Ålesund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°28′16″N 006°09′18″Ø

Ålesund
Ålesund

Våpen

Kart over Ålesund

LandNorge Norge
FylkeMøre og Romsdal
StatusKommune
InnbyggernavnÅlesunder
Adm. senterÅlesund
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&501&98.62&98,62 km²
3&501&93.17&93,17 km²
3&500&5.45&5,45 km²
Befolkning3&504&47 199&47 199[a]
Kommunenr.1504
MålformNøytral
Nynorskandel11.9% (2016)
Internettsidewww.alesund.kommune.no
Politikk
OrdførerEva Vinje Aurdal (Ap) (2015)
VaraordførerTore Johan Øvstebø (KrF) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Ålesund

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Ålesund sett fra byfjellet Aksla.

Ålesund er en kommune i Møre og Romsdal fylke.

Byen ligger ytterst ved fjordsystemene på Sunnmøre og er et tjeneste- og kommunikasjonsknutepunkt for regionen. Byen har stort og eksportrettet næringsliv og er den største byregionen mellom Bergen og Trondheim.

Tettstedet Ålesund i Ålesund og Sula kommuner hadde 51 474[1] innbyggere per 1. januar 2016. Tettstedet er landets 9. største og det største som i sin helhet ligger på øyer.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Topografi[rediger | rediger kilde]

Med et areal på 98 km² er kommunen relativt liten i utstrekning, som også gjør at de omkringliggende kommunene har et tett forhold til byen. Bare 8 km² er jordbruksareal. Byen omfatter øyene Hessa (4 km²) i vest, kanskje Norges tettest befolkede øy Aspøya med Brunholmen (0,6 km²) og Nørvøya med bla. Buholmen og Flatholmen (7 km²) i midten samt halvdelen av Oksnøya (Ålesunds del 58 km²) i øst. I nord ligger den langstrakte Ellingsøya (22 km²) atskilt fra de førstnevnte øyene ved Ellingsøyfjorden. Det er tunnelforbindelse under fjorden fra byens sentrum. Av mindre befolkede øyer kan man nevne Humla og Tørla beliggende sørøst i kommunen mot Sula kommune.

Til Ålesund hører også en rekke små øyer, hvorav de fleste er ubebodde. I nord går kommunegrensen langs Grytafjorden mellom Ellingsøya og fastlandet. Valderhaugfjorden danner grensen mot øykommunen Giske i nordvest og i sør går Hessafjorden/Borgundfjorden mellom Ålesund og Sula.

Øyene er langstrakte i østvest-retningen, ofte med bratte sider mot nord og vest og slakkere sider mot øst. Landskapet er kupert med til dels markerte fjelltopper som Sukkertoppen (314 moh.) på Hessa og utsiktspunktet Aksla (189 moh.) på Nørvøya. Berggrunnen består av gneis.

Alesund-Norway-panoramicview.jpg
Dette er et 200 graders panoramablikk over Ålesund Sentrum. Bilde tatt fra bytrappene til Fjellstua på byfjellet Aksla.

Klima[rediger | rediger kilde]

Ålesund har et typisk varmtemperert klima der ingen måneder har gjennomsnittemperatur under -3 °C. Men somrene er kjølige. Nedbørmengden er rikelig, med vel 1300 mm per år i gjennomsnitt, målt på Vigra. Nedbøren faller hele året; mest i september-desember.[2] Klimaet er vindfullt, særlig om vinteren; storm er ikke uvanlig.

Måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Gjennomsnitt °C 1,4 1,9 4,8 6,3 9,2 12,3 15,0 14,7 13,0 8,4 5,7 4,1
Kilde: Yr.no: Ålesund (Meteorologisk institutt). Alle data er fra målestasjonen på Giske. Tabellene viser gjennomsnittstemperatur.

Ålesund har store lokale temperaturvariasjoner. Temperaturen kan variere med 5 grader mellom øst og vest i kommunen, spesielt på varme skyfrie sommerdager.[trenger referanse] Den høyeste temperaturen registrert i Ålesund kommune er 34,0 °C 09. juli 2014 ved Brusdalsvatn.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Ålesund kommune[rediger | rediger kilde]

Fra 1923 til 1968 omfattet Ålesund kommune det meste av Nørvøya (i øst), Aspøya og Hessa (i vest).

