Liste over Norges statsministre

Erna Solberg (Høyre) har vært Norges statsminister siden 2013.

Foto: Tore Sætre

Norges statsminister er regjeringssjef i Norge og utpekes av Kongen til å lede Norges regjering med parlamentarisk grunnlag. Statsministerens embedsbolig er Statsministerboligen.

Selv om tittelen statsminister ble introdusert i 1814, fikk den sitt nåværende innhold gjennom reformer i 1873 og 1884. I 1873 avskaffet Oscar II det hvilende stattholderembetet som en «morgengave» til det norske folk ved sin kongekroning, og rollen som førstestatsråd ble omformet til en aktiv regjeringsleder: statsministeren. Elleve år senere, i 1884, knesatte det norske Stortinget prinsippet om parlamentarisme, det at regjeringen skal utgå fra, eller ha støtte fra, et flertall i nasjonalforsamlingen.

Fra 1873 til 2013 har Norge hatt 35 statsministre. Elleve av dem^[1] har vært jurister, fire var lærere, fire var arbeidere, fire var agronomutdannet, tre var skipsredere, tre var økonomer, et par var bønder. Dertil kommer en kjøpmann, en offiser, en lensmann, en revisor, en lege, en statsviter og en teolog.

Perioden fra 1814 til 1873

Frederik Stang, førstestatsråd fra 1861 og den første regjeringssjef med tittel statsminister (fra 1873).

I det meste av tiden Norge var i union med Sverige, var det ansvaret som i dag tilligger statsministeren fordelt på flere roller. Kongens representant i landet, og regjeringens leder, var stattholderen. Denne ble titulert visekonge dersom det var en kongelig som innehadde embetet. En av statsrådene hadde i tillegg til sitt eget departement rollen som førstestatsråd eller regjeringens formann.^[2] Førstestatsråd var regjeringens leder i de periodene stattholderembetet var ledig. Tittelen statsminister ble i den samme perioden brukt om den norske regjeringens representant i Stockholm, og denne – som satt nær kongen – hadde rang foran sin kollega i Christiania.

Stillingene som statsråd var i utgangspunktet embetsstillinger, og for den første delen av perioden blir de fleste statsrådstillingene, også som førstestatsråd og som statsminister i Stockholm, ansett som avansementsstillinger for embetsverket. Det skjedde, særlig mellom 1860 og 1884, en glidende overgang fra embetsstillinger til politiske utnevnelser.^[3]

Stattholderstriden mellom Stortinget og dobbelmonarken var årsak til at embetet fra 1856 var ubesatt. Etter at Oscar II i 1873 avskaffet embetet, gikk tittelen statsminister over til å gjelde for regjeringens leder i Norge.

Stattholder / regjeringens formann

Førstestatsråd Frederik Gottschalk von Haxthausen (mai–august 1814)
Førstestatsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz (august–november 1814)
Stattholder Hans Henric von Essen (1814–1816)
Visekonge Karl (XIV) Johan (1816)
Stattholder Carl Mörner (1816–1818)
Stattholder Johan August Sandels (1818–1824)
Visekonge kronprins Oscar (I) (1824)
Stattholder Johan August Sandels (1824–1827)
Stattholder Baltzar von Platen (1827–1829)
Førstestatsråd Jonas Collett (1829–1833)
Visekonge kronprins Oscar (I) (20. juli–3. september 1833)
Førstestatsråd Jonas Collett (1833–1836)
Stattholder Herman Wedel-Jarlsberg (1836–1840)
Førstestatsråd Nicolay Johan Krog (1840–1841)
Stattholder Severin Løvenskiold (1841–1856)
Førstestatsråd Jørgen Herman Vogt (1856–1857)
Visekonge kronprins Karl (XV) (1857)
Førstestatsråd Jørgen Herman Vogt (1857–1858)
Førstestatsråd Hans Christian Petersen ^[a] (1858–1861)
Førstestatsråd Frederik Stang (1861–1873)

Statsminister i Stockholm

Peder Anker (1814–1822)
Mathias Sommerhielm (1822–1827)
Poul Christian Holst (konstituert, 1827)
Jørgen Herman Vogt (konstituert) (1827–1828)
Severin Løvenskiold (1828–1841)
Frederik Due (1841–1858)
Georg Sibbern (1858–1871) ^[b]
Otto Richard Kierulf (1871–)

Statsministre 1873–1945

Johan Sverdrup, den første parlamentariske statsminister

Christian Michelsen, statsminister i uavhengighetsåret 1905

Christopher Hornsrud, første statsminister fra Arbeiderpartiet i 1928.

