Harstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For byen Harstad, se Harstad (by)
Se KV «Harstad» for skipet med samme navn
Harstad
Harstad

Våpen

Kart over Harstad

Land Norge Norge
Fylke Troms
Status Kommune
Innbyggernavn Harstadværing
Adm. senter Harstad
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&445.14&445,14 km²
3&502&428.54&428,54 km²
3&501&16.6&16,6 km²
Befolkning 3&504&24 695&24 695[a]
Kommunenr. 1903
Målform Nøytral
Høyeste topp Sætertinden (1094,7 moh.)[1]
Internettside www.harstad.kommune.no
Politikk
Ordfører Marianne Bremnes (Ap) (2011–)

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2016)

Harstad (nordsamisk: Háštá) er nest største kommune i Troms, etter folketall. Tettstedet Harstad har 20 770[2] innbyggere og kommunen 24 695[3]. Harstad omfatter den nordøstlige delen av Hinnøya, og fra 1. januar 2013 også tidligere Bjarkøy kommune.[4][note 1] Harstad grenser til Tranøy i nordøst, Kvæfjord i vest og Tjeldsund (i Nordland fylke) i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med Skånland og fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad. Kommunen har en vekst i folketallet på omkring 2 % per tiår, og selve byen ligger nordøst på Hinnøya. Her møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Fra bysentrum til stamruteflyplassen på Evenes er det 44 km veistrekning.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Harstad kommune.
Toppen (på Grytøya, oktober 2009).

Harstad kommune omfatter en rekke øyer i Sør-Troms. Meste parten av kommunen ligger på Hinnøya, som er Norges største øy. Nord i kommunen ligger øyene Grytøya, Bjarkøya, Sandsøya, Helløya, Flatøya og Krøttøya, i tillegg til en rekke småøyer mellom Andfjorden i vest og Vågsfjorden i øst. Kommunen omfatter også de mindre øyene Arnøya, Gressholman, Kjeøya, Kjøtta, Kjøttakalven, Måga, Rogla og Åkerøya.

Harstad grenser til Tranøy i nordøst, Kvæfjord i vest og Tjeldsund (i Nordland fylke) i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med Skånland og fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad. Harstad semtrum ligger på den nordøstlige delen av Hinnøya og er øyas eneste by. Sætertinden er Harstads høyeste fjell med sine 1094,7 meter over havet[1] og ligger overfor Sandtorg, helt sør i kommunen. På Grytøya ligger Nona, som er 1012 meter høyt.

Klima[rediger | rediger kilde]

Harstad har midnattssol fra 22. mai til 18. juli og mørketid fra 30. november til 12. januar.


Klimadata for Harstad (de siste 10 årene)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 0 -1 1 5 9 12 16 15 10 6 3 1 6,4
Normal min. temp. °C -4 -4 -3 1 5 8 12 11 7 2 0 -2 -4
Nedbør (mm) 85 80 65 50 35 37 53 58 80 110 97 100 850


Kultur[rediger | rediger kilde]

Byen og omlandet har lokalavisene Harstad Tidende (1887–) og Hålogaland Avis (2011-). Tidligere utkom avisene Haalogaland (1902–1954), Folkeviljen (1917–1956), Dagens Nyheter (1924–1931) og Bladet Harstad (1996–2000).

Trondenes er kommunens tusenårssted, vedtatt i kommunestyremøte 29. april 1999. Området har bygninger fra gammel og ny tid, og fornminner av forskjellige slag; stedet utgjør dermed blant annet en samling kulturminner med et mangfold av materiale fra vår nære og fjerne historie.

Harstad kulturhus har en sentral betydning for kulturlivet.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Grottebadet (2008).

Severdighetene i distriktet er sentrert omkring arkitektur og militærhistorie. Flere eksempler på den gamle trehusbebyggelsen er bevart og i daglig bruk, bl.a. Røkenes Gård og Sandtorgholmen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Harstad, omkring 1890-1910

Harstads byvåpen, som er fra 1953, er laget av kunstmaler Jardar Lunde. Det har to bølgende sølvbjelker på blå bunn, og i toppen en krone med tre borger. Det blå i byvåpenet symboliserer havet, og det sølvfargede (byflagg: hvitt) symboliserer bølger.

Under kommunereformen i 1964 ble Harstad slått sammen med de to tidligere kommunene Trondenes og Sandtorg. Omlandet omkring byen er et tradisjonelt bondeland med god jordkvalitet. Det finnes fremdeles en del bondegårder i kommunen, men de fleste yrkesaktive innbyggerne arbeider nå i byområdet.

Forsvaret[rediger | rediger kilde]

Harstad er tidligere forsvarsby, og i Trondenes leir finner man den severdige Adolfkanonen fra andre verdenskrig. Kong Haakon VII avduket den 20. juli 1950 en statue av generalmajor Carl Gustav Fleischer i Generalhagen i Harstad. General Fleischer hadde vært sjef for 6. divisjon, som hadde standkvarter i byen.