Ålesund kommune ble opprettet som formannskapsdistrikt 1837. Ålesund var da en del av Borgund prestegjeld som også omfattet Giske, Skodje og Vatne. I 1837 hadde Ålesund status som «losse- og ladested». Ålesund fikk egen kirke i 1854. Skaret, Buholmstranda, Ystenes og Voldsdalen ble 1. janaur 1875 overført fra Borgund til Ålesund. I 1923 ble mesteparten av Nørvøya med Tyskholmen og Skarbøvikane på Heissa overført til Ålesund.[3] Den var helt omsluttet av Borgund kommune inntil Giske ble egen kommune i 1908. I 1968 ble kommunen slått sammen med Borgund kommune, som på det tidspunktet var blitt større enn Ålesund i folketall. Sula, som var en del av Borgund, satte fram krav om å bli skilt ut fra den nye storkommunen. Det fikk de medhold i og Sula ble egen kommune i 1977.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Ålesund bystyre har 49 representanter. Ved kommunevalget i 2015 fikk Arbeiderpartiet 18 representanter, Høyre 9, FrP 8, KrF 5, Ålesundslista 3, Venstre 3, MDG 1, SV 1 og Sp 1 representant.

I kommunevalget 2015 fikk Arbeiderpartiet 36,2 % av stemmene. Både Høyre og FrP gikk tilbake. KrF sammen med SV og MDG støtter Arbeiderpartiets ordførerkandidat Eva Vinje Aurdal for perioden 2015–2019. KrFs Tore Johan Øvstebø ble valgt som varaordfører.[4] Bjørn Tømmerdal var ordfører fra 2007 til 2015.

Se også: www.regjeringen.no - resultatet av kommunevalget 2015 i Ålesund[død lenke]

Politisk organisasjonskart- sept 2015.png

Politisk organisasjonskart for Ålesund kommune]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Ålesund sentrum er det desidert største kollektivknutepunktet mellom Bergen og Trondheim. Ifølge 2016-tall fra fylkeskommunen og Ålesundregionens havnevesen er det årlig rundt to millioner passasjerer som går på eller av en buss eller båt i Ålesund sentrum.Dermed er kollektivtrafikken til og fra Ålesund sentrum 60 prosent høyere enn kollektivtrafikken til og fra kjøpesenteret AmfiMoa, 10 kilometer øst for sentrum

Ålesund er tilknyttet Europavei 136, som går fra Dombås i Oppland, og knytter Sunnmøre sammen med E6 og Østlandet. Europavei 39 mellom Bergen og Trondheim går også gjennom byens indre bydeler.

Byen er tilknyttet Giske kommune med undersjøiske tunneler, som også knytter bydelen Ellingsøya sammen med resten av byen. Det diskuteres å innføre en bomring for å forbedre byens belastede veinett.

Ålesund lufthavn er lokalisert på Vigra i Giske kommune utenfor Ålesund. Flyplassen har daglige ruter til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, København og Amsterdam. I tillegg flys det ruter med flere ukentlige avganger til Alicante, Gdańsk, Gran Canaria og Nice. Det er også en betydelig chartertrafikk fra flyplassen.

Båt og buss[rediger | rediger kilde]

Skansekaia der Hurtigruten legger til. Skateflua til høyre.

Bussforbindelsene innad i Ålesund trafikkeres av Nettbuss Møre og har hovedtyngden av bussrutene mellom Ålesund sentrum og Moa. På de to stedene er det bussterminaler som forbinder bussrutene mellom bydelene og videre ut i regionen rundt byen. Det er også gode bussforbindelser videre mot Vestlandet, Trøndelag og Østlandet.

Religion[rediger | rediger kilde]

76,8 % av befolkningen i Ålesund er medlemmer i Den norske Kirke (2016)[5].[trenger referanse]

Nordre Sunnmøre prosti, som er et tjenestedistrikt i Møre bispedømme i Den norske kirke, har prost med sete i Ålesund. Ålesund kirkelige fellesråd har følgende menigheter: Borgund, Ellingsøy, Spjelkavik, Volsdal og Ålesund[6]

I 1858 ble Ålesund prestegjeld skilt ut fra Borgund prestegjeld.