Statsminister

Bilde	Fra	Til	Parti	Regjering
Frederik Stang (1808–1884)	21. juli 1873	4. oktober 1880		F. Stang
Christian Selmer ^[c] (1816–1889)	11. oktober 1880	11. mars 1884		Selmer
Christian Schweigaard (1838–1899)	3. april 1884	26. juni 1884		Schweigaard
Johan Sverdrup (1816–1892)	26. juni 1884	13. juli 1889	V	Sverdrup
Emil Stang d.e. (1834–1912)	13. juli 1889	6. mars 1891	H	E. Stang I
Johannes Steen (1827–1906)	6. mars 1891	2. mai 1893	V	Steen I
Emil Stang d.e. (1834–1912)	2. mai 1893	14. oktober 1895	H	E. Stang II
Francis Hagerup (1853–1921)	14. oktober 1895	17. februar 1898	H	Hagerup I (H, MV, V)
Johannes Steen (1827–1906)	17. februar 1898	21. april 1902	V	Steen II
Otto Blehr (1847–1927)	21. april 1902	22. oktober 1903	V	Blehr I
Francis Hagerup (1853–1921)	22. oktober 1903	11. mars 1905	H	Hagerup II (Saml., V, H)
Christian Michelsen ^[d] (1857–1925)	11. mars 1905	23. oktober 1907	Saml.	Michelsen (V, H, MV, Saml.)
Jørgen Løvland (1838–1922)	23. oktober 1907	19. mars 1908	V	Løvland (V, MV, Uavh.)
Gunnar Knudsen (1848–1928)	19. mars 1908	2. februar 1910	V	Knudsen I
Wollert Konow (1845–1924)	2. februar 1910	20. februar 1912	FV	Konow (H, FV)
Jens Bratlie (1856–1939)	20. februar 1912	31. januar 1913	H	Bratlie (H, FV)
Gunnar Knudsen (1848–1928)	31. januar 1913	21. juni 1920	V	Knudsen II
Otto B. Halvorsen (1872–1923)	21. juni 1920	22. juni 1921	H	Halvorsen I (H, FV)
Otto Blehr (1847–1927)	22. juni 1921	6. mars 1923	V	Blehr II
Otto B. Halvorsen ^[e] (1872–1923)	6. mars 1923	23. mai 1923 (døde)	H	Halvorsen II (H, FV)
Abraham Berge (1851–1936)	30. mai 1923	25. juli 1924	FV	Berge (H, FV)
Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943)	25. juli 1924	5. mars 1926	V	Mowinckel I
Ivar Lykke (1872–1949)	5. mars 1926	28. januar 1928	H	Lykke (H, FV)
Christopher Hornsrud (1859–1960)	28. januar 1928	15. februar 1928	Ap	Hornsrud (Ap)
Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943)	15. februar 1928	12. mai 1931	V	Mowinckel II (V)
Peder Kolstad ^[f] (1878–1932)	12. mai 1931	5. mars 1932 (døde)	B	Kolstad (B)
Jens Hundseid (1883–1965)	14. mars 1932	3. mars 1933	B	Hundseid (B)
Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943)	3. mars 1933	20. mars 1935	V	Mowinckel III (V
Johan Nygaardsvold ^[g] (1879–1952)	20. mars 1935	9. april 1940	Ap	Nygaardsvold (Ap)
Johan Nygaardsvold ^[g] (1879–1952)	9. april 1940	30. mai 1945	Ap	Nygaardsvold (Samlingsregjering)

«Statsminister i Stockholm»

