Liste over Norges statsministre
.jpg)
Norges statsminister er regjeringssjef i Norge og utpekes av Kongen til å lede Norges regjering med parlamentarisk grunnlag. Statsministerens embedsbolig er Statsministerboligen.
Selv om tittelen statsminister ble introdusert i 1814, fikk den sitt nåværende innhold gjennom reformer i 1873 og 1884. I 1873 avskaffet Oscar II det hvilende stattholderembetet som en «morgengave» til det norske folk ved sin kongekroning, og rollen som førstestatsråd ble omformet til en aktiv regjeringsleder: statsministeren. Elleve år senere, i 1884, knesatte det norske Stortinget prinsippet om parlamentarisme, det at regjeringen skal utgå fra, eller ha støtte fra, et flertall i nasjonalforsamlingen.
Fra 1873 til 2013 har Norge hatt 35 statsministre. Elleve av dem[1] har vært jurister, fire var lærere, fire var arbeidere, fire var agronomutdannet, tre var skipsredere, tre var økonomer, et par var bønder. Dertil kommer en kjøpmann, en offiser, en lensmann, en revisor, en lege, en statsviter og en teolog.
Innhold
Perioden fra 1814 til 1873
I det meste av tiden Norge var i union med Sverige, var det ansvaret som i dag tilligger statsministeren fordelt på flere roller. Kongens representant i landet, og regjeringens leder, var stattholderen. Denne ble titulert visekonge dersom det var en kongelig som innehadde embetet. En av statsrådene hadde i tillegg til sitt eget departement rollen som førstestatsråd eller regjeringens formann.[2] Førstestatsråd var regjeringens leder i de periodene stattholderembetet var ledig. Tittelen statsminister ble i den samme perioden brukt om den norske regjeringens representant i Stockholm, og denne – som satt nær kongen – hadde rang foran sin kollega i Christiania.
Stillingene som statsråd var i utgangspunktet embetsstillinger, og for den første delen av perioden blir de fleste statsrådstillingene, også som førstestatsråd og som statsminister i Stockholm, ansett som avansementsstillinger for embetsverket. Det skjedde, særlig mellom 1860 og 1884, en glidende overgang fra embetsstillinger til politiske utnevnelser.[3]
Stattholderstriden mellom Stortinget og dobbelmonarken var årsak til at embetet fra 1856 var ubesatt. Etter at Oscar II i 1873 avskaffet embetet, gikk tittelen statsminister over til å gjelde for regjeringens leder i Norge.
Statsministre 1873–1945
1940–45: Andre verdenskrig
- Statsminister og leder for «Londonregjeringen» i eksil 1940–1945: Johan Nygaardsvold
- Styreformer under okkupasjonen; innsatt av, eller i samarbeid med okkupasjonsmyndighetene
- Statsminister: Vidkun Quisling, (NS) (9.–15. april 1940)
- Formann for Administrasjonsrådet: Ingolf Elster Christensen (15. april–25. september 1940)
- Terbovens kommissariske statsråder (1940–1942)
- Ministerpresident: Vidkun Quisling, (NS): (1942–1945)
Statsministre siden 1945
.jpg)
| Navn | Fra | Til | Parti | Regjering | |
|---|---|---|---|---|---|
| Johan Nygaardsvold (1879–1952) |
 |
31. mai 1945 | 25. juni 1945 | Ap | Nygaardsvold (Ap) |
| Einar Gerhardsen (1897–1987) |
 |
25. juni 1945 | 5. november 1945 | Gerhardsen I (Samlingsregjering) | |
| 5. november 1945 | 19. november 1951 | Gerhardsen II (Ap) | |||
| Oscar Torp (1893–1958) |
 |
19. november 1951 | 22. januar 1955 | Torp (Ap) | |
| Einar Gerhardsen (1897–1987) |
|
22. januar 1955 | 28. august 1963 | Gerhardsen III (Ap) | |
| John Lyng (1905–1978) |
28. august 1963 | 25. september 1963 | H | Lyng (H, Sp, V, KrF) | |
| Einar Gerhardsen (1897–1987) |
|
25. september 1963 | 12. oktober 1965 | Ap | Gerhardsen IV (Ap) |
| Per Borten (1913–2005) |
 |
12. oktober 1965 | 17. mars 1971 | Sp | Borten (Sp, H, V, KrF) |
| Trygve Bratteli (1910–1984) |
 |
17. mars 1971 | 18. oktober 1972 | Ap | Bratteli I (Ap) |
| Lars Korvald (1916–2006) |
.jpg) |
18. oktober 1972 | 16. oktober 1973 | KrF | Korvald (KrF, Sp, V) |
| Trygve Bratteli (1910–1984) |
|
16. oktober 1973 | 15. januar 1976 | Ap | Bratteli II (Ap) |
| Odvar Nordli (1927–2018) |
 |
