Norsk sport

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Det norske «Bronselaget» i fotball

Idrett fra norrøn opprinnelse der "id" betyr virksomhet eller aktivitet, og "drott" betyr kraft, utholdenhet. Opprinnelig viste "idrott" til all form for høyt ansett dyktighet, senere ble kroppslig utfoldelse og fysisk prestasjon mer sentralt. Stortingsmelding 41 (1992) formulerte at "Idrett har med kroppsutfoldelse å gjøre". Det sentrale i idrett er egeninnsatsen og kontroll på egen kropp. Til forskjell fra Sport, hvor et hjelpemiddel er en grunnleggende forutsetning. Eksempler er seilsport, motorsport og hestesport. Skillet mellom idrett og sport blir stadig mindre og i daglig språk brukes begrepene om hverandre.

Idrett er en del av Norges kulturelle mangfold.

Det skilles mellom organisert idrett og uorganisert idrett.

Idrettsavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet er statens myndighet innen sportslige spørsmål. Dette omfatter generelle idrettspolitiske og anleggspolitiske spørsmål, spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, tilskudd til lokale lag og foreninger, tilskudd til tiltak for grupper med spesielle behov, internasjonalt idrettsarbeid, antidoping, samt forsknings- og utviklingsarbeid.

Organisert idrett[rediger | rediger kilde]

Den organiserte idretten er underlagt Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og de ulike særforbundene. Den er oftest konkurransepreget, og kalles "konkurranseidrett". Konkurranseidrett skilles i toppidrett og breddeidrett.

  • Toppidrett refererer til en måte å forholde seg til egenutvikling på et topp nasjonalt, eller internasjonalt nivå, eller med et topp nivå som målsetning.
  • Breddeidrett refererer til et ønske om å praktisk mestre flere eller mange idretter, og å tilegne seg kunnskap om disse.

Uorganisert idrett[rediger | rediger kilde]

Den uorganiserte idretten finner vi gjerne i blant annet treningsstudio, klatrevegg, sykkelbaner, surfing, skating. Deler av den uorganiserte idretten vokser raskt og har blitt lønnsom for privat næringsliv. Andre deler av den uorganiserte idretten må finansieres av kommuners idretts- og kulturetater gjennom spesielle anlegg. Mange ulike typer "turgrupper" og "turlag" kommer også inn under den uorganiserte idretten.

Idrettens verdi[rediger | rediger kilde]

Det skilles mellom idrettens egenverdi og idrettenes nytteverdi

Idrettens egenverdi refererer til individets glede av å være i bevegelse. "Homo ludens", det lekende mennesket bør ha rom for utfoldelse uten å forsvare det som samfunnsnyttig.

Idrettens nytteverdi refererer til samfunnsnytten av at mennesker driver idrett.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]