Tromsø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 69°39′07″N 018°57′12″Ø

Tromsø
Tromsø

Våpen

Kart over Tromsø

Land Norge Norge
Fylke Troms
Status Kommune
Innbyggernavn Tromsøværing
Adm. senter Tromsø
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&2520.6&2 520,6 km²
3&503&2477.06&2 477,06 km²
3&501&43.54&43,54 km²
Befolkning 3&504&74 541&74 541[a]
Kommunenr. 1902
Målform Nøytral
Internettside www.tromso.kommune.no
Politikk
Ordfører Kristin Røymo (Ap) (2016)
Varaordfører Jarle Aarbakke (Ap) (2016)
Regjeringspartier Ap, SV og Rødt
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Tromsø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Tromsø kommune. Merk at den søndre delen av Reinøy nå er en del av Karlsøy kommune.[1]
Det historiske havneområdet i Tromsø sentrum.
Midnattssol over indre havn
Panorama over Tromsø, bilde tatt fra Fløya. Viser det meste av byen Tromsø.

Tromsø (nordsamisk: Romsa, kvensk: Tromssa) er en by og kommune i Troms fylke. Tromsø kommune er den mest folkerike kommunen i Nord-Norge og den niende største kommunen i Norge. Tromsø er sentralby i Tromsø kommune, administrasjonsby for Troms fylke samt sete for biskopen i Nord-Hålogaland stift. Siden 1968, da Universitetet i Tromsø ble åpnet, er også Tromsø universitetsstad. Tromsø er hovedsete for Arktisk råd. Byen er også et kommersielt sentrum med en rekke forrettningsbanker og sparebanker. Tromsø hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogalands lagmannsrett. Byen går ofte under navnene «Nordens Paris» eller «Porten til ishavet».[2] Navnene kommer av byens internasjonale historie som handelsby, utelivsby og startplass for ekspedisjoner av ulike slag.[3][4] På flere områder er også forskningsmiljøene i Tromsø nasjonellt ledende.[5]

Tromsø kommune hadde 74 541 innbyggere per 1. januar 2017.[6] Det sentrale byområdet består av 7 SSB-definerte tettsteder. Tromsø tettsted på Tromsøya hadde 34 283[7] innbyggere per 1. januar 2016, Tromsdalen 16 483 innbyggere, Kvaløysletta 8 556 innbyggere og Hamna 4 054 innbyggere. De fire tettstedene ble tidligere regnet som ett, men ble delt i fire som følge av at SSB tok i bruk en ny statistisk metode gjeldende fra 1. januar 2013.[8] I tillegg inngår også de mindre tettstedene Kjosen (379), Fagernes (242) og Movik (379) i byområdet, som per 1. januar 2016 hadde i alt 64 376 innbyggere.[9]

Byens største arbeidsplasser er UiT Norges arktiske universitet (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Framsenteret ble opprettet 29. september 2010 og huser blant annet Norsk Polarinstitutt, som har sitt hovedsete i Tromsø. Nordlysobservatoriet ble opprettet i 1928, og to bedrifter tilknyttet Kongsberg Gruppen henter ned satellittdata fra verdensrommet på oppdrag fra inn- og utland. Fiskeindustrien har stor betydning. Norges Råfisklag og Norges sjømatråd har sine hovedkvarter i Tromsø. Også SpareBank 1 Nord-Norge har sitt sete i byen. Videre ligger Skatt nord og flere mindre institusjoner i Tromsø.

Tromsø en utpreget tjenesteytingskommune, der noe over 3/4 av kommunens yrkesaktive er ansatt i offentlig og privat tjenesteyting eller forretningsvirksomhet.[10] Tromsø kommune fikk sin nåværende utstrekning 1. januar 2008 da søndre del av Reinøya ble overført til Karlsøy kommune. Den største endringa skjedde 1. januar 1964 da bykommunen ble slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Kvaløy-delen av Hillesøy (Senja-delen til Lenvik) og det meste av Ullsfjord (Svensby-området til Lyngen). Tromsøregionen består av kommunene Tromsø og Karlsøy, og er siden 2003 en av 16 byregioner i Norge.[11] Tromsøregionen har 75762 innbyggere per 1. januar 2017. Siden 2010 inngår kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord i Tromsø-områdets regionråd.[12]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Tromsø har sjøgrense mot Lenvik i sørvest og landegrense mot Balsfjord i sør, Storfjord i sørøst, Lyngen i øst og Karlsøy i nordøst.

Byområdet[rediger | rediger kilde]

Tettbebyggelsen i Tromsø ligger fordelt i flere tettsteder, på Tromsøya og på fastlandet (Tromsdalen) og på Kvaløya. De største var tidligere definert som tettstedet Tromsø.

Byens sentrum ligger på sørøstsida av Tromsøya, ei grønn og lav øy på 21 km². Høyeste punkt på Tromsøya er Varden, 159 moh., nord på øya. Midt på øya ligger vannet Prestvannet, som ble demmet opp i 1867. Bebyggelsen dekker store deler av øya, men det er skogområder langs høydedraget som strekker seg i retning nord–sør. På vestsida av øya er det noe jordbruksland.

Mot vest er Kvaløya forbundet med Tromsøya med den 1 220 meter lange Sandnessundbrua. På Kvaløya ligger bydelen Kvaløysletta, som ligger umiddelbart over brua. Øst for Tromsøya ligger fastlandet, som er forbundet med Tromsøya med den 1016 meter lange Tromsøbrua og den 3500 meter lange Tromsøysundtunnelen. Bydelene på fastlandet heter Kroken, Lunheim, Tomasjord og Solligården.

Øyene utenfor[rediger | rediger kilde]

Kvaløya, Norges femte største øy, ligger i sin helhet innenfor kommunegrensa. Denne øya har fjell som når over 1 000 meters høyde. I tillegg til Kvaløya ligger deler av Ringvassøya, Norges sjette største øy og deler av Rebbenesøya, innenfor kommunegrensen. Ellers har Tromsø et stort antall mindre øyer, og blant dem har Sommarøya, Hillesøya, Vengsøya og Håkøya en vesentlig bebyggelse. Mot nordvest i kommunen ligger en forreven skjærgård med svært spredt bebyggelse, eksempelvis har Sandøya tre innbyggere og Musvær fem. Øya Tussøya i sørvest har også en håndfull innbyggere.

