterøy komm.svg Osterøy Lonevåg 3&503&7957&7 957 3&502&255.12&255,12 Nynorsk Nordhordland
1256
Meland kommune
Meland komm.svg Meland Frekhaug 3&503&7812&7 812 3&501&92.58&92,58 Nynorsk Nordhordland
1259
Øygarden kommune
Øygarden komm.svg Øygarden Rong 3&503&4852&4 852 3&501&66.75&66,75 Nynorsk Midthordland
1260
Radøy kommune
Radøy komm.svg Radøy Manger 3&503&5077&5 077 3&502&111.45&111,45 Nynorsk Nordhordland
1263
Lindås kommune
Lindås komm.svg Lindås Knarvik 3&504&15607&15 607 3&502&474.97&474,97 Nynorsk Nordhordland
1264
Austrheim kommune
Austrheim komm.svg Austrheim Årås 3&503&2858&2 858 3&501&57.56&57,56 Nynorsk Nordhordland
1265
Fedje kommune
Fedje komm.svg Fedje Fedje 3&502&576&576 3&500&9.27&9,27 Nynorsk Nordhordland
1266
Masfjorden kommune
Masfjorden komm.svg Masfjorden Masfjordnes 3&503&1701&1 701 3&502&556.07&556,07 Nynorsk Nordhordland
12
Hordaland
Hordaland våpen.svg Hordaland Bergen 3&505&511357&511 357 15 436,65 Nynorsk Vestlandet

Kommunereform[rediger | rediger kilde]

  • 20. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fjell, Sund og Øygarden å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
  • 22. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Lindås, Meland og Radøy å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
  • 22. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fusa og Os å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
  • 22. juni 2016 vedtok kommunestyret i Odda å sende søknad om sammenslåing med Ullensvang. Ullensvangs kommunestyre vedtok det samme 13. juni 2016.
  • Kommunestyrene i Etne (Hordaland) og Vindafjord (Rogaland) ønsker å slå kommunene sammen til en. Folkeavstemning holdes 26. september 2016.
  • Bergen, Stord, Kvam, Granvin, Ulvik og Voss er positive til sammenslåinger, men en eller flere av kommunene de vil slå seg sammen med er negative.
  • De øvrige kommunene i fylket har vedtatt et ønske om å få fortsette som egne kommuner, det gjelder også kommuner i Sogn og Fjordane som hadde intensjonsavtaler om sammenslåing med kommuner i Hordaland (Aurland, Vik, Gulen).
  • I 2010 søkte grendalagene i Eksingedalen og Eidslandet nord i Vaksdal om å få bli overført til Modalen kommune. 67 % av velgerne i Modalen og 78 % av velgerne i de aktuelle delene av Vaksdal stemte for i en folkeavstemning, men søknaden ble ikke innvilget.

Kart[rediger | rediger kilde]

Hordaland county map.jpg

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Tidligere fogderier:

  • Nordhordland fogderi: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden.
  • Søndhordland fogderi: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes, samt Ølen (nå del av Vindafjord i Rogaland).
  • Hardanger og Voss fogderi: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik, Voss.

Regionråd:

Prostier, alle under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke:

  • Åsane prosti: Arna og Åsane bydeler i Bergen kommune, og Osterøy kommune.
  • Bergen domprosti: Bergenhus, Laksevåg og Årstad bydeler i Bergen kommune.
  • Fana prosti: Fana, Fyllingsdalen og Ytrebygda bydeler i Bergen kommune, og Austevoll og Os kommuner.
  • Hardanger og Voss prosti: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Voss kommuner.
  • Nordhordland prosti: Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen og Radøy kommuner, samt Gulen og Solund i Sogn og Fjordane.
  • Vesthordland prosti: Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner.
  • Sunnhordland prosti: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes kommuner.

Tingretter, alle under Gulating lagdømme:

Politidistrikter:

  • Vest politidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden + Sogn og Fjordane fylke.
  • Sør-Vest politidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio + Rogaland fylke.