15. januar 1976 | 4. februar 1981 | Nordli (Ap) | |
| Gro Harlem Brundtland (1939–) |
.jpg) |
4. februar 1981 | 14. oktober 1981 | Brundtland I (Ap) | |
| Kåre Willoch[10] (1928–) |
 |
14. oktober 1981 | 8. juni 1983 | H | Willoch (H) |
| 8. juni 1983 | 9. mai 1986 | Willoch (H, KrF, Sp) | |||
| Gro Harlem Brundtland (1939–) |
|
9. mai 1986 | 16. oktober 1989 | Ap | Brundtland II (Ap) |
| Jan P. Syse (1930–1997) |
 |
16. oktober 1989 | 3. november 1990 | H | Syse (H, KrF, Sp) |
| Gro Harlem Brundtland (1939–) |
|
3. november 1990 | 25. oktober 1996 | Ap | Brundtland III (Ap) |
| Thorbjørn Jagland (1950–) |
 |
25. oktober 1996 | 17. oktober 1997 | Jagland (Ap) | |
| Kjell Magne Bondevik[11] (1947–) |
_(1).jpg) |
17. oktober 1997 | 17. mars 2000 | KrF | Bondevik I (KrF, Sp, V) |
| Jens Stoltenberg (1959–) |
 |
17. mars 2000 | 19. oktober 2001 | Ap | Stoltenberg I (Ap) |
| Kjell Magne Bondevik (1947–) |
|
19. oktober 2001 | 17. oktober 2005 | KrF | Bondevik II (KrF, H, V) |
| Jens Stoltenberg (1959–) |
|
17. oktober 2005 | 16. oktober 2013 | Ap | Stoltenberg II (Ap, Sp, SV) |
| Erna Solberg (1961–) |
.jpg) |
16. oktober 2013 | 17. januar 2018 | H | Solberg (H, Frp) |
| 17. januar 2018 | Solberg (H, Frp, V) |
Se også
| Norske statsministere etter 1945 | |
 |
- Norges statsminister
- Norges statsminister i Stockholm
- Norges regjeringer
- Liste over de lengstsittende norske statsministre
- Stattholder, perioden 1571-1814
Referanser
- ^ Tallene er fra Kjølås, s 7
- ^ Den følgende listen over førstestatsråder viser at dette var et kontinuerlig embete, selv om oversikten ovenfor viser at rollen som regjeringens leder i perioder ble fylt av en stattholder:
1814: Frederik Haxthausen
1814–1815: Marcus Gjøe Rosenkrantz
1815–1822: Mathias Sommerhielm
1822–1836: Jonas Collett
1836–1855: Nicolay Johan Krog
1855–1858: Jørgen Herman Vogt
1858–1861: Hans Christian Petersen
1861–1873: Frederik Stang - ^ resonnementet er hentet fra regjeringen.no
- ^ Christian Bretteville var konstituert som statsminister i Stockholm fra 16. desember 1858 til juni 1859, i perioden fra Georg Sibbern ble utnevnt til han tiltrådte. Bretteville var også konstituert 30. november-17. desember 1861, i en periode mellom to ministerier, begge med Sibbern som statsminister i Stockholm
- ^ I overgangen mellom regjeringene Selmer og Schweigaard var Ole Bachke konstituert statsminister 11.-29. mars; og Niels Rye konstituert statsminister 29. mars-3. april 1884. Disse to medtas sjelden i vanlige oversikter, men er nevnt i oversikten på regjeringen.no
- ^ Sofus Arctander, (Venstre), var fungerende statsminister 31. august 1905–23. september 1905
- ^ Christian Fredrik Michelet, (Høyre), var fungerende statsminister 24. mars 1923–30. mai 1923
- ^ Kolstad fikk sykepermisjon den 1. februar 1932, og døde 5. mars samme år. Birger Braadland, (Bondepartiet), var fungerende statsminister 1. februar 1932–29. februar 1932 og 10. mars 1932–12. mars 1932. Nils Trædal, (Bondepartiet), var fungerende statsminister 29. februar 1932–10. mars 1932
- ^ Trygve Lie, (Arbeiderpartiet), var fungerende statsminister 16. april 1942–7. juli 1942. Oscar Torp, (Arbeiderpartiet), var formann for Regjeringsdelegasjonen 14. mai 1945–31. mai 1945
- ^ Svenn Stray (H) var fungerende statsminister 17. april 1984–juni 1984
- ^ Mens Bondevik var sykemeldt 31. august 1998–24. september 1998 var Anne Enger Lahnstein fungerende statsminister
Litteratur
- Harald Kjølås. Norske statsministrar. Samlaget, 1999. ISBN 82-521-5490-5
- Anne-Hilde Nagel. «Oversikter, årstall, tabeller» I: Norges historie; bd 15. Cappelen, 1980 ISBN 82-02-03451-5
- Odd Inge Skjævesland. Ministerhotellet: unionens glemte maktarena. Arneberg forlag, 2005 ISBN 82-91614-24-5
Eksterne lenker
- (en) Kategori:Prime ministers of Norway – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- riksarkivet.no: Statholderembetet – Arkivert utgave
- regjeringen.no: Førstestatsråd 1814–1873
| ||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
