Hopp til innhold

Sarpsborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sarpsborg

Våpen

Kart over Sarpsborg

LandNorges flagg Norge
FylkeØstfold
Statuskommune
Innbyggernavnsarping, Særping
Grunnlagt1839
Adm. senterSarpsborg
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

405,6 km²[2]
369,76 km²[1]
35,84 km²[1]
Befolkning59 038[3] (2023)
Bef.tetthet159,67 innb./km²
Antall husholdninger24 713
Høyde o.h.31 meter
Kommunenr.3105
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerMagnus Arnesen (H) (2023)
VaraordførerAndreas Brännström (FrP) (2023)
Kart
Sarpsborg
59°17′26″N 11°12′10″Ø

Sarpsborg er en by og kommune i Østfold fylkeØstlandet. Sarpsborg har 60.000 innbyggere[4] og er en del av regionen Nedre Glomma, der Fredrikstad/Sarpsborg har vokst sammen til Norges femte største tettsted. Kommunen grenser i nord mot Våler og Skiptvet, i øst mot Rakkestad og Halden, i vest mot Fredrikstad og Råde og i sør mot Hvaler.

Elva Glomma og Sarpefossen, Europas største foss,[5] har vært avgjørende for byens vekst. I 2016 fylte Sarpsborg 1000 år, og byens navn er satt sammen av fossens navn og Borg, som var navnet grunnleggeren kong Olav den hellige brukte i 1016. Kongen seilte oppover Glomma, men måtte stanse da han kom til fossen. Borg var Norges hovedstad fra grunnleggelsen til Nidaros (Trondheim) overtok i 1030. Senere ble fossen grunnlag for Borregaards og Hafslunds sagbruk og fabrikker, og byen ble kjent som en industriby. Øst for Sarpsborg sentrum slynger Borregaards fabrikker seg langs 4 km av elvebredden.[6]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sarpefossen ligger midt i Sarpsborg by, og er Europas største foss. I flomrike perioder er vannføringen også større enn laveste vannføring i Niagara, som er Nord-Amerikas største foss.

Topografi[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg ligger sør i Østfold fylke. Selve bykjernen er bygget på åsryggen Østfoldraet, og ligger derfor litt høyere enn omgivelsene. Kommunens høyeste punkt er Gastgiveren i Trøsken, 216 meter over havet. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis. Sarpsborg består av 184 km² produktiv skog, 79 km² med henholdsvis dyrket mark og uproduktiv mark[7], 27 km² med tettstedsbebyggelse og 25 km² ferskvann. Rundt 8 km² av kommunen er vernet gjennom de sju naturreservatene Skjebergkilen (4 km²), Skinnerflo (2 km²), Vestvannet (1 km²), Jørstadmyra (0,3 km²), Hansemakerkilen (0,2 km²), Ågårdselva (0,1 km²) og Solgårdhavna (0,03 km²) samt landskapsvernområdet Valbrekke (0,1 km²).

Vann[rediger | rediger kilde]

Kommunen har åtte mil kystlinje mot Oslofjorden, fordelt på milelange Tosekilen inn til tettstedet Skjærvika, den halv mil lange Skjebergkilen inn til Høysand og E6 og 3 km lange Grimsøykilen og Røsneskilen, begge under en halv mil fra Sverige. Elva Glomma renner langs østsiden av Tunøya, som Sarpsborg sentrum ligger på. Glomma demmes opp av raet og presses over en bergterksel der den danner Sarpefossen, Europas største foss etter vannføring[5]. Like vest for Sarpefossen er en rasgrop etter det store leirraset i 1702. En drøy kilometer nedenfor fossen er ikke elva striere enn at man kan kjøre skip fra Oslofjorden og opp til Sarpsborgs havn. Vestsiden av Tunøya omsluttes av Mingevannet, Vestvannet, Ågårdselva og Visterflo, som til sammen utgjør et to mil langt sideløp til Glomma. Raet demmer også opp sjøene Tunevannet (2 km²), Isesjø (6 km²) og Tvetervann (1 km²) som ligger på rekke og rad i den nordlige delen av Sarpsborgs bebyggelse. Til tross for at Tunevannet og Isesjø er angrepet av alger, nekter Fredrikstad sarpinger å bade i Tvetervann, som Fredrikstad har kontrollert siden 1906[8]. Sarpsborg har også mange mindre tjern. De som er større enn en fotballbane i areal er fem tjern vest for Glomma i Trøsken (Tjernetjern, Isebakketjern, Sætretjern, Søndre Svarttjern og Skogtjernet), to i Sarpsborgmarka (Landemyra og Ørretdammen) og fjorten i Skjebergmarka (Børtevann, Oppsjø, Langen, Ingridtjernet, Svarttjern, Grøvletjern, Galtetjern, Krysstjern, Grinderødtjerna, Morttjerna, Syverstadvannet og Tulletjern).

Natur[rediger | rediger kilde]

Spesielt for Sarpsborgs fauna er tuneflua, som bekjempes med kommunale midler fordi den opptrer i store horder hver sommer. Tuneflua er en knott som har fått sitt navn etter Tune i Sarpsborg. Tuneflua klekkes i nedre deler av Glommavassdraget, spesielt i området rundt Sølvstufoss. Prestekrage er valgt ut til Sarpsborgs kommuneblomst.[9]

Klima[rediger | rediger kilde]

Skjærgården mellom Sarpsborg og Strømstad har enda litt flere soldager enn byene, og er med over 2 000 soltimer i året det området i Europa nord for Middelhavet med mest sol.

