Kåfjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også Kåfjord (andre betydninger).
Gáivuona suohkan
Kåfjord kommune
Kaivuonon komuuni
Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni

Våpen

Kart over Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni

LandNorge Norge
FylkeTroms og Finnmark
StatusKommune
Grunnlagt1929
Adm. senterOlderdalen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
991,24 km²[3]
950,39 km²[2]
40,85 km²[2]
Befolkning2 071[4] (2020)
Bef.tetthet2,09 innb./km²
Antall husholdninger949
Kommunenr.5426
Høyeste toppIsfjellet (1375,4 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerBernt Eirik Isaksen Lyngstad (Ap) (2019)
VaraordførerBritt Pedersen (Ap) (2019)

Kåfjord kommune
69°36′14″N 20°31′57″Ø
Kåfjord på Commons
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)

Kåfjord, på nordsamisk Gáivuotna og på kvensk Kaivuono,[5][6] er en kommune i Troms, rundt Kåfjorden, den østlige armen av Lyngenfjorden. Den grenser i nord og øst mot Nordreisa, i sør mot Storfjord, og i vest mot Lyngen. Kåfjord har i sørøst også grense mot Finland. Kommunen hører til regionen Nord-Troms.

Store deler av befolkningen består av samer og kvener. Kommunen ble 1. januar 1992 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. I perioden både før og etter at kommunen ble innlemmet i forvaltningsområdet, var det mange som gav uttrykk for sine meninger. Noen skrev innlegg i lokalavisen, noen skjelte ut Gáivuona Sámenuorat for å være sameaktivister, mens andre tok våpen i hånd da de mente at de hadde mistet sin norske identitet. Kommuneskilt ble beskutt og overmalt, men lensmannen klarte aldri å finne synderen.

I 2016 fikk Kåfjord kommune godkjent søknad om kvensk kommunenavn etter behandling i statsråd 15. april. Dermed bærer kommunen offisielt et trespråklig kommunenavn.[7]

Kulturfestivalen Riddu Riđđu arrangeres hvert år i Kåfjord, og er en urfolksfestival. Festivalen ble startet i 1991 og har 20-årsjubileum i 2011.

De tre største tettstedene er bygdene Manndalen, Birtavarre og kommunesenteret Olderdalen. Primærnæringene er viktige i kommunen.

Dette er den mest fjellrike kommunen i Troms. Over 75 % av kommunearealet ligger mer enn 600 meter over havet, og høyeste topp er Isfjellet/Iisavarri 1375 moh. Ca. 120 km² er dekket av skog, 30 km² er ferskvann og ca. 12 km² er jordbruksareal. Kystlinjen er 8 mil lang.[trenger referanse]

Ved tyskernes tilbaketog under andre verdenskrig ble hele kommunen brent og befolkninga evakuert. Kåfjord var den sørligste kommunen som ble brent.[8]

Utdanning og skole[rediger | rediger kilde]

Olderdalen skole[rediger | rediger kilde]

Sentralt i Olderdalen ligger Olderdalen barne- og ungdomsskole, like i nærheten av kultursenteret, biblioteket, rådhuset og idrettshallen. Skolen ligger er plassert i naturomgivelser der elevene både har tilgang til skog, fjell og sjø. Det er en flerkulturell skole der også samisk språk tilbys. Elevene kommer fra blant annet Olderdalen, Birtavarre og Djupvik.[trenger referanse]

En av skolens viktigste virksomheter er utvikling av skolen, og de kan vise til god utnyttelse av ressursene av personalet, rombruk, og læremidler. Organiseringen av skolen foregår i såkalte baser. Deler av skoleåret er også elevene delt opp i bolker der de har temakvelder og elevdager der de får ta del i innholdet som skal gjennomføres.[trenger referanse]

Manndalen skole / Olmmáivákki skuvla / Olmanvankan koulu[rediger | rediger kilde]

Sentralt i Manndalen er Manndalen skole lokalisert med elever fra 1.-10. trinn. Skolen har elever med norsk og samisk som førstespråk, og har i en årrekke vært den eneste skolen i hele Troms fylke som har hatt kvenskelever[9]. Skolen tilbyr dessuten språkvalget tegnspråk. Skolen har blant annet tilgang til ballbinge, sykkelløype og skitrekk, og ligger i umiddelbar nærhet til blant annet Senter for nordlige folk med skolebibliotekfilial[10].