Helsedistrikter, alle under Helseregion Vest:

  • Helse Bergen: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Granvin, Fedje, Fjell, Fusa, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden.
  • Helse Fonna: Bømlo, Etne, Eidfjord, Fitjar, Jondal, Kvinnherad, Odda, Stord, Sveio, Tysnes, Ullensvang.

Veidistrikter, alle under Veiregion Vest:

  • Bergen veidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Masfjorden, Meland, Os, Osterøy, Radøy, Sund, Øygarden.
  • Hardanger og Voss veidistrikt: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Modalen, Odda, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss.
  • Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio.

Økonomiske regioner:[15]

  • Bergen: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden
  • Voss: Granvin, Ulvik, Voss
  • Odda: Eidfjord, Jondal, Odda, Ullensvang
  • Sunnhordland: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Hordaland har et allsidig næringsliv[16] med et mangfold av bransjer og virksomheter. Med ca. 29 000 personer sysselsatte i industrien (2006)[17] er Hordaland det nest største industrifylket i landet. Bare nabofylket Rogaland kan vise til litt flere ansatte i denne basisnæringen.

De fleste industrivirksomhetene er små eller mellomstore, ofte med lange tradisjoner på eksportmarkedet. Produktene spenner over et stort spekter: fra strikkevarer til fjernstyrte undervannsbåter, fra sardiner til avanserte motorer, fra røkelaks til de største oljeplattformene i verden. Blant industrivirksomhetene er det ledende selskaper innenfor elektronikk og satellittkommunikasjon.

Hordaland har tilgang på store energiresurser, som er utgangspunkt for mange viktige virksomheter i fylket. Hordaland har en stor kraftkrevende industri som produserer ferrolegeringer, aluminium, kalsiumkarbid, sink og ilmenitt.

Viktige industriområder er Bergen, Stord, Odda, Husnes, Ålvik, Øygarden og Mongstad.

Flere større oljeselskaper har kontorer i Bergen, og mange store olje- og gassfelt er administrert herfra. I Sunnhordland, med Stord som tyngdepunkt, er det en rekke virksomheter som bygger og utruster olje- og gassinstallasjoner både til havs og på land. Hordaland Olje og Gass (HOG) er den øverste interesseorganisasjonen for petroleumsvirksomheten i Hordaland.

Skipsverft i Hordaland bygger båter til fiske- og handelsflåte, olje- og gassrelatert virksomhet og transport- og passasjermarkedet. Hordaland har tyngdepunktet i den nasjonale marine aktiviteten innen forskning og næringsutvikling. Noen av hovedaktørene i internasjonal shipping opererer fra Bergen.

Bergen havn har Europas tredje største tonnasje med over 100 millioner tonn per år, og står for over 50 % av cargotransportene i Norge, og er forøvrig en av Europas største anløpshavner for cruiseskip.

Store mengder frukt med høy kvalitet blir høstet fra ca. 500 000 trær hvert år. Hordaland er det viktigste fruktfylket i Norge, og produserer 1/3 av eplene og pærene, og 70 % av kirsebær/ moreller og plommer. Landbruket i Hordaland er kjennetegnet av mange små bruk, og har de i gjennomsnitt minste landbrukseiendommene i Norge. Det er mye husdyrhold i fylket, spesielt storfe og sau. Hordaland er det 4. største fylket innenfor sauehold.[18]

Fiske og oppdrett er viktige næringsveier i Hordaland. Hordaland er det ledende fylket innenfor oppdrettsnæringen. Hordaland har en stor og effektiv havfiskeflåte, der mange av båtene hører hjemme i Austevoll. Hordalandsbåtene leverer det meste av fisken utenfor fylket.

Turisme er en annen viktig næring, særlig i Bergen, Voss og i Hardangerområdet. Hordaland er det nest mest populære reisemålet i landet i sommerhalvåret. Vakre fjellandskaper og et velutviklet nettverk av skiløyper og heiser har gjort Voss til et av de mest kjente vintersportstedene i Norge.

