Hopp til innhold

Aure

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aure

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeMøre og Romsdal
Statuskommune
InnbyggernavnAurgjelding
Grunnlagt1837
Adm. senterAure
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

641,39 km²[3]
621,73 km²[2]
19,66 km²[2]
Befolkning3 381[4] (2023)
Bef.tetthet5,44 innb./km²
Antall husholdninger1 621
Kommunenr.1576
MålformNøytral
Nynorskandel72,8 % (2016)
Høyeste toppInnerbergsalen (907,9 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerHanne Berit Brekken (Ap) (2019, 2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Aure
Kart
Aure kommune
63°16′07″N 8°36′28″Ø

b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Aure er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den grenser til Heim (i Trøndelag) i øst og over fjorden i sør. Over fjorden ligger Kristiansund i vest og Tingvoll i sør, mens Smøla og Hitra (i Trøndelag) ligger nord for Edøyfjorden.

Folk fra selve Aure og Ertvågsøya kalles aurgjeldinger og målføret deres aurgjeldsk. Folket som kommer fra tidligere Stemshaug kommune kalles stemshauginger. Folk fra tidligere Tustna kommune kalles tustninger og dialekten kalles tustning.

Kommuneslagordet til Aure er «Vill, Vakker og Vennlig».

De karakteristiske fjellene på Tustna, sett fra Kvernberget i Kristiansund.

Topografi

[rediger | rediger kilde]

Aure kommune har mange fjell, Tustnastabban som ligger på øyene Tustna og Stabblandet er kjente landemerker på nordmørskysten. Det høyeste fjellet i kommunen er Innerbergsalen med sine 908 moh, denne toppen ligger på Stabblandet.

Se også Kategori:Fjell i Aure kommune

Øyer og holmer

[rediger | rediger kilde]

Kommunen er rik på store og små øyer. I den vestlige delen av kommunen ligger de store øyene Tustna, Stabblandet og Ertvågsøya, i nord finner vi Skardsøya. Rundt de store øyene ligger det en skjærgård av små øyer og holmer.

Solskjelsøya som ligger nord for Stabblandet er historisk kjent for det store slaget som Harald Hårfagre utkjempet ved øyen.

Se også Kategori:Øyer i Aure kommune

Planteliv

[rediger | rediger kilde]

Kommunen har et rikt planteliv og etter det man kjenner til, så har Aure verdensnordgrense for 3 karplantearter; blankburkne, knortestorr og kystmaigull. Av rødlistede arter i kommunen er 8 arter kjent; alm (NT), blankstorkenebb (NT), brudespore (NT), engmarihand (NT), fjellnøkleblom (NT), kvit skogfrue (NT), kystengkall (VU) og marinøkkel (NT). Som man ser er alle de rødlistede karplantene i Aure rødlistet som "nær truet" (NT), bortsett fra kystengkall. Den siste er rødlistet som sårbar (VU).

Kommunevåpenet til gamle Aure kommune

Aure kommune ligger i et område med mye ørn, både havørn og kongeørn hekker i området. Frem til kommunesammenslåingen med Tustna kommune 1. januar 2006, var kommunevåpenet til Aure to ørnehoder som så hver sin vei.

Kommunen har både fjorder og sjøområder i tillegg til fjell og skog. Dette gjør at det er et særlig variert fugleliv i kommunen. Fra storfugl og rype i fjellet til tjeld, måse og ærfugl ved kysten. I tillegg kan nevnes at alle de syv hakkespettartene i Norge hekker i kommunen, disse er; flaggspett, hvitryggspett, dvergspett, tretåspett, gråspett, grønnspett og svartspett.

Mellandsvågen og Livsneset på Skardsøya er det mest interessante fugleområdet i Aure. Dette er et såkalt ramsarområde, og flere sjeldne og rødlistede fuglearter overvintrer der.

Hjortedyr

[rediger | rediger kilde]

I Aure kommune er det store stammer med både rådyr og hjort i tillegg til at det finnes en voksende stamme med elg. Aure har lenge vært en av de største hjortekommunene i Norge. Tidlig på våren og sommeren kan man se mye beitende hjort langs veiene. Det å se flokker på flere titalls dyr er ikke uvanlig.