Årlig drar skolen på leirskole der alle klassetrinn tar del i temaene skog, hav og fjell.

Trollvik skole[rediger | rediger kilde]

Trollvik skole ligger også her. Noen ganger i måneden har de også uteskole. Denne skolen er den eneste uten ungdomsskole, med omtrent 44 elever.[trenger referanse]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2019[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 43,5 +11,5 488 +152 8 +3 2
Senterpartiet 25,4 +3,0 285 +50 4 1
Kristelig Folkeparti 12,1 -1,7 136 -9 2 1
Fremskrittspartiet 7,7 +1,9 87 +26 1
Miljøpartiet De Grønne 6,6 -0,5 74 0 1
Høyre 4,7 +4,6 53 -45 1 -1 1
Andre -9,7 -102 -2
Valgdeltakelse/Total 65,5 % 1 131 17 5
Ordfører: Bernt Eirik Isaksen Lyngstad (Ap) Varaordfører: Britt Pedersen (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Kåfjord kommune

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 32,0 -14,9 336 5 -3 2
Senterpartiet 22,4 +10,2 235 4 +2 1
Kristelig Folkeparti 13,8 -4,3 145 2 -1 1
Manndalen, Skardalen og Nordnes Bygdeliste 9,7 +9,7 102 2 +2
Høyre 9,3 +9,3 98 2 +2 1
Miljøpartiet De Grønne 7,0 +4,1 74 1 +1
Fremskrittspartiet 5,8 -2,7 61 1 -1
Andre -11,5 -2
Valgdeltakelse/Total 59,7 % 1057 17 5
Ordfører: Oddvar Leiros (Sp) Varaordfører: Ludvig Rognli (MSNBL)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Kåfjord kommune

Delområder[rediger | rediger kilde]

Kåfjord kommune er delt inn i følgende tre statistiske delområder (innbyggertall 2012):

  • Manndalen (787)
  • Kåfjorddalen (757)
  • Olderdalen (663)

Bosted ikke oppgitt (3)

Historie[rediger | rediger kilde]

I Birtavarre ble det drevet koppergruver fra 1898 til 1919.[11] Kåfjord ble egen kommune i 1930 etter å ha blitt utskilt fra Lyngen kommune i 1930.[12]

Høsten 1944 ble bygdene først i ytre Kåfjord, og noen uker senere dalene evakuert. En del av befolkningen rømte til fjells, men ble evakuert i desember. Bare en liten del av bebyggelsen ble brent, mens resterende bebyggelse ble revet eller ramponert av tyske styrker.[13]

For å sikre seg mot et sovjetisk angrep gjennom den finske kilen og ned Skibotndalen ble det anlagt en tysk forsvarslinje, Lyngenlinjen gjennom kommunene Kåfjord og Storfjord.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Kartverket. Besøkt 4. september 2015
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020». Statistisk sentralbyrå. 27. februar 2020. 
  5. ^ https://kartverket.no/kart/stedsnavn/stadnamn-og-rettskriving/
  6. ^ Fastsetting av kvensk navn på Kåfjord kommune, Troms. Besøkt 10. januar 2018.
  7. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal- og (15. april 2016). «Kvensk og samisk kommunenamn godkjent». Regjeringen.no (norsk nynorsk). Besøkt 28. april 2016. 
  8. ^ «Sjit helvedes kåken». NRK Kultur og Underholdning. 8. november 2007. Besøkt 16. januar 2018. 
  9. ^ Lanes, Laila (15. desember 2017). «Med hemmelig språk på skolen». NRK. Besøkt 23. august 2019. 
  10. ^ «Manndalen skole og skolefritidsordning». www.kafjord.kommune.no (norsk). Besøkt 23. august 2019. 
  11. ^ Larssen, Emil (1900-1993) (1976). Lyngen bygdebok. Tromsø: Kåfjord kommune. s. 255. 
  12. ^ Dag Jukvam (1999). «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  13. ^ Lyngstad, Torleif (1938-) (1991). Kåfjord: mennesker, administrasjon og politikk. Kåfjord: Kommunen. s. 125. ISBN 8299241707. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

V • D • R
TromsFinnmark

Koordinater: 69°36′15″N 20°32′05″Ø

Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kåfjord&oldid=20985888»