Stranda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stranda
Stranda

Våpen

Kart over Stranda

LandNorge Norge
FylkeMøre og Romsdal
StatusKommune
InnbyggernavnStrander
(Strandar) nn
Adm. senterStranda
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

865,87 km²
845,5 km²
20,37 km²
Befolkning4 623[a]
Kommunenr.1525
MålformNynorsk
Nynorskandel99.6% (2016)
Høyeste toppBlåfjellet (1775,2 moh.)[1]
Internettsidewww.stranda.kommune.no
Politikk
OrdførerJan Ove Tryggestad (Sp) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Stranda

Stranda
62°10′0″N 6°58′0″E

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Stranda.
Storfjorden ved Stranda.

Stranda er en kommuneSunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord til Stordal, i øst til Norddal og Skjåk, i sør til Stryn og Hornindal, og i vest til Ørsta og Sykkylven. Kommunesenteret er i tettstedet Stranda som har 2 969[2] innbyggere per 1. januar 2018.

Geografi og geologi[rediger | rediger kilde]

Blåfjellet på 1775,2 moh. er den høyeste fjelltoppen i kommunen.[3] Fjellpartiet Åkerneset, som ventes å rase i fjorden, ligger i Stranda. I 1731 ble Stranda sentrum truffet av en flodbølge da Skafjellet på motsatt side av fjorden raste ut. Bebyggelsen i sentrum inkludert kirken ble rasert og 10-15 personer omkom.[4]

Storfjorden blir ved Stranda og videre sørover kalt Sunnylvsfjorden, lenger inne får den en fjordarm østover, den kjente Geirangerfjorden. Hellesylt ligger i enden av Sunnylvsfjorden, mens Geiranger ligger i enden av Geirangerfjorden. Strandas sørøstlige hjørne ligger øst for vannskillet og omfatter blant annet Djupvatnet som inngår i Glommavassdraget.[5] Fylkesvei 63 (Geirangervegen åpnet 1889) går langs vannet, der er også en turisthytte og veien til Dalsnibba tar av.[6][7]

I kommunen ligger bygdene Geiranger (250 innb.), Hellesylt (680 innb.), Liabygda (260 innb.) og kommunesenteret Stranda (3500 innb.). Stranda kommune ligger ved Storfjorden på Indre Sunnmøre. Arealet er 867 km².

Sentrum med kirken er bygget opp rundt gården Sløgstad (også kalt Slyngstad). Den første postadressen (navnet på poståpneriet som inngikk i Den trondhjemske postvei) var «Slyngstad» eller «Slyngstad i Stranden», fra 1876 bare kalt «Stranden», endret til «Stranda» i 1921.[8]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Stranda er kjent for industri, og kanskje spesielt innen næringsmiddel og møbel. Store bedrifter som Stabburet, Grilstad, Langlo, Slettvoll, Norsk Sjømat, og inntil 2009) Ekornes har tilhold her, i tillegg til et stort antall mindre bedrifter.

Turisme er en viktig inntektskilde for kommunen, særlig i Geiranger. Stranda kommune har et skianlegg ovenfor sentrum.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 46,2 +16,0 1 041 11 +3 4
Fremskrittspartiet 22,2 -11,0 500 5 -3 1
Høyre 11,2 -0,4 253 3 1
Arbeiderpartiet 11,0 -0,1 248 3 1
Kristelig Folkeparti 6,4 -0,2 144 2
Venstre 3,0 -2,2 68 1
Andre -2,1
Valgdeltakelse/Total 63,9 % 2 264 25 7
Ordfører: Jan Ove Tryggestad (Sp) Varaordfører: Arild Ringdal (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Stranda kommune

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens fire bygdelag fikk i oppgave å velge hvert sitt tusenårssted, og de statlige midlene ble likt fordelt mellom deres valgte steder.

I Stranda ble Allmenningen, som er området foran rådhuset og det da nyåpnede kulturhuset, valgt. Midlene ble brukt til innkjøp av beplantning og det ble lagt ned et skrin med tegninger og 5. klassingenes presentasjon av Stranda per 2000.

I Liabygda ble midlene brukt til opparbeiding av myldreområde ved fotball- og friidrettsbanen, mens i Geiranger er Samfunnshuset tusenårssted. I Sunnylven ble området rundt badehuset fra 1930-tallet oppgradert.

Kommunen fikk trær i gave fra Landbruksdepartementet og alle skolene og barnehagene fikk sitt tusenårs-tre. I den ene barnehagen ble det plantet en «hundremeterskog».

Det ble også plantet tusenårs-tre ved siden av tusenårsskrinet i Stranda og de andre tusenårsstedene i kommunen fikk også tre.

Stranda og Storfjorden sett fra Liabygda, Sunnylvsfjorden inn til venstre

Kjente personer fra Stranda[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Kartverket. Besøkt 3. september 2015
  2. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 3. desember 2018. Besøkt 3. desember 2018. 
  3. ^ Høyeste fjelltopp i hver kommune Arkivert 15. oktober 2014 hos Wayback Machine., Kartverket 2014, lest 27. november 2014.
  4. ^ Gjerding, Jørgen (1938). Kyrkjene i Stranda 1000-1938. Ålesund. 
  5. ^ Walseng, Bjørn (1986). Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen: limnologisk oversikt. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 8272311011. 
  6. ^ https://snl.no/Djupvatnet lest 31. august 2014.
  7. ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  8. ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 62°18′31″N 6°56′14″Ø