Sykehus[rediger | rediger kilde]

Haukeland universitetssykehus i Bergen er regionsykehus for Vestlandet og lokalsykehus for Bergensregionen. I Bergen ligger også Sandviken sykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Hospitalet Betanien. Det er lokalsykehus i Odda, Stord og Voss kommuner. I tillegg er det sykehus i Kvinnherad (Valen sjukehus) og Os (Kysthospitalet i Hagevik).

Grunnskoleutdanning[rediger | rediger kilde]

I Hordaland er det totalt 301 grunnskoler med til sammen 62 367 elever og 6 623 lærere fordelt på 5 030 årsverk i skoleåret 2014-2015. Det er 282 offentlige grunnskoler og 19 private grunnskoler, og andelen elever som går på privat grunnskole er 3,9 %.[19][20]

Hordaland har hatt et flertall av bokmålselever siden 1993, og andelen elever i grunnskolen med bokmål som hovedmål har økt fra 51,0 % i 1993 til 61,7 % i 2014. Det er bokmålselever på grunnskolene i 31 av fylkets 33 kommuner, og bokmålsflertall i Bergen (97,9 %), Askøy (97,7 %) og Fjell (64,3 %).

72,6 % av ungdomsskoleelevene i fylket har undervisning i et fremmedspråk i tillegg til engelsk. 36,8 % har spansk, 21,6 % tysk, 13,2 % fransk og 1,0 % et annet fremmedspråk enn disse tre. Spansk og tysk tilbys i 29 kommuner, fransk i 15 kommuner. I Bergen er andelen med fremmedspråk utenom engelsk 80,5 %, i resten av fylket 66,6 %. I Bergen har 39,0 % spansk, 20,4 % tysk, 19,2 % fransk og 2,0 % et annet fremmedspråk. I Hordaland utenom Bergen har 35,2 % spansk, 22,6 % tysk, 8,6 % fransk og 0,3 % et annet fremmedspråk.

25,2 % av grunnskoleelevene i fylket får skoleskyss til skolen. I Bergen er andelen 12,3 %, i resten av fylket samlet 37,0 %.

Videregående utdanning[rediger | rediger kilde]

I skoleåret 2015-2016 er det 43 fylkeskommunale og 12 private videregående skoler i Hordaland med til sammen over 19 000 elever. Inntakssystemet er fritt skolevalg basert på karakterer, som betyr at elevene står fritt til å søke på den skolen de vil i hele fylket. De private skolene er åpen for søkere fra hele landet, det gjelder også statlige landslinjer på Odda (Smed) og Os (Anleggsteknikk, anleggsmaskin og yrkessjåfør) videregående skoler. Samarbeidsavtaler med Sogn og Fjordane og Rogaland definerer hvilke områder i disse fylkene som gis rett til å søke på spesifikke skoler i Hordaland.

Tabellen viser de 55 videregående skolene i fylket, elevfordeling på programområder, kjønnsbalanse og elevtall totalt i skoleåret 2015/2016:[21]