Bilde	Fra	Til	Parti	Regjering
Otto Kierulf ^[h] (1825–1897)	21. juli 1873	21. mars 1884		F. Stang Selmer
Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)	3. april 1884	26. juni 1884		Schweigaard
Ole Richter (1829–1888)	26. juni 1884	6. juni 1888	V	Sverdrup
Jacob Stang ^[i] (1830–1907)	15. juni 1888	13. juli 1889	V	Sverdrup
Gregers Gram (1846–1929)	13. juli 1889	6. mars 1891	H	E. Stang I
Otto Blehr (1847–1927)	6. mars 1891	2. mai 1893	V	Steen I
Gregers Gram (1846–1929)	2. mai 1893	17. februar 1898	H	E Stang II Hagerup I
Otto Blehr (1847–1927)	17. februar 1898	21. april 1902	V	Steen II
Ole Anton Qvam (1834–1904)	21. april 1902	22. oktober 1903	V	Blehr I
Sigurd Ibsen (1859–1930)	22. oktober 1903	11. mars 1905	V	Hagerup II
Jørgen Løvland (1848–1922)	11. mars 1905	7. juni 1905	V	Michelsen

Statsministre siden 1945

Einar Gerhardsen, statsminister i tre perioder fra 1945 til 1965.

Foto: Bjarne Befring

Gro Harlem Brundtland, Norges første kvinnelige statsminister

Foto: Harry Wad

Kåre Willoch ble første statsminister fra Høyre etter andre verdenskrig (sett bort fra John Lyngs kortvarige regjering i 1963).

Kjell Magne Bondevik, statsminister for to koalisjonsregjeringer mellom 1997 og 2005

Foto: Bjarte Sørensen

Jens Stoltenberg, statsminister mellom 2000 og 2001 og 2005 og 2013

Foto: Harry Wad

Navn	Fra	Til	Parti	Regjering
Johan Nygaardsvold (1879–1952)	31. mai 1945	25. juni 1945	Ap	Nygaardsvold (Samlingsregjering)
Einar Gerhardsen (1897–1987)	25. juni 1945	5. november 1945		Gerhardsen I (Samlingsregjering)
Einar Gerhardsen (1897–1987)	5. november 1945	19. november 1951		Gerhardsen II (Ap)
Oscar Torp (1893–1958)	19. november 1951	22. januar 1955		Torp (Ap)
Einar Gerhardsen (1897–1987)	22. januar 1955	28. august 1963		Gerhardsen III (Ap)
John Lyng (1905–1978)	28. august 1963	25. september 1963	H	Lyng (H, Sp, V, KrF)
Einar Gerhardsen (1897–1987)	25. september 1963	12. oktober 1965	Ap	Gerhardsen IV (Ap)
Per Borten (1913–2005)	12. oktober 1965	17. mars 1971	Sp	Borten (Sp, H, V, KrF)
Trygve Bratteli (1910–1984)	17. mars 1971	18. oktober 1972	Ap	Bratteli I (Ap)
Lars Korvald (1916–2006)	18. oktober 1972	16. oktober 1973	KrF	Korvald (KrF, Sp, V)
Trygve Bratteli (1910–1984)	16. oktober 1973	15. januar 1976	Ap	Bratteli II (Ap)
Odvar Nordli (1927–2018)	15. januar 1976	4. februar 1981		Nordli (Ap)
Gro Harlem Brundtland (1939–)	4. februar 1981	14. oktober 1981		Brundtland I (Ap)
Kåre Willoch ^[j] (1928–)	14. oktober 1981	8. juni 1983	H	Willoch (H)
Kåre Willoch ^[j] (1928–)	8. juni 1983	9. mai 1986	H	Willoch (H, KrF, Sp)
Gro Harlem Brundtland (1939–)	9. mai 1986	16. oktober 1989	Ap	Brundtland II (Ap)
Jan P. Syse (1930–1997)	16. oktober 1989	3. november 1990	H	Syse (H, KrF, Sp)
Gro Harlem Brundtland (1939–)	3. november 1990	25. oktober 1996	Ap	Brundtland III (Ap)
Thorbjørn Jagland (1950–)	25. oktober 1996	17. oktober 1997	Ap	Jagland (Ap)
Kjell Magne Bondevik ^[k] (1947–)	17. oktober 1997	17. mars 2000	KrF	Bondevik I (KrF, Sp, V)
Jens Stoltenberg (1959–)	17. mars 2000	19. oktober 2001	Ap	Stoltenberg I (Ap)
Kjell Magne Bondevik (1947–)	19. oktober 2001	17. oktober 2005	KrF	Bondevik II (KrF, H, V)
Jens Stoltenberg (1959–)	17. oktober 2005	16. oktober 2013	Ap	Stoltenberg II (Ap, Sp, SV)
Erna Solberg (1961–)	16. oktober 2013	17. januar 2018	H	Solberg (H, FrP)
	17. januar 2018	22. januar 2019		Solberg (H, FrP, V)
	22. januar 2019	24. januar 2020		Solberg (H, FrP, V, KrF)
	24. januar 2020			Solberg (H, V, KrF)

