Sogn og Fjordane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°26′N 6°13′Ø

Sogn og Fjordane
Våpen Kart
Basisdata
Adm.senter Leikanger
Areal 3&504&18619.21&18 619,21 km²
Befolkning 3&505&110266&110 266[a]
Internettside Internettside
Fylkesordfører Jenny Følling (Sp) (2015)
Fylkesmann Anne Karin Hamre
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Befolkningsutvikling Sogn og Fjordane fylke.svg

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Sogn og Fjordane er et fylkeVestlandet i Norge. Det grenser til Hordaland i sør, Møre og Romsdal i nord, Oppland i øst og Buskerud i sørøst. I vest har fylket en kyststripe mot Norskehavet. Fylket består av de to distriktene Sogn og Fjordane, som også er navnet på gamle fogderier.[a] Sogn blir igjen inndelt i distriktene Indre Sogn og Ytre Sogn, og Fjordane består av Sunnfjord og Nordfjord. Hermansverk i Leikanger er administrasjonssentrum for fylkeskommunen og fylkesmannen.

Fylket består av de to historiske fylkene Firdafylke (senere Fjordane) og Sygnafylke (Sogn), som omtales i den gamle Gulatingsloven. Sammen med Hordafylke (dagens Hordaland) og Sunnmørafylke (Sunnmøre i Møre og Romsdal) ble disse i senmiddelalderen slått sammen Bergenhus hovedlen. I 1660 ble de til Bergenshus stiftsamt og i 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et underamt. I 1763 ble Nordre Bergenhus amt skilt ut som et eget amt. Gjennom lov av 14. august 1918 skiftet det navn til Sogn og Fjordane fylke den 1. januar 1919.

Fylket har mange store og lange fjorder. Sognefjorden er den lengste fjorden i Norge. Jostedalsbreen på hele 487 km² er den største isbreen på det europeiske fastlandet, og er omgitt av mindre breer og brearmer. På grensen mellom kommunene Luster og Årdal ligger Store Skagastølstind. Med sine 2 405 moh. er den Vestlandets høyeste og Norges tredje høyeste fjelltopp. Ytterst mot Norskehavet ligger Florø, som er Norges vestligste by. Vettisfossen ligger i Årdal kommune i den sørvestre delen av Jotunheimen. Den er Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall, og har et fritt fall på 273 meter ned fra Vettismorki. Sogn og Fjordane er svært fjellrikt, og har flere gode lakseelver. Fylket har også mange frodige jordbruksbygder og betydelig fruktdyrking. Husdyrhold, skogbruk og fiskeoppdrett er utbredt. Andre viktige næringer er industri, handel, turisme, privat og offentlig tjenesteyting og administrasjon. Nærøyfjorden og Urnes stavkirke står oppført på UNESCOs verdensarvsliste. Fylket er vennskapsprovins med den kinesiske provinsen Ningxia Hui.

Sogn og Fjordane har et areal på 18 622,73 km² og er Norges åttende største fylke. Før kommunereformen på 1960-tallet hadde Sogn og Fjordane 42 kommuner. I 2017 omfatter fylket 26 kommuner. Etter den siste kommunereformen ligger antallet kommuner an til å bli redusert til 22. De tre byene i fylket er Florø og Førde i Sunnfjord og Måløy i Nordfjord. I tillegg er Sogndalsfjøra et viktig regionsenter i Indre Sogn. Likevel har ikke innbyggerne i Sogn og Fjordane en dominerende by. Sogn og Fjordane har i overkant av 110 000 innbyggere, og er Norges nest minste fylke i folketall.

Den 2. februar 2017 vedtok fylkestinget i Sogn og Fjordane en sammenslåing med Hordaland med 19 mot 12 stemmer.[1][2] Den 3. februar 2017 vedtok fylkestinget i Hordaland det samme med 41 mot 4 stemmer.[3] Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget en sammenslåing av de to fylkene fra og med 1. januar 2020.[4]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Påsken 1921 "En glad aften"

Fylket består av de to historiske fylkene Firdafylke (nå: Fjordane) og Sygnafylke (Sogn), som begge i middelalderen lå under Gulatingsloven. De ble slått sammen med Hordafylke og Sunnmørafylke til Bergenhus hovedlen i senmiddelalderen, som i 1660 ble til Bergen stiftamt. I 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et eget underamt. Sunnmøre ble i 1689 overført til Romsdals amt. Det resterende Bergenhus amt ble i 1763 delt i Nordre Bergenhus amt (bestående av de tidligere fylkene Sygnafylke og Firdafylke) og Søndre Bergenhus amt (tilsvarende det tidligere Hordafylke). Nordre Bergenhus amt fikk navnet Sogn og Fjordane fylke i 1919, samme år fikk Søndre Bergenhus amt navnet Hordaland fylke.