Det er en egen katolsk kirke i Ålesund, hvor Vår Frue menighet holder til. Sognet ble dannet i 1959 da det utgikk fra Molde menighet.[7]

Human-Etisk Forbund har lokallag for Ålesund og omegn i Ålesund.

Kirker i Ålesund[rediger | rediger kilde]

Ålesund kirke.

Metodistkirka Misjonskirka Den evangelisk lutherske frikirke Baptiskirka Pinsekirken Sion Sunmørskirka (Indremisjonen) Frelsesarmeen Misjonssalen (Norsk luthersk misjonssamband) New Life Mission (pins/karismatisk) Emblem Indremisjon Ålesund Indremisjon Spjelkavik Indremisjon Blindheim Indremisjon Årset Bedehus Elingsøy Kirke Ellingsøy Indremisjon

Innvandrere[rediger | rediger kilde]

De største innvandrergruppene i Ålesund, når også barn av innvandrere også regnes med, er Polen (1 051). Litauen (752), Thailand (272), Latvia (265) og Filippinene (206)[5]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Skolegården, Aspøy skole.
Ålesund videregående skole, «Latinskolen».

Grunnskolen i Ålesund består av 15 barneskoler- og 5 ungdomsskoler samt noen private.

Ålesund har fem offentlige videregående skoler samt en privat med et ganske komplett tilbud av studieretninger: Ålesund videregående skole (Også kalt «Latinskolen»), Fagerlia videregående skole, Nørve videregående skole, Borgund videregående skole, Spjelkavik videregående skole og Akademiet Ålesund

Høyere utdannelse tilbys ved NTNU i Ålesund, Kunsfagskolen[8] og Fagskolen i Ålesund.

Medier[rediger | rediger kilde]

Den eneste dagsavisen i kommunen er Sunnmørsposten. I tillegg utkommer ukeavisen Nytt i uka gratis hver onsdag. Byen har tidligere hatt flere aviser, deriblant Sunnmøre Arbeideravis.

NRK Møre og Romsdal har sitt hovedkontor i Ålesund, med både tv-nyheter og radiosendinger. TV 2 har distriktskontor i byen. Radio Ålesund (tidligere «Skansen Radio») er byens største lokalradiokanal.

Bydeler i Ålesund[rediger | rediger kilde]

Spjelkavik sett vestover

Vanligvis skiller man i Ålesund mellom indre, midtre og ytre bydel. Ytre bydel er det som er rundt Ålesund sentrum: Hessøya, Aspøy og Nørvøy. Midtre bydel er rundt Nørvasund bydel. Indre bydel er det som er rundt Spjelkavik og videre mot grensene til Sula og Skodje kommune. Ellingsøya blir regnet som en bydel ved siden av resten av byen på grunn av sin beliggenhet.

Befolkning fordelt på SSB`s delområder per 1. januar 2017:

  • Hessa: 4 117 innb.
  • Aspøy: 3 517 innb.
  • Nørvøy ytre: 5 925 innb.
  • Nørvøy indre: 3 832 innb.
  • Nørvasund: 4 997 innb.
  • Åse-Lerstad: 5 852 innb.
  • Spjelkavik: 7 093 innb.
  • Blindheim: 7 678 innb.
  • Emblem: 1 486 innb.
  • Ellingsøy: 2 553 innb.
  • Uoppgitt: 149 innb.

Befolkning fordelt på øyer:

  • Hessa: 4 117 innb.
  • Aspøy: 3 517 innb.
  • Nørvøy: 9 757 innb.
  • Oksnøy: 26 677 innb. (Ålesunds del av Oksnøy)
  • Tørla-Humla: 429 innb.
  • Ellingsøy: 2 550 innb.
  • Øyene i Ellingsøyfjorden: 3 innb.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Tørking av klippfisk i Ålesund. Foto i forbindelse med Stortingets Jernbanekomites besøk i Ålesund 9. september 1920
Indre havn i Ålesund
Sparebanken Møres hovedkontor ligger i Ålesund.