Skoler ST ID MD FO BA DH EL HO MK NA RM SS TP Sum Jenter Kommune/Bydel
Amalie Skram vgs. 825 159 32 1016 59 % Bergenhus
Arna vidaregåande skule1 41 42 29 112 42 % Arna
Askøy videregående skole 262 53 70 63 52 27 527 43 % Askøy
Austevoll vidaregåande skule 16 12 60 50 138 26 % Austevoll
Austrheim vidaregåande skule 68 21 41 33 13 49 26 251 41 % Austrheim
Bergen katedralskole 570 36 606 59 % Bergenhus
Bergen maritime fagskole 118 150 268 14 % Bergenhus
Bergen private gymnas 370 90 40 500 68 % Bergenhus
Bømlo vidaregåande skule 163 58 29 30 280 63 % Bømlo
Danielsen intensivgymnas 283 283 58 % Bergenhus
Danielsen videregående skole 445 61 30 536 66 % Bergenhus
Etne vidaregåande skule 23 10 5 24 19 81 38 % Etne
Fana gymnas 296 296 41 % Fana
Fitjar vidaregåande skule 28 121 36 59 244 86 % Fitjar
Framnes kristne vgs. 170 88 258 56 % Kvam
Fusa vidaregåande skule 2 54 41 26 20 57 2 202 57 % Fusa
Fyllingsdalen vgs. 203 109 78 8 78 476 66 % Fyllingsdalen
Garnes vidaregåande skule1 114 71 30 215 41 % Arna
Hjeltnes videregående skole 7 10 17 59% Ulvik
Hop videregående skole 12 25 26 24 87 52 % Askøy
Knarvik videregående skole 305 23 79 48 94 98 73 166 30 916 50 % Lindås
Kongshaug musikkgymnas 102 102 65 % Os
Krokeide videregående skole 93 65 158 20 % Fana
Kvinnherad vidaregåande skule 167 24 24 68 27 43 47 400 51 % Kvinnherad
Laksevåg vgs. 252 99 1 54 4 89 111 109 719 31 % Laksevåg
Langhaugen vgs 443 166 609 67 % Årstad
Lønborg videregående skole2 84 26 110 75 % Bergenhus
Metis Akademiet 346 103 66 48 563 55 % Bergenhus
Nordahl Grieg vgs. 544 1 76 106 1 62 7 51 848 57 % Ytrebygda
Norheimsund vgs.3 13 31 22 44 110 25 % Kvam
Odda vidaregåande skule 140 39 15 4 28 32 66 324 52 % Odda
Olsvikåsen videregående skole 222 43 13 150 16 33 477 72 % Laksevåg
Os gymnas 236 236 53 % Os
Os vidaregåande skule 106 45 77 78 88 49 443 31 % Os
Osterøy vidaregåande skule 74 10 32 31 34 181 54 % Osterøy
Rogne vidaregåande skule 69 19 88 86 % Voss
Rubbestadnes vgs. 78 74 152 9 % Bømlo
Rudolf Steinerskolen i Bergen 54 54 57 % Fana
Sandsli videregående skole 430 89 519 51 % Ytrebygda
Slåtthaug videregående skole 70 16 101 62 93 95 437 31 % Fana
Sonans privatgymnas 122 13 135 53 % Bergenhus
Sotra vidaregåande skule 248 79 18 48 17 88 90 36 29 89 58 800 45 % Fjell og Sund
Steinerskolen på Skjold 27 27 52 % Fana
St. Paul gymnas 218 218 53 % Bergenhus
Stend videregående skole 184 237 30 451 59 % Fana
Stord vidaregåande skule 282 129 66 50 107 1 54 15 66 30 800 43 % Stord
Tertnes videregående skole 333 31 59 423 49 % Åsane
U. Pihl videregående skole 241 75 316 41 % Åsane
Voss gymnas4 188 109 25 322 59 % Voss
Voss husflidskule4 23 40 63 68 % Voss
Voss jordbruksskule 9 118 127 58 % Voss
Voss vidaregåande skule 45 23 37 23 59 49 236 30 % Voss og Granvin
Øystese gymnas3 168 14 182 61 % Kvam
Årstad videregående skole 1 148 137 180 47 75 1 197 59 845 49 % Årstad
Åsane videregående skole2 67 1 31 86 18 1 52 76 332 42 % Åsane
Sum 8 827 726 558 192 742 338 1 209 1 664 555 452 322 713 1 632 1 186 19 116 51 % Hordaland
  • 1Arna videregående skole og Garnes videregående skole er vedtatt slått sammen til en administrativ enhet fra 1. august 2016.[22]
  • 2Lønborg videregående skole og Åsane videregående skole er vedtatt slått sammen til en administrativ enhet fra 1. august 2016.
  • 3Norheimsund videregående skole og Øystese gymnas er vedtatt slått sammen til en administrativ enhet fra 1. august 2017.
  • 4Voss gymnas og Voss husflidskole ble slått sammen til en administrativ enhet 1. august 2015.