På gammelnorsk het den nordlige delen av fylket «Firðir» som betyr fjordene. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar.[5]

Turistattraksjoner[rediger | rediger kilde]

Kjøsnesfjorden

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Flyplasser[rediger | rediger kilde]

I Sogn og Fjordane finner du fire flyplasser med sivil rutetrafikk.

Største tettsteder[rediger | rediger kilde]

Førde i Sunnfjord er størst av byene mellom Bergen og Ålesund og ligger omtrent 12 mil fra begge.
Hermansverk i Sogn er fylkets administrasjonssenter.

Rangert etter innbyggertall 1. januar 2016:[6]

Førde, Florø og Måløy har bystatus. For en komplett liste over alle tettstedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Sogn og Fjordane.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Sogn og Fjordane er inndelt i 26 kommuner per 1. januar 2017:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform[7] Distrikt
1401
Flora kommune
Flora komm.svg Flora Florø 3&504&11999&11 999 3&502&691.86&691,86 Nynorsk Sunnfjord
1411
Gulen kommune
Gulen komm.svg Gulen Eivindvik 3&503&2371&2 371 3&502&597.16&597,16 Nynorsk Ytre Sogn
1412
Solund kommune
Solund komm.svg Solund Hardbakke 3&502&794&794 3&502&228.46&228,46 Nynorsk Ytre Sogn
1413
Hyllestad kommune
Hyllestad komm.svg Hyllestad Hyllestad 3&503&1438&1 438 3&502&259.06&259,06 Nynorsk Ytre Sogn
1416
Høyanger kommune
Høyanger komm.svg Høyanger Høyanger 3&503&4190&4 190 3&502&907.95&907,95 Nynorsk Ytre Sogn
1417
Vik kommune
Vik komm.svg Vik Vikøyri 3&503&2722&2 722 3&502&833.39&833,39 Nynorsk Ytre Sogn
1418
Balestrand kommune
Balestrand komm.svg Balestrand Balestrand 3&503&1288&1 288 3&502&429.84&429,84 Nynorsk Ytre Sogn
1419
Leikanger kommune
Leikanger komm.svg Leikanger Hermansverk 3&503&2332&2 332 3&502&180.03&180,03 Nynorsk Indre Sogn
1420
Sogndal kommune
Sogndal komm.svg Sogndal Sogndalsfjøra 3&503&7941&7 941 3&502&745.97&745,97 Nynorsk Indre Sogn
1421
Aurland kommune
Aurland komm.svg Aurland Aurlandsvangen 3&503&1787&1 787 3&503&1467.91&1 467,91 Nynorsk Indre Sogn
1422
Lærdal kommune
Lærdal komm.svg Lærdal Lærdalsøyri 3&503&2159&2 159 3&503&1342.42&1 342,42 Nynorsk Indre Sogn
1424
Årdal kommune
Årdal komm.svg Årdal Årdalstangen 3&503&5363&5 363 3&502&976.42&976,42 Nynorsk Indre Sogn
1426
Luster kommune
Luster komm.svg Luster Gaupne 3&503&5151&5 151 3&503&2706.55&2 706,55 Nynorsk Indre Sogn
1428
Askvoll kommune
Askvoll komm.svg Askvoll Askvoll 3&503&3065&3 065 3&502&326.5&326,50 Nynorsk Sunnfjord
1429
Fjaler kommune
Fjaler komm.svg Fjaler Dale 3&503&2862&2 862 3&502&416.17&416,17 Nynorsk Sunnfjord
1430
Gaular kommune
Gaular komm.svg Gaular Sande 3&503&2966&2 966 3&502&581.95&581,95 Nynorsk Sunnfjord
1431
Jølster kommune
Jølster komm.svg Jølster Skei 3&503&3049&3 049 3&502&670.38&670,38 Nynorsk Sunnfjord
1432
Førde kommune
Førde komm.svg Førde Førde 3&504&13009&13 009 3&502&586.5&586,50 Nynorsk Sunnfjord
1433
Naustdal kommune
Naustdal komm.svg Naustdal Naustdal 3&503&2848&2 848 3&502&369.89&369,89 Nynorsk Sunnfjord
1438
Bremanger kommune
Bremanger komm.svg Bremanger Svelgen 3&503&3847&3 847 3&502&832.85&832,85 Nynorsk Nordfjord
1439
Vågsøy kommune
Vågsøy komm.svg Vågsøy Måløy 3&503&6031&6 031 3&502&176.51&176,51 Nynorsk Nordfjord
1441
Selje kommune
Selje komm.svg Selje Selje 3&503&2791&2 791 3&502&226.11&226,11 Nynorsk Nordfjord
1443
Eid kommune
Eid komm.svg Eid Nordfjordeid 3&503&6064&6 064 3&502&469.21&469,21 Nynorsk Nordfjord
1444
Hornindal kommune
Hornindal komm.svg Hornindal Grodås 3&503&1198&1 198 3&502&191.6&191,60 Nynorsk Nordfjord
1445
Gloppen kommune
Gloppen komm.svg Gloppen Sandane 3&503&5783&5 783 3&503&1030.26&1 030,26 Nynorsk Nordfjord
1449
Stryn kommune
Stryn komm.svg Stryn Stryn 3&503&7218&7 218 3&503&1377.78&1 377,78 Nynorsk Nordfjord
14
Sogn og Fjordane
Sogn og Fjordane våpen.svg Sogn og Fjordane Hermansverk 3&505&110266&110 266 18 623,43 Nynorsk Vestlandet