Det lokale næringslivet er både lokalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt orientert. Ålesund er «bygd» på fiske og fangst. Fortsatt er det maritime svært viktig. Ålesund står sentralt i et svært spennende marint og maritimt område. Regionen er verdensledende innen dette området. Flere av landets største fiskebedrifter og oppdrettsselskaper holder til i byen. Ålesund er Norges største fiskerihavn, Norges tredje største containerhavn, Norges fjerde største eksporthavn[9] og kommer som nummer tre etter registrert flåte av landets byer etter Oslo og Bergen.[10]

Ålesund er sete for Kystverket, Fiskeridirektoratets regionkontor for Region Midt, Helse Møre og Romsdal, Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre Tingrett, Nordre Sunnmøre Prosti og regionskontor for Sjøfartsdirektoratet.

Av større bedrifter kan man nevne blant andre Rolls-Royce Marine, Vard, Farstad Shipping, Bunker Oil, K. Sperre, Aalesund Enterprises, Hexagon, Fjordlaks, Brødr. Sunde, som er kjent for å produsere Sunpack og Sundolitt, Sparebanken Møre, Norway Pelagic, Tafjord Kraft, Nettbuss Møre, NCE Maritime, Spilka, Laader Berg, Porolon, Stokke AS.

Kraftverk[rediger | rediger kilde]

Ålesund og Borgund kommuner gikk selv inn i med midler i det interkommunale kraftverket i Tafjord fra 1917. [11]

Spjelkavikelva ble utnyttet til kraftproduksjon fra 1917, og var Ålesunds og Borgunds elektrisitetsforsyning til Tafjord kraftselskap leverte strøm fra 1923.[12] [13][14]

Handel[rediger | rediger kilde]

Ålesund er det største handelssentrum mellom Bergen og Trondheim, og trekker handlende fra hele Nordvestlandet. Handelen i kommunen er for det meste lagt til Ålesund sentrum og til et kjøpesenterområde på Moa, i bydelen Spjelkavik ca. 10 km fra Ålesund sentrum.

På Moa finnes kjøpesenteret: Amfi Moa, som ble etablert i 2008 som følge av en sammenslåing av tre store kjøpesenter: Stormoa, Moa syd, og Moa Gaard. Amfi Moa er per mars 2008 Norges tredje største kjøpesenter målt i omsetning. Kjøpesenteret har ca. 150 butikker. Like ved Moa ligger også Spjelkavik sentrum med et mindre utvalg av butikker og spisesteder, i tillegg til bowlinghall og pub. Og ikke langt unna ligger Breivika som har blitt et område med stor utbygging av større varehus for møbler, byggevarer og bilforhandlere.

Ålesund sentrum har opprettholdt sin posisjon innen handel. Det er flere butikker i Ålesund sentrum i dag enn det var før kjøpesentrene på Moa ble bygget.[trenger referanse]

To kjøpesentre er blitt etablert i sentrum. Ålesund storsenter og Kremmergaarden har tilsammen ca. 60 butikker i arealer av byen som tidligere i stor grad var fjell og bakgårder. I tillegg er det ca. 130 butikker, frisører og gallerier på gateplan. Tar vi med banker, eiendomsmeglere, kafeer og restauranter er det totalt nærmere 300 virksomheter på gateplan og i kjøpesentrene i Ålesund sentrum. Tallet inkluderte i september 2016 blant annet 166 rene butikker, 27 frisører, 14 gallerier og over 50 spisteder og barer.

Byens gågate er Kongens gate. Byens «basar» er Korsatunnelen ,som er en fin og opplyst gangtunnel mellom Keiser Wilhelmsgate og St. Olavs Plass. Der er det i perioder innendørs markeder og utstillinger. Byens torg er Kiperviktorget. I sommerhalvåret selges det her grønnsaker, frukt, bær og blomster og mye mer. Salg av fersk fisk tilbys langs Skansegata der lokale fiskere selger fersk fisk og reker rett fra båtene. Gjennom hele året - men spesielt i perioden fra mai til september - er det en rekke ulike arrangementer som setter preg på bysentrum.