Det okkuperte Norge 1940–45

For krigsperioden 1940–45 viser tabellen statsministeren som fungerte i den norske eksilregjeringen i London.

Det var også en administrasjon i det okkuperte Norge:

I sin radiotale 9. april utropte Vidkun Quisling seg selv til regjeringssjef og utnevnte selv Vidkun Quislings første regjering. Regjeringen kom aldri i funksjon.
15. april 1940 ble administrasjonsrådet oppnevnt av Høyesterett i samråd med den tyske minister i Oslo, Curt Bräuer (1889–1969). Rådet var ledet av fylkesmann Ingolf Elster Christensen (1872–1943).^[4]
24. april 1940 ble Josef Terboven utnevnt til «rikskommissær for de besatte norske områder». Han igangsatte reorganiseringen av statsarbeidet, og i en tale 25. september («Nyordningen i Norge») ble Josef Terbovens kommissariske statsråder oppnevnt.
1. februar 1942 ble Quisling utnevnt til ministerpresident, og Vidkun Quislings andre regjering ble utpekt. Denne regjeringen satt frem til 8. mai 1945.

Se også

Norske statsministere etter 1945

Norges statsminister
Norges statsminister i Stockholm
Norges regjeringer
Liste over de lengstsittende norske statsministre
Stattholder, perioden 1571-1814

Fotnoter

^ Erik Røring Møinichen var midlertidig førstestatsråd i 1861.
^ Christian Bretteville var konstituert som statsminister i Stockholm fra 16. desember 1858 til juni 1859, i perioden fra Georg Sibbern ble utnevnt til han tiltrådte. Bretteville var også konstituert 30. november-17. desember 1861, i en periode mellom to ministerier, begge med Sibbern som statsminister i Stockholm.
^ Christian Selmer var konstituert statsminister 4. oktober 1880–11. oktober 1884. Etter at Selmer ble avskjediget etter riksrettsdom var Ole Bachke konstituert statsminister 11.–29. mars 1884 og Niels Rye konstituert statsminister 29. mars–3. april 1884. Disse to medtas sjelden i vanlige oversikter, men er nevnt i oversikten på regjeringen.no.
^ Sofus Arctander (Venstre) var konstituert statsminister 31. august 1905–23. september 1905.
^ Christian Michelet (Høyre) var konstituert statsminister 24. mars 1923–30. mai 1923.
^ Birger Braadland (Bondepartiet) var konstituert statsminister 1. februar 1932–29. februar 1932 og 10. mars 1932–14. mars 1932. Nils Trædal (Bondepartiet) var konstituert statsminister 29. februar 1932–10. mars 1932.
^ Trygve Lie (Ap) var konstituert statsminister 6. april 1942–7. juli 1942. Oscar Torp (Ap) var konstituert statsminister 8. mai 1945–31. mai 1945.
^ W.W. Haffner var konstituert statsminister i Stockholm 21. mars 1884–3. april 1884.
^ Jacob Stang var konstituert statsminister i Stockholm 6. juni 1888–15. juni 1888.
^ Svenn Stray (H) var konstituert statsminister 17. april 1984–12. juni 1984.
^ Mens Bondevik var sykemeldt 31. august 1998–24. september 1998 var Anne Enger Lahnstein (Sp) konstituert statsminister.

