Harstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For byen Harstad, se Harstad (by)
Se KV «Harstad» for skipet med samme navn
Harstad
Harstad

Våpen

Kart over Harstad

Land Norge Norge
Fylke Troms
Status Kommune
Innbyggernavn Harstadværing
Adm. senter Harstad
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&445.14&445,14 km²
3&502&428.54&428,54 km²
3&501&16.6&16,6 km²
Befolkning 3&504&24 845&24 845[a]
Kommunenr. 1903
Målform Nøytral
Høyeste topp Sætertinden (1094,7 moh.)[1]
Internettside www.harstad.kommune.no
Politikk
Ordfører Marianne Bremnes (Ap) (2011–)
Varaordfører Maria Serafia Fjellstad (V) (2015–)

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)

Harstad (nordsamisk: Hársttáid[2]) er nest største kommune i Troms, etter folketall. Tettstedet Harstad har 20 793[3] innbyggere og kommunen 24 845[4]. Kommunen har en vekst i folketallet på omkring 2 % per tiår.

Kommunen omfatter den nordøstlige delen av Hinnøya, og fra 1. januar 2013 også tidligere Bjarkøy kommune.[5][note 1] Harstad grenser til Tranøy i nordøst, Andøy ute på Andfjorden i nordvest, Kvæfjord i vest og Tjeldsund (i Nordland fylke) i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med Skånland og fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad.

Selve byen ligger nordøst på Hinnøya. Her møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Fra bysentrum til byens flyplass på Evenes er det en veistrekning på 44 km .

Geografi[rediger | rediger kilde]

Harstad kommune.
Toppen (på Grytøya, oktober 2009).

Harstad kommune omfatter en rekke øyer i Sør-Troms. Mesteparten av kommunen ligger på Hinnøya som er Norges største øy. Nord i kommunen ligger øyene Grytøya, Bjarkøya, Sandsøya, Helløya, Flatøya og Krøttøya, i tillegg til en rekke småøyer mellom Andfjorden i nordvest og Vågsfjorden i øst. Kommunen omfatter også de mindre øyene Kjeøya, Litje Kjeøya, Kjøtta, Kjøttakalven, Åkerøya, Russeholmen, Måga, Svartskjæret, Litje Tjuvholmen, Store Tjuvholmen, Laukholmen, Arnøya, Store Rogla, Litje Rogla og Gressholman.

Harstad grenser til Tranøy i nordøst, Andøy ute i Andfjorden i nordvest, Kvæfjord i vest og Tjeldsund (i Nordland fylke) i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med Skånland og fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad. Harstad sentrum ligger på den nordøstlige delen av Hinnøya og er øyas eneste by. Sætertinden er Harstads høyeste fjell med sine 1094,7 meter over havet[1] og ligger overfor Sandtorg, helt sør i kommunen. På Grytøya ligger Nona, som er 1012 meter høyt.

Klima[rediger | rediger kilde]

Harstad har midnattssol fra 22. mai til 18. juli og mørketid fra 30. november til 12. januar.


Klimadata for Harstad (de siste 10 årene)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 0 -1 1 5 9 12 16 15 10 6 3 1 6,4
Normal min. temp. °C -4 -4 -3 1 5 8 12 11 7 2 0 -2 -4
Nedbør (mm) 85 80 65 50 35 37 53 58 80 110 97 100 850


Kultur[rediger | rediger kilde]

Byen og omlandet har lokalavisene Harstad Tidende (1887–) og Hålogaland Avis (2011-). Tidligere utkom avisene Haalogaland (1902–1954), Folkeviljen (1917–1956), Dagens Nyheter (1924–1931) og Bladet Harstad (1996–2000).

Trondenes er kommunens tusenårssted, vedtatt i kommunestyremøte 29. april 1999. Området har bygninger fra gammel og ny tid, og fornminner av forskjellige slag; stedet utgjør dermed blant annet en samling kulturminner med et mangfold av materiale fra vår nære og fjerne historie.

Harstad kulturhus har en sentral betydning for kulturlivet i byen. Kulturhuset ligger på Hamnneset i Harstad sentrum og sto ferdig i 1992 som Nord-Norges største kulturhus. Kulturhuset består i hovedsak av Storsalen og Lillesalen. I tillegg ligger Harstad Bibliotek i samme bygg med mer enn 60 000 bøker.

I juni arrangeres Festspillene i Nord-Norge, et årlig kulturarrangement og festival som varer vel en uke rundt sankthans. Festspillene ble første gang arrangert i 1965.

I august arrangeres BAKgården, en byfest som startet som et studentprosjekt på tidligere Høgskolen i Harstad (nå campus Harstad UiT). Grunnidéen var at arrangementet skulle foregå i en bakgård i sentrum. På dagtid skulle det være et marked her, og på kveldstid et sted for konserter.[7][8] I 2017 var over 17 000 mennesker[trenger referanse] innom konsertene og markedet i løpet av de tre dagene BAKgården ble arrangert.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Grottebadet (2008).

Severdighetene i distriktet er sentrert omkring arkitektur og militærhistorie. Flere eksempler på den gamle trehusbebyggelsen er bevart og i daglig bruk, blant annet Røkenes gård og Sandtorgholmen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Harstad, omkring 1890–1910

Harstads byvåpen, som er fra 1953, er laget av kunstmaler Jardar Lunde. Det har to bølgende sølvbjelker på blå bunn, og i toppen en krone med tre borger. Det blå i byvåpenet symboliserer havet, og det sølvfargede (byflagg: hvitt) symboliserer bølger.[9]

Under kommunereformen i 1964 ble Harstad slått sammen med de to tidligere kommunene Trondenes og Sandtorg. Omlandet omkring byen er et tradisjonelt bondeland med god jordkvalitet. Det finnes fremdeles en del bondegårder i kommunen, men de fleste yrkesaktive innbyggerne arbeider nå i byområdet.