Servering og uteliv[rediger | rediger kilde]

Byen har et stort utvalg av spiseplasser både for forskjellige smaker og prisklasser. På 1950-tallet ble Ålesund omtalt som «Kafébyen» på grunn av alle småkneipene som lå tett i tett i bysentrum. I dag ligger fortsatt spisestedene i sentrum tett, og varierer fra kjente kjeder til eksklusive restauranter. Spesielt innenfor fisk har Ålesund mange spennende spisesteder. Hvert år i slutten av august arrangeres Den Norske Matfestivalen i Ålesund, som har et tett samarbeid med byens restaurantbransje. Ålesund sentrum har i tillegg et stort utvalg av kaffebarer, utesteder og puber.

Utenfor Ålesund sentrum i bydelene er de fleste spiseplassene lagt til kjøpesentrene på Moa/Spjelkavik, eller i nærheten av sentrene, og består av blant annet flere kjente restaurantkjeder.

Utelivet i byen er mest aktivt på torsdag og lørdager, mens fredager er en mer vanlig pub/konsert/kulturkveld for ålesunderne. Byens beliggenhet gjør at svært mange kommer fra store deler av distriktet for å ta del i utelivet. Det går derfor nattbusser til alle nabokommuner, og til de indre bydeler hver natt til søndag fra rutebilstasjonen i byen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ålesund før bybrannen. Fotokromtrykk fra 1890-tallet.
Bebyggelse i 1869 (fra Edward Backhouses reise i 1869)

Utdypende artikkel: Ålesund (by)

Ålesund fikk bystatus i 1848. Museumsområdet i gamle Borgundkaupangen fra vikingtiden har gitt utallige funn ved utgravinger, som i dag er en del av utstillingen i Middelaldermuseet til Sunnmøre Museum. Borgund var et tyngdepunkt både religiøst, kulturelt og handelsmessig. Stedet syknet hen etter svartedauden, og først i 1793 fikk det nye bysenteret Ålesund visse handelsrettigheter.

Ålesund ble ladested med cirka 300 innbyggere i 1793, og kjøpstad med cirka 1200 innbyggere i 1848. Den store ekspansjonen fikk byen i andre halvdel av 19. århundre sammen med fiskerinæringens fremvekst på Sunnmøre. Sin nåværende form fikk Ålesund etter den store bybrannen i 1904.

I historien om Jomsvikingslaget, fortelles at Håkon jarl hadde tre templer i Norge. Det mest fornemme var i Borgund.[trenger referanse]

Ålesund ble eget prestegjeld i 1858, og var inntil da annekssogn under Borgund.[15]

Borgund[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske utgravinger har påvist bosetning i Borgundkaupangen fra 1000-tallet av, trolig av bymessig art på 1200-tallet. Borgund hadde tre, kanskje fire kirker i middelalderen, bygget i stein og marmor. På Sunnmøre var det bare tre andre steinkirker i middelalderen. Borgund steinkirke står fremdeles. Ved kirkene var det en stor gravplass. Borgund kaupang ved kirken var det viktigste handelsstedet for Giskeætta. På 1300- og 1400-tallet gikk bosetningen tilbake og stedet lå trolig øde på 1500-tallet.[16][17] Grunnlaget for byen i Borgund var et omfattende torskefiske i Borgundfjorden, en god havn, sentral plassering på Sunnmøre, nærhet til leia langs norskekysten og beskyttelse fra den mektige Giskeætten. Herteig (1973) tror at Borgundkaupganen dels fungerte som omlastingssted for varer som skulle videre til Bergen eller lengre. Borgund kan ha vært navn på selve handelsstedet.[18] Borgund var trolig et sentrum på Sunnmøre i middelalderen, tilsvarende Veøy i Romsdal.[19]

Før Ålesund ble det ledende handelsstedet var handel særlig rundt Nørvasundet i Borgund på 1600-1700-tallet. Vegsund ved skipsleia mellom ytre og indre strøk var også et handelssted i Borgund.[10] Sorenskriverne Melchior Falch og Johan Lausen Bull holdt til i Djupvika på Sula.[20]

Bybrannen i 1904[rediger | rediger kilde]

Arbeideren eller Arbeiderforeningens hus

Utdypende artikkel: Bybrannen i Ålesund 1904

Brannen begynte natt til 23. januar 1904 og det brant utover natta, formiddagen og ettermiddagen. Dette var en av de største brannene i Norge: Den ødela omkring 850 hus og 230 hus ble spart. Byen besto nesten bare av trebygninger. Minst 10 000 mennesker ble husville (flere kilder oppgir 12 000[21]); de fleste mistet alt de eide. Brannen krevde ett menneskeliv.[22]

