Hovedbanen
| Hovedbanen | |||
|---|---|---|---|
 Kart over Hovedbanen fra 1904 | |||
| Info | |||
| Type | Banestrekning | ||
| System | Elektrifisert (1927, 1953) | ||
| Status | I bruk | ||
| Utgangsstasjon | Oslo sentralstasjon | ||
| Endestasjon | Eidsvoll stasjon | ||
| Antall stasjoner | 21 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1. september 1854 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Vy, diverse godstogoperatører | ||
| Type trafikk | lokaltog, godstog | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 68 km | ||
| Lengde dobbeltspor | 22 km | ||
| Høyeste hastighet | 130 km/t | ||
| Største stigning | ø 26 ‰ (Oslo S–Bryn) maks 50 ‰ (km 2,85 ved Etterstad) | ||
| Broer | 60 | ||
| Tunneler | 4 | ||
| Planoverganger | 3 | ||
Hovedbanen er Norges eldste jernbanestrekning og går mellom Oslo og Eidsvoll, den er 67,8 km lang og ble åpnet i 1854. I kombinasjon med dampbåttrafikk på Mjøsa revolusjonerte banen samferdselen i dette innlandsområdet. De viktigste stasjonene langs banen er Bryn, Strømmen, Lillestrøm, Jessheim og Eidsvoll.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Hovedbanen ble bygget normalsporet og ble åpnet 1. september 1854 med navnet Norsk Hoved-Jernbane (N.H.J.). Banen hadde også det engelske navnet Norwegian Trunk Railway siden det var betydelige engelske interesser i banen fra oppstarten. Formelt forble Hovedbanen utenfor statsbanesystemet helt til 1926, men den statlige kontrollen med banen var betydelig helt fra starten.
 | Det er Livsens Aand i Hjulom som Profeten talar om. Det er Mannatanken, som her paa Skaparvis hever blaasit Liv i Nosi paa Jordklumpen, og gjort Kol og Vatn og Eld og Malm til Tenaren sin; derfor skriker og frøser i Fugleflog denne Tenaren under Svipuslaget av vaar Aand, og me sitja paa vaar Sigervogn stoltare enn dei romerske Sigerherrar... |  |
| – Aasmund O. Vinje, Ferdaminne frå sumaren 1860 | ||
Da Hovedbanen ble åpnet var lengden 67,8 km og største stigning 26 ‰. 1. oktober 1903 fikk banen dobbeltspor mellom Bryn og Lillestrøm. Dette ble forlenget til Oslo på banens femtiårsdag 1. september 1904.[1]
Et eget godsspor (Loenga–Alnabrulinjen) mellom Alnabru og Loenga ble tatt i bruk i mai 1904 (Alnabru-Bryn) og 1. mai 1907 (Bryn-Loenga).[2] Banen ble elektrifisert 1. september 1927 (Oslo-Lillestrøm) og 15. juni 1953 (Lillestrøm-Eidsvoll). Banen ble fjernstyrt i 1965 (Lillestrøm - Eidsvoll) og 1972 (Oslo - Lillestrøm).[1]
Med fjernstyringen begynte nedbemanningen av stasjonene. Dette skjøt ytterlig fart etter at NSB sluttet med egen stykkgodstrafikk i 1973 i forbindelse med opprettelsen av Linjegods AS.
Hovedbanen mistet i 1998/1999 mye av trafikken etter åpningen av Gardermobanen. Gardermobanen ble bygget 140 år etter Hovedbanen og går også mellom Oslo og Eidsvoll, på eget spor fra Etterstad til Eidsvoll. Hovedbanen brukes i dag derfor hovedsakelig kun av lokaltog som stopper på stasjoner og holdeplasser på banen, og av godstog. Strekningen mellom Dal og Eidsvoll har nå bare godstrafikk, med unntak av ett tog i døgnet, tog 1679, som går personførende fra Dal kl 01:30 direkte til Eidsvoll. Ved feil eller vedlikehold i Romeriksporten brukes Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm for alle tog.
«Statholder Løvenskiold paabegynder 8 August 1851 Arbeidet paa Norsk Hovedjernbane»
«Den første Skinnegang i Norge – Jernbanens Overbygning».
«Prøvetur paa Jernbanen til Lillestrøm, 4 Juli 1853»
Linjekart[rediger | rediger kilde]
|
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
Hovedbanen trafikkeres av følgende toglinjer[rediger | rediger kilde]
L1 Spikkestad – Asker – Oslo S – Lillestrøm | ||
|---|---|---|
 | ||
| ||
L13 Drammen – Asker – Oslo S – Lillestrøm – Dal | ||
|---|---|---|
| ||
| ||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Bjerke, T. & Holom, F. (2004) Banedata 2004. Oslo/Hamar: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 52
- ^ Bjerke, T. & Holom, F. (2004) Banedata 2004. Oslo/Hamar: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 58
- ^ Yngvar Nielsen: En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene (utgitt av Gyldendal, Kristiania, 1910)
- ^ a b Jernbaneverkets verneplan
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar 1854-1904. Christiania. 1904.
- Aasmund Dahl, red. (1992). Bygningsregistrering: Oslo distrikt, Hovedbanen. Oslo: NSB Arkitektkontoret.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hovedbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Jernbanebiblioteket - Network Statement
- Stasjonsdatabasen - Hovedbanen