Gaupe er det største bofaste rovdyret i Aure. Det har vært observert bjørn i kommunen, men dette er ikke et dyr som har fast tilhold der. Rødreven har også fast tilhold i Aure og det kan se ut som denne arten har økt i antall de siste årene. Ellers finnes det også andre rovdyr som; mår, røyskatt, grevling og mink.

Bosetninger

[rediger | rediger kilde]
Trønderlån er en typisk form på våningshus i kommunen. Dette fra Inderberg på Stabblandet.

Tettsteder

[rediger | rediger kilde]

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]
Majestetiske fjell i Tustna i Aure kommune på østsiden av Trondheimsleia.

Aure ligger godt til rette for sjøveistransport, med skipsleia som kalles Trondheimsleia rett forbi kysten. Kystekspressen mellom Kristiansund og Trondheim har stoppested på Kjørsvikbugen nord i kommunen. Båten stopper også ved øyen Ringholmen utenfor Tustna dersom det er passasjerer fra til.

Fra øyen Tustna er det fergeforbindelse til Smøla med sambandet Edøya–Sandvika, og til Kristiansund med sambandet Seivika–Tømmervåg. Det er også ferge fra Nordheim på Tustna til Solskjelsøya, dette sambandet ble tatt i bruk i januar 2009.

Fylkesvei 680 og fylkesvei 682 passerer gjennom kommunen.

Vandreruten Fjordruta som starter ved Kvernberget flyplass i Kristiansund går igjennom kommunen. Seks av hyttene som eies/drives av Kristiansund og Nordmøre turistforening ligger her, Trollstua og Gullsteinsvollen på Tustna, Imarbu og Nersetra på Ertvågsøya, Rovangen og Storfiskhytta på fastlandet.


Aure kirke

Aure kirkelige fellesråd består av tre sokn, det er tre kirker og ett kapell i kommunen.

Aure kirkekontor holder til i Aure gamle prestegård i Aure sentrum.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Aure kommune har et variert næringsliv. Primærnæringene står sterkt i kommunen, i 2009 var det 140 registrerte gårdsbruk i drift, havbruk og fiskeri stod også sterkt.

Statoil Tjeldbergodden sitt anlegg nord i kommunen er en stor aktør, i 2006 var det her ca. 125 fast ansatte, i tillegg kom ca. 200 indirekte stillinger.[5] I bygden Mjosundet ligger skipsverftene Mjosundet Båt og Hydraulikk AS og Sletta Verft AS.

Fosnakulturen

[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske funn viser at det har bodd folk i Aure allerede tidlig i steinalderen. Fosnakulturen er godt representert med flere funnsteder, ikke minst ved en stor utgraving på Tjeldbergodden før det store anleggsarbeidet med gassterminal startet opp. Arkeologiske utgravinger foregikk over lang tid, og arkeologene måtte til slutt gi opp fordi funnområdet ble for stort.

Kommunesammenslåing

[rediger | rediger kilde]

1. januar 2006 ble den frivillige kommunesammenslåingen mellom Aure og Tustna gjennomført. Den nye kommunen heter Aure, mens kommunevåpenet er basert på Tustnas, med en sølvfarget (hvit) klippfisk. Aures gamle kommunevåpen var to ørnehoder.

Tusenårssted

[rediger | rediger kilde]

Aure kommunes tusenårssted er Aure kyrkje og kyrkjestad. Kommunen har også plantet flere tusenårstre; et ved Aure kyrkje, to ved Stemshaug kyrkje, et på Fævelen og et i Todalen og et ved alle skoler og barnehager (ni stykker).

Tidligere Tustna kommune hadde Kråksundet notnaust og sjøbruksmuseum som tusenårssted.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Aure.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 50,6 +17,9 869 +212 10 +4 4
Høyre 20,1 +5,2 346 +45 4 +1 2
Senterpartiet 16,8 −12,4 288 −297 3 −3 1
Kristelig Folkeparti 5,2 0 90 −15 1
Fremskrittspartiet 4,2 +2,0 73 +28 1 +1
Miljøpartiet De Grønne 3,1 +3,1 53 +53
Andre −15,7 −317 −3
Valgdeltakelse/Total 64,5 % 1 745 19 7
Ordfører: Hanne Berit Brekken (Ap) Varaordfører: Henning Torset (H)
Merknader: Kilde: [6][7]

Kjente personer fra Aure

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]