Referanser

^ Tallene er fra Kjølås, s 7
^ Den følgende listen over førstestatsråder viser at dette var et kontinuerlig embete, selv om oversikten ovenfor viser at rollen som regjeringens leder i perioder ble fylt av en stattholder:
1814: Frederik Haxthausen
1814–1815: Marcus Gjøe Rosenkrantz
1815–1822: Mathias Sommerhielm
1822–1836: Jonas Collett
1836–1855: Nicolay Johan Krog
1855–1858: Jørgen Herman Vogt
1858–1861: Hans Christian Petersen
1861–1873: Frederik Stang
^ resonnementet er hentet fra regjeringen.no
^ Høyesteretts proklamasjon er gjengitt på side 162 f i Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945, Aschehoug 1946.

Litteratur

Harald Kjølås. Norske statsministrar. Samlaget, 1999. ISBN 82-521-5490-5
Anne-Hilde Nagel. «Oversikter, årstall, tabeller» I: Norges historie; bd 15. Cappelen, 1980 ISBN 82-02-03451-5
Odd Inge Skjævesland. Ministerhotellet: unionens glemte maktarena. Arneberg forlag, 2005 ISBN 82-91614-24-5

Eksterne lenker

(en) Prime ministers of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
riksarkivet.no: Statholderembetet – Arkivert utgave
regjeringen.no: Førstestatsråd 1814–1873

[4] Erik Røring Møinichen var midlertidig førstestatsråd i 1861.

[5] Christian Bretteville var konstituert som statsminister i Stockholm fra 16. desember 1858 til juni 1859, i perioden fra Georg Sibbern ble utnevnt til han tiltrådte. Bretteville var også konstituert 30. november-17. desember 1861, i en periode mellom to ministerier, begge med Sibbern som statsminister i Stockholm.

[6] Christian Selmer var konstituert statsminister 4. oktober 1880–11. oktober 1884. Etter at Selmer ble avskjediget etter riksrettsdom var Ole Bachke konstituert statsminister 11.–29. mars 1884 og Niels Rye konstituert statsminister 29. mars–3. april 1884. Disse to medtas sjelden i vanlige oversikter, men er nevnt i oversikten på regjeringen.no.

[7] Sofus Arctander (Venstre) var konstituert statsminister 31. august 1905–23. september 1905.

[8] Christian Michelet (Høyre) var konstituert statsminister 24. mars 1923–30. mai 1923.

[9] Birger Braadland (Bondepartiet) var konstituert statsminister 1. februar 1932–29. februar 1932 og 10. mars 1932–14. mars 1932. Nils Trædal (Bondepartiet) var konstituert statsminister 29. februar 1932–10. mars 1932.

[10] Trygve Lie (Ap) var konstituert statsminister 6. april 1942–7. juli 1942. Oscar Torp (Ap) var konstituert statsminister 8. mai 1945–31. mai 1945.

[11] W.W. Haffner var konstituert statsminister i Stockholm 21. mars 1884–3. april 1884.

[12] Jacob Stang var konstituert statsminister i Stockholm 6. juni 1888–15. juni 1888.

[13] Svenn Stray (H) var konstituert statsminister 17. april 1984–12. juni 1984.

[14] Mens Bondevik var sykemeldt 31. august 1998–24. september 1998 var Anne Enger Lahnstein (Sp) konstituert statsminister.

[1] Tallene er fra Kjølås, s 7

[2] Den følgende listen over førstestatsråder viser at dette var et kontinuerlig embete, selv om oversikten ovenfor viser at rollen som regjeringens leder i perioder ble fylt av en stattholder:
1814: Frederik Haxthausen
1814–1815: Marcus Gjøe Rosenkrantz
1815–1822: Mathias Sommerhielm
1822–1836: Jonas Collett
1836–1855: Nicolay Johan Krog
1855–1858: Jørgen Herman Vogt
1858–1861: Hans Christian Petersen
1861–1873: Frederik Stang

[3] resonnementet er hentet fra regjeringen.no

[15] Høyesteretts proklamasjon er gjengitt på side 162 f i Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945, Aschehoug 1946.

[1]

[2]

[3]

[a]

[b]

[c]

[d]

[e]

[f]

[g]

[h]

[i]

[j]

[k]

[4]