Forsvaret[rediger | rediger kilde]

Harstad er tidligere forsvarsby, og i Trondenes leir finner man den severdige Adolfkanonen fra andre verdenskrig. Kong Haakon VII avduket den 20. juli 1950 en statue av generalmajor Carl Gustav Fleischer i Generalhagen i Harstad. General Fleischer hadde vært sjef for 6. divisjon, som hadde standkvarter i byen.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Marianne Bremnes (født 1964) er ordfører i Harstad.

Ordfører i kommunen siden 2011 er Marianne Bremnes fra Arbeiderpartiet, mens varaordfører siden 2015 er Maria Serafia Fjellstad fra Venstre. Et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har hatt flertall i kommunestyret siden 2015. Opposisjonen utgjøres av Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet de grønne. Kystpartiet, som har hadde en representant i bystyret, stilte ikke til valg i 2015.

Kommunestyret i Harstad består av 35 representanter og ble redusert fra 43 representanter i 2011. Ved kommunevalget i 2015 var det 19 256 stemmeberettigede, og stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor.[10]

Valgresultat for valget 2015:

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 37,0 8,7 3895 505 13 3 2
Fremskrittspartiet 21,4 -11,7 2256 -1720 8 -4 2
Høyre 12,5 1,6 1312 -372 4 -1 1
Kristelig Folkeparti 2,6 -1,1 271 -165 1
Senterpartiet 6,5 -1,6 684 -163 2 -1 1
Sosialistisk Venstreparti 3,2 0,7 341 41 1
Venstre 11,1 5,8 1 172 536 4 2 1
Rødt 3,4 0,2 353 -28 1
Miljøpartiet de grønne 2,3 2,3 241 241 1 1
Valgdeltakelse/Total 55 % 10595 35 7
Ordfører: Marianne Bremnes (Arbeiderpartiet) Varaordfører: Maria Serafia Fjellstad (Venstre)
Merknader: Kilde: [1]

Utdanning og skole[rediger | rediger kilde]

Grunnskoler

Bergseng barneskole, Bjarkøy skole, Gausvik skole, Hagebyen skole (8.–10. trinn), Harstad barneskole, Kanebogen skole, Kila skole (1.–10. trinn), Lundenes skole (1.–10. trinn), Medkila skole, Seljestad barneskole, Seljestad ungdomsskole og Sørvik skole (1.–10. trinn).

Videregående skoler

Harstad tekniske fagskole, Heggen videregående skole, Stangnes videregående skole og Academy of Commerce.

Andre utdanningsinstitusjoner

Campus Harstad UiT, Trondarnes Folkehøgskole og Voksenopplæringa / Spesialpedagogisk senter.

Tidligere skoler

Alvestad skole, Aun skole, Ervik skole, Fauskevåg skole, Kasfjord skole, Stangnes barneskole og Høgskolen i Harstad.

Lokale områder[rediger | rediger kilde]

Bygder nord/vest for byen

Aune, Grøtavær, Lundenes, Alvestad, Kjøtta, Kasfjord, Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Gamnes,Vika, Berg, Hagan, Kilhus, Tennvassåsen, Tømmeråsen, Steinnes, Storvassbotn og Sørlia.

Bydeler

Se Harstad (by).

Bygder sør for byen

Kilbotn, Nordvik, Melvik, Sørvik, Halsebø, Brokvik, Fauskevåg, Gausvik, Haukebø og Sandtorg.

Delområder[rediger | rediger kilde]

Harstad kommune er delt inn i følgende ni statistiske delområder (innbyggertall 2013):

  • Bergseng (2104)
  • Bjarkøy (454)
  • Ervik, Kasfjord og Aun (1106)
  • Gausvik og Sørvik (1353)
  • Grytøy (398)
  • Hagebyen (1904)
  • Harstad (4479)
  • Kanebogen og Seljestad (9899)
  • Kila (2553)

Kjente harstadværinger[rediger | rediger kilde]

Se Liste over kjente personer fra Harstad.

Harstad sett fra utsikten på Eineberget (mai 2008). Gangsås i bakgrunnen.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Før kommunesammenslåingen 1. januar 2013 hadde Harstad kommunenummer 1901 og Bjarkøy 1915.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Høyeste fjelltopp i hver kommune. Kartverket. Besøkt 21. mars 2017
  2. ^ NRK 28. april 2017. To kommuner får samiske navn. Besøkt 28. april 2017.
  3. ^ Statistisk sentralbyrå (6. desember 2016). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 6. desember 2016. 
  4. ^ «Folkemengd 1. januar. Heile landet, fylke og kommunar». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 18. oktober 2017. 
  5. ^ «Harstad og Bjarkøy slås sammen» (24.06.2011) ht.no
  6. ^ «Harstad average conditions - base period 10 last years». Storm Weather Center. Arkivert fra originalen 2009-11-26. Besøkt 26. november 2009. 
  7. ^ BAKgården – studentprosjektet som ble årlig byfest (17.08.2016) uit.no
  8. ^ http://www.bakgaarden.no
  9. ^ Harstads byvåpen (besøkt 12. oktober 2017) harstad.kommune.no
  10. ^ http://valgresultat.no/troms%2Bromsa/harstad?type=ko&%C3%A5r=2015[død lenke] Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Valgresultat for Harstad

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 68°48′0″N 16°32′38″Ø