Hjelp:Trenger referanse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sitat«Carmen» regnes vanligvis som verdens beste opera.[trenger referanse] Sitat

Om påstanden er merket med Trenger referanse[rediger | rediger kilde]

«Trenger referanse»-lenken du akkurat trykket på er satt inn fordi en Wikipedia-skribent mener at utsagnet trenger en referanse. Det betyr at du bør være varsom med å stole på utsagnet med mindre du finner en troverdig kilde til det.

Hvordan utbedre et avsnitt markert med «trenger referanse»
Hvordan vise til kilder

Verifiserbarhet er en kjerneverdi for Wikipedia. Det vil si at alt innhold skal kunne verifiseres i uavhengige tredjepartskilder.

Hvordan sette på et «trenger referanse»-merke
  • Trykk på «rediger»-fanen, skriv «{{trenger referanse}}» bak påstanden(e) du mener er udokumenterte, og lagre siden.

Om påstanden er merket med Trenger bedre kilde[rediger | rediger kilde]

Wikipedia stiller visse krav til hva som er godtatte kilder for faktapåstander. Slike kilder skal først og fremst være uhildede, pålitelige og godkjent av en alment anerkjent redaksjon.

Foretrukne kilder[rediger | rediger kilde]

  • Uhildet: Dersom det settes frem påstander om faktiske forhold, hendelser o.l., må det ikke kunne herske tvil om at mediet som formidler dem selv ikke har interesse av å fremstille («vinkle») saken for å passe inn i for eksempel en politisk, kulturell eller nasjonal agenda. (Se punktet Agendadrevne media under.)
  • Pålitelig: Wikipedias referansebruk skal bygge på kilder som av det store flertall av faglig kvalifiserte mennesker oppfattes som pålitelige. Øverst i denne rangeringen finner man fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner, slik som Science, Nature og Tidsskrift for Den norske legeforening. På neste «trinn» står media som i global eller nasjonal sammenheng blir regnet for å holde en høy redaksjonell standard. Dette kan variere fra land til land, men det er for eksempel neppe bestridt at for eksempel aviser som The Guardian i Storbritannia, The New York Times i USA, Frankfurter Allgemeine Zeitung i Tyskland, Neue Zürcher Zeitung i Sveits, El Pais i Spania, Le Monde i Frankrike og O Globo i Brasil hører hjemmne i denne kategorien. Mer tabloidpregede publikasjoner kan også brukes, men da med en viss varsomhet.
  • Redaksjonelt godkjent: Et av Wikipedias prinsipper et at påstander skal være verifiserbare; dette samsvarer ikke alltid med hva noen brukere mener er «sannheten». Wikipedias skribenter fastsetter ikke selv «sannhetsgehalten» i enkeltpåstander, men forutsetter at referansene som underbygger påstanden er gjennomgått og verifisert av redaksjonene som er nevnt i punktene over.

Kilder som ikke bør brukes[rediger | rediger kilde]

  • Agendadrevne media: Det er blitt stadig mer vanlig med trykk- eller spesielt nettmedia som forfølger egne ideologiske, kulturelle eller politiske mål. Noen av dem, slik som amerikanske Breitbart News og Infowars er også kjent for å drive ren desinformasjon. Slike kilder bør under ingen omstendighet benyttes for å underbygge faktapåstander.
Også i Norge finnes det media som ikke har et politisk eller kulturelt nøytralt ståsted, kanskje spesielt på internett. Eksempler på dette er Minerva og publikasjoner fra organisasjoner og tankesmier som Civita og Human Rights Service, men også antatt frittstående publikasjoner som Document.no og Resett.
Merk imidlertid at slike publikasjoner kan benyttes som referanse for å underbygge at visse kommentarpregede påstander er fremsatt så lenge de ikke presenteres som referansebelagte fakta.
  • Blogger, hjemmesider, Facebook-sider, Twitter og tilsvarende: Dette er i sin alminnelighet ikke akseptable kilder, heller ikke for å underbygge at kommentarpregede påstander (s.o.) er fremsatt. Dette skyldes for det første at disse kanalene ikke er blitt gjennomgått av noen profesjonell redaksjon og for det annet at man ikke har noen garanti for at de faktisk representerer personen eller organisasjonen de hevder å springe ut fra. Et unntak er verifiserte kontoer, slik blant annet Twitter opererer med.
Hvordan sette på et «trenger bedre kilde»-merke
  • Trykk på «rediger»-fanen, skriv «{{bedre kilde}}» bak referansen du mener ikke oppfyller kildekravene, og lagre siden.

Om påstanden er merket med at den trenger en mer bestemt referanse[rediger | rediger kilde]

Ved kildetekst av betydelig lengde vil en for ubestemt anførsel ikke kunne legges til rimelig grunn for verifiserbar underbyggelse av en påstand. Dette kan eksempelvis gjelde bøker uten sideangivelse og lang upaginert tekst uten sitat- eller stedsanførsel.

  • Sidetall: Det lar seg ikke på generelt grunnlag avgjøre hva som overskrider et forsvarlig sidespenn til underbyggelse av en påstand. Det vil følge av sakens natur og anledning. Til noen veiledende eksemplifisering kunne likevel hevdes at et sidespenn på over 30–40 sider nok som oftest kan påklages som for mye for én enkelt påstand, dersom denne påstanden i seg selv ikke behandles på et overveiende antall av disse sidene, eller et så vidt sidespenn unntaksvis er nødvendig av en kompliserende grunn.
  • Sitat: Et eksempel på hvor et sitat kan være nødvendig, er lengre upaginert elektronisk tekst. Også bare et bruddstykkesitat kan være nyttig for å søke frem til et holdepunkt i større passasjer.
Ved særlig utilgjengelige kilder (sjeldne eller utsolgte trykksaker, dyre webtjenester og så videre) såvel som spesielle, uvanlig omstridte, «forbløffende» eller lignende påstander kan forespørsler om dekkende sitat anses som rimelige også i tillegg til eventuell sideangivelse.
  • Sted (til anbefaling): Visse tekstarter som lov-, religions- og oldtidsskrifter kan følge allment anerkjente stedsinndelinger som ville være foretrukket anført fremfor noe annet.
Hvordan sette på et tilsvarende merke
  • Trykk på «rediger»-fanen og skriv «{{trenger sidetall}}» eller «{{trenger sitat}}» bak referansen du mener ikke å kunne verifisere uten tilsvarende bestemmelse, og lagre siden.