Sarpsborg har et temperert klima, hvor middeltemperaturen er lavest i februar (-4 °C) og høyest i juli (16 °C). Temperaturen passerer som regel 20 grader på dagtid fra juni til august, mens det normalt er nattefrost fra desember til mars.

Normalvær Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Maksimum (2000–2022) 11° 16° 20° 22° 21° 17° 11° 11°
Minimum (2000–2022) –4° –4° –2° 12° 14° 13° 10° –2°
Snitt 1991–2020 −1,4° −1,5° 0,9° 5,8° 11,1° 14,9° 17,4° 16,5° 12,2° 7,0° 3,1° −0,1° 7,2°
Endring i ° (1961–1990) +2,3 +2,3 +1,0 +1,4 +0,8 +0,3 +1,4 +1,5 +1,1 +0,2 +1,6 +1,9 +1,4
Nedbør mm 1991–2020 76 51 49 49 54 71 67 89 84 105 101 85 886
Endring i mm (1961–1990) +18 +5 −4 +5 −9 −4 −13 −4 −12 −7 +8 +18 +6
Solnedgang (15. i måneden) 15.51 17.08 18.17 20.30 21.41 22.32 22.16 21.06 19.37 18.09 15.51 15.15

Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Sarpsborg fra 1948. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i Sarpsborg er henholdsvis 33,5 grader 10. august 1975 på Kalnes og −32,5 grader 9. februar 1966 på Kalnes.[10] Sarpsborg har også norgesrekorden for høyeste målte temperatur i april. På Sarpsborg brannstasjon ble det målt 27,0 grader 29. april 2000.

Historie[rediger | rediger kilde]

N. S. Krums kart over Sarpsborg fra 1902

Forhistorisk tid[rediger | rediger kilde]

Sarpsborgområdet er rikt på minner fra steinalderen, og man kjenner mange boplasser fra eldre og yngre steinalder. Skjeltorpdyssen i Skjeberg er en av de ytterst få megalittgravene som er funnet i Norge. Det er funnet mange helleristningsfelt innenfor kommunegrensene. Disse er av typen jordbruksristninger, og stammer fra bronsealderen.

Vikingtiden[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg er en av Norges eldste byer, grunnlagt med navnet Borg i 1016 av kong Olav den hellige. Kongen seilte med sine langskip opp Glomma, men måtte stanse da Sarpefossen forhindret videre ferdsel på elven. Like ovenfor fossen grunnla kong Olav byen og bygde seg en kongsgård. Sarpsborg ble Norges første hovedstad og sete for Borgartinget, og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsysla) ble styrt herfra. Kongene tilbrakte ofte vinteren i Borg.[trenger referanse] I 1030 overtok Nidaros igjen som hovedstad, og de neste hundreårene var Konghelle (Kungälv) og Bjørgvin (Bergen) hovedstad i Norge, inntil Oslo ble landets siste hovedstad på norsk jord i 1314.

Fra 1200-tallet ble det vanligere å kalle byen Sarpsborg. Helt fra vikingtiden til i dag har Hafslund hovedgård og Borregaard Hovedgård på hver sin side av Sarpefossen preget Sarpsborgs utvikling. Hafslund og Borregaard er fortsatt blant landets største industrikonsern. Tidlig på 1300-tallet eide kong Håkon 5. Borregaard. Hans svigersønn Havtore Jonsson overtok eierskapet etter ham. Gården ble en del av Det smålenske gods på linje med Elingaard og andre gårder. Han eide en rekke eiendommer i Østfold.

Det opprinnelige navnet, Borg, har gitt navn til Borg bispedømme og Borg bryggeri.

Dansketiden[rediger | rediger kilde]

Under den nordiske sjuårskrig mellom Danmark-Norge og Sverige satte svenskene fyr på den daværende byen Borg i 1567. Dette var ikke første gangen, og byens befolkning følte seg så utrygge at de søkte kongen om å flytte byen lenger ut mot kysten. Ønsket ble oppfylt av daværende kong Fredrik II av Danmark-Norge, som besluttet å gjenreise byen 14 kilometer lenger ned langs Glomma, for å gjøre den lettere å forsvare mot angrep fra svenskene. I 1567 ble den nye byen grunnlagt ved utløpet av elva der det var et lite tettsted fra før. I 1569 skiftet byen navn til Fredrikstad, som første by oppkalt etter en konge i Norge. En del av innbyggerne i Sarpsborg ble boende på tettstedet Gleng, omtalt som «Gammelby» eller «Gamleby»[trenger referanse] som i dag er en bydel nord i Sarpsborg sentrum (ikke å forveksle med Gamlebyen i Fredrikstad). Et stort leirras i 1702 utslettet nesten alle spor etter den gamle byen, med unntak av ruinene etter St. Nicolas-kirken, deler av vollen rundt byen og Gleng.

Sarpsborg kirke, bygget i 1845.