Rikelig med hjelp kom til Ålesund fra fjernt og nært i Norge og fra utlandet. Mye av denne hjelpen ble imidlertid overskygget av hjelpen som kom fra Keiser Wilhelm II, da han sendte nordover fire store skip lastet med hjelpemannskaper, mat, medisiner og annet nødvendig utstyr.[23][24] Bykjernen ble gjenreist på tre år i form av murbygg i særpreget jugendstil.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen «Lille London» ble under andre verdenskrig brukt på grunn av motstandsarbeidet som foregikk her. Blant annet var byen sentral i flukten til Shetland, Skottland og England. Det eksisterte minst 5 eksportgrupper for Englandsfarten i byen. Blant disse Torsvik-gruppen som ble opprevet av provokatøren Finn Knutinge Kaas. Rinnanbanden avslørte ved provokasjon flere av disse gruppene.

Etterkrigstid[rediger | rediger kilde]

Ålesund skapte samferdselshistorie med undersjøisk tunnel til Ellingsøy og videre til Valderøy og Vigra (de to siste i nabokommunen Giske). Med bro til Giske og tunnel til Godøy ble hele området landfast. Ålesund feiret 150-årsjubileum i 1998 med et helt år med feiring og markeringer. I 2004 ble også 100-årsdagen for bybrannen markert med en storstilt markering. Denne ble toppet bybrannvandringen i brannens fotspor gjennom bygatene kl 2.00 natt til 23. januar, til samme tid som brannen startet. Hele 10 000 mennesker møtte opp på denne markeringen.

Ålesund var en av få byer med et fuglefjell midt i byen. Men dette ble skutt vekk for å gi plass til rådhuset og Kremmergaarden - søndre del i 1971; nordre i 1973.[25]

Del av en fjellside raste i mars 2008 ut fra byfjellet Aksla ut og traff en boligblokk der flere omkom.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Ålesunds eldste og mest kjente kulturhus er Arbeideren, som ble bygget i 1887. Arbeideren med plass til omtrent 350 tilskuere, har blitt brukt til både konserter, revyer og teater. Parken Kulturhus ble åpnet i 1998 og er det nyeste og største med omtrent 500 sitteplasser.

Ålesund har også to kinoer. I sentrum ligger Løvenvold kino, og på Moa ligger Moa Kinosenter.

Av årlige festivaler i Ålesund er Ålesund Båtfestival, Ålesund Teaterfestival, Midtsommerjazz, Jugendfest, Den Norske Matfestivalen og Innotown. I Verpingsvika, bak fjellet, arrangeres Back in the Fields Rock Festival.

Kulturinstitusjoner i Ålesund inkluderer Barneteatret Vårt, Jugendstilsenteret, Kunstmuseet KUBE, Jugendteateret, Teaterfabrikken, Ålesund Symfoniorkester, Ålesund Kammerkor, Sunnmøre Museum, Ålesund Museum og Atlanterhavsparken.

Jugendstilbyen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Ålesund (by) og Jugendstil

Hustak i Ålesund

Gjenoppbyggingen etter brannen kom i gang for fullt ut på høsten 1904, og allerede tre og et halvt år etterpå – i 1907 – var mesteparten av den utbrente bykjernen gjenreist. Over 300 hus i mur ble oppført og mange av disse med sterke innslag av tidens moderne arkitektur, art nouveau eller jugendstil. Som en følge av dette er Ålesund blitt internasjonalt kjent for sin særpregede arkitektur i jugendstil med tårn, spir og fantasifulle ornamenter på husfasadene. Derfor har byen en spesiell plass i norsk arkitekturhistorie og er med i et europeisk nettverk for art nouveau[26] sammen med blant annet Glasgow, Nancy, Wien, Barcelona, Brussel og Riga.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Molja og Molovegen, valgt i 1999 i konkurranse med blant annet Borgundkaupagen og Brosundet/Ålesundet.

Molovegen strekker seg fra Brunholmgata til Fjordgata. Den ble bebygd i den østre enden (omkring moloen) allerede i 1840- og 1850-åra. Vegen unngikk Bybrannen i 1904, og det som står igjen i dag representerer noe av den eldste og mest særpregede bebyggelsen fra 1800-tallets siste halvdel.

