Eidfjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°28′2″N 7°4′10″Ø

Eidfjord
Eidfjord

Våpen

Kart over Eidfjord

LandNorge Norge
FylkeHordaland
StatusKommune
Adm. senterEidfjord
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1491.47&1 491,47 km²
3&503&1393.13&1 393,13 km²
3&501&98.34&98,34 km²
Befolkning3&502&921&921[a]
Kommunenr.1232
MålformNynorsk
Nynorskandel97.9% (2016)
Internettsidewww.eidfjord.kommune.no
Politikk
OrdførerAnved Johan Tveit (Sp) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Eidfjord

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kart over Eidfjord kommune
Kjeåsen i Eidfjord. Simadalsfjorden, den innerste delen av Eidfjorden og Hardangerfjorden, ligger nedenfor
Utsikt fra fergekaia på Brimnes. Veien som kan ses på nordsiden av fjorden er Riksvei 7.svg / Riksvei 13.svg mellom Bruravik og Vallaviktunnelen.
For fjorder med lignende navn, se Eidsfjorden.

Eidfjord er en kommune i Hardanger i Hordaland. Kommunen omfatter den indre delen av Eidfjorden, dalene innenfor, samt den nordvestre delen av Hardangervidda. Eidfjorden er en arm av Hardangerfjorden, og Simadalsfjorden er igjen en arm av Eidfjorden. Kommunen grenser i nord mot Ulvik, og i sør og vest mot Ullensvang. Over Hardangervidda grenser kommunen i øst mot Hol og Nore og Uvdal kommuner i Buskerud fylke.[1]

Kommunen har 921 innbyggere (2017).[2] Tettstedet Eidfjord er kommunens administrasjonssenter, og har 539 innbyggere per 1. januar 2016[3]. Tettstedet, kommunens eneste, kalles også Nedre Eidfjord, for å skille det fra det tettbygde området Øvre Eidfjord i sørenden av Eidfjordvatnet.

Navn og våpen[rediger | rediger kilde]

Kommunen er oppkalt etter Eidfjorden (norrønt Eiðafjörðr). Første del var genitiv av navnet på gården Eiðar, det gamle kirkeområdet. Navnet på gården kom av Eið, som viste til eidet mellom fjorden og Eidfjordvatnet.[4]

Selve eidet består av to sletter, Lægreid (det lave eidet) og Hæreid (det høge eidet).

Kommunevåpenet er på blå bunn et sølv reinsdyrgevir. Det ble godkjent i 1984. De første kjente bosetterne i dette området var jegere som jaktet på reinsdyr. Reinen har vært viktig for befolkningen her i mange århundrer. Kommunevåpenet symboliserer også elvene som går fra fjell til fjord. [5]

Geografi[rediger | rediger kilde]

90 % av kommunens areal ligger over 900 meter over havet, og mesteparten av dette er på Hardangervidda. Mange av fjellene er over 1 600 moh., og det høyeste punktet er på Hardangerjøkulen, på grensen mot Ulvik, 1 863 moh.[6]

Hardangervidda[rediger | rediger kilde]

Den delen av høyfjellsplatået som ligger i Eidfjord kommune, er den mer kuperte delen. Mens vidda har en generell høyde på 1 100–1 200 moh., strekker fjellene rundt Hardangerjøkulen seg over 1 700 moh. Fra vidda stuper fjellene ned i dalene og i fjorden, og skaper et dramatisk landskap. Den sørlige delen av kommunen ligger i Hardangervidda nasjonalpark, og den nordlige og østlige delen ligger i Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde.

Daler og vassdrag[rediger | rediger kilde]

De største vassdragene i Eidfjord er Bjoreio og Veig, som begge renner ut i Eidfjordvatnet og videre ut i Eidfjorden gjennom Eio.

Veig renner ned i Valursdalen gjennom Valursfossen, og lenger ned i Hjølmadalen før Eidfjordvatnet. Berdølo renner inn fra Berastøldalen øverst i Hjølmadalen. Vassdraget er vernet fra kraftutbygging.

Bjoreio renner gjennom Bjoreidalen og Sysendalen, og deretter ned i Måbødalen gjennom Vøringsfossen. Sideelvene Leiro og Kjeldo renner inn i Sysenvatnet, som er oppdemmet med Sysendammen. Fra Bjoreio, Sysenvatnet og sideelva Isdølo i Isdalen hentes vann gjennom tunneler til Sima kraftverk.

Elva Sima renner gjennom Simadalen og ut i Simadalsfjorden. Over dalen ligger Rembesdalsvatnet, som er ett av flere magasiner til Sima kraftverk. Skytjedalselva renner ned i Simadalen gjennom Skytjefossen.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Ved kommunevalget i 2015 var det 763 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 518, d.v.s. 68,3 prosent. Kommunestyret har 17 representanter. I perioden 2015-2019 er tre partier representert:[7]

Anved Johan Tveit (Sp) er ordfører og Aslak Lægreid (H) er varaordfører.

Media[rediger | rediger kilde]

Lokalavisen Hardanger Folkeblad dekker Eidfjord. Regionavisen Bergens Tidende har også noe stoff fra kommunen.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Naturen, med fjord, fjell og vidde, gir grunnlaget for både kraftproduksjon, jordbruk, jakt, fiske og turisme.