Unionstiden[rediger | rediger kilde]

I 1839 fikk Sarpsborg fornyet bystatus (feiret med jubileum i 1939), med basis i tettstedet Gleng og fergestedet Sandesund. Sagbrukene Hafslund og Borregaard lå på hver sin side av Sarpefossen, og den hadde gitt grunnlag for noen av Norges rikeste og mektigste familier i flere århundrer. Sagbruksdriften utgjorde det industrielle grunnlaget for den fornyede bystatusen. I samme retning trakk det at det var blitt mulig å seile med havgående skip helt inn til Sandesund, nærmere sagbrukene Sanne og Solli, for å nevne noen. Den nasjonale euforien etter at vi fikk vår grunnlov i 1814 spilte nok også inn, med kong Olav den hellige som en vesentlig historisk markør. Alternativet til gjenopprettelse av Sarpsborg kunne vært en utvidelse av Fredrikstad kommune, som på denne tiden hadde myndighet over området. I tillegg hadde ladestedene Halden og Moss ligget under Fredrikstads myndighet, Halden frem til 1665 og Moss fra 1670 og frem til 1720, da stedet fikk bystatus av kong Frederik IV. I stedet ble Sarpsborg i 1845 landets nest største trelasthavn. Fra 1860 mistet imidlertid sagbrukene betydning i sterk konkurranse med dampsagbrukene rundt Fredrikstad.

Sarpefossen omkring 1900.

Industritiden[rediger | rediger kilde]

Fra 1890-årene ble Borregaard bygd ut med cellulose- og papirindustri, og Sarpsborg begynte å vokse. Innbyggertallet i tettstedet steg fra 7 000 i 1890 til 18 000 i 1910. I 1909 var Borregaard blitt Norges største industribedrift med nesten 2 000 ansatte. Sarpsborg hadde gjennom 1900-tallet flere store fabrikker som lagde emballasje, barberblader og komfyrer, men Borregaard forble hjørnestensbedriften. Fram til 1970-årene var Borregaard et av Norges største industrikonsern, og anlegget ved Sarpsborg et av Norges største industrianlegg. I 1984 ble Borregaard en del av konsernet Orkla ASA. Borregaard har nå rundt 850 ansatte i Sarpsborg, og er fortsatt en viktig del av byen, med fabrikkområder langs hele vestsiden av Glomma gjennom byen. Borregaardspipa var et kjempemessig landemerke på 147 meter fra byggingen i 1976 til den ble revet og erstattet av en mindre pipe i 2008.

Storkommunetiden[rediger | rediger kilde]

I 1992 ble Sarpsborg kommune kraftig utvidet gjennom en kommunesammenslåing av de tidligere kommunene Sarpsborg, Tune, Varteig og Skjeberg. Dette synliggjorde i større grad enn tidligere Sarpsborgs størrelse, da bare drøyt 10 000 innbyggere bodde i den tidligere Sarpsborg kommune som stoppet like utenfor bykjernen, og dermed ikke omfattet de mange boligfeltene som var bygget ut i Tune og Skjeberg i etterkrigstiden. Etter kommunesammenslåingen er noen av de viktigste begivenhetene i Sarpsborg etableringen av Quality Hotel & Badeland i 2000 og ombyggingen av E6 gjennom Sarpsborg til motorvei, som åpnet i 2008. I 2015 ble Østfolds sentralsykehus flyttet fra Fredrikstad til Kalnes utenfor Sarpsborg, og i 2016 feiret Sarpsborg 1000 år. I 2018 deltok Sarpsborg 08 i Europa League, som første klubb fra Østlandet i et gruppespill i Europa.

Fremtiden[rediger | rediger kilde]

Starten på neste historiske epoke kan bli at ringen en gang sluttes slik at Sarpsborg og Fredrikstad forenes i én stor administrativ enhet som blir et av Norges sju storbyområder med over 150 000 innbyggere, sammen med Lillestrøm, Drammen, Kristiansand, Stavanger/Sandnes, Bergen, Trondheim og Oslo.[11] Togforbindelsen mot Oslo har også kraft til å forandre Sarpsborgs fremtid. Dagens reisetid med tog til Oslo er 75 minutter, og vil ikke komme særlig under timen via Fredrikstad der linjen går nå. En mer direkte høyhastighetslinje utenom Fredrikstad og Moss vil gi en reisetid på under 30 minutter til Oslo, eller 50 minutter via Moss. Borregaards fabrikker opptar 4,5 km av elvebredden i sentrum, kun avbrutt av et 100 meter bredt og 600 meter langt nes der det går bilvei, jernbane og sykkelvei fram til bruer over Glomma. Ytterligere 7 felt med veier og jernbanespor planlegges lagt på neset i en utbygging til 3 milliarder.

Historisk utvikling 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2023
Innbyggere 38 446 42 496 45 664 46 671 47 447 52 159 56 732 59 038
Fødte 624 650 541 575 507 585 523
Etniske nordmenn 41 573 44 483 45 169 45 068 45 643 45 137 45 208
Innvandrere 923 1 181 1 502 2 379 6 516 11 595 13 830
Høyt utdannede 1 452 2 831 3 948 5 867 8 242 11 924
Arbeidsledige 437 1 118 684 985 1 273 908
Sosialhjelp 1 946 1 654 1 565 1 668

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Bydeler og tettsteder[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grunnkretser i Sarpsborg kommune

Hafslundsøy, tettsted og administrativ enhet i kommunen, ligger nordøst for sentrum.