På Sommarøya og Hillesøya lengst sørvest i kommunen ligger tettstedet Sommarøy, et fiskevær med ca. 300 innbyggere, og på Kvaløya like ved ligger jordbruksbygda Brensholmen med ca. 300 innbyggere. Herfra kan man om sommeren ta ferge over til Botnhamn på Senja. Andre større bygder på Kvaløya er Ersfjordbotn, Tromvik og Kvaløyvågen, samt tettstedene Kaldfjord og Eidkjosen som er i ferd med å bli «slukt» av byens vekst utover Kvaløya.

Utenfor de bebodde øyene ligger det flere hundre ubebodde øyer, holmer og skjær. Den ytterste gruppa av holmer heter Auvær. Øya Gåsvær nordvest i kommunen har ingen fast bosetting, men har et lite kapell som er i bruk under kirkehelger om sommeren. Risøya var bebodd inntil for få år siden.

Fastlandet innenfor[rediger | rediger kilde]

Tromsdalen sett fra sentrum. I bakgrunnen ses Tromsdalstinden

Halvøya som fastlandsbydelene i Tromsø ligger på har det samiske navnet Stuoranjarga. Sør for byområdet ligger Ramfjordnes og den korte fjorden Ramfjorden, samt bygda Andersdal. Nord for byområdet ligger bygdene Tønsvik, Vågnes og Skittenelv. Det høyeste fjellet på halvøya er Hamperokken (1404 moh). Stuoranjarga avgrenses i øst av Ullsfjorden. Langs vestsida av Ullsfjorden ligger bygdene Oldervik, Breivikeidet og Sjursnes. Øst for fjorden ligger Lyngenhalvøya med bygdene Lakselvbukt, Olderbakken og Jøvik. På grensa mellom Tromsø og Lyngen kommune ligger Lyngsalpan og Troms fylkes høyeste fjell, Jiehkkevárri (1834 moh.). Den nordøstlige delen av Malangshalvøya, i området rundt Vikran, ligger i Tromsø kommune.

Delområder[rediger | rediger kilde]

Tromsø kommune er delt inn i 20 statistiske delområder fordelt slik (innbyggertall 2015):

  • På Tromsøya: Tromsø (7 482), Sommerlyst (7 615), Nordre Tromsøya (7 980), Mortensnes (9 211), Søndre Tromsøya (5 729)
  • Sentralt på fastlandet: Kroken (4 752), Tomasjord (5 466), Tromsdalen (5 051), Reinelva-Hundbergan (3 164)
  • Sentralt på Kvaløya: Kvaløybyen (9 416)
  • Øvrige på fastlandet: Fastlandet nord (549), Ramfjordområdet (1 197), Malangshalvøya (294), Ullsfjord (796)
  • Øvrige på øyene: Kvaløya sørøst (831), Malangskjeften (630), Kattfjord (324), Ersfjord-Røssholmdjupta (476), Kvaløya nordvest (630), Øyene nord (715)
  • Bosted ikke oppgitt (373)

Historie[rediger | rediger kilde]

Skansen er en middelalderborg midt i Tromsø sentrum.

Arkeologiske funn viser 11 000 år gammel bosetting. I Tønsvika like ved Tromsøya har det blitt funnet omfattende spor etter bosetning fra eldre steinalder.[13] I noen av fjordområdene rundt byen har det eksistert samiske boplasser. Høvdingen Ottar fra Hålogaland, som levde på slutten av 800-tallet, er antatt å ha bodd sør for dagens Tromsø kommune. Han omtalte seg selv som boende «lengst nord av alle nordmenn».[14] I det islandske sagaen Rimbegla fra 1100-tallet heter det seg at Malangen skilte norrøn fra samisk bosetning, men det har også vært noe spredt norrøn bosetning nord for dette. Blant annet finner man både samiske og norrøne spor fra jernalderen på søndre Kvaløya.[15][16][17]

Kirkested og norsk utpost[rediger | rediger kilde]

I 1252 bygde Håkon Håkonsson kirke på Tromsøya, da verdens nordligste kirke, Ecclesia Sanctae Mariae de Trums juxta paganos[18] (Sankta Maria nær hedningene), for å markere at dette var norsk land. «Hedningene» som her var omtalt, var samene.[19] Denne kirken står det ingenting igjen av, men den har muligens vært en enkel stavkirke.[20]. En madonnafigur som nå står i Elverhøy kirke, har muligens prydet denne første kirken. Kirken var også en av landets 14 kongelige kapeller, som var kongens eiendoms, og ikke kirkens. Kanskje fra samme tid stammer Skansen i Tromsø, en middelalderborg av torv og stein til beskyttelse mot karelernes og russernes herjinger.

Eidis Hansen bar for 200 år siden denne steinen opp fra fjæra til et skjenkested, angivelig fordi han ble nektet servering

Tromsø var utover i middelalderen og i nytida et lite kirkelig sentrum. På grunn av kirken har folk kommet roende fra et vidt distrikt fra havet og inn til grensa for å delta i gudstjeneste, noe som også betydde handel og muligens mindre noble aktiviteter.[21][klargjør] For å kunne overnatte, hadde folk satt opp kirkestuer nedenfor kirken på Prostneset. I en svært tynt befolket region fremsto dermed Tromsø som et lokalt møtested. Det var også på denne tida en norsk utpost i et område bebodd stort sett av ikke-nordmenn, men også et grensefort mot et uavklart territorium. Enda på 1300-tallet hadde russerne skatterett langs kysten til Lyngstuva og i innlandet til Skibotnelva eller Malangselva, mens Norge hadde skatterett til og med Kolahalvøya.[15] I løpet av de neste par hundre år ble imidlertid Norges nordøstlige grense forskjøvet langt i retning av Kola, slik at Tromsø mistet sin karakter som utkantby. 1609 var det hekseprosesser i Tromsø. 3 personer ble brent.[22] En ny kirke ble bygget rundt 1708–1710.[23]

Bygrunnleggelse[rediger | rediger kilde]