Virksomhetene ved Rogne videregående skole, Voss videregående skole og Voss husflidskole vil bli relokalisert og fordelt på Voss gymnas (fra årsskiftet 2017/2018) og Voss jordbruksskole (fra august 2016), slik at det i fremtiden vil være 2 skoler i Voss kommune mot 5 i dag.

Politikk[rediger | rediger kilde]

For valgresultater ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015, se artiklene Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Hordaland og Hordaland fylkesting 2015–2019.

Fylkestinget 2015–2019[rediger | rediger kilde]

Ved fylkestingsvalget 2015 var det 392 187 stemmeberettigede velgere i Hordaland. 15 partier stilte liste ved valget.[23]

Parti[24][25][26] Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
fylkesutvalget
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 33,2 Green Arrow Up Darker.svg5,3 74281 Green Arrow Up Darker.svg12218 20 Green Arrow Up Darker.svg4 Anne Gine Hestetun
Sveinung Valle
Kari Sørensen Bernardini
Mari Klokkerstuen Kjellesvik
Helge Nævdal
Høyre 21,2 Red Arrow Down.svg7,4 47382 Red Arrow Down.svg16813 12 Red Arrow Down.svg5 Tom-Christer Nilsen
Mona Røsvik Strømme
Silja Ekeland Bjørkly
Fremskrittspartiet 12,1 Red Arrow Down.svg2,0 27098 Red Arrow Down.svg4234 7 Red Arrow Down.svg1 Terje Søviknes
Silje Hjemdal
Kristelig Folkeparti 7,3 Red Arrow Down.svg0,8 16365 Red Arrow Down.svg1664 4 Red Arrow Down.svg1 Pål Kårbø
Senterpartiet 6,3 Green Arrow Up Darker.svg1,2 14171 Green Arrow Up Darker.svg2785 4 Green Arrow Up Darker.svg1 Benthe Bondhus
Miljøpartiet De Grønne 5,5 Green Arrow Up Darker.svg3,9 12410 Green Arrow Up Darker.svg8790 3 Green Arrow Up Darker.svg2 Tom Sverre Tomren
Sosialistisk Venstreparti 5,0 Green Arrow Up Darker.svg1,0 11139 Green Arrow Up Darker.svg2171 3 Green Arrow Up Darker.svg1 Aud Karin Oen
Venstre 4,9 Red Arrow Down.svg1,5 10954 Red Arrow Down.svg3461 3 Red Arrow Down.svg1 Anne Beth Njærheim
Rødt 1,6 Red Arrow Down.svg0,3 3654 Red Arrow Down.svg567 1 Straight Line Steady.svg
Andre1 2,8 Green Arrow Up Darker.svg1,7 6333 Green Arrow Up Darker.svg1393
Valgdeltakelse/Total 57,1 % 223 787 57 15
Fylkesordfører: Anne Gine Hestetun (Ap) Varaordfører: Pål Kårbø (KrF)

Ved konstitueringen 14.10.2015 ble Anne Gine Hestetun (Ap) valgt til ny fylkesordfører og Pål Kårbø (KrF) til ny fylkesvaraordfører, begge med 33 stemmer. Det var 23 stemmer for Tom-Christer Nilsen (H) som fylkesordfører og 19 stemmer for Terje Søviknes (Frp) som fylkesvaraordfører. Inge Reidar Kallevåg (H) ble valg til ny leder av kontrollutvalget.

Se også: Hordaland fylkesting 2015–2019

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Tabellen angir valgresultatet i stortingsvalget i ulike deler av fylket. Alle tall angir prosentandeler. Kolonnen "andel" angir områdets del av fylkets avgitte stemmer totalt. Merk: Midthordland = Austevoll, Fusa, Os, Samnanger. Vesthordland = Askøy, Fjell, Sund, Øygarden.