De fleste av kommunens innbyggere bor i tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg, en sammenvokst bebyggelse som hadde 120 332 innbyggere per 1. januar 2023, hvorav 49 632 i Sarpsborg kommune[12]. Av de seks øvrige tettstedene i kommunen ligger de tre største i skjærgården: Skjeberg 1 579 med innbyggere, Skjærvika med 1 064 innbyggere hvorav 35 i Sarpsborg og Høysand med 685 innbyggere. I skogene nord for byen ligger villaforstedene Ise med 734 innbyggere, Hasle med 691 innbyggere, og Jelsnes med 337 innbyggere (2023). Lengst sør i skjærgården ligger Skjebergkilens to større fritidsbyggområder. Området vest for Skjebergkilen har om lag 900 fritidsbygg, og er sentrert rundt Karlsøysund, som har restaurant. Området på østsiden av Skjebergkilen har over 1 500 fritidsbygg og strekker seg milelangt helt fra Høysand via Løkkevika til Grimsøy, med en rekke sommeråpne restauranter og kiosker.

Sammenliknet med andre byer i Norge bor en veldig liten del av sarpingene under to kilometer fra byens sentrum, fordi bykjernen avgrenses av Glomma, jernbanelinjen, industriarealer og jorder. Dette illustreres eksempelvis av at sentrum bare har tre dagligvarebutikker, og alle søndagsåpne matbutikker ligger ute i bydelene, i store byggefelt som ble bygget opp i etterkrigstiden. Siden 1990-tallet har det pågått en fortetting for å øke innbyggertallet i sentrum.

Lysregulering av krysset i Roald Amundsens gate og Sigvat Skalds gate i Sarpsborg sentrum.

E6 og Glomma danner barrierer i Sarpsborg, og befolkningen kan deles i tre. Vest for E6 i retning Fredrikstad bor 12 000 mennesker i boligfeltene på Greåker, Grålum, Alvim og Yven. Øst for Glomma bor 20 000 mennesker i de tidligere kommunene Skjeberg og Varteig i retning Halden og Rakkestad. De resterende 19 000 innbyggerne bor øst for E6, vest for Glomma, hvorav rundt 8 000 i sentrumskjernen, 9 000 i boligområdene Kurland og Lande og knapt 2 000 i nordre og vestre Tune i retning Askim og Moss.[trenger referanse][når?]

Administrativt er Sarpsborg inndelt i 13 delområder: Sarpsborg vest, Sarpsborg øst, Kurland, Lande (i sentrum av byen); Yven, Greåker (vest for E6, mot Fredrikstad); Vest-Tune (i retning Moss og Askim); Borgen, Hafslund, Hafslundsøy, Ullerøy, Søndre og østre Skjeberg, Varteig (Øst for Glomma, i retning Halden og Rakkestad).

Politikk[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg rådhus

Utdypende artikkel: Politikk i Sarpsborg

Sarpsborg var en egen valgkrets til stortingsvalgene 1853–1918. Fra 1885 representerte mandatet et parti, og de som hadde mandatet lengst var Karl Julius Arnesen (Høyre), Carl Berner (Venstre) og Ludvig Enge (Arbeiderpartiet). Det desidert største politiske partiet i Sarpsborg er Arbeiderpartiet, som (pr. 2023) har hatt ordføreren sammenhengende siden 1913.[13]

I 1991, etter kommunesammenslåingen, ble bystyret for den nye storkommunen etablert. Ordfører de første fire årene var Thorvald Gressum, som fortsatte som ordfører fra før kommunesammenslåingen. Fra 1995 til 2011 satt Jan Engsmyr (Ap) som ordfører. Han ble etterfulgt av Sindre Martinsen-Evje (også Ap)[14] kun støtte fra SVs ene mandat for å sikre flertall[15].

Media[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg Arbeiderblad utkommer tre ganger i uken og er byens viktigste avis.[16] I tillegg utgis gratisavisen Nedre Glomma Avis. Base i byen har også P5 Østfold. Sarpsborg Arbeiderblad har 53 % av husstandene som abonnenter. VG kjøpes av 12 % av husstandene, mens Aftenposten har en dekning på 8 % og Fredriksstad Blad på 4 %.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg har det laveste utdanningsnivået av Norges 20 største byer [trenger referanse]. Sarpsborg har heller ikke noe tilbud om høyere utdanning, som den største av de fem større byer i Norge som mangler dette tilbudet. De andre er Arendal, Skien, Sandefjord og Moss. Sarpsborg har derimot 4 av Østfolds 11 offentlige videregående skoler: St. Olav (i sentrum av byen), Borg (øst for Glomma), Greåker (nær grensen til Fredrikstad) og Kalnes (langs E6 i retning Moss). Det er også flere fagskoler i byen, som AOF, Østfold Fagskole og Utdanningshuset Sarpsborg. Skjeberg Folkehøyskole har ulike typer medieundervisning.

Sarpsborg har seks ungdomsskoler: Grålum, Tindlund og Kruseløkka på vestsiden av Glomma, Sandbakken, Hafslund og Varteig på østsiden. Videre finnes det 15 barneskoler: Vest for Glomma ligger Alvimhaugen, Grålum, Hannestad, Jelsnes, Kurland, Lande, Sandesundsveien og Tindlund, mens øst for Glomma finner vi Hafslund, Hafslundsøy, Borgen, Hornnes, Navestad, Sandbakken, Ullerøy og Varteig.

Kommunen har en barnehagedekning på knapt 90 prosent i alderen 3 til 5 år, og over 40 forskjellige barnehager.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Samferdsel i Sarpsborg

En sykkelbru over Glomma binder sammen bydelene Opsund og Hafslundsøy, som har hver sin golfbane på tuppen.