I 1789 ble det bergenske handelmonopolet opphevet, og folk i Nord-Norge kunne handle med hvem de ville. Dette året ble også Tromsøs eldste hus, Tollbua på Skansen, bygd for å administrere skatter og avgifter fra den nye handelen. Byene Hammerfest og Vardø ble grunnlagt samme år. Man ville også ha en tredje by i Nord-Norge, men striden sto om hvor den skulle ligge. Kandidater var Gibostad på Senja samt Gausvik og øya Kjøtta ved Harstad. Valget falt til slutt på Tromsø, og byen fikk kjøpstadsprivilegier undertegnet av Christian VII i 1794. På dette tidspunktet bodde det ca. 80 mennesker i Tromsø. I 1803 sto en ny kirke ferdig, nåværende Elverhøy kirke. Den ble seinere flyttet i 1861.[23]

Perspektivet Museum, opprinnelig bygd av handelsmannen Mack i 1838. Bergensempire

Langsom vekst[rediger | rediger kilde]

Byen ble formelt bispesete i 1804, men biskopen bosatte seg ikke der før 1834. I 1807 hadde byen ennå ikke 100 innbyggere.[23] Byen gikk trange tider i møte, fordi Norge ble viklet inn i Napoleonskrigene. I 1812 ble byen angrepet av engelske styrker, men i slaget ved Pølsehamna (nord for brua) satte den lille dansk-norske garnisonen seg så kraftig til motverge at engelskmennene ikke våget å gå inn i selve byen. Angrepet skjedde den 2. august 1812, og datoen er fortsatt en merkedag i det danske sjøforsvar.[24] Kornlageret på Skansen ble reddet. I disse årene ble pomorhandelen med Russland stadig viktigere.[23]

Den første skuta gikk til ishavet i 1820. Ishavsfangsten skulle få avgjørende betydning for byens vekst. Fiskehandelen gjorde at veksten i Tromsø skjøt fart fra 1820 og utover, og etter hvert strakte byens handelsforbindelser seg helt fra Arkhangelsk til Sentral-Europa. I løpet av 1820-årene var hele området langs indre havn fra Strandtorget i sør mot dagens bruhode i nord et sammenhengende byområde av brygger, bolighus og med store hager. Tromsø har fortsatt noe av den karakteristiske trehusbebyggelsen igjen, særlig herskapshus i Sjøgata og Skippergata fra cirka 1820.[23]

I 1830 hadde Tromsø 1 200 innbyggere.[23] Tromsøborgere ønsket å bygge ut landsteder på Tromsøya, og fra 1830 kunne man kjøpe «stykker» på øya. Forhåpningen, Nøysomheten, Charlottenlund og Sommerlyst er navnet på slike gamle stykker, eller løkker/landsteder.[25] I perioden var Sjøgata hovedgata, mens dagens Storgate var en bakgate med mer beskjeden bebyggelse. De gamle kirkestuene ble flyttet sør for Strandskillet, det vil si ut av byen, og området ble etter hvert et fattigkvarter.

«Nordens Paris»[rediger | rediger kilde]

Tilnavnet «Nordens Paris» har sin opprinnelse fra tida rundt 1840. Jentene fra Tromsø gikk kledd som parisiske sypiker het det da. Besøkende på 1800-tallet ble ofte svært overrasket over dannelse, språkkunnskaper og kultur i Tromsø, og en gjestende tysk turist, G. Hartung, skrev i en reiseskildring: «Stokholm gjelder for Nordens Paris. Skal det beboende høje Norden ogsaa have et, kan det kun være Tromsø.»,[26] mens Bjørnstjerne Bjørnson rapporterte til sin Karoline at «her er kun champagne og spetakkel».[27] Siden Paris på dette tidspunkt var verdens sentrum, var det svært vanlig å sammenligne enhver by det var noe med, med Paris. En annen årsak var at svært mye av pengestrømmen fra fiskeriene i nord konsentrerte seg i Tromsø, noe som førte til økonomisk vekst og høyt privat forbruk og det ble ikke uvanlig å importere for eksempel moteklær direkte fra Kontinentet i stedet for gjennom handelshusene i Oslo. Den sterke handelen med kontinentet kan også sies å ha hatt betydning og konsekvens ved at flere steder i byen har franske navn, blant annet så heter moloene (pirene) i byen, sjeté. I nordre del av havnebassenget finner vi Nordsjeteen og i sør, Sørsjeteen.

Nedgang og så vekst[rediger | rediger kilde]

Tromsø Seminarium (senere lærerskole, og Høgskolen i Tromsø) ble flyttet hit fra Trondenes i 1848. Fra 1850 var Tromsø Norges førende ishavsby, tidligere var det Hammerfest. Rundt 1860 går imidlertid byen inn i en nedgangstid. 1861 innvies Tromsø domkirke, som er enn langkirke i nygotisk stil, tegnet av Christian Heinrich Grosch. I 1867 ble det etablert faste lokalbåtruter mellom Tromsø og bygdene omkring, og byen fikk en sterkere posisjon som sentrum i de midtre deler av Troms.[23]

Tromsø like før år 1900, i bakgrunnen Tromsdalen (den gang mer eller mindre ubebygd).

Tromsø Museum åpnet i 1872 og Macks Bryggeri grunnlegges 1877.[23] Første hurtigrute kommer til byen 5. juli 1893.[23] Tromsø hadde 7 100 innbyggere i 1900.[28] 1902 startet avisen Nordlys. 1902 var også en stor brand i sentrum. Mange brygger brant ned.[29] 1918 kom «Værvarslinga» i gang.[23]

Ekspedisjoner til Arktis[rediger | rediger kilde]

Polarmuseet ble åpnet 18. juni 1978, nøyaktig 50 år etter at Roald Amundsen dro ut på sin siste ferd. Bygningen var tidligere byens tollanlegg, og er nå fredet av riksantikvaren.

Ishavsfangsten, som foregikk i et område fra Karahavet øst for Novaja Zemlja til Davisstredet vest for Grønland gjorde at tromsøværingene hadde god greie på, og lang erfaring med ekstreme forhold. Dermed var mannskap fra Tromsø og distriktet rundt verdifulle for ekspedisjoner til Arktis. Roald Amundsen, Umberto Nobile og Fridtjof Nansen var hyppige gjester i Tromsø. Verdens søkelys ble spesielt rettet mot byen i årene 1926 og 1928 i forbindelse med Nobiles og Amundsens ekspedisjoner til Nordpolen.