Område Høyre Ap Frp KrF V SV Sp MDG Rødt DKR Andre Andel Flertall
Nordhordland 27,4 23,5 16,7 12,7 3,9 3,0 8,4 2,5 0,5 1,2 0,7 8,9 Borgerlig
Vesthordland 34,8 23,7 19,9 8,3 4,1 2,9 1,8 2,0 0,6 1,1 1,0 12,0 Borgerlig
Midthordland 32,1 20,4 21,0 8,3 4,7 2,7 6,0 2,6 0,5 0,9 0,6 5,7 Borgerlig
Sunnhordland 25,8 24,1 17,8 13,2 3,9 3,0 7,1 1,8 0,5 1,9 1,0 11,6 Borgerlig
Hardanger 21,9 27,3 13,3 7,3 6,7 3,6 14,3 2,5 1,1 0,9 1,2 4,8 Borgerlig
Voss 20,7 28,5 10,4 6,2 7,2 5,2 16,8 2,7 1,1 0,6 0,5 2,9 Rødgrønt
Hordaland uten Bergen 28,6 24,0 17,5 10,2 4,5 3,2 7,2 2,2 0,6 1,2 0,8 45,9 Borgerlig
Bergen 33,6 25,6 13,2 5,7 6,9 6,4 2,0 4,0 1,2 0,5 0,9 54,1 Borgerlig
Hordaland med Bergen 31,3 24,9 15,1 7,7 5,8 4,9 4,4 3,2 0,9 0,8 0,9 100 Borgerlig
Norge 26,8 30,8 16,3 5,6 5,2 4,1 5,5 2,8 1,1 0,6 1,1 - Borgerlig

Kilde: valgresultat.no: Resultater for Hordaland

Se også: Stortingsvalget 2013 i Hordaland

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Statsminister Erna Solberg (H).
Partileder Knut Arild Hareide (KrF).
Partileder Audun Lysbakken (SV).
Stortingspresident C.J. Hambro (H).
Statsminister og Stortingspresident Johan Ludwig Mowinckel (V).
Statsminister Wollert Konow (FV).

Hordaland fylke har 16 stortingsrepresentanter i perioden 2013-2017:

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
49 Erna Solberg 1961 Bergen H 7. Statsminister Partileder
50 Per Rune Henriksen 1960 Bergen Ap 3. Energi- og miljøkomitéen
51 Gjermund Hagesæter 1960 Bergen Frp 4. Finanskomitéen
52 Øyvind Halleraker 1951 Bømlo H 4. Utenriks- og forsvarskomitéen Hordalandsbenkens leder
53 Jette F. Christensen 1983 Bergen Ap 1. Kontroll- og konstitusjonskomitéen
54 Peter Christian Frølich 1987 Bergen H 1. Justiskomitéen
55 Knut Arild Hareide 1972 Oslo KrF 2. Utenriks- og forsvarskomitéen Partileder
56 Helge André Njåstad 1980 Austevoll Frp 1. Kommunal- og forvaltningskomitéen
57 Magne Rommetveit 1956 Stord Ap 2. Transport- og kommunikasjonskomitéen
58 Torill Eidsheim 1970 Lindås H 1. Transport- og kommunikasjonskomitéen
59 Terje Breivik 1965 Ulvik V 1. Finanskomitéen
60 Ruth Grung 1959 Bergen Ap 1. Helse- og omsorgskomitéen
61 Audun Lysbakken 1977 Oslo SV 3. Helse- og omsorgskomitéen Partileder
62 Sigurd Hille 1950 Bergen H 1. Finanskomitéen
63 Kjersti Toppe 1967 Bergen Sp 2. Helse- og omsorgskomitéen
64 Ove Trellevik 1965 Sund H 1. Næringskomitéen
Erik Skutle 1990 Bergen H 1. Kontroll- og konstitusjonskomitéen Vararepresentant for Solberg