En av grunnene til at Molovegen ble valgt, er at den viser historiske trekk av byen før Bybrannen. Der ser man også hvordan området i perioden 1990–2010 har fått en positiv utvikling både innen det næringsmessige og innen kunst- og kulturetableringer. Molovegen var opprinnelig et område med store anlegg basert på råstoff fra havet.

Både rehabiliteringer av boliger, industrianlegg og etablering av Fiskerimuseet i Holmbua med mer er viktige bidrag sammen med kunst- og kulturbedriftene. I dag fremstår hele området som en svært spennende og levende bydel midt i Ålesund sentrum.

Molja er en molo bygget i 1854–1855 mellom Aspøya og Skanseholmen ved innseilingen til Ålesundet. Fyrtårn på nordspissen er fra 1850.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Ålesunds vennskapsbyer[27] er:

Sverige Västerås i Sverige: Vennskapsby siden 1947
Finland Lahtis i Finland Vennskapsby siden 1947
Danmark Randers i Danmark Vennskapsby siden 1947
Island AkureyriIsland Vennskapsby siden 1949
Skottland Peterhead i Skottland Vennskapsby siden 1967
Italia Borgo a Mozzano Anchiano i Italia Vennskapsby siden 1979
USA Tacoma i USA Vennskapsby siden 1986
I tillegg har byen et svært godt forhold til byen Eu i Normandie i Frankrike.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Ålesund har idrettslag i de fleste idretter og de mest kjente idrettslagene er:

Aalesunds Fotballklubb[rediger | rediger kilde]

Color Line Stadion og Sunnmørshallen.

Utdypende artikkel: Aalesunds Fotballklubb

Aalesunds fotballklubb ble stiftet 25. juni 1914, og har hjemmebane på Color Line Stadion i Ålesund, åpnet 2005. Publikumsrekorden var i 1962 mot Brann, der det var 12 000 til stede på gamle Aksla Stadion. I sesongen 2005 mot Ham-Kam på Color Line Stadion var det 10 903 tilstede. Rekorden for flest klubbkamper har foreløpig Eivind Syversen, med hele 514 kamper.

Draktene er oransje trøyer, blå bukser, med oransje strømper, og reservedraktene er blå trøyer, oransje bukser, og blå strømper. Klubben har seier i Norgesmesterskapet i 2009 som beste resultat, da de slo Molde etter 5-4 på straffekonkurranse (2-2 etter ekstraomganger). Beste serieprestasjon er nr. 4 i Tippeligaen 2010.

Aalesund Skytterlag[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Aalesund Skytterlag

Aalesunds Skydeselskab ble stiftet den 24. august 1860 av kjøpmann Ludvik Ibenfeldt, blikkenslager H.A.Helgesen, konsul Jens W. Møller, kontorist A. Hansen, konsul Fr. Hansen, konsul Joakim Andersen (byens ordfører), disponent K. Dahle, kemner W. Eriksen og grosserer L. Madson.

Når Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug ble stiftet i 1861, meldte laget seg inn i denne med navnet Aalsund Skyttelag

I 1923 fikk skytterlaget sin skytebane i Olsvika.

I 1993 ble den nye bana påbegynt og hele anlegget ble flyttet ca. 200 meter østover, slik at skyteretningen ble den samme, men nå med en 200 meters- og en 100 meters bane. I 1998 ble den offisielt åpnet og etter noen få års bruk ble det anskaffet 2 stk. elektronikkskiver både på 200 m. og 100 m. Senere (2003) er det montert 8 elektroniske skiver på 200 meters-banen. Standplassen for 200 m. er bygd slik at den også fungerer som innendørs miniatyrbane i vinterhalvåret.

Aalesunds Roklub[rediger | rediger kilde]

Aalesunds Roklub ble stiftet i 1928. Klubben holder til i lokaler på Sørneset. Det er mange medlemmer og klubben har hevdet seg godt i Norge.