Videre ble Nordlysobservatoriet åpnet 1928 og byen fikk fast flyforbindelse 1938.[23]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

1940 ble Tromsø Radio og Simavik kraftverk bombet i april. I mai sendes 20 tonn gull fra Tromsø til England.[22] Samme år var Tromsø det frie Norges hovedstad i tre uker mens Oslo og Sør-Norge var okkupert. Kong Haakon og regjeringen forlot imidlertid Tromsø med krysseren «Devonshire» 7. juni 1940. I Tromsø ble det etablert 3 større fangeleir under andre verdenskrig. Det var «Sydspissen», «Krøkebærsletta» och «Isrenna». «Sydspissen» ble etablert 1941 og var en leir for politiske fanger. Blant de første som kom dit var alle mannlige jøder i Tromsø. Ingen av de arresterte hadde gjort noe uten det var bare i forebyggende syfte. I leiren var det cirka 100–120 mann.

1942 ble det bygget en større leir, Krøkebærsletta". Denne var både for politiske fanger og de som hadde vært med om militært motstandsarbeid. Her var det en del fanger som ble utsatt for en forferdelig behandling. 20 oktober 1943 ble 8 fanger dømt til døden og avrettede den 23 oktober. Antall fanger var rundt 250. Cirka 2 500 fanger passerte gjennom «Krøkebærsletta» på sin vei mot større leir. Det var ikke noen kvinneliga fanger.

På «Isrenna» ble det 1942 etablert ett leir for ryske krigsfanger. Her satt 735 fanger når krigen var slutt. Både «Krøkebærsletta» och «Isrenna» bruktes etter krigen til blant annet landssvikere og gestapomedlemmer.[30]

Slagskipet «Tirpitz» ble senket ved Håkøya utenfor Tromsø 12. november 1944. Tirpitz var det største tyske slagskip noensinne bygget, noe større enn Bismarck. Etter flere skader på skipet ble det liggende ved Håkøya rett utenfor Tromsø. Det var britiske Lancaster bombefly som sto for bombinga. Over 1000 mann omkom. Skipet ble seinere hugd opp. Under tvangsevakueringen av Nordtroms og Finnmark ble det på det meste den 14. november 1944 registrert 7381 evakuerte. Samtidig var det ankommet om lag 6000 tyske soldater fra Finland, i tillegg til 8000 soldater tilhørende garnisonen i Tromsø.[31][32]

Etterkrigstid[rediger | rediger kilde]

Den 7. april 1948 brant mange brygger og forretningsgårder ned i Sjøgate og Fredrik Langes gate.[33] I tida etter den andre verdenskrig ble Tromsø en nedslitt by. Siden byen var intakt, ble materialer og penger satt inn andre steder i landsdelen. I 1950 hadde Tromsø 15 492 innbyggere.[28] Fra 1960-årene skulle veksten imidlertid skyte voldsom fart. I 1960 ble Tromsøbrua åpnet, broen mellom fastlandet og Tromsøya. I 1961 startet Fjellheisen, en gondolbane som går fra bebyggelsen nede i Tromsdalen og opp til Storsteinen (421 moh.) på fjellet ovenfor.[23]

I 1964 ble bykommunen Tromsø slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord, og fikk da sin nåværende utstrekning. På dette tidspunktet hadde kommunen ca. 32 000 innbyggere. Siden 1964 har byens befolkning blitt mer enn fordoblet til dagens innbyggertall på nær 65 000 (2016)[34]. Flyplassen i Tromsø ble åpnet i 1964. Tromsdalen kirke, «Ishavskatedralen», innvies 1965.[23] 1969 var storbrannen i Tromsø. Samtlige trebrygger og 25 hus ble totalskadd i brannen.[33] 1970 bodde det 28 882 personer i Tromsø[28]. Byens universitet ble vedtatt opprettet i 1968 og åpnet i 1972.

1974 åpnet bruen mellon Tromsøya och Kvaløya, Sandnessundbrua. Parkeringen inne i fjellet i Tromsø sentrum ble åpnet 1987. 1988 ble Nordlysplanetariet åpnet[23]. Det samme året ble Langnestunnelen åpnet, en tunnel som forbinder sentrum med Langnes handelspark og Tromsø Lufthavn Langnes[17]. Den 2-3 juni 1989 fikk Tromsø besøk av pave Johannes Paulus II som holdt messe[33]. VM på skøyter, sprint, ble arrangert i Tromsdalen den 24–25 februar 1990[35]. 1991 åpnet Universitetsykehuset Nord-Norge (UNN). 1994 fikk Tromsø tunnel mellon fastlandet og Tromsøya, Tromsøysundtunnelen[23]. Polaria, Polarmiljøsenteret og Norsk Polarinstitutt ble åpnet i 1998. 1999 ble det åpnet en tunnel mellom sentrum og sykehus og universitetsområdet, Sentrumstangenten.[23]

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

I november 2005 ble nybygget til Hålogaland Teater og Fokuskvartalet med rådhus, kino og bibliotek åpnet[23]. I 2005 fikk også Tromsø besøk av Nelson Mandela i forbindelse med en 46664 konsert i Tromsø. Konserten ble avholdt i bydelen Tromsdalen på fastlandssiden[36]. Erkebiskop Desmond Tutu, som er hedersdoktor ved Universitetet i Tromsø og vært i byen flere gang, var på ny i Tromsø i samband med en miljømarkering i 2007[37]. Det samme året var tidligere president i USA, Bill Clinton, på besøk. Han holdt foredrag i Tromsø[38]. Daværende utenriksminister i USA, Hillary Clinton, var på besøk i Tromsø 2012, i samband med nordområdediskusjoner[39]. Den 1.-14. august 2014 ble den 41. sjakkolympiaden arrangert i Tromsø[40].

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Veier[rediger | rediger kilde]

Tromsø er endepunkt for Europavei 8, som går fra Åbo via Kilpisjärvi, Skibotn og Nordkjosbotn. Mellom Skibotn og Nordkjosbotn deler E8 trasé med Europavei 6. Fylkesvei 858 går fra Kvaløysletta vest for Tromsø sentrum med tunnel Larseng-Vikran til Storsteinnes i Balsfjorden. Ved Tømmerelva øst for Storsteinnes krysser denne E6. Fylkesvei 91 går fra Fagernes, 20 kilometer sør for Tromsø, til Breivikeidet. Herfra går det ferge over Ullsfjorden til Svensby i Lyngen kommune. Fra Lyngseidet går det så ferge over Lyngen til Olderdalen i Kåfjord kommune hvor den møter Europavei 6. Fylkesvei 863 går fra Kvaløysletta via Kvalsundtunnelen til Hansnes i Karlsøy kommune.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Både tog og stasjon i Tromsø, men ingen spor

Nord-Norgebanen er ikke utbygd til Tromsø. I 1872 ble den første jernbanekomiteen oppretta.