Historisk representasjon på Stortinget fra Hordaland etter fylkessammenslåingen med Bergen i 1972:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013
Sosialistisk Venstreparti 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1
Arbeiderpartiet 3&500&5&5 3&500&6&6 3&500&4&4 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&3&3 3&500&4&4 3&500&5&5 3&500&4&4
Senterpartiet 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&3&3 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1
Venstre 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1
Kristelig Folkeparti 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1
Høyre 3&500&3&3 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&4&4 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&4&4 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&6&6
Fremskrittspartiet 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&3&3 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&3&3 3&500&3&3 3&500&4&4 3&500&2&2
Andre partier 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0
Hordaland 3&501&15&15 3&501&15&15 3&501&15&15 3&501&15&15 3&501&16&16 3&501&15&15 3&501&16&16 3&501&17&17 3&501&15&15 3&501&15&15 3&501&16&16

Mandatet i kategorien "Andre partier" tilfalt Det Nye Folkepartiet i 1973. Fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat. Antallet distriktsmandater fra Hordaland har vært stabilt på 15, med unntak for valgene i 2005 og 2009 da tallet var 14.

Partioppslutning[rediger | rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Hordaland etter fylkessammenslåingen med Bergen i 1972:[28]

Fet skrift markerer største blokk (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 3&501&28.3&28,3 3&500&9.2&9,2 3&501&37.5&37,5 3&500&6&6 3&501&18.4&18,4 3&500&3.9&3,9 3&500&8.1&8,1 3&501&30.4&30,4 3&500&4&4 3&501&17.8&17,8 3&500&6.5&6,5 3&501&24.3&24,3 3&500&4&4
1977 3&501&32.3&32,3 3&500&3.7&3,7 3&501&36&36,0 3&500&6&6 3&501&17.8&17,8 3&500&4.1&4,1 3&500&6.3&6,3 3&501&28.2&28,2 3&500&4&4 3&501&27.6&27,6 3&500&3.3&3,3 3&501&30.9&30,9 3&500&5&5
1981 3&501&27.7&27,7 3&500&4.9&4,9 3&501&32.6&32,6 3&500&5&5 3&501&13.4&13,4 3&500&4.7&4,7 3&500&4.9&4,9 3&501&23&23,0 3&500&4&4 3&501&35.8&35,8 3&500&6.2&6,2 3&501&42&42,0 3&500&6&6
1985 3&501&33.5&33,5 3&500&5&5,0 3&501&38.5&38,5 3&500&6&6 3&501&12.3&12,3 3&500&4&4,0 3&500&5.3&5,3 3&501&21.6&21,6 3&500&3&3 3&501&32.5&32,5 3&500&4.8&4,8 3&501&37.3&37,3 3&500&6&6
1989 3&501&30&30,0 3&500&9.1&9,1 3&501&39.1&39,1 3&500&6&6 3&501&11.5&11,5 3&500&3.9&3,9 3&500&5.3&5,3 3&501&20.7&20,7 3&500&3&3 3&501&23&23,0 3&501&14.7&14,7 3&501&37.7&37,7 3&500&7&7
1993 3&501&33.2&33,2 3&500&7.5&7,5 3&501&40&40,0 3&500&6&6 3&501&10.3&10,3 3&500&5.6&5,6 3&501&17.4&17,4 3&501&33.3&33,3 3&500&6&6 3&501&16.9&16,9 3&500&5.5&5,5 3&501&22.4&22,4 3&500&3&3
1997 3&501&30.7&30,7 3&500&4.9&4,9 3&501&35.6&35,6 3&500&6&6 3&501&17&17,0 3&500&7.1&7,1 3&500&6.2&6,2 3&501&30.3&30,3 3&500&6&6 3&501&13.5&13,5 3&501&16&16,0 3&501&29.5&29,5 3&500&4&4
2001 3&501&19.6&19,6 3&501&10.8&10,8 3&501&30.4&30,4 3&500&5&5 3&501&15.6&15,6 3&500&4.7&4,7 3&500&3.9&3,9 3&501&24.2&24,2 3&500&5&5 3&501&21.7&21,7 3&501&16.5&16,5 3&501&38.2&38,2 3&500&7&7
2005 3&501&27.9&27,9 3&500&7.5&7,5 3&501&35.4&35,4 3&500&5&5 3&500&8.8&8,8 3&500&7&7,0 3&500&5&5,0 3&501&20.8&20,8 3&500&4&4 3&501&16.4&16,4 3&501&22.2&22,2 3&501&38.6&38,6 3&500&6&6
2009 3&501&30.5&30,5 3&500&5.5&5,5 3&501&36&36,0 3&500&6&6 3&500&7.1&7,1 3&500&4.6&4,6 3&500&5.5&5,5 3&501&17.2&17,2 3&500&2&2 3&501&20.2&20,2 3&501&22.8&22,8 3&501&43&43,0 3&500&7&7
2013 3&501&24.9&24,9 3&500&4.9&4,9 3&501&29.8&29,8 3&500&5&5 3&500&7.7&7,7 3&500&5.8&5,8 3&500&4.4&4,4 3&501&17.9&17,9 3&500&3&3 3&501&31.3&31,3 3&501&15.1&15,1 3&501&46.4&46,4 3&500&8&8

