Nord-Odal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°23′31″N 11°32′30″Ø

Nord-Odal
Nord-Odal

Våpen

Kart over Nord-Odal

LandNorge Norge
FylkeHedmark
StatusKommune
InnbyggernavnNord-odøling
Adm. senterSand
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&508.14&508,14 km²
3&502&476.3&476,3 km²
3&501&31.84&31,84 km²
Befolkning3&503&5 100&5 100[a]
Kommunenr.0418
MålformBokmål
Internettsidewww.nord-odal.kommune.no
Politikk
OrdførerLise Selnes (AP) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Nord-Odal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Sand kirke i kommunesenteret
Sigurd Hoels barndomshjem er i dag Sagstua skolemuseum.

Nord-Odal er en kommune i Hedmark. Kommunen består av sogna Sand og Mo og grenser i nord til Stange, i øst til Åsnes og Grue, i sør til Sør-Odal og Nes, og i vest til Eidsvoll.

Tettstedet Sand er kommunesenteret i kommunen. Personer fra Nord-Odal og Sør-Odal kalles odølinger.

Geografi og klima[rediger | rediger kilde]

Nord-Odal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Sand (150 moh.)[1] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −8,5 −7,5 −2,0 3,0 9,5 14,2 15,3 14,0 9,4 5,0 −2,0 −7,0 3,6
Nedbør (mm) 46 35 40 42 55 74 80 85 88 85 73 52 755

Historie[rediger | rediger kilde]

Oldfunn og gårdsnavn peker ut Sand og Kongshov i nordvest, Fjell og Mo i nordøst, Austvatn og Berg i øst som de første gardene i Nord-Odal. I senere tid (eldre jernalder) ble bebyggelsen mer spredd og det ble hus og garder på Føsker, Haug, Linder, Holt, Nordre Berg og Eier. Ved slutten av eldre jernalder var det rundt femti garder og bruk i hele Odalen. I jernalderen var Nord-Odal underlagt et hovedting ute på Romerike.

Det var mange vanskelige og mange gode år på 1600-tallet, med pest i 1603 og 1654, men det var en helt annen bygd i 1660: Sagbruk, skogsdrift, tømmerfløting og tømmersalg som skapte pengefortjeneste og nye impulser som rusket kraftig opp.

Gyldenløvefeiden fra 1675 til 1679 rammet Nord-Odal hardt. Mange garder ble plyndret og ødelagt av svenskene. I krigstiden ble levering av korn, høy og matvarer påbudt til Kongsvinger festning, og bøndene ble stadig utskrevet til transportkjøring. På 1600-tallet, og enda mer i hundreåret etter, solgte de tømmer til både Christiania, Fredrikstad og Halden. I ca. 1670 var det økonomisk så dårlig at flere måtte gå fra gardene sine. Tingbøkene har ved disse tider lange lister over gjeld som odalsbøndene hadde til byborgerne.

1700- og 1800-tallet var Nord-Odal også en bergverkskommune. På flere steder i bygda finnes nedlagte gruver både for kobberkis og jernmalm. Til og med i Storsjøen fantes det rike jernmalmsforekomster som en kort periode ble utvunnet.

Nord-Odal og Sør-Odal var én kommune (Odalen kommune) frem til 1819.

Gjennom mange mannsaldrer har nordodølingene reist ut til skogs- og bygningsarbeid. På 1930-tallet ble mange tømmerhoggere tvunget til å reise til Russland for å få engasjement.

Arbeids- og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Nord-Odal er en typisk innlandskommune der jordbruk og skogbruk har dominert næringslivet. Korn- og grønnsakdyrking, husdyrhold og seterdrift, tømmerhogging og -fløting, eller rester av slik virksomhet, preger kulturlandskapet i bygda. Der er registrert 79 sætervanger i Nord-Odal. Korbølsætra er den største sætergrenda i Odalen med bygninger fra 1700-tallet.

Pendling og søking etter arbeid utenfor kommunens grenser er, og har vært, tradisjon i Nord-Odal.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Sandsfossen, som er et gammelt industriområde. Det har satt opp en tavle med informasjon om stedets historie.

Kjente nord-odølinger[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyret i Nord-Odal består av 25 representanter som etter valget i september 2015 er slik fordelt:

Ordfører er Lise Selnes (Ap), mens Lasse Juliussen (Ap) er varaordfører.

Ordførere i Nord-Odal siden 1925[rediger | rediger kilde]

År Ordfører Parti
1925–1939 Andreas Sjøli Ap
1939–1941 Hans Carlsen Ap
1945 Ole Bjørnstad Ap
1945–1946 Hans Carlsen Ap
1946–1956 Hans Gulbrandsen Ap
1956–1959 Tormod Ruud Ap
1960–1971 Johan Østli Ap
1972–1977 Einar Olav Skogholt Ap
1978–1979 Ronald Andersen Ap
1980–1987 Thorleiv Kårstad Ap
1987–1989 Egil Mangnes Ap
1990–2003 Egil Ringerike Ap
2003–2011 Asgeir Østli Ap
2011- Lise Selnes Ap

Grender i dag[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ eklima.no Arkivert 14 juni 2004 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Birger Kirkeby. Odalsboka, fellesbind for Nord- og Sør-Odal, bygdehistorie inntil 1819. Utgitt av Sør- og Nord-Odal kommuner

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]