Fly[rediger | rediger kilde]

Tromsø lufthavn ligger på Langnes, ca. 4 km fra sentrum. Flyplassen er Norges femte største, med over 2 millioner passasjerer i året (2014)[41]. Fra Langnes er det tolv daglige avganger til Oslo-Gardermoen. Tromsø er et viktig knutepunkt for flytrafikken i nord. Fra Tromsø er det daglige avganger til Bodø, Trondheim, Bergen, Harstad/Narvik-Evenes, Alta, Hammerfest, Vadsø, Kirkenes, Moss-Rygge, Murmansk, Arkhangelsk og Longyearbyen. I tillegg går det fly til en lang rekke mindre tettsteder og byer: Andenes, Stokmarknes, Sørkjosen, Hasvik, Lakselv, Honningsvåg, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø.

SAS, Widerøe, Norwegian, airBaltic, West Air Sweden og Nordavia har ruteflyvinger til og fra Tromsø.

Båt og buss[rediger | rediger kilde]

Hurtigruteskipet «Kong Harald» for sørgående under Tromsøsundbrua.

Hurtigruten har daglige anløp av Tromsø. Grunnlegger av Hurtigruten, Richard With, var fra Tromsø. Nord-Norgebussen går både sørover til Narvik og østover til Alta. Hurtigbåter sørger for rask forbindelse sjøveien både sørover og nordover. Totalt tre hurtigbåtruter går fra Tromsø: en sørover til Harstad med anløp på Finnsnes, en annen sørover til LysnesSenja med anløp på Vikran og Tennskjer, og en nordover til Skjervøy. Fra Breivikeidet går det bilferge til Svensby i Lyngen kommune. I tillegg er det i sommerhalvåret bilferge fra BrensholmenKvaløya til Botnhamn i LenvikSenja. Innad i kommunen går det ferge fra Bellvika på Kvaløya til Vengsøya. Tromsøs del av Rebbenesøya nås via fergeforbindelsen Mikkelvik–Bromnes i Karlsøy kommune.

Tromsøs busser preges av Nobina Norge, som har konsesjon for kollektivtrafikk i kommunene Tromsø, Karlsøy og delvis Balsfjord.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

De to største bedriftene (målt i omsetning) som har hovedkontor i Tromsø er SpareBank 1 Nord-Norge og Norges Råfisklag. Forøvrig er selskapene i energikonsernet Troms Kraft betydningsfulle. Industri er av liten betydning for Tromsø, da kun ca. 4 % av arbeidstakerne er ansatt i industrivirksomhet. Romvirksomhet har fått stor industriell betydning, blant annet med to bedrifter tilknyttet Kongsberg Gruppen som tar ned satellittdata fra verdensrommet og utvikler teknologiske løsninger på oppdrag fra kunder i inn- og utland. Macks Ølbryggeri er muligens byens mest kjente merkevare, men det finnes også dataindustri, produksjon av oljelenser og produksjon av det rekeskallbaserte stoffet kitosan som brukes i kosmetikk. Fiskeindustrien har likevel størst betydning, og en rekke ulike fiskeribedrifter i Kaldfjord, på Sommarøy, i Tromvik og i Kvaløyvågen o.fl. eksporterer torsk, reker og sild for betydelige beløp.

En stor andel av den norske fiskerieksporten selges fra Tromsø, og i tillegg til private eksportforetak har Norges sjømatråd (tidligere Eksportutvalget for fisk) sitt hovedkvarter i Tromsø.

Offentlige arbeidsplasser utgjør 50 % av arbeidsplassene. Byens største arbeidsgiver er Universitetssykehuset Nord-Norge, som 2017 hade ca. 6300 ansatte[42]. Videre finnes Universitetet i Tromsø som 2016 hadde 16 000 studenter og 3400 ansatte[43]. Videre Norsk Polarinstitutt, Troms fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og flere mindre institusjoner.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Tromsø bystyre vedtok 19. oktober 2011 å innføre parlamentarisme som styringsmodell for kommunen. Tromsøs første byråd var et flertallsbyråd utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, med til sammen seks byråder. 30. september 2015 annonserte den påtroppende kommuneledelsen bestående av Arbeiderpartiet, Rødt og Sosialistisk Venstreparti at parlamentarismen vil avvikles og at det skal etableres et overgangsbyråd fram til 1. juli 2016.[44]

Bystyret har 43 medlemmer.

Kommunestyrevalg 2015:[45]

Parti Prosent Stemmer Seter i bystyret Medlemmer av
byrådet 2015-6
Medlemmer

formannskapet 2016-

Komitéledere 2016-
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 29,8 +3,5 9952 13 +2 Kristin Røymo

Brage Larsen Sollund
Ragni Løkholm Ramberg

Kristin Røymo, ordførerJarle Aarbakke, varaordfører

Jarle Heitmann

Ragni Løkholm Ramberg,Byutvikling, miljø- og transportkomitéen
Høyre 20,3 -15,7 6779 9 -7 Erlend Svardal Bøe

Anna Amdal Fyhn

Vanja Terentieff,

Kultur, idrett og friluftskomitéen

Rødt 14,4 +7,2 4788 6 +3 Jens Ingvald Olsen Jens Ingvald Olsen Elin Jørgensen, Utdannings- og oppvekstkomitéen
Fremskrittspartiet 10,8 -2,2 3602 5 -1 Anni B. Skogman
Sosialistisk Venstreparti 7,9 +2,2 2649 4 +2 Gunhild Johansen Ingrid Marie Kielland Gunhild Johansen, Helse- og velferdskomitéen
Venstre 4,9 +1,1 1644 2 0 Jonas Stein
Miljøpartiet De Grønne 4,4 +2,7 1475 2 +1
Kristelig Folkeparti 3,1 0 1044 1 +1
Senterpartiet 2,2 -0,2 729 1 +1
By og land lista 1,5 +1,5 487 0
Kystpartiet 0,6 +0,1 199 0
Valgdeltakelse/Total 60,1 % 43 5
Ordfører: Jarle Aarbakke (Ap) Varaordfører: Elin Jørgensen (R)

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Byen var tidligere sete for lærerseminar og latinskole, men etablering og oppbygging av universitetet på 1970-tallet førte til sterk vekst.