I 1973 fikk Det Nye Folkepartiet 6,8 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Ole Myrvoll).

Statsråder[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Tidligere stortingspresidenter fra Hordaland:

Tidligere statsministre fra Hordaland:

Politiske partier stiftet i Hordaland:

Vennskapsfylker[rediger | rediger kilde]

Hordaland har offisielt følgende internasjonale vennskapsfylker:[29]

Fylket har også uformalisert samarbeid med Edinburgh i Skottland og Thüringen i Tyskland.

Hordaland fylkeskommune samarbeider også med Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal gjennom Vestlandsrådet.[30]

Bilder fra Hordaland[rediger | rediger kilde]

Lydopptak av dialekter i Hordaland[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brekke, Nils Georg (red): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norseng, Per G. «Gulating». snl.no. Besøkt 19. mai 2016. 
  2. ^ regjeringen.no: fylkesmannboka
  3. ^ Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Tabell 07459: Folkemengde etter kjønn og ettårig alder. Hordaland. 1. januar 2016.
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengd 1. januar 2015. Heile landet, fylke og kommunar.
  5. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
  6. ^ Statistisk sentralbyrå: Befolkningsfremskrivning for kommunene 2014-2040. Folkemengde per 1. januar 2040, hovedalternativet (middels nasjonal vekst). Registrert 2014
  7. ^ Statistisk sentralbyrå: Tabell: 09498: Flyttinger innenfor og mellom fylkene og mellom fylkene og utlandet (F). 2013.
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Hordaland 2015.
  9. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2015.
  10. ^ Hordaland fylkeskommune: Regional plan for attraktive senter i Hordaland
  11. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Besøkt 16. januar 2008. 
  12. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2016). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  13. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014». Besøkt 8. april 2014.  Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  14. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  15. ^ Statistisk sentralbyrå: Korrespondansetabell for økonomiske regioner
  16. ^ hordaland.no
  17. ^ hordaland.no
  18. ^ http://www.ssb.no/emner/10/04/10/stjord/
  19. ^ Grunnskolens informasjonssystem
  20. ^ Utdanningsdirektoratet: Skoleporten.
  21. ^ Utdanningsdirektoratet: Skoleporten. Elever, lærere og skoler i Hordaland, 2015-2016.
  22. ^ Hordaland fylkeskommune: Status for gjeldende skolestruktur 2015-2016
  23. ^ Regjeringen.no: Valglister med kandidater. Hordaland fylkestingsvalg 2015
  24. ^ NRK: Fylkestingsvalg Hordaland 2015
  25. ^ Valgresultat.no: Hordaland fylkestingsvalg 2015
  26. ^ Hordaland fylkeskommune: Anne Gine Hestetun ny fylkesordfører
  27. ^ Regjeringen.no: Valgresultat 2011 fylkestingsvalg i Hordaland
  28. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  29. ^ hordaland.no: samarbeidsregioner
  30. ^ vestlandsraadet.no

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]