Aalesunds Seilforening[rediger | rediger kilde]

Ålesunds Seilforening ble stiftet 12. oktober 1927. Foreningen har holdt til i Nørvevika siden 60-tallet. De ble slått sammen med Nørvevikens Båthavnforening i 1962. På 80-tallet ble småbåthavnen i Nørvevika bygget ut, og klubblokalet, også kjent som «Stabburet», stod ferdig i 1981. Ålesunds Seilforening eier også «Seilerhytta» som ligger på Gåsholmen i Borgundfjorden, ca. en nautisk mil fra Nørvevika. Hytta stod ferdig i 1931, og muligheter for vinterlagring av båter ble bygget her i 1956.

Ålesund Paragliderklubb[rediger | rediger kilde]

Ålesund Hangglider Klubb ble etablert i 1975, og var den gang en ren hanggliderklubb. Paraglideren kom på slutten av 80-tallet, og flere medlemmer startet med paragliding og navnet ble endret til Ålesund Hang- og Paraglider Klubb. Per 01.jan.2010 er det ingen aktive hanggliderpiloter i klubben. Klubben har rundt 40 medlemmer hvor ca. halvparten er ganske aktive.

Paragliderklubben har base i lokalene tilknyttet turheisa, og er med i drift og vedlikehold av Spjelkavik turheis. Heisen tar oss opp til startområdet «vest», ca. 305 moh. og ca. 250 m over landingsplassen, som ligger 100 m øst for kunstgressbanen like ved Lillevannet.

Kjente ålesundere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Ålesund

Utdypende artikkel: Kjente personer fra Ålesund

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

Dialekt[rediger | rediger kilde]


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (6. desember 2016). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 6. desember 2016. 
  2. ^ Yr.no: Ålesund lufthavn Vigra
  3. ^ Ratvik, Hans (1937). Borgund kommune, 1837-1937: minneskrift. Ålesund: Kommunen. 
  4. ^ NRK nyheter, publisert 16. september 2015, lest 21. september 2015.
  5. ^ a b «Statistikkbanken/SSB». 
  6. ^ Ålesund kirkelige fellesråd, Den norske kirkes nettsted (besøkt 2013-07-13)
  7. ^ Katolsk.no om Vår Frue menighet
  8. ^ Ålesund kunstfagskole
  9. ^ www.alesund.kommune.no - tall fra Ålesund
  10. ^ a b Statistisk sentralbyrå
  11. ^ Ratvik, Hans (1937). Borgund kommune, 1837-1937: minneskrift. Ålesund: Kommunen. 
  12. ^ Braaten, Ivar G. (1956-) (1995). "Næsten som dagslys": elektrisitetsforsyninga i Ålesund og Sula gjennom 100 år. Ålesund: Ålesund og Sula everk. ISBN 8299368006. 
  13. ^ Utbygget vannkraft i Norge. Oslo: I kommisjon hos Aschehoug. 1930. 
  14. ^ Grytten, Harald (1938-) (1997). Byleksikon. [Ålesund]: Sunnmørsposten forl. ISBN 8291450056. 
  15. ^ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.
  16. ^ Borgund kaupang i Store norske leksikon
  17. ^ Knut Helle (1974). Norge blir en stat 1130–1319. Bergen: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-01323-5. 
  18. ^ Asbjørn E. Herteig (1973). Kaupangen på Borgund. Ålesund: Borgundkaupangens venner. 
  19. ^ Grytten, Harald (1997). Byleksikon. [Ålesund]: Sunnmørsposten forl. ISBN 8291450056. 
  20. ^ https://nbl.snl.no/Johan_Bull_-_2
  21. ^ Gustav Bjørbak 1994: Norsk vær i 100 år. Damm & Søn – Teknologisk Forlag; ISBN 82-512-0403- 8
  22. ^ Gustav Bjørbak 1994: Norsk vær i 100 år. Damm & Søn – Teknologisk Forlag; ISBN 82-512-0403- 8
  23. ^ Informasjonen om bybrannen er hentet fra www.bybrann.no
  24. ^ Informasjonen, både om historie og byfakta m.v er også sammenstilt med www.alesund.kommune.no
  25. ^ http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/jugendstilbyen/radhuset-og-det-moderne-alesund[død lenke]
  26. ^ «Réseau Art Nouveau Network». 
  27. ^ Ålesund kommune. «Vennskapsbyer» (norsk). Besøkt 21. juli 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]