Sarpsborgs viktigste veier er E6, som nå har blitt utbygd til firefelts motorvei, riksvei 22, samt fylkesveiene 109, 130, 114 og 118. Disse er dessuten viktige gjennomfartsårer. De mest trafikkerte områdene er bruene over GlommaSarpsbrua, langs fylkesvei 118, og Sandesund bru, som en del av E6 – der henholdsvis 25 000 og 27 000 kjøretøy passerer hver dag.

Det er ofte kø på fylkesvei 118 over til boligfeltene på østsiden av Glomma, ettersom det bare er to innfartsårer til Sarpsborg fra denne siden, over bruene. På vestsiden av byen er det sjelden kø, fordi det er mange innfartsårer til sentrum. Trafikken fra E6 sørfra og fylkesvei 109 fra Fredrikstad deler seg under Sandesund bru og fordeler sentrumstrafikken via Borregård og Torsbekkdalen. Dessuten kommer trafikken fra E6 nordfra og fylkesvei 114 fra Askim inn i sentrum via fylkesvei 118 som går opp den stupbratte Sykehusbakken, mens trafikken fra Kurland har sin egen innfartsvei via Hansa Borg Bryggerier.

Det er 14 bomstasjoner i Sarpsborg. Disse er en del av Bypakke Nedre Glomma, som er et samarbeid mellom Sarpsborg og Fredrikstad for å kreve inn bompenger til vegprosjekter i Sarpsborg og Fredrikstad. Noen av prosjektene som skal realiseres i Sarpsborg er blant annet ny Sarpsbru over Sarpefossen, ny riksvei 22 på strekningen Hafslund-Dondern og utbedringer av fylkesvei 109.[17]

Sarpsborg bussterminal har avganger til alle Østfold-byene, populære Glommaringen til venstre.

Buss utgjør det meste av kollektivtrafikken i Sarpsborg. Ringruta Glommaringen, som kjører fram og tilbake i ring mellom Sarpsborg og Fredrikstad, er det mest populære kollektivtilbudet, med rundt 2 800 passasjerer om dagen.[18] I tillegg går det daglig en rekke lokale bussruter internt i kommunen, alle med utgangspunkt i Sarpsborg bussterminal i sentrum og endepunkter i ulike delområder av kommunen. Antall avganger er uten unntak lavere i helgene.

Sarpsborg har dessuten daglige direkteforbindelser med større buss til en rekke andre byer og kommuner, ofte privat basert. Ekspressrutene går hovedsakelig til nabokommuner, svenske byer samt til Oslo.

Sarpsborg stasjon, tog fra Oslo S retning Halden.

Togtilbudet med Østfoldbanen fra Sarpsborg stasjon er også relativt populært, 550 passasjerer om dagen benytter Sarpsborg stasjon.[19] En del sarpinger benytter også bil til Råde stasjon når de skal reise med tog nordover mot Oslo. Fra Sarpsborg er det flere daglige togavganger til byer langs banen, som i Norge går fra Halden til Oslo, samt noen avganger til svenske byer (Ed, Öxnered, Trollhättan og Göteborg).

Det var tidligere direkte bussforbindelse til Moss lufthavn, Rygge, men lufthavnen er nå nedlagt. Man kan også reise direkte med buss til Københavns lufthavn, Kastrup noen ganger om dagen.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Største selskaper[rediger | rediger kilde]

Målt etter driftsinntekter er de ti største bedriftene med kontoradresse i Sarpsborg per 2007 regionkontoret Coop Øst (3,7 mrd. kr.), Borregaard (2,4 mrd.), Hansa Borg Bryggerier (1,4 mrd.), strømleverandøren Fortum (1 mrd.), børsnoterte Faktor Eiendom (1 mrd.), treforedlingsfabrikkene Peterson Emballasje og Nordic Paper (begge 0,8 mrd.), kjøpesenteret Storbyen (0,7 mrd., fordelt på butikkene), strømprodusenten Hafslund Produksjon (0,6 mrd.) og hage- og skogsutstyrsprodusenten Husqvarna (0,6 mrd.). De fleste andre større bedrifter i Sarpsborg driver innen bransjene bilsalg, detaljvarehandel og bygg og anlegg. De eneste selskapene med over 100 millioner i omsetning som ikke først og fremst selger eller produserer fysiske produkter er programvareleverandørene Compusoft og Infotjenester og transportselskapene Kingsrød Transport, Utne Transport og Nettbuss Østfold.[20] Sarpsborgs kanskje mest kjente merkevare er Borg, et landsdekkende ølmerke. Innen mote har Sarpsborg-klesmerkene Kingsland og Sefa oppnådd internasjonal utbredelse, spesielt innen klær til idrettslig bruk.

Lokalisering[rediger | rediger kilde]

Sarpsborgs næringsliv er i stor grad lokalisert i Sarpsborg sentrum og langs innfartsårene mellom byens sentrum og E6. Kommunen tilbyr næringstomter på Kampenes i utkanten av tettstedsbebyggelsen i retning Rakkestad, og mange bedrifter er lokalisert dit det siste tiåret. De siste årene har Sarpsborg blitt forhindret fra å tilrettelegge sentrumsnære næringstomter fordi landbruksmyndighetene verner om dyrket mark. Dette har forhindret en planlagt vekst i lokaliseringer nær Amfi Borg ved E6. Hafslund-konsernet har derimot fått aksept for å anlegge en egen miljøbydel på dyrket mark mellom Hafslund hovedgård og E6.