Flere videregående skoler: Kongsbakken videregående skole - Tromsdalen videregående skole - Tromsø maritime skole - Breivika videregående skole - Kvaløya videregående skole - Breivang videregående skole - NTG Tromsø

Se også liste over skoler i Tromsø.

Media[rediger | rediger kilde]

Tromsø er en av få norske byer med to konkurrerende dagsaviser. Regionavisa Nordlys er størst med et opplag på i underkant av 28 000, mens lokalavisa Tromsø har et opplag på i overkant av 10 000. I byen Tromsø er forskjellen mellom de to avisene mindre, 15 000 mot vel 9 000 solgte eksemplarer.

Den kvenske månedsavisa Ruijan Kaiku med et opplag på rundt 600, har også sete i byen, det samme har kulturavisa Grus, studentavisa Utropia, samt universitetsavisa Tromsøflaket og gateavisa Virkelig Tromsø.

Radiokanaler[rediger | rediger kilde]

Oversikten består av radiostasjoner man kan motta ved bruk av FM-båndet, og fra radiosenderne; Tromsø 1 – Tønsnesvarden, Tromsø 2 – Storsteinen og Røstbakken.[48]

Lokal stasjon Radio Tromsø – 105,6 og 106,9 MHz

Nasjonale stasjoner: NRJ (94,4 MHz) - NRK Alltid Nyheter (89,8 MHz) - NRK mP3 (96,8 MHz) - NRK P1 Troms (91,2 og 92,2 MHz) - NRK P2 (98,4 og 99,1 MHz) - NRK P3 (102,6 MHz) - NRK Sámi Radio (87,6 MHz) - P4 (101,0 MHz) - Radio Norge (104,1 MHz)

Utenlandske stasjoner: BBC World Service (89,8 MHz) - Euranet (107,3 MHz) - France Internationale (107,3 MHz)

TV-kanaler[rediger | rediger kilde]

Oversikten består av TV-kanaler som kan mottas med digitalt bakkenett, kabel eller satellitt-mottaker. Kanaler man må abonnere på for å motta, IPTV og Web-TV er utelatt. Kun riksdekkende kanaler med over 90 % dekningsgrad i Norge er tatt med på listen.[49]

Regional: NRK Nordnytt

Riksdekkende: NRK1 - NRK2 - NRK3/NRK Super - TV 2 - TVNorge

Kultur[rediger | rediger kilde]

De finnes over 700 lag og foreninger registrert i kommunen.[50]

Kulturarenaer[rediger | rediger kilde]

Tromsø har et rikt kulturtilbud, med veletablerte kulturinstitusjoner som Hålogaland Teater, Nordnorsk symfoniorkester, og Nordnorsk Kunstmuseum. Videre har byen et levende musikkmiljø, en rekke amatørteatertrupper og flere private galleri.

Videre kan nevnes : Tromsø Filmklubb - Tromsø Kulturhus - Tromsø Kino - Tromsø By – Kulturmagasin - Studentsamfunnet Driv - Tromsø byorkester

Festivaler[rediger | rediger kilde]

Verdensteatret, Nord-Europas eldste kino i bruk, brukes under Tromsø Internasjonale Filmfestival
  • Tromsø Internasjonale Filmfestival arrangeres i januar og Nordisk Ungdoms Filmfestival (NUFF) arrangeres i juni.
  • Nordlysfestivalen for samtidsmusikk og klassisk musikk i januar
  • Buktafestivalen er en rockefestival på byens badestrand i juli
  • Døgnvillfestivalen var tidligere en årlig festival arrangert på Valhall friidrettsstadion i august/september
  • Insomniafestivalen er en høstfestival for elektronisk musikk
  • Ordkalotten er en litteraturmønstring i oktober.
  • Tromsø Internasjonale Jazzfestival, eller Barentsjazz i november
  • UKM Tromsø er en ungdomsfestival som arrangeres i vinterferien.

I juni arrangeres den årlige musikkonkurransen Top of the World International Piano Competition for klassiske pianister.

Blå Rock Café er et kjent utested og konsertlokale i Tromsø

Noen av Tromsøs mest kjente artister[rediger | rediger kilde]

Sport[rediger | rediger kilde]

  • TIL, Tromsø Idrettslag, rykket opp i den øverste divisjonen for herrefotball for første gang i 1985, og vant cupfinalen i 1986 og 1996. Hjemmekampene spilles på Alfheim stadion like ovenfor sentrum.
  • TUIL, Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag er et stort idrettslag som blant annet har et fotballag i 1.divisjon
  • IF Skarp, byens eldste fotballklubb stiftet 1919, som i 1985 bygde Norges første innendørs fotballbane.
  • IF Fløya er byens ledende damelag, som flere ganger har spilt i den øverste divisjonen.
  • Tromsø Storm er byens elitelag i basketball for herrer.
  • Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) er med sine 1800 medlemmer og om lag 20 undergrupper Nord-Norges største idrettslag, foreningen disponerer idrettshallen Kraft.
  • KSK, Kvaløya Sportsklubb
  • Bravo Håndballklubb
  • Tromsø svømmeklubb
  • Ishavsbyen Kunstløpklubb
  • Tromsø Hockey
  • Tromsø Skøyteklubb
  • Tromsø Turnforening
  • BK 9000 og Tromsø Innebandyklubb er blant Tromsøs innebandylag
  • Tromsø Golfklubb
  • Tromsø Trailblazers er en amerikansk fotballklubb i nasjonal andredivisjon

Tromsø Alpinsenter er et alpinanlegg som ligger i bydelen Kroken

Tromsø ble valgt som norsk søkerby til Olympiske leker i 2018 før Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité trakk søknaden i oktober 2008. Tromsø arrangerte Sjakkolympiaden 2014.

Idrettshaller

Tromsø kommune har følgende idrettshaller: Gyllenborg idrettshall, Storelvahallen, Kroken idrettshall, Stakkevollan idrettshall, Tromsdalen idrettshall og Tromsøhallen.

Svømmeanlegg

Tromsø kommune har følgende svømmeanlegg: Alfheim svømmehall og Stakkevollan svømmehall.