Kart[rediger | rediger kilde]

SognogFjordane county map.jpg

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Regionråd:

Prostier, alle under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke:

Tingretter, alle under Gulating lagdømme:

  • Sogn tingrett: Aurland, Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal.
  • Fjordane tingrett: Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Naustdal, Selje, Solund, Stryn, Vågsøy.
  • Nordhordland tingrett: Gulen.

Politidistrikter:

Helsedistrikt, under Helseregion Vest:

Veidistrikter, under Veiregion Vest:

  • Sogn veidistrikt: Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal.
  • Fjordane veidistrikt: Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Hyllestad, Jølster, Naustdal, Selje, Solund, Stryn, Vågsøy.
  • Bergen veidistrikt: Gulen.

Tidligere fogderier:

  • Sogn fogderi: Aurland, Balestrand, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Solund, Vik, Årdal.
  • Sønd- og Nordfjord fogderi: Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Jølster, Naustdal, Selje, Stryn, Vågsøy.

Økonomiske regioner:[8]

  • Florø: Bremanger, Flora
  • Høyanger: Balestrand, Gulen, Høyanger, Solund
  • Sogndal/Årdal: Aurland, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal
  • Førde: Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Jølster, Naustdal
  • Nordfjord: Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy

Fjogning[rediger | rediger kilde]

Selv om Sogn og Fjordane har eksistert som eget fylke siden 1763, finnes det i vanlig tale ikke noen generell betegnelse på en person fra Sogn og Fjordane. Personer fra fylket kalles enten nordfjordinger, sogninger eller sunnfjordinger, alt etter hvilken del av fylket de kommer fra. Spøkefullt brukes likevel noen ganger ordet fjogning, som er sammensatt av fjording og sogning, men denne betegnelsen er ikke i vanlig bruk.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget 2015-2019[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 31 representanter.
Jenny Følling (Sp) er fylkesordfører og Åshild Kjelsnes (Ap) er fylkesvaraordfører.

Fylkeshuset i Hermansverk
Parti: Representanter:[9]
Senterpartiet 10
Arbeiderpartiet 9
Høyre 4
Kristelig Folkeparti 2
Venstre 2
Fremskrittspartiet 2
Sosialistisk Venstreparti 1
Miljøpartiet De Grønne 1

Se også Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Sogn og Fjordane.

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Sogn og Fjordane har fire stortingsrepresentanter i perioden 2013-2017:

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité
123 Ingrid Heggø 1961 Høyanger Ap 3. Næringskomiteen
124 Liv Signe Navarsete 1958 Lærdal Sp 3. Utenriks- og forsvarskomiteen
125 Bjørn Lødemel 1958 Hornindal H 2. Kommunal- og forvaltningskomiteen
126 Sveinung Rotevatn 1987 Eid V 1. Arbeids- og sosialkomiteen

Se også Stortingsvalget 2017 i Sogn og Fjordane.

Historisk representasjon på Stortinget fra Sogn og Fjordane siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0
Arbeiderpartiet 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1
Senterpartiet 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1
Venstre 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0
Kristelig Folkeparti 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1
Høyre 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1
Fremskrittspartiet 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0
Sogn og Fjordane 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&4&4 3&500&4&4

Fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat. Fra 2005 ble antallet distriktsmandater redusert fra 5 til 4, og fra 2013 fra 4 til 3.