Flyttingen av Østfolds sentralsykehus til Kalnes, 6 kilometer nord for Sarpsborg sentrum, har ført til at mange nå tror fremtidig vekst i Sarpsborg i stedet vil komme i områdene mellom Kalnes og tettstedsbebyggelsen ved E6-avkjøringen på Grålum, hvor Quality Hotel ligger. Her åpnet det i august 2011 også et vitensenter, Inspiria Science Center.

Varehandel[rediger | rediger kilde]

Gågata i Sarpsborg, St. Marie gate.
Storbyen er Sarpsborgs største kjøpesenter, og ligger i enden av byens gågate.

Handelen i Sarpsborg er tredelt. Lokale servicesentre på Hafslundsøy, Borgen, Skjeberg, Greåker, Kurland, Grålum og Lande har dagligvarebutikker og en del andre lokale tilbud. I Sarpsborg sentrum ligger gågaten St. Marie gate som inneholder byens nisjebutikker, utesteder og restauranter. Disse er også spredt utover i tverrgatene Glengsgata og Jernbanegata og parallellgatene Pellygata og Kirkegata.

Store deler av detaljhandelen har imidlertid flyttet inn i sentrumskjøpesenteret Storbyen (ved byens torg) og kjøpesenteret Amfi Borg på Alvim, ved en avkjøring fra E6. Mye handel er også konsentrert rundt Tunejordet, med de litt mindre kjøpesentrene Stopp Tune, Coop Obs, Sørlie Torget og en rekke bilforhandlere.

Sarpsborg har et stort handelsmessig omland. Storbyen og Amfi Borg (begge med over 70 butikker) er nærmeste større kjøpesentre også for mange innbyggere i Råde, Skiptvet og Rakkestad. På den annen side har Sarpsborg selv en stor handelslekkasje, særlig til Nordby Shopping Center i Sverige og Østfoldhallene like over kommunegrensen til Fredrikstad. Sarpsborg er den eneste kommunen utenom Bergen, Trondheim, Oslo, Lørenskog og Lillestrøm som har to kjøpesentre med mer enn 70 butikker.

Arbeidsmarked[rediger | rediger kilde]

Med utbyggingen av E6 ble reisetiden til Moss og Halden like kort som til Fredrikstad, og Sarpsborg har utviklet seg til å bli regionsenter for et av landets tre største arbeidsmarkeder. Defineres arbeidsmarkedet som alle innen 45 minutters radius er Sarpsborg kjernen i landets femte største byregion og arbeidsmarked med drøyt 280 000 innbyggere, kun slått av Stor-Oslo (1,3 millioner), Bergen (380 000), Sandefjord (340 000) og Stavanger (310 000). Da regnes imidlertid kommuner med kortere vei til Oslo ikke med. Hvis man også teller med Vestby, Ås, Frogn, Spydeberg og Hobøl er det reelle rekrutteringsgrunnlaget for næringslivet i Sarpsborg 343 000 innbyggere, noe bare Bergen og Oslo slår. Fram til sykehuset ble flyttet til Sarpsborg hadde byen likevel underskudd av arbeidsplasser, slik at nesten 1 700 flere arbeidstakere pendler ut av kommunen enn inn i kommunen. Flest sarpinger jobber i Sarpsborg (cirka 16 000), Fredrikstad (drøyt 4 000) og Oslo (drøyt 1 000). Flest pendlere til Sarpsborg kommer fra Fredrikstad (3 600), Halden (800) og Rakkestad (400).

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kulturliv[rediger | rediger kilde]

Kinoen Verdensteateret i Jernbanegata

De mest brukte konsertscenene er Sarpsborg Scene (tidligere kjent som Folkets hus) nær Sarpefossen og Glenghuset ved bussterminalen, med plass til noen få hundre personer.[når?] Sarpsborg profilerer seg derfor mest med utendørskonserter, særlig godt besøkt er konserter i Kulåsparken, Hafslundparken og på Navestad. I 2008 og 2009 samlet CC-konsertene i Hafslundparken henholdsvis 7 000 og 10 000 tilskuere, hvilket gjør dem til de mest besøkte konsertene. I Kulåsparken har flere konserter dessuten samlet noen tusen tilskuere, blant annet Tomas Ledin (i 2002 og 2006), Queen-hyllesten The Show Must Go On (i 2008) og Deep Purple (2010).

Andre kulturbygg i Sarpsborg er kinoen Verdensteateret i Jernbanegata og ungdomshuset Epa i gågata med øvingslokaler. Sarpsborg hovedbibliotek ligger like ved Sarpsborg Bussterminal. I tillegg finnes det tre mindre biblioteker i bydelene: Tune bibliotek, Skjeberg bibliotek og Skjebergsletten filial. Leseselskapet Borg får ofte kjente forfattere til byen. Litteraturuka i Sarpsborg har i 2009 blitt arrangert i 60 år, som en av Norges eldste litteraturfestivaler.