Ishall og Kunstisbane

Tromsø ishall ble etablert i 2010 på Templarheimen idrettspark, hvor Ishavsbyen Kunstløpklubb og Tromsø Hockey bruker hallen. Tromsdalen kunstisbane brukes av Tromsø Skøyteklubb.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Et fargerikt sentrum[rediger | rediger kilde]

Solstorm over Tromsø

Tromsø sentrum er den største samlingen av historiske trehus nord for Trondheim, og har mange maleriske partier med hus i empire og sveitserstil, godt iblandet mer moderne arkitektur. Blant karakterbyggene i sentrum kan nevnes:

Vår Frue Kirke
  • Tromsø Domkirke fra 1861 er landets eneste domkirke i tre og verdens nordligste protestantiske domkirke.
  • Vår Frue Kirke fra 1861 er sete for verdens nordligste katolske biskop.
  • Verdensteatret fra 1916 er Nord-Europas eldste kino i bruk, og har blant annet bevart orkestergrava fra stumfilmtida.
  • Skansen, byens eldste hus fra 1789 er plassert oppå Skansevollen fra middelalderen, det eldste bevarte byggverket i Tromsø.
  • Perspektivet Museum er et moderne museum om Tromsø som befinner seg i en praktfull bygård fra 1838
  • Polarmuseet i en gammel brygge fra 1837 portretterer Tromsøs fortid som sentrum for ishavsfangst og utgangspunkt for ekspedisjoner til polarstrøkene.
  • Verftsgata er en gatestump med flott bevarte arbeiderboliger fra 1850-tallet.

Utenfor sentrum[rediger | rediger kilde]

Ishavskatedralen i Tromsdalen
  • Tromsdalen kirke, kjent som «Ishavskatedralen», innvigdes 1965 med moderne arkitektur og har en av Europas største glassmosaikker, «Kristi gjenkomst» fra 1972.
  • Fjellheisen er en taubane som går opp til fjellet Storsteinen, 421 moh som er et utsiktspunkt over øya og de omkringliggende øyer.
  • Norsk Polarinstitutts publikumsdel Polaria fra 1998 huser blant annet et stort selakvarium og viser filmen «Svalbard Arktisk Villmark» av Ivo Caprino.
  • Universitetsmuseet Tromsø Museum har utstillinger fra nordnorsk kultur og natur, og er mest kjent for sine to sameutstillinger. Kirkekunstutstillingen har en av Norges mest verdifulle kunstsamlinger, med svært verdifull kunst fra seinmiddelalderen.
  • Byens strand, Telegrafbukta, byr på opptil 12 °C i vannet seint i juli. Like ved ligger de gamle husene i Troms Folkemuseum.
  • «Totus Tuus» er et karmelittkloster.
  • Elverhøy kirke er fra 1803. Den er flyttet to ganger, og sto opprinnelig der dagens domkirke står. I 1861 ble den overtatt av Tromsøysund kommune og flyttet til området ved gamle muset. Inne i denne kirken står det gamle kirkeutstyret fra de gamle kirkene i Tromsø fra 1252 og fremover.
  • Forsvarsmuseet er innredet i en bunker fra andre verdenskrig. Her er senkningen av slagskipet «Tirpitz», 12. november 1944, dokumentert. Like ved ligger Tromsøbrakka, med utstillinger om okkupasjonstiden i Tromsø.
  • Tromsø botaniske hage verdens nordligste botaniske hage. Gratis inngang, med areal på 20 dekar. Fra mai til oktober blomstrer det her planter fra arktiske eller alpine klimasoner på alle kontinenter.
  • Nordnorsk vitensenter verdens nordligste vitensenter og planetarium. Begrenset åpningstid utenom sommersesongen.

Distrikts-Tromsø[rediger | rediger kilde]

  • Skavberg sør på Kvaløya finnes det helleristninger som går 5 000 år tilbake i tid. De forventes avdekket i 2009 etter restaurering.
  • Rystraumen, den sterkeste strømmen i hurtigruteleia, stryker forbi utfartsstedet Hella. Her er gamle hus, som var truet av rivning i Tromsø, gjenoppbygd.
  • Straumen gård i Straumsbukta er et komplett bevart gårdsanlegg fra 1600- til 1800-tallet.
  • Sommarøya ligger bygdemuseet på Låvhaugen, en fiskerheim fra ca. 1890.
  • Lyngsalpan i øst er et av Norges villeste og mest dramatiske fjellområder.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Skansen er kommunens tusenårssted. Skansen er et festningsverk og anses å være det mest verdifulle kulturhistoriske anlegget i kommunen. Festningsvollen er det eneste synlige middelalderspor i byen. Festningsverket har opprinnelig hatt vollgrav og er antatt anlagt midt på 1200-tallet av Håkon Håkonsson. Det kan være fra 1000-tallet.

Bygningene på Skansen er de eldste bygningene i Tromsø. De har tidligere vært brukt som tollbod, bolig, skoler, epidemilasarett, aldersheim og bymuseum.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Utsikt fra Storsteinen mot midnattssola

Tromsø har 11 vennskapsbyer:[71]

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Byvåpenet som vist på lokale sparebankbygningen («rødbanken»).

Kommunens våpenskjold ble først foreslått i 1855,[72] og har siden 1941 hatt følgende blasonering: «I blått en gående sølv rein».[73] Siden 1941 har byvåpenet hatt et skjold med en såkalt nyfransk form (se bilde), og omfattet en murkrone med fem tårn.

Kommunens administrasjon benytter i dag en strengt stilisert utgave av våpenskjoldet på offisielle dokumenter. Denne var tegnet av Hallvard Trætteberg (1898–1987), og vedtatt ved kgl. resolusjon av den 24. september 1941.

