Oppsal
.jpg)
Oppsal (nedarva uttale med IPA: [²uksæːɽ], nå oftest [²ɔpsɑːl]) er en drabantby i det sydøstre Oslo. Stedet er en del av Bydel Østensjø, og ligger i byens utkant nær Østmarka.
Navnet «Oppsal» kommer fra Oppsal gård (av norrønt Uppsalir, «gården som ligger høyt», først dokumentert i dativ «af Vpsalom» omkring 1400). Denne gården ble kjøpt av Oslo kommune etter andre verdenskrig, og mesteparten av dagens Oppsal er bygget på Oppsal gårds grunn.
Historie[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Oppsal er en av Oslos største drabantbyer med en blanding av villabebyggelse, rekkehus og boligblokker med turområde like i nærheten.[1]
Oppsalgrenda[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Den første utparselleringen av tomter fra Søndre Oppsal gård skjedde i 1902. I tiden som fulgte oppstod det gradvis en småhusbebyggelse, blant annet satte mange arbeidere opp sommerhus her. I mellomkrigstiden økte tilflyttingen, og Oppsal ble en slags «kolonibebyggelse» i den daværende Aker kommune.[2] Den 10. januar 1926 fikk Oppsal trikkeforbindelse til Vålerenga.
I 1920 ble det bygget vannledning til Oppsal, med pumpestasjon i Haakon Tveters vei og vannposter lenger opp på Oppsal. Året før hadde grenda fått tilgang til elektrisitetsnettet. I 1917 åpnet Østensjø skole, noe som gjorde at oppsalbarna slapp å gå helt til Bryn skole eller Abildsø skole, noe som var i lengste laget. Oppsal Vel ble stiftet i 1904, og forløperne til Oppsal IF i 1912.
Den gamle bebyggelsen på Oppsal hadde omtrent 1.800 innbyggere tidlig på 1950-tallet, da den storstilte utbyggingen av området tok til.[3]
OBOS-utbyggingen[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Etter andre verdenskrig ble Aker slått sammen med Oslo. OBOS ble så tildelt et feste på ca. 900 daa for boligbygging på Oppsal. Arbeidet med å omskape jordene og skogen til en drabantby startet i 1952/53, og de første innflytningene foregikk i 1954. Flesteparten av disse første leilighetene var treroms, men det var også en betydelig andel fireroms leiligheter. Hovedtyngden lå i blokker, men det ble også bygget ut to- og firemannsboliger. Innskudd og husleier var regnet som forholdvis høye; fire rom kostet 10 000 kroner i innskudd og 305 i månedlig leie, tre rom kostet 7.100 og 278.[4]
Oppsal ble stadig mer utbygd gjennom 50- og 60-tallet, på midten av 60-tallet var innbyggertallet 20 000. Oppsal skole var klar til bruk i 1954. Oppsal kirke ble klar til bruk fra 1961. I 1964 fikk Oppsal et kjøpesenter. I 1968 ble Skøyenåsen skole satt i drift.
I 1967 ble trikken gjort om til tunnelbane, og Oppsal stasjon sto klar.
Oppsal Senter[rediger | rediger kilde]
Oppsal senter stod ferdig i 1964, tegnet av arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten.[5] I desember 1974 traff Arne Treholt føringsoffiseren sin Gennadij Titov fra KGB på bydelskroen «Røde Hatt» på Oppsalsenteret, for å diskutere 200 mils økonomisk grense og trålfrie soner. Titov foreslo en longdrink, men «Røde Hatt» hadde bare juleøl å by på, og over denne var det at Titov avslørte seg som KGB-agent ved å spørre Treholt om han hadde adgang til graderte dokumenter.[6] «Røde Hatt» var et samlingssted, men gikk konkurs i mars 2015.[7]
Senteret fra 1964 ble det revet ned sommeren 2016 for å bygge et nytt senter på 4.500 m² med 201 leiligheter.[8] Det nye senteret har et moderne uttrykk og ble åpnet 31. mai 2018.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://turogtrening.blogg.no/det-var-vatt-i-marka-men-fint-langs-landeveien-haralokka-haugerud-t-r.html
- ^ Senje, side 94
- ^ Senje, side 99
- ^ «Tall og Fakta om Skøyen–Oppsal». Verdens Gang (16.02.1957)
- ^ http://bildebaser.deichman.no/items/show/34775
- ^ https://www.nrk.no/dokumentar/xl/4_-_-jeg-folte-et-intenst-hat-1.14754493
- ^ https://www.noblad.no/servering/oppsal/nyhet/rode-hatt-pa-oppsal-er-konkurs/s/5-56-5417
- ^ https://oslobyleksikon.no/index.php/Oppsal_senter
- ^ https://www.oboseiendom.no/nyheter-nye-oppsal-senter[død lenke]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Senje, Sigurd (1985). Vi i Østensjøbyen. Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-02764-6.