Byens største kulturfestival er Olavsdagene, som hvert år i juli inneholder vikingaktiviteter og et utendørsteater. Spelet Sverdet har blitt satt opp i flere omganger, men andre spel har også blitt vist. De siste årene har familieforestillingene om Olav den Heldige blitt satt opp. De største musikkfestivalene i kommunen er Glengfestivalen, Sarpsaborgfestivalen og Bedemarten. Bilfestivalen Gatebil like over kommunegrensen til Rakkestad har også bidratt til å fylle Sarpsborgs hoteller de siste årene. Kulturlivet i Sarpsborg er ellers kjennetegnet av et svært stort antall idrettslag, korps og kor. Blant annet er det 16 fotballklubber, over 20 korps og over 50 kor i byen. I 2010 vant Sarpsborg den landsdekkende konkurransen Det store korslaget. I 2010 og 2011 gikk en av delfinalene i Melodi Grand Prix i Sarpsborghallen.

Sarpsborg har fem fritidsklubber for ungdom. Ungdommens Kulturhus på Sarpsborg Scene, Huset på Hafslund, Hannestad fritdsklubb, Hornnes fritidsklubb og Valaskjold fritidsklubb.

Uteliv[rediger | rediger kilde]

Utelivet i Sarpsborg kjennetegnes av et stort innslag av puber. Både Olsen's, Neptune, Edvarts og Olavs er rendyrkede puber.

Byen har drøyt 10 restauranter med servitører. Mest gourmetpreget er Festiviteten og Østfoldstuene. Dickens og Big Horn er spesialisert på biff. Middelhavskjøkkenet dominerer på Libanon Palace, Sarpen og Fratelli, mens Kampan, Oscar's Indiske, Lykkens Mathus og China Plaza alle satser asiatisk. På sommerstid er skjærgårdsrestaurantene Bukten, Skjærgården, Ramsalt og Salt også åpne. I tillegg finnes over 20 rene pizzautsalg og mange gatekjøkken og kafeer hvor man bestiller ved disken.

På grunn av den korte avstanden til nabobyen Fredrikstad reiser mange sarpinger dit når de skal nyte utelivet, spesielt om sommeren og i helgene.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg er den eneste norske byen utenom hovedstaden som har to klubber som har blitt Norgesmester i fotball, både Sarpsborg FK og IL Sparta, som i tillegg har tre Arbeidermesterskap. Før sesongen 2008 trakk begge klubber A-lagene sine fra henholdsvis 2. divisjon og 1. divisjon og lot nystiftede Sarpsborg Sparta Fotballklubb overta plassen i 1. divisjon, mens de gamle storhetene ble breddeklubber med A-lag i 4. og 6. divisjon. I 2009 skiftet den nye klubben navn til Sarpsborg 08 Fotballforening og i 2011 ble Sarpsborg 08 byens første representant i eliteserien på 37 år. Sarpsborg 08 hadde i snitt 5 526 tilskuere på sine hjemmekamper i serie i 2019. Greåker Innebandyklubb er Norges mestvinnende innebandyklubb gjennom tidene, og Sarpsborg Sharks vant seriegull i 2011. NM-finalen mellom klubbene i 2009 trakk 2 000 tilskuere.

Jens Arne Svartedal fra Sarpsborg ble verdensmester i langrenn i 2007, og er en av seks nordmenn som har vært minst to ganger på pallen i verdenscupen sammenlagt. De fire andre er Dæhlie (10 ganger), Ulvang (4), Alsgaard (3), Northug og Hetland (2).
Klubb Idrett Seriemesterskap Norgesmesterskap
Sarpsborg FK fotball, menn - 6
IL Sparta fotball, menn - 1
IL Sparta ishockey, menn 5 3
IL Sparta ishockey, kvinner - 2
Skjeberg IF håndball, kvinner 3 5
Sarpsborg BK bandy, menn 1 1
Greåker IBK innebandy, menn 9 8
Sarpsborg IBK innebandy, menn 3 2

Flere olympiske medaljører kommer fra Sarpsborg. Svein Thøgersen tok sølv i roing i OL i 1972, Jens Arne Svartedal tok sølv i langrenn i OL i 2006 og Ragnhild Aamodt tok gull i håndball i OL i 2008. Av de ti nordmennene som har hatt fast plass på Europatouren i golf, kommer fem fra Sarpsborg: Per Haugsrud, Øyvind Rojahn, Jan-Are Larsen, Cecilie Lundgreen og Marianne Skarpnord.

Sarpsborgs tradisjoner som idrettsby har sterke britiske aner. Peter Bretteville etablerte tennisklubben i byen under navnet Kullås Lawn-Tennisklubb allerede i 1897. Hugh Kenworthy dro igang fotballen i 1903, mens Borregaard Golfklubb åpna i 1927 med Alfred Chappel som kaptein, bare to år etter landets første bane i Oslo. Charles Stanley Davis fikk på plass skihytta i Sarpsborgmarka i 1917. Den sveitsiske kjøpmannen Abraham Knobel innvandret fra den sveitsiske landsbyen Ennenda og i hans bydel navngitt etter barndommens alpeparadis fant man plass til Sarpsborg stadion i 1929. Nå er stadionet et av de ti i landet hvor det er spilt flest toppseriekamper.

Kirker[rediger | rediger kilde]

Skjeberg kirke fra 1100-tallet er byens eldste kirkebygning

Sarpsborg prosti i Den norske kirke består av prestegjeldene Sarpsborg, Skjeberg, Varteig, Tune, Greåker, Idd og Halden. I Sarpsborg kommune ligger 13 av kirkene i Sarpsborg prosti. Disse kirkene er Greåker, Hafslund, Hafslundsøy, Holleby, Ingedal, Kurland, Sarpsborg, Skjeberg, Skjebergdalen, Solli, Tune, Ullerøy og Varteig.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Fra anleggingen av Sarpsborg torg, høsten 2008. Kjøpesenteret Storbyen i bakgrunnen.