Samfunn[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Marianne Bremnes (født 1964) er ordfører i Harstad.

Ordfører i kommunen siden 2011 er Marianne Bremnes fra Arbeiderpartiet, mens varaordfører siden 2015 er Maria Serafia Fjellstad fra Venstre. Et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har hatt flertall i kommunestyret siden 2015. Opposisjonen utgjøres av Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet de grønne. Kystpartiet, som har hadde en representant i bystyret, stilte ikke til valg i 2015.

Kommunestyret i Harstad består av 35 representanter og ble redusert fra 43 representanter i 2011. Ved kommunevalget i 2015 var det 19 256 stemmeberettigede, og stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor.[6]

Valgresultat for valget 2015:

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 37,0 8,7 3895 505 13 3 2
Fremskrittspartiet 21,4 -11,7 2256 -1720 8 -4 2
Høyre 12,5 1,6 1312 -372 4 -1 1
Kristelig Folkeparti 2,6 -1,1 271 -165 1
Senterpartiet 6,5 -1,6 684 -163 2 -1 1
Sosialistisk Venstreparti 3,2 0,7 341 41 1
Venstre 11,1 5,8 1 172 536 4 2 1
Rødt 3,4 0,2 353 -28 1
Miljøpartiet de grønne 2,3 2,3 241 241 1 1
Valgdeltakelse/Total 55 % 10595 35 7
Ordfører: Marianne Bremnes (Arbeiderpartiet) Varaordfører: Maria Serafia Fjellstad (Venstre)
Merknader: Kilde: [1]

Utdanning og skole[rediger | rediger kilde]

Kommunen har 15 grunnskoler, hvorav 12 barneskoler (1.–7. trinn) og 6 ungdomsskoler (8.–10. trinn). I tillegg er Harstad vertskommune for 4 videregående skoler og 1 høgskole.

Grunnskoler

Bergseng barneskole, Bjarkøy skole, Gausvik skole, Hagebyen skole (8.–10. trinn), Harstad barneskole, Kanebogen skole, Kila skole (1.–10. trinn), Lundenes skole (1.–10. trinn), Medkila skole, Seljestad barneskole, Seljestad ungdomsskole og Sørvik skole (1.–10. trinn).

Videregående skoler

Harstad tekniske fagskole, Heggen videregående skole, Stangnes videregående skole og Academy of Commerce.

Andre skoler

Høgskolen i Harstad, Trondarnes Folkehøgskole og Voksenopplæringa / Spesialpedagogisk senter.

Nedlagte skoler

Alvestad skole, Aun skole, Fauskevåg skole, Ervik skole, Kasfjord skole og Stangnes barneskole.

Lokale områder[rediger | rediger kilde]

Bygder nord/vest for byen

Aune, Grøtavær, Lundenes, Alvestad, Kjøtta, Kasfjord, Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Gamnes,Vika, Berg, Hagan, Kilhus, Tennvassåsen, Tømmeråsen, Steinnes, Storvassbotn og Sørlia.

Bydeler

Se Harstad (by).

Bygder sør for byen

Kilbotn, Nordvik, Melvik, Sørvik, Halsebø, Brokvik, Fauskevåg, Gausvik, Haukebø og Sandtorg.

Delområder[rediger | rediger kilde]

Harstad kommune er delt inn i følgende ni statistiske delområder (innbyggertall 2013):

  • Gausvik og Sørvik (1353)
  • Kila (2553)
  • Kanebogen og Seljestad (9899)
  • Harstad (4479)
  • Hagebyen (1904)
  • Bergseng (2104)
  • Ervik, Kasfjord og Aun (1106)
  • Grytøy (398)
  • Bjarkøy (454)

Bosted ikke oppgitt (-)

Kjente harstadværinger[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over kjente personer fra Harstad
Harstad sett fra utsikten på Eineberget (mai 2008). Gangsås i bakgrunnen.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Før kommunesammenslåingen 1. januar 2013 hadde Harstad kommunenummer 1901 og Bjarkøy 1915.

Referanser[rediger | rediger kilde]

<references> [4]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 68°48′0″N 16°32′38″Ø

  1. ^ a b Høyeste fjelltopp i hver kommune. Kartverket. Besøkt 5. september 2015
  2. ^ Statistisk sentralbyrå (11. desember 2015). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 25. februar 2016. 
  3. ^ Statistisk sentralbyrå. «Folkemengd 1. januar. Heile landet, fylke og kommunar». Besøkt 27. april 2015. 
  4. ^ a b "Harstad og Bjarkøy slås sammen" (24.06.2011). ht.no.
  5. ^ «Harstad average conditions - base period 10 last years». Storm Weather Center. Besøkt 26. november 2009. 
  6. ^ http://valgresultat.no/troms%2Bromsa/harstad?type=ko&%C3%A5r=2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Valgresultat for Harstad