Partioppslutning[rediger | rediger kilde]

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Sogn og Fjordane siden 1973:[10][11]

Fet skrift markerer største blokk (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 3&501&26.4&26,4 3&500&8.1&8,1 3&501&34.5&34,5 3&500&2&2 3&501&21&21,0 3&500&5.5&5,5 3&501&23&23,0 3&501&49.5&49,5 3&500&3&3 3&500&9.5&9,5 3&500&2.5&2,5 3&501&12&12,0 2&0&0
1977 3&501&32.5&32,5 3&500&2.2&2,2 3&501&34.7&34,7 3&500&2&2 3&501&20.3&20,3 3&500&5.1&5,1 3&501&18.1&18,1 3&501&43.5&43,5 3&500&2&2 3&501&18.7&18,7 3&499&0.8&0,8 3&501&19.5&19,5 3&500&1&1
1981 3&501&31&31,0 3&500&3.6&3,6 3&501&34.6&34,6 3&500&2&2 3&501&15.4&15,4 3&500&6.2&6,2 3&501&14&14,0 3&501&35.6&35,6 3&500&2&2 3&501&26.7&26,7 3&500&1.8&1,8 3&501&28.5&28,5 3&500&1&1
1985 3&501&36.9&36,9 3&500&3.5&3,5 3&501&40.4&40,4 3&500&2&2 3&501&13.3&13,3 3&500&4.5&4,5 3&501&17.3&17,3 3&501&35.1&35,1 3&500&2&2 3&501&22.2&22,2 3&500&1.5&1,5 3&501&23.7&23,7 3&500&1&1
1989 3&501&31.4&31,4 3&500&7.4&7,4 3&501&38.8&38,8 3&500&2&2 3&501&14.7&14,7 3&500&5.2&5,2 3&501&17.5&17,5 3&501&37.4&37,4 3&500&2&2 3&501&16.4&16,4 3&500&6.5&6,5 3&501&22.9&22,9 3&500&1&1
1993 3&501&32.5&32,5 3&500&7.9&7,9 3&501&40.4&40,4 3&500&2&2 3&501&12.4&12,4 3&500&4.1&4,1 3&501&28.8&28,8 3&501&45.3&45,3 3&500&3&3 3&501&11.2&11,2 3&500&2&2,0 3&501&13.2&13,2 2&0&0
1997 3&501&31.1&31,1 3&500&5.2&5,2 3&501&36.3&36,3 3&500&2&2 3&501&18.6&18,6 3&500&9.2&9,2 3&501&17.1&17,1 3&501&44.9&44,9 3&500&2&2 3&500&9.9&9,9 3&500&7.8&7,8 3&501&17.7&17,7 3&500&1&1
2001 3&501&22.4&22,4 3&501&11.8&11,8 3&501&34.2&34,2 3&500&2&2 3&501&16.3&16,3 3&500&5.4&5,4 3&501&17.7&17,7 3&501&39.4&39,4 3&500&2&2 3&501&12.8&12,8 3&501&10&10,0 3&501&22.8&22,8 3&500&1&1
2005 3&501&29.5&29,5 3&500&9.1&9,1 3&501&38.6&38,6 3&500&2&2 3&500&9&9,0 3&500&5.8&5,8 3&501&21&21,0 3&501&35.8&35,8 3&500&2&2 3&500&8.4&8,4 3&501&15.4&15,4 3&501&23.8&23,8 3&500&1&1
2009 3&501&29.6&29,6 3&500&5.8&5,8 3&501&35.4&35,4 3&500&2&2 3&500&6.8&6,8 3&500&3.3&3,3 3&501&25.2&25,2 3&501&35.3&35,3 3&500&1&1 3&501&12.1&12,1 3&501&15.8&15,8 3&501&27.9&27,9 3&500&2&2
2013 3&501&28.1&28,1 3&500&3.4&3,4 3&501&31.5&31,5 3&500&1&1 3&500&8.1&8,1 3&500&6.3&6,3 3&501&20.6&20,6 3&501&35&35,0 3&500&2&2 3&501&19&19,0 3&501&10.8&10,8 3&501&29.8&29,8 3&500&1&1
2017 3&501&24.6&24,6 3&500&4.5&4,5 3&501&29.1&29,1 3&500&1&1 3&500&4.3&4,3 3&500&4.1&4,1 3&501&29.7&29,7 3&501&38.1&38,1 3&500&2&2 3&501&18.6&18,6 3&500&9.9&9,9 3&501&28.5&28,5 3&500&1&1

Lydopptak av dialekter i Sogn og Fjordane[rediger | rediger kilde]

Indre og Ytre Sogn[rediger | rediger kilde]

Sunnfjord[rediger | rediger kilde]

Nordfjord[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Sogn fogderi ble opprettet i 1530, og i 1630 ble det delt i Indre Sogn fogderi og Ytre Sogn fogderi. Tilsvarende ble Sønd- og Nordfjord fogderi senere delt i et fogderi for Sunnfjord og et for Nordfjord.

Referanser[rediger | rediger kilde]