Kommunens tusenårssted er Sarpsborg torg, som har en sentral plass i byen, i enden av byens gågate. Fra 2007 til 2011 ble torget gravd opp og anlagt på nytt, med parkeringshus under bakken, ny kafé og offentlig toalett. Torgets fontene og parkeringsplasser på gateplan ble fjernet som en del av ombyggingen.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg har som de fleste andre norske byer en svært blandet byggestil[21]. De ulike byggefeltene i Sarpsborg bærer tydelig preg av hvilket tiår de ble anlagt. Sarpsborg sentrum kjennetegnes av en kvadratisk kvartalsstruktur. Et annet kjennetegn er at svært mange sentrumshus ut mot veikryssene har avrundede hjørner for å myke opp kvartalsstrukturen noe.

Byvåpen[rediger | rediger kilde]

Sarpsborg kommunevåpen blir beskrevet som «På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg»[22], og ble utformet av Hallvard Trætteberg. Utformingen er basert på byens historiske tilknytning til Borg og merket til Alv Erlingsson, jarl av Sarpsborg fra 1285, som var en bjørn. Fredrikstads byvåpen er basert på samme historiske tilknytning.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Sarpsborgs vennskapsbyer er Betlehem (Palestina), Berwick-Upon-Tweed (Storbritannia), Södertälje (Sverige), Grand Forks (USA), Struer (Danmark) og Forssa (Finland).

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

  • Sarpefossen, Europas største foss med en normal vannføring på 577 kubikkmeter per sekund
  • Kulåsparken, bypark med utendørs sommerkonserter
  • Hafslund hovedgård, herregård med park og klimakonferanser
  • Høysand, badestrand ved E6 med kiosker, minigolfbaner og camping
  • Storedal Kultursenter, opplevelsessenter spesielt for synshemmede
  • Borgarsyssel museum, Østfolds fylkesmuseum med 36 historiske bygninger
  • Eventyrfabrikken, Østfolds største lekeland
  • Inspiria Science Center, Østfolds største vitensenter ved E6
  • Superland, aktivitetsanlegg ved E6 med badeland, skøytebane og klatrevegg
  • Sparta Amfi, Norges første ishall
  • Sarpsborg stadion, fotballkamper i Tippeligaen og kunstisbane
  • Kjerringåsen Alpinsenter, Østfolds største alpinanlegg og kunstsnøanlegg for langrenn
  • Østfold Golfsenter, Skandinavias største innendørs golfsenter
  • Golfbanene Skjeberg (18 hull), Borregaard (9 hull) og Øya (9 hull, ikke krav om grønt kort)
  • Kjøpesentrene Storbyen, Amfi Borg, Iseveien Senter, Stopp Tune og Tune Handelspark.

Kjente sarpinger[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kjente sarpinger

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ «Sarpsborg kommune: Neah Christine er sarping nr. 60.000». Sarpsborg kommune. Besøkt 11. juni 2024. 
  5. ^ a b Andersen, Pål (16. september 2009): «Ny strøm fra Europas største foss», NRK
  6. ^ «Fakta om Sarpsborg - visitnorway.com». Visit Norway. Besøkt 17. oktober 2015. 
  7. ^ «Fakta om landbruket i Sarpsborg». Sarpsborg kommune. 22. februar 2008. Arkivert fra originalen 18. november 2011. Besøkt 7. januar 2009. 
  8. ^ «- Vi har ingen rett til Tvetervann - den har Fredrikstad». www.f-b.no. Besøkt 17. oktober 2015. 
  9. ^ «Kommuneblomsten». Sarpsborg kommune. Arkivert fra originalen 18. november 2011. Besøkt 7. januar 2009. 
  10. ^ eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.
  11. ^ «Framtidsbyen Nedre Glomma». Lederartikkel i Sarpsborg Arbeiderblad, 14. mars 2009. 
  12. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  13. ^ «Historie». Sarpsborg Arbeiderparti. Besøkt 25. mars 2023. 
  14. ^ «Nå heter ordføreren Sindre». Sarpsborg Arbeiderblad, 13. oktober 2011. 
  15. ^ «Valgresultatet med mandatfordeling». Sarpsborg kommune, 14. september 2011. Arkivert fra originalen 5. januar 2012. 
  16. ^ Lyngstad, Bernt (31. august 2021). «(+) Færre aviser, flere sider - SA går fra seks til tre dager i uka». Sarpsborg Arbeiderblad (norsk). Besøkt 4. juli 2024. 
  17. ^ «Prosjekter». Bypakke Nedre Glomma. Besøkt 4. juli 2024. 
  18. ^ «Glommaringen blir millionringen». Sarpsborg Arbeiderblad, 17. desember 2008. 
  19. ^ «Potensialet for en Østfoldring?». Rapport fra Rambøll datert 18.06.2008, med årlige passasjertall for stasjonene på Østfoldbanen. [død lenke]
  20. ^ «Firmaer i Sarpsborg med over 100 millioner kr. i driftsinntekter». Segmenteringsverktøyet til Proff.no. [død lenke]
  21. ^ Byvandringer i Sarpsborg[død lenke]
  22. ^ «Sarpsborgs byvåpen». Sarpsborg kommune. Arkivert fra originalen 18. november 2011. Besøkt 26. november 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wiktionary har ordbokoppføringer om Sarpsborg