Kjente tromsøværinger[rediger | rediger kilde]

Se Liste over kjente tromsøværinger

Kommunens hederspriser[rediger | rediger kilde]

Kommunen hedrer hvert år enkeltpersoner, lag og foreninger eller andre miljøer med flere priser og stipendier.

se ellers Tromsø kommunes hederspriser og stipendier

Monumenter og minnesmerker[rediger | rediger kilde]

Roald Amundsen er beæret med to statuer og dessuten minnesmerke over Latham-flyet. Det er også statuer av kong Olav V og Haakon VII i parkene i sentrum.

se ellers Liste over monumenter i Tromsø

Kulturelle referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur
Tidlig ettermiddag i desember, sett fra øvre del av sentrum mot fastlandet
  • Knut Hamsuns første roman Den Gaadefulde (1877) ble først utgitt i Mikal Urdal bokhandel i Storgata 106 i Tromsø.
  • Jonas Lie bodde i Søndre tollbodgate 6, fra han var fem til han var tolv år gammel. Han skriver om byen i fortellingen «Susamel».
  • Bjørnstjerne Bjørnson omtaler den storslåtte innseilingen til byen i teksten «En ny feriefart» fra 1869.[74]
  • Tromsøs hovedgate Storgata er trolig forbilde for Cora Sandels Fjordgaten i boka Alberte og Jakob (1926).
  • Byen Trollesund i bokserien His Dark Materials av Philip Pullman er angivelig basert på Tromsø.
  • I 1977 sprengte to nynazister AKP(m-l)s oktoberbokhandel i Tromsø. Begivenheten ble forutsett av forfatteren Jon Michelet, som i boka Jernkorset (utgitt året før) beskrev et attentat mot Oktober bokhandel på Notodden.
  • Unni Lindells krimroman Rødhette (2004) handler om tre søstre fra Tromsø. Boka er en del av serien om etterforskeren Cato Isaksen.
  • I 2006 publiserte Jorun Thørring Glassdukkene, den første kriminalromanen i Norge med en samisk detektiv: førstebetjent Aslak Eira. Handlingen finner sted i Tromsø.
Film
  • Komedien Operasjon Sjøsprøyt (1964) følger motortorpedobåter på tokt til Tromsø, og størstedelen av filmen foregår i og omkring byen.
  • Kriminalfilmen Insomnia, som senere ble nyinnspilt i USA, hadde store deler av handlingen lagt til Tromsø.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2006/sondre-del-av-reinoy-i-troms-overfores-t.html?id=437140
  2. ^ Uit-Porten
  3. ^ Store Norske Leksikon-Historie
  4. ^ ABC-Paris
  5. ^ Uit-Historie
  6. ^ Statistisk sentralbyrå. «Folkemengd 1. januar. Heile landet, fylke og kommunar». Besøkt 29. mars 2017. 
  7. ^ Statistisk sentralbyrå (6. desember 2016). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 6. desember 2016. 
  8. ^ Befolkning og areal i tettsteder (01.07.2014) ssb.no
  9. ^ SSB
  10. ^ Store Norske Leksikon-Næring
  11. ^ St.meld. nr. 31 (2002–2003), Storbymeldingen besøkt 6. april 2011
  12. ^ Tromsø-områdets regionråd
  13. ^ Unike steinalderfunn, Nordlys.no
  14. ^ Ottar fortalte om det ukjente «Norge», Dagbladet.no
  15. ^ a b «Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms». NOU. regjeringen.no. 3. desember 2007. Besøkt 20. juli 2014. 
  16. ^ Sør-Kvaløya - fornminner, Kulturminneløypa.no
  17. ^ a b Visit Tromsø - Historie
  18. ^ Diplomatarium Norvegicum b.1 nr.112 Pavebrevet (latinsk original) som først nevner Troms
  19. ^ Visit Citys-Hedningene
  20. ^ Bysiden-Stavkirke
  21. ^ Bysiden-Distrikt
  22. ^ a b Visit Tromsø-Historie
  23. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Store Norske leksikon-Historie
  24. ^ Søværnets mærkedage i august måned
  25. ^ Stykkene på Tromsøya
  26. ^ Tromsø gjennom 10000 år, bind 2, s. 156; Hartung, G. Rejse i Norge, s.148, Kristiania 1882
  27. ^ NB-Spetakkel
  28. ^ a b c Store Norske Leksikon-Bosetning
  29. ^ Lokalhistoriewiki-Historie
  30. ^ Lokalhistoriewiki
  31. ^ Pedersen, Gunnar: Krig og Okkupasjon
  32. ^ Store Norske Leksikon - Tirpitz
  33. ^ a b c Lokalhistoriewiki-Historie
  34. ^ SSB
  35. ^ NSF-VM
  36. ^ Visit Tromsø - 46664
  37. ^ NRK - Desmond Tutu
  38. ^ VG - Bill
  39. ^ NRK - Utenriksminister
  40. ^ Store Norske Leksikon
  41. ^ Nordlys - Flyplassen
  42. ^ UNN - Ansatte
  43. ^ Uit - Ansatte
  44. ^ Eriksen, Lena Verås. «Avvikler parlamentarismen». Besøkt 2. oktober 2015. 
  45. ^ Valg 2011 – Tromsø i Troms
  46. ^ Offisielt fra statsråd 15. februar 2013
  47. ^ Offisielt fra statsråd 19. juni 2015
  48. ^ Radiostasjoner i Tromsø
  49. ^ Oversikt over norske TV-kanaler, Media Norge
  50. ^ Lagoversikt, Tromsø kommune
  51. ^ Rockipedia-Kirsti
  52. ^ Rockipedia-Pussycats
  53. ^ Rockipedia-Sverre
  54. ^ Rockipedia-Tobben-Ero
  55. ^ Rockipedia-Ragnar
  56. ^ Rockipedia-Steinar
  57. ^ Rockipedia-Jørn
  58. ^ Rockipedia-Norgez Bank
  59. ^ Rockipedia-Boknakaran
  60. ^ Rockipedia-Bel Canto
  61. ^ Rockipedia-Anneli
  62. ^ Rockipedia-Espen
  63. ^ Rockipedia-Lene
  64. ^ Rockipedia-Røyksopp
  65. ^ Rockipedia-Biosphere
  66. ^ Rockipedia-Frost
  67. ^ Rockipedia-Turdus
  68. ^ iTromsø-Pristine
  69. ^ Side2-Vishnu
  70. ^ Rockipedia-Dagny
  71. ^ «Vennskapsbyer». Tromsø kommune. Besøkt 30. april 2012. 
  72. ^ Kaltenborn, A. T.: «Om norske Byers Vaaben» i: Norsk Folke-Kalender for 1855.
  73. ^ Kgl. res. 24.09.1941, Hallvard Trætteberg, Arkivverket.no
  74. ^ «I selve sejlleden møter også undertiden en blid skjønhed midt i det store, for eksempel den brede insejling til Tromsø. Snefjællstort på begge sider, men nedentil flatt og fint utskytende i sundet, står landskapet med gårder og grønne enger; byen ligger under en stor høj, klædd med bjørkeskog, hvorutav invånernes mange sommerhus hvidner, og flag vifter.» Her gjengitt etter Prosjekt Runeberg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Tromsø.