Vannkraft[rediger | rediger kilde]

Eidfjord er landets tredje største kraftkommune, etter Suldal og Sirdal. Det er fem vannkraftverk i kommunen.

Kraftverk Fall Installert effekt Midlere årsproduksjon Åpnet år
Erdal kraftverk 132 m 0,8 MW 4,5 GWh 2005
Leiro kraftverk 80 m 5 MW 8,4 GWh 2011
Lang-Sima kraftverk 1 152 m 500 MW 1 088 GWh 1980
Sy-Sima kraftverk 905 m 620 MW 1 640 GWh 1980
Tveitafoss kraftverk 60 m 2,2 MW 8,5 GWh 1948

Turisme[rediger | rediger kilde]

Hardangervidda natursenter er et formidlingssenter for nasjonalparken, og ligger i Øvre Eidfjord. Andre severdigheter er fossene Vøringsfossen, Skytjefossen og Valursfossen. Kjeåsen var tidligere Norges mest isolerte gård, og ligger 600 moh. over Simadalsfjorden. Sima kraftverk er åpent for omvisninger i turistsesongen.

Hardangervidda er et viktig turområde for mange, og Eidfjord er et populært hytteområde.[8] Den Norske Turistforening vedlikeholder turstier og driver turisthytter i området.

I Eidfjord er det en dypvannskai for cruiseskip, og riksvei 7 har status som nasjonal turistvei.

Historie[rediger | rediger kilde]

På Hæreid-platået i nedre Eidfjord ligger et stort gravfelt fra jernalderen. Her finnes omtrent 300 gravrøyser.[9]

Grensehistorikk[rediger | rediger kilde]

Eidfjord ble atskilt fra Ulvik 1. mai 1891. Deretter ble kommunen fusjonert med Ullensvang fra 1. januar 1964 til 1. januar 1977.)[4]

I forbindelse med kommunereformen i Norge fra 2014 ble det vurdert om kommunen skulle slå seg sammen med Granvin, Ullensvang og Ulvik, til en ny Indre Hardanger kommune.[10] I en folkeavstemning sa flertallet av Eidfjords innbyggere nei til en sammenslåing med én eller flere av disse kommunene.

Valgresultat[11] Ja Nei Blank Total
Antall stemmer 192 323 10 525
Prosentandel 36,6 % 61,5 % 1,9 % 100 %
Valgoppslutning       68,4 %

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Gjennom kommunen går Riksvei 7.svg over Hardangerbrua, som fra åpningen 17. august 2013 erstattet ferjesambandet Bruravik–Brimnes. Fergesambandet som var betjent av Tide med fergen MF «Melderskin» hadde inntil tre avganger i timen, og overfarten tok 10 minutter. Riksvei 13.svg går også gjennom kommunen. Deler av Riksvei 7.svg er nasjonal turistvei. På Riksvei 7.svg ligger den kjente veistrekningen Måbødalen, der Måbødalulykken fant sted i 1988. 16 personer fra Sverige omkom i ulykken.

Eidfjord tilhørte Hallingdal prosti i Stavanger bispedømme fra 1126 til 1631. Årsaken var at biskopen bare kunne skrive ut skyssmannskap i sitt eget bispedømme. I 1125 ble Valdres og Hallingdal utskilt fra Selja bispedømme og lagt under Stavanger bispedømme i stedet, der de forble til de kom under Oslo i 1631. Når Stavanger-bispen trengte skyss for å besøke Valdres og Hallingdal, var det kortest vei for ham over fjellet fra Eidfjord. Først i 1636, da Stavanger-bispen ikke trengte skyss østover lenger, ble Eidfjord formelt tilbakeført til Bergen.[12]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eidfjord på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  2. ^ Statistisk sentralbyrå. «Befolkningsstatistikk for kommuner». 
  3. ^ Statistisk sentralbyrå (6. desember 2016). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 6. desember 2016. 
  4. ^ a b Brekke, Nils Georg (1993). Kulturhistorisk Vegbok Hordaland. Nord4. 
  5. ^ Norske Kommunevåpen (1990). «Nye kommunevåbener i Norden». Besøkt 21. september 2008. 
  6. ^ «Store Norske Leksikon: Eidfjord». Besøkt 17. april 2017. 
  7. ^ Regjeringen.no - kommunevalget 2015[død lenke]
  8. ^ «Dette er de nye hyttetrendene». NRK Hordaland. 12. april 2017. Besøkt 17. april 2017. 
  9. ^ «Beskrivelse av lokaliteten fra kulturminnesok.no.». Besøkt 17. april 2017. 
  10. ^ Joakim S. T. Øren (15. juni 2015). «Kommunereform. Utgreiing av alternativet Eidfjord kommune, Granvin herad, Ullensvang herad og Ulvik herad.». Besøkt 17. april 2017. 
  11. ^ Bjørne Møen (23. mai 2016). «Resulat folkerøysting kommunestruktur». Besøkt 17. april 2017. 
  12